ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15



Like dokumenter
Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.

IKT støttet undervisning

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Dina Dalaaker STL+ konferansen, Drammen 5.mai

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger

Sonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Tone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik,

FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 5.FEBRUAR 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

Årsplan «Norsk» 2019/2020

Digitale broer mellom barnehage og skole.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN

Intensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Kunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er

Årsplan Norsk

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan «Norsk»

ÅRSPLAN Laudal skole

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Veiledning og kurs Blindernveien skole

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole

START. En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn.

Å SKRIVE SEG TIL LESING PÅ NETTBRETT....med lydstøtte

Dysleksiplan. Skolene i Oppegård kommune

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 1.TRINN

RELASJONSPROSJEKTET ORKANGER Jan-Ole Pedersen, PPT for Nord-Fosen

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

Våre tanker ang det å være en dysleksivennlig voksenopplæring ved Kvalifiseringstjenesten i Grimstad

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Å ta i bruk teknologi i klasserommet

Fagplan i norsk 1. trinn

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språk og bokstavmoro. Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse??

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole

Koding som verktøy for livsmestring

Hvorfor satse på lesing?

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli

FORELDREMØTE 8.februar 2017

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordseter skole

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

Årsplan i Norsk 2. trinn

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering. Tema. Muntlig kommunikasjon. Salto elevbok A og B Alderstilpassede barnebøker

Modeller lese- og skrivekurs Rennesøyskolen. Ingunn Folgerø Rennesøyskolen 2014

God opplæring for alle

Årsplan Norsk Årstrinn: 2.trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 4.trinn 2017/18

Hvordan skal vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skape et økt utbytte for den enkelte elev?

Årsplan «Norsk» 2016/2017

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Lesing og skriving fra dag én

Lærelyst, vekst og glede!

Inkluderende fellesskap i barnehage og skole? John Kristoffersen, kommunalsjef

Digitale medier i språkopplæringen for unge voksne med liten eller ingen skolegang. Ved Elisabeth Bergander,

SAK er språkkommune fra høsten 2017

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein Mål

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Siste år i barnehagen

Praktisk bruk av ipad i undervisningen på spor 1. Ved Tone Brekke Melzer, Voksenopplæringssenteret, Bærum kommune

Årsplan NORSK 1. trinn

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole

Digitale læringsressurser for skriving og lesing. Mikkel Rustad og Tonje H. Giæver

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN

Rammeplanarbeid. Språkkommunesamling for pulje oktober 2017 Gunn H. Ofstad, Lesesenteret Heidi Sandø, Skrivesenteret

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet/ strategi for å oppnå målet 34 51

ALLSIDIG OG KREATIV BRUK AV DIGIALE VERKTØY. Fagdager I Alta og Hammerfest 21 og 22. oktober 2015 Marit Kåresdatter Nilsen, Kirketunet Barnehage

IKT-strategi for Færderskolen - Elevenes læring. Versjon 2

Fra vedtak til IOP. Dysleksivennlig skole - samling, 2018

Utarbeidet Kommunal oppfølgingsplan for pedagogisk bruk av læringsbrett i Nes-skolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Smestad skole

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Transkript:

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15

Hurum kommune 4 barneskoler STL+ i den første lese og skrivelæringen STL+ og Helhetslesing med lydstøtte i spesialundervisningen 2 ungdomsskoler Tilgang til CD-ord 1 STL+ veileder i 20 % stilling

STL + - Bygger på at læring skjer i sosial samhandling Språk utvikles i sosial samhandling med andre kommunikasjon STL+ bygger på barnets naturlige språklige utvikling STL+ tar i bruk den kunnskapen eleven har ved skolestart

STL+ Elvene lager sin egen lesebok. Skriver på pc/i-pad med lydstøtte Modell-læring Lærer viser, skriver sammen med elevene Elevene skriver to og to sammen snakker, ser og skriver Eleven skriver alene Mestring og naturlig TPO i et inkluderende fellesskap

Utstyr for å jobbe med STL+ Skriveprogram + Programvare som sier fonem ord og setninger Økt voksentetthet som gjør det mulig å ha maks 8-10 elever pr. pedagog i skriveøkta

Oppstart og organisering i Hurum Kursing av lærere Innføring i STL+ som arbeidsform Innføring i bruk av verktøyene STL+ veilederrollen Ambulerende veileder Nettverksleder Nettverksmøter