BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA



Like dokumenter
sannsynlighet x konsekves Outline BIO-3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Relevante situasjoner ved UiT Smittekjeden Risiko Motivasjon

BIO3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA

10 BIOLOGISKE FAKTORER

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Lover og forskrifter om smittevern

Smittemåter og smittespredning

Det henvises til

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT Universitetet i Tromsø

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT Universitetet i Tromsø

Elementærmikrobiologi

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

Elementær mikrobiologi

Helsefremmende arbeid

Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Ecoonline - Sommerseminar

Forebygging av smitte

Godkjent av: <ikke styrt>

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

+ ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPYHUQDYDUEHLGVWDNHUHPRWIDUHUYHG DUEHLGPHGELRORJLVNHIDNWRUHU

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Sikkerhetskabinett. Bio Mona Johannessen, PhD Forskningsgruppe for vert-mikrobe interaksjoner

3. DEFINISJONER... 2

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Forebygging av smitte

Internkontrollretningslinjer for arbeid med genmodifiserte organismer (GMO) ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen.

Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet

Sikkerhetskabinett Bio-3309

HMS VED OBDUKSJON. Christian Lycke Ellingsen

Vann og avløpsarbeid - Smittevern og biologiske arbeidsmiljøfaktorer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato:

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Infeksjoner og isolering, alfabetisk

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Last ned Matforgiftning. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Matforgiftning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.

Introduksjon til dekontaminering

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

VRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen. Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk

Grunnkurs i dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin

Smitteforebyggende ved Stikkskader

Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt sept 2015

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?

Introduksjon til dekontaminering

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Arbeidsmiljø for driftsoperatøren. Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler.

best. nr. 549 VEILEDNING Veiledning til arbeidsmiljøloven Biologiske faktorer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Introduksjontildekontaminering

LABORATORIET SOM ARBEIDSPLASS HMS-OPPLÆRINGEN 2009

MELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V.

Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013

Trygge akuttmottak og ankomstsentre

Smittevern og infeksjonskontroll

Dekontamineringsdagene 10. juni Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Manuell rengjøring og desinfekjson av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjenste for dekontaminering

Søknadsskjema for godkjenning av frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv.

Tilbakemelding til arbeidstilsynet

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V.

UNIVERSITETET I BERGEN Postboks BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Etablering av rom til ekspektoratprøvetaking i forbindelse med tuberkulose

Kjemikaliehåndtering på laboratoriet. Nicolai Bach HMS-rådgiver/Toksikolog Arbeidsmiljøavdelingen Oslo universitetssykehus HF

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

Faglige råd fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet angående fangst av fjellrev 2018/2019.

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK

FIRM konferanse 25. August 2013

Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Transkript:

BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 20.08.08

Oversikt Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk avfall ved Universitetet i Tromsø

Heimbeck J. 1928. Arch Intern Med 41:336-342. 420 ikke vaksinerte sykepleie studenter i utdanning, Ullevål 1924-1927 Start Pirquet pos After 3 years Diseased Pirquet neg 220 210 (95%) 48 (22%) Pirquet pos 200 3 (1.5%)

Utslipp av skadelig biologisk materiale eller faktorer 1989: Bovin spongiform encephalopathy (BSE) England 2001: Antrax i USA etter 11. September 2004: Giardia i drikkevann i Bergen 2005: Legionella i kjøletårn i Sarpsborg 2006: E. coli fra dyr i Morrpølse

Relevante problemstillinger: Studenter eller ansatte arbeider med patogene organismer eller infisert material og blir smittet eller skadet. Eksempel: Eksperimenter med bestemte organismer Analyser av humant vev og kroppsvæsker Skada med infisert nål eller kniv

Risiko sannsynlighet x konsekvens

Risikovurdering Trinn 1: Finn farekildene - Hva arbeider jeg med? Må jeg verne meg og andre mot dette? Trinn 2: Hva kan skje og hvor sannsynlig er det? Hvilke trinn i prosessen er forbundet med risiko? Trinn 3: Hva kan vi gjøre for å hindre det? Hvordan kan jeg verne meg og andre? Trinn 4: Tiltak og videre arbeid

