12.30 13.00 Hvordan forstå veiledning og vurdering i arbeidet med lesing og SKU



Like dokumenter
Skolebasert kompetanseutvikling

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 3

Å utvikle observasjonskompetanse

Ressurslærersamling 3

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Mal for vurderingsbidrag

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

God lese- og skriveplanlegging. Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret)

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Mal for vurderingsbidrag

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Helhetlig, sammenhengende og eksplisitt lesedidaktisk praksis. Interkommunal kursdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Årsplan i naturfag for 8. klasse

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING

HJELP BARNET DITT MED Å LESE, SKRIVE, SNAKKE OG BETRAKTE

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

LokaL LærepLan LærepLan 2012

Mal for vurderingsbidrag

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

Mal for vurderingsbidrag

Underveisvurdering og VFL

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

Ressurslærerseminar Del Jan Inge Reilstad og Dag Husebø

Årsplan 9. klassetrinn : Religion, livssyn og etikk

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

Vurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje november 2013

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Lesing i engelsk på ungdomstrinnet

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

«PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET»

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Elevundersøkelsen ( )

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Lærere må lære elever å lære

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR

Digital og/eller analog skoledag?

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Mal for vurderingsbidrag

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Utforskende matematikkundervisning

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Leseutviklingen fortsetter

Starter med forsøk: Egg i flaske

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet :

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Naturfag 6. trinn

Underveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Om bruk av egenvurderinger i arbeidet med argumenterende tekster. Jeg skjønte hva jeg skulle gjøre da læreren ba meg slåi bordet!

På vei til ungdomsskolen

Mal for vurderingsbidrag

Transkript:

Tenkt plan Dag 2 (Ons. 5. Februar) Parallellsesjon, tema 2 12.30 13.00 Hvordan forstå veiledning og vurdering i arbeidet med lesing og SKU 13.00 14.30 Sammenheng mellom kompetansemål i fag, vurdering, leseaktivitet, utvalg av teksttyper og beskrivelse av lesing som grunnleggende ferdighet i fag og ulike prinsipper for god lesing på ungdomstrinnet Hvordan kan vi akseptere en forklaring som vitenskapelig gyldig i Naturfag? Lesing i rolle i Kunst og Håndtverk Kritisk lesning av metaforbruk i etikk-undervisning 1

Skolebasert kompetanseutvikling Ressurslærers bidrag Tema 2 Utgangspunkt: Innvikling Teaching is an enormously difficult job that looks easy (Labaree, 2005: 99) Den sokratiske kleggen (Tiller og Skrøvseth, 2009) 2

Hva kjennetegner en god leser på ungdomstrinnet? Er aktiv, engasjert, motivert og strategisk Kan lese på ulike måter. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt etter formålet med lesingen Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre Overvåke egen lesing og metakognisjon

Alignment Didaktisk sammenheng Innhold Mål Arbeidsmåter Vurdering

Veiledning som didaktiske møter Hva er det dere ressurslærere kan være en ressurs i forhold til? Et noe som er undervisning med bla. fokus på lesing i fagene Ressurslærer Kollegaer partnerskap varighet - forhandling kommunikasjon - likeverdighet

Hva er det vi vil forandre vurderingspraksisen fra? Hva kjent vil vi gjøre ukjent? Tradisjonell (stereotypisert) lærer som aktivitetsleder og en som spør etter kunnskap Starter med å lage halvårsplaner (fordeler emner i lærebøkene på måneder + føyer <l kompetansemål) Planlegger ak<viteter som hadde vært kjekke i emnet. Planlegger hva elevene skal gjøre for å lære (<legne seg) fagstoffet. (Dekke mål i K06) Planlegger vurderingssituasjoner der elevene viser hva de har <legnet seg gjennom prøver, presentasjoner, skoleskriving osv. Spør seg hvor godt undervisningsak<vitetene fungerte i forhold <l elevenes læring og hvordan de gjorde det på prøven?

Problematisering av en ren tilegnelsestenkning og svarjakt i læreboka for å dekke kompetansemål Læreboka alene definerer pensum Fokuserer ikke på grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving: Den viktigste sjangeren å beherske på skolen er svar på spørsmål - sjangeren Sjangeren inviterer til korte, stikkordspregede tekster ofte ikke mer enn et avsnitt, enkeltord eller punktlister. Prøver som tester hukommelse mer enn forståelse Oppmuntrer til skippertakspugging

Hvorfor vil vi utfordre denne tenkningen? Jo fordi den gjør noe med hvordan man leser i fagene. Pugging og reprodusering av informasjon Kun det som oppfattes som anvendelig på prøven brukes tid på i lesingen Det som ikke skal tas opp på prøven, oppfattes ikke som viktig å lese Et fokus på å oppdage svar i teksten som prøven forventes å avkreve. Et ønske om oppnå lærerens anerkjennelse ved å gi de svarene hun ønsker seg. Svarjakt Pinsettlesing Matcheteknikk

Hvordan utfordre dette? Baklengs planlegging Steg 3. Planlegg undervisningen ut fra det som siktemål Steg 1. Hva skal elevene kunne omfattende kompetansemål - læreplananalyse Steg 2. Hvordan skal elevene få vist mest mulig av sin allsidige kompetanse?

