Prisutvikling på matvarer Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013
Bakgrunn Norsk landbruk: mat til norske forbrukere Fra jord til bord: bearbeiding og prisøkning Øker prisene for mye, gitt bearbeiding? Kan leveransekjeden for norskproduserte jordbruksvarer forbedres? Kan vi betale bøndene mer uten at forbrukerne betaler mer? Kan man øke kvaliteten eller redusere prisene uten at bøndenes inntekter svekkes? Matkjedeutvalget (NOU 2011:4) maktkonsentrasjon i dagligvareleddet
Dagligvarehandel og mat 2011 Kapitler om lønnsomhet og produktivitet «unødvendig høye marginer» unormalt god lønnsomhet Hovedfunn: (daglig-)varehandel sterk produktivitetsvekst og lav lønnsomhet Hva med konsentrasjon? Kausalitetsproblem Høy konsentrasjon => svak konkurranse => høye priser, høy lønnsomhet eller sterk konkurranse => lav lønnsomhet => høy konsentrasjon? MEN: norske matpriser er høye Kjuus og Pettersen (2011) høyere norsk kostnadsnivå generelt importvern for landbruksvarer
Relativ arbeidsproduktivitet, Norge. 230 210 Varehandel totalt Dagligvarehandel 190 Industri totalt 170 Matindustri 150 130 110 90 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Gj.sn. MFP-vekst pr. år, Norge 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0 1972-1980 1981-1990 1991-2000 2001-2010 Varehandel Drikkevarer og tobakk Andre næringsmidler Kjøttvarer og meierivarer Fisk og fiskevarer Industri -6,0-8,0-10,0
Andel produktinnsatskostnad, Norge 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 Varehandel Drikkevarer og tobakk Andre næringsmidler Kjøttvarer og meierivarer Fisk og fiskevarer Industri 30,0
Kapitalandel av bruttoprodukt, Norge 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 Industri Fisk og fiskevarer Kjøttvarer og meierivarer Andre næringsmidler Drikkevarer og tobakk Varehandel 10,0 0,0
Driftsmarginer, Norge 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 Dagligvarehandel* Varehandel Industri Matindustri BNP-vekst Fastlands-Norge 1,0 0,0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009-1,0-2,0
Totalrentabilitet, Norge 20,0 Dagligvarehandel* 15,0 Varehandel 10,0 Industri Matindustri 5,0 0,0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009-5,0
Driftsmarginer i dagligvarer, Europa 9 8 8,2 7 6 5 4 3 4,47 3 3,9 3,3 4,7 4,9 2,7 4 3,7 3,2 2000 2007 2 1 0 EU 27 Denmark France Finland Sweden United Kingdom Norway
Driftsmarginer engros, gj.sn. 2000-2007, Europa 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 European Union (27 countries) Denmark France Finland Sweden United Kingdom Norway 1,00 0,00
Nærmere om produktivitet omtales ofte som om det dreier seg om teknisk effektivitet målinger gjøres ved å regne input og output om i kroner volumendringer + prisendringer dette er av og til ønskelig og av og til ikke Uansett verdt å se nærmere på prisene NB! Ikke unaturlig eller negativt at prisene stiger på veien fra jord til bord Bearbeiding, transport og handel koster Ikke opplagt at priser bør bevege seg i takt med mindre kostnader utvikler seg i takt (samme produktivitetsutvikling) Jordbruk ikke i særstilling
Teoribakgrunn Frikonkurranse gir effektiv produksjon ineffektive bedrifter drives ut av markedet kostnadsbestemt prising gjenværende bedrifter tjener normalt profitt Er så det vi observerer forenlig med frikonkurransemodellen? Bl.a. sterk konsentrasjon på alle ledd Sterk konkurranse likevel? Hva skjer om man tar høyere priser eller driver ineffektivt?
«Empiri» Priser på forskjellige vareaggregater Forbrukerpriser og «engrospriser»
Konsumpriser og engrospriser for meierivarer. 1998=100 170 160 150 140 130 120 konsumpris meierivarer engrospris meierivarer 110 100 MVA-reduksjonen i 2001 90 80
MVA-korrigert konsumprisindeks og engrosprisindeks for meierivarer. 1998=100 170,0 160,0 150,0 140,0 130,0 120,0 konsumpris meierivarer engrospris meierivarer 110,0 100,0 Nokså lik utvikling til 2009 90,0 80,0
Forholdet mellom justert konsumprisindeks og engrosprisindeks for meierivarer, melk, ost og smør. 1998=100 1,5 1,4 1,3 1,2 Aggregatet «meierivarer» skjuler grupper med nokså ulik utvikling Mest bevegelser for «ost» og «smør» 1,1 1 Meieri Melk Ost Smør 0,9 0,8 0,7
Forholdet mellom justert konsumprisindeks og engrosprisindeks for meierivarer, storfekjøtt, svinekjøtt og egg. 1998=100 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 Meieri Storfe Svin Egg 0,9 0,8 0,7
Hva kan gjøres videre? Dekomponere prisutviklingen Trenger priser på mellomleveranser (leverandør/kjede) Trenger data for mer disaggregerte varegrupper Trenger kostnadsdata => Gjøre produktkalkyler og lønnsomhetsstudier på mer detaljert nivå Problem: allokering av faste kostnader (kapital)» Enklere for aggregat enn for enkeltprodukter Se nøyere på hva som har skjedd med svinekjøtt og egg