Smittekjeden

Smittestoff Levende og døde bakterier Virus Sporer DNA/RNA/protein Smittekilde Mennesker Kontaminert utstyr Eksperimentelt material

Smitteveier Kontakt smitte Dråpesmitte Luftbåren smitte Blodsmitte (inokulering eller seksuell overføring)

Smitte effektivitet Avstand mellom kilde og mottaker Overlevelse av agens: Mycobacterium tuberculosis overlever lenge i støvpartikler i luft Stafylokokker overlever en tid i tørr tilstand E. coli trenger fuktighet til enhver tid Dose og eksponering Mottaker

Dråper/luftbåren smitte Partikkeltype Diameter Hastighet Tid for å falle 1m Dråpe 100μm 30 cm/s 3 s Hudfragment 14μm 0.6 cm/s 3 min dråpekjerne 1 μm 0.003 cm/s 9 h

Blod smitte Nålestikk Hepatitt B 30% Hepatitt C 3% HIV via nålestikk 0.3% HIV via blod over slimhinne ca 0.03% HIV via blodkontakt er mindre effektiv enn overføring inn i sår

Mottaker Immunstatus Immunsuppressiv behandling Steroider HIV/AIDS Immundefekt Vaksinasjon Ernæring

Hvordan stoppe smitte Lover, instruksjoner, prosedyrer, informasjon Helseinformasjon, vaksinasjonsprogram, mathygiene, drikkevannhygiene Behandling, sanering, isolasjon av smittekilde, dekontaminering, sterilisering Redusere oppførsel som leder til smitte Verneutstyr, ventilasjon, luftfiltrering

Retningslinje for arbeid med biologisk materiale Universitetet i Tromsø 08.05.07 http:///medfak/hms

1. Formål og omfang Verne mot smitte, allergi og annen helsefare ved arbeid med biologisk materiale Hindre spredning av smitte, antibiotika og DNA fra GMO til miljøet Gjelder alt forsknings- og utviklingsarbeid samt undervisning, inkludert felt og toktarbeid.

2. Ansvar Universitetsdirektøren Fakultetsdirektøren Instituttleder Den enkelte bruker

3. Definisjoner Biologisk materiale: mikroorganisme, plante eller dyr som er i stand til å formere seg eller til å overføre genetisk materiale Biologisk faktor: levende eller død mikroorganisme, cellekultur eller endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjon, allergi, eller forgiftning hos menneske.

4. Klassifisering Biologiske faktorer risikogruppe 1-4 Laboratorium innesluttingsnivå 1-4

Klassifisering av biologiske faktorer Risikogruppe 1 sannsynlegvis ikkje sjukdom hos menneske. Risikogruppe 2 kan gje sjukdom hos menneske og vere til fare forarbeidstakarane usannsynleg at det vil spreie seg til samfunnet vanlegvis effektive førebyggjande tiltak ellerbehandling

Risikogruppe 3 kan gje alvorleg sjukdom hos menneske og utgjere ein alvorleg fare for arbeidstakarane risiko for spreiing til samfunnet vanlegvis effektive førebyggjande tiltak eller behandling Risikogruppe 4 gjev alvorleg sjukdom hos menneske og utgjer ein alvorleg fare for arbeidstakarane stor risiko for spreiing til samfunnet vanlegvis ingen effektive førebyggjande tiltak eller behandling

Eksempler Microorganism class comment Bacillus anthracis 3 Bordetella pertussis 2 Vaksine Corynebacterium diphteriae 2 Toxin,Vaksine Enterokokker 2 Escherichia coli 1/2/3 Toxin Meningokokker 2 Vaksine Mycobacterium tuberculosis 3 Vaksine Pneumokokker 2 Vaksine

Salmonella enteritidis 2 Salmonella typhi 3 Vaksine Staphylococcus aureus 2 Streptokokker ABCG 2 Treponema pallidum 2 Vibrio cholera 2 Vaksine Yersinia pestis 3 Vaksine Adenovirus 2 Lassavirus 4 Marburgvirus 4 Ebolavirus 4