Rike vurderingsoppgaver Tar utgangspunkt i oppgaver og situasjoner der elevene får muligheter til å demonstrere sin forståelse og til å anvende kunnskaper, ferdigheter på samme måte som i den virkelige verden resulterer i håndgripelige produkter eller observerbare prestasjoner Presentere fagstoff muntlig/skriftlig/visuelt avslører grader av mestring synlige vurderingskriterier oppfordrer til egenvurdering og forbedring elevsamarbeid og deltakelse opptatt av ekspansjon og medskaping

Eksempler på rike vurderingsoppgaver Lag et intervju med en fagperson som forklarer hva som skjer når det lyner og tordne Planlegg en ukes ferie til et fylke i Norge. Planen skal inneholde budsjett og kart som viser hvor du vil reise og hvordan du vil komme dit. 1. Lag et biodikt om hovedpersonen i boka du har lest. Lag en plakat om brøkregning. Skriv et eventyr om til en nyhetsreportasje. Skriv et eventyr på engelsk som handler om de tre bukkene Bruse som går et annet sted enn til seters. Lag en digital fotofortelling som viser hvilke konsekvenser krig kan få for et menneske. Lag en plakat om nettvett som skal henge på biblioteket. 2. Arranger debattkafe og diskuter en faglig problemstilling

3. Biodikt Navn Alder Karaktertrekk Setter pris på Pleier Mener Liker/liker ikke Er ofte sammen med Er i konflikt med Trenger Er flink til Tror Savner Er kjent for Vil gjerne Bestemmer seg for Albin Prek 11 år Redd, modig og snill Setter pris på boller og varm kakao Er flink til å holde pusten. Savner pappaen sin Pleier å ha mareritt om krigen i Bosnia Tror at alle mennene i Bosnia fremdeles blir skutt Vil gjerne bli i Norge Bestemmer seg for å rømme!

Forslag til rike vurderingsoppgaver Lag et intervju med en fagperson som forklarer hva som skjer når det lyner og tordne Planlegg en ukes ferie til et fylke i Norge. Planen skal inneholde budsjett og kart som viser hvor du vil reise og hvordan du vil komme dit. 1. Lag et biodikt om hovedpersonen i boka du har lest. Lag en plakat om brøkregning. Skriv et eventyr om til en nyhetsreportasje. Skriv et eventyr på engelsk som handler om de tre bukkene Bruse som går et annet sted enn til seters. Lag en digital fotofortelling som viser hvilke konsekvenser krig kan få for et menneske. Lag en plakat om nettvett som skal henge på biblioteket. 2. Arranger debattkafe og diskuter en faglig problemstilling

Lag et brettspill med spilleregler Europas geografi. 3. Skriv en artikkel for Wikipedia om en matrett. Du skal informerer om ulike forhold ved matretten slik det er gjort i modellteksten om pinnekjøtt. 4. Les og forberede en muntlig og skriftlig presentasjon av el-bilen Tesla til ulike mottakere Lag en PowerPoint-presentasjon der du presenterer egenskaper og bruksområder til et grunnstoff. Du er turistguide i Skriv manuset til det du skal lære utenat for å si til turistene når du guider dem rundt. Lag et instruksjonshefte på engelsk over de viktigste oppgavene du bruker mobilen til Lag ti spørsmål og svar på hvorfor det er så vanskelig å skape fred i Midtøsten. 5. Beskriv dine personlige reaksjoner etter lesning av Da pappa var sjørøver 6. Skriv en argumenterende tekst om hvorvidt du vil la deg vaksinere av en ny vaksine mot influensa eller ikke

5. Igangsettere for personlig reaksjon: Da jeg leste la jeg merke til Jeg synes at.. Jeg likte godt da Jeg ble irritert over Det gjorde inntrykk på meg at Hvis jeg var Jeg ble skuffet over Jeg ble overrasket over Slutten var.. Jeg tror at Jeg skulle ønske at Jeg forstår ikke at Fordi

6. Skriv en argumenterende tekst om hvorvidt du vil la deg vaksinere av en ny vaksine mot influensa eller ikke Eksemplifisering gjennom kjølebagen Hva kan en kjølebag ha noe med lesing å gjøre? Det har den selvfølgelig ikke noe med å gjøre i seg selv. Denne sammenhengen må skapes. Spml blir hvordan det gjøres? Her argumenteres at sammenheng skapes gjennom baklengs planlegging Vi skal nå eksemplifisere dette knyttet til et mål: Når kan vi akseptere en forklaring som vitenskapelig gyldig?