Norovirus 2 Hepatitis C 3 10 års registrering av eksponert personal Japaneese encephalitis 3 Vaksine Hepatitis A 2 Vaksine Hepatitis B 3 Vaksine, 10 års registrering av eksponert personal Cytomegalovirus 2 Epstein Barr virus 2 Herpes simplex-virus 2 BK, JC 2 HIV 3 Rotavirus 2 10 års registrering av eksponert personal 10 års registrering av eksponert personal

Biologisk faktor Risiko klasse Kuru 3 Creutzfeldt Jacob 3 Bovine spongiform encephalitis 3

Parasitt Ascaris Risiko klasse 2, Allergi risiko Malaria (Plasmodium falciparum) 3 Ekinococci 3 Entamoeba/giardia 2

Klassifisering og krav til laboratorium Laboratorieklasse 1 for arbeid med biologiske faktorer i risikogruoppe 1 Vanlig laboratorium ingen beskrivelse

Laboratorieklasse 2 - for risikogruppe 2 Varselskilt for biologisk fare Observasjonsvindu i dør (anbefalt) Kommunikasjonssystem inne i lokalet (anbefalt) Arbeidsbenkene skal være tette og lette å holde reine Overflater skal tåle syrer, alkaliske stoff, løsningsmiddel og desinfeksjonsmiddel (anbefalt) Desinfeksjonsprosedyrer skal være spesifisert Tilgjengelig for autorisert personal (anbefalt) Biologiske faktorer skal oppbevares på sikkert sted Levedyktige MO skal innesluttes (UiT-regel)

Laboratorieklasse 3 for risikogruppe 3 Lokalet skal være skilt fra andre aktiviteter (anbefalt) Lokalet skal ha et for-rom evt med luftsluse Dør må være utstyrt med observasjonsvindu Kommunikasjonssystem skal finnes handsfree anbefales Redusert lufttrykk (anbefales) Absolutte filter (HEPA) for utluft i alle ventilasjonskanaler I lokalet skal det finnes sikkerhetskabinett Lokalet skal være tilknyttet nødstrøm (anbefalt) Laboratoriet skal ha komplett og dedikert utstyr Lokalet skal ha autoklav Avstengingsmekanismer som muliggjør desinfeksjon (anbefalt) Gulvet skal være tett og tåle syrer, alkaliske stoff, løsningsmidler og desinfeksjonsmidler Lokalet skal kunne stenges av for dekontaminering Avløpvann skal desinfiseres for utslipp (anbefales) Adgang kun for autorisert personal

Laboratorieklasse 4 - for risikogruppe 4 Lokalet skal være skilt fra annen aktivitet Det skal finnes et luft-sluse system Lokalet skal ha redusert lufttrykk med kontroll system Absolutte filter (HEPA) for inn- og utluft i alle ventilasjonskanaler Lokalet skal være tilknyttet nødstrøm Vegger og tak skal tåle syrer, alkaliske stoff, løsningsmiddel og desinfeksjonsmiddel Avløpvann skal desinfiseres for utslipp Tilgjengelig for autorisert personal gjennom luftsluse

Sammenligning Klasse 2 3 4 Skilt lokal Nei Anbefalt Ja Luft filter (HEPA) Nei Ut In & ut Lavt lufttrykk Nei Anbefalt Ja Tette overflater Benk + gulv Alle Dedikert utstyr Nei Ja Ja Autorisert personal Nei Ja Ja

Observer at: Instituttleder skal melde til Arbeidstilsynet minimum 30 dager før arbeid med biologiske faktorer i risikoklasse 2, 3 og 4 starter. Universitetsdirektøren og fakultetsdirektøren skal ha kopi av meldingen.

Generelle kommentarer: Bruk lokale med lavest mulig restriksjonsnivå Bruk verneutstyr som er dedikert til laboratoriet Bruk om mulig engangsutstyr Dekontaminer overflater før (?) og etter bruk Minimere aerosoldannelse Munnpipettering er forbudt

5. Forebyggende tiltak 1. HMS infromasjon og risikovurdering 2. Opplæring 3. Helseundersøking 4. Vaksinasjon 5. Arbeidsrutiner

5.1 HMS informasjon og risikovurdering Alle biologiske faktorer i risikogruppe 2, 3 og 4 skal være registrert med HMS informasjon i stoffkartoteket Risikovurderingen skal ende opp i en skriftlig handlingsplan med prosedyrer for minimalisering/eliminering av risikofaktorer

5.2 Opplæring Alle som arbeider med biologiske faktorer skal ha opplæring Før arbeidet starter lokal opplæring i regelverk og rutiner Innen ett år etter oppstart skal de ha en kompetanse som tilsvarer relevante deler av sentral opplæring i Biologisk materiale

5.3 Helseundersøkelse Dersom risikovurdering viser at det er nødvendig med mer enn vanlige hygieniske vernetiltak skal arbeidstaker ha egnet heleundersøkelse

5.4 Vaksinasjon Hepatitt B: for de som arbeider med humant blod eller blodprodukt Tetanus (stivkrampe): for de som arbeider ofte med dyr og risikerer å bli bitt av dyr Rabies: for de som utfører feltarbeid på Svalbard og som der kan bli bitt av dyr Mikrobiologisk lab: etter behov avhengig av mikroorganisme

5.5 Arbeidrutiner Generelle rutiner Verneutstyr Handhygiene Handtering av kanyler Desinfeksjon Allergi Arbeid med biologiske faktorer, mikroorganismer eller humant material Isolasjonslaboratorium

6. Avfallshandtering Den som produserer farlig avfall skal sørge for at: Avfall er merket og oppbevart forsvarlig Laboratoriet har nødvendig faremerking Avfallet er sikret ved transport

Klassifisering av avfall Biologisk avfall EE avfall Eksplosiver Kjemisk avfall Radioaktivt avfall Risikoavfall Smitteavfall

Biologisk avfall ikke smitte avfall Små dyr og deler av dyr Store dyr Blodavfall

Smitteavfall og biologiske faktorer Forbrenning Autoklavering

8. Tiltak ved uhell 8.1 Arbeid med humant materiale Rask vurdering av smitterisiko Blodprøve av den skadde Blodprøve av mulig smittekilde Behandling av den skadde

8.2 Arbeid med biologiske faktorer Søl av biologiske faktorer Stikkskader Søl av biologiske faktorer i sår Sprut av biologiske faktorer i øye eller munn Meldeprosedyre ved kontaminasjons- eller smittefare

8.3 Arbeid med mikroorganismer Mikroorganismer i risikogruppe 1 behandles som biologisk materiale Mikroorganismer i risikogruppe 2, 3 og 4 samt alle GMO og fritt DNA/RNA fra disse behadles som biologiske faktorer

8.8 Skademelding Alle uhell som har ført til personskade eller materiell skade, eller som kunne ha ført til personskade (nestenulykker) skal meldes internt på skademeldningsskjema. Alle uhell som har medført sykemelding eller medisinsk behandling skal meldes til Rikstrygdeverket på eget skjema.

Prosedyrer for arbeid med biologisk materiale Gå igjennom metodene FØR du starter Type biologisk materiale/faktor Utstyr Verne utstyr Dekontaminering av overflater føre/etter bruk Avfall Uhell

Verneutstyr Laboratoriefrakk av bomull Hansker riktig type Laf benk / ventilert skap Underlagspapir

Mikroorganismer Desinfisere hender: såpevask/etanol+glycerol Dekontaminere utstyr Engangsutstyr autoklaveres, pakkes og brennes Bakteriekultur på agar eller i væske autoklaveres, pakkes og brennes/vaskes Benkoverflater desinfiseres med 70% etanol Laboratorier dekontamineres med UV-lys

DNA og RNA Dekontaminering av benkoverflate og utstyr v h a. Dekontaminering av laboratorium og avtrekkskap v h a UV-lys

Til slutt Tenk over din egen situasjon Finnes det sikre prosedyrer for de vanlige metodene? Diskuter rutiner med kollegaer og gjør forandringer om nødvendig