Kompetansemål - Forskerspiren forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene

Om betydningen av å bryte ned kompetansemålene En jobber i retning av kompetansemålene flere ganger i løpet av et trinn og på mange måter. De må brytes ned til mer konkrete mål med selve temaet som tas opp, teksten som berøres osv. I konkretiseringen bør målene formuleres i et språk som elevene kan forstå. Et språk som kan brukes til hjelp i kommunikasjonen med elevene. I eksempelet kjølebagen, skal elevene kunne forstå og argumentere, vurdere og skrive for hva som skal til for at vi kan akseptere en forklaring som vitenskapelig gyldig?

Hvilken form for vurdering er hensiktsmessig å gjøre knyttet til dette målet? Elevene skal kunne delta i en faglig diskusjon og legge frem naturvitenskapelige begrunnelser og argumenter om hva som skal til for å. Elevene skal kunne utarbeide en argumentasjonstekst knyttet til massevaksinering Mot hvilke kriterier skal grad av måloppnåelse vurderes og tilbakemeldinger til elevene gis bruk av naturvitenskapelige begreper og formuleringer evne til å argumentere i tråd med naturvitenskapelige tenkemåter evne til å fremstille sin argumentasjon i en naturvitenskapelig form

Hvilke stillaser trenger elevene for å gjennomføre de to vurderingssituasjonene på best mulig måte? Anvend følgende begreper, start argumentasjons- og påstandssetningene med: Naturfaglig begrepsstilaser Vaksine, ku-kopper, kopper, immun, eksperiment, gyldighet, kritisk holdning, argumentere, spørre, fakta, vitenskapelig Påstandssetninger I følge mine erfaringer, Min påstand her er at, Mine funn viser tydelig at, Alt tyder på at Argumentasjonsstilaser I motsetning til deg., På den ene siden på den andre siden, Jeg er skeptisk til det du sier fordi, Jeg vil argumentere for det motsatte, nemlig at Poenget er at elevene trenger språklige redskaper å løse oppgaven med å klare seg uten er et uttrykk for progresjon og for at elevene har tilegnet seg viktige kompetanser og tenkemåter i faget 20

Hvilke fordringer gir denne vurderingssituasjonen til valg av arbeidsmåter og utvalg av tekster? Hva må elevene ha lest for å ha forutsetninger for å inngå i denne vurderingssituasjonen, innfri kriteriene og bevege seg mot kompetansemålene? Og hvordan må de ha arbeidet med teksten?

Hvordan skape sammenhengalignment? Gjennom baklengs planlegging Innbakt i valgene her ligger de ulike prinsipper for god lesing og forståelsene av lesing som grunnleggende ferdigheter Innramming og anslag Teksttyper Arbeidsmåter, leseaktiviteter Vurderingssituasjoner I, FOR og AV Konkrete mål brutt ned til tema Formål Kompetansemål Framlengs gjennomføring og former for kommunikasjon som synliggjør sammenhengen mellom hva - hvordan hvorfor Vi snakker om aktivitet som henger sammen både før, under og etter lesing

Så tilbake til anslaget om kjølebagen og spørsmålet om hva denne kan ha med lesing å gjøre? Hva har denne med lesing å gjøre?

FØR LESING

UNDER LESING Elevene gis rolle som kvalifiserte rådgivere Leser og tar notater som naturvitenskapsfolk Leser og noterer seg frem til et argumentasjonsgrunnlag

Avslutning og etter lesning Doktor Jenner møtte på mange skeptiske kollegaer og fikk mange kritiske spørsmål til sine forsøk. Spørsmålet er: Burde folk heller ha akseptert det han sa, eller var det rett å være skeptisk? Læreren peker på målet: Når kan vi akseptere en forklaring som vitenskapelig gyldig? Gå sammen to og to og diskuter spørsmålet om massevaksinering mot svineinfluensa. Sett frem påstander for og imot. Bruk begrepsstilasene som er delt ut og begynn påstands- og argumentasjonssetningene slik vi har vist som modell

Hvilke stillaser trenger elevene for å gjennomføre de to vurderingssituasjonene på best mulig måte? Anvend følgende begreper, start argumentasjons- og påstandssetningene med: Naturfaglig begrepsstilaser Vaksine, ku-kopper, kopper, immun, eksperiment, gyldighet, kritisk holdning, argumentere, spørre, fakta, vitenskapelig Påstandssetninger I følge mine erfaringer, Min påstand her er at, Mine funn viser tydelig at, Alt tyder på at Argumentasjonsstilaser I motsetning til deg., På den ene siden på den andre siden, Jeg er skeptisk til det du sier fordi, Jeg vil argumentere for det motsatte, nemlig at Poenget er at elevene trenger språklige redskaper å løse oppgaven med å klare seg uten er et uttrykk for progresjon og for at elevene har tilegnet seg viktige kompetanser og tenkemåter i faget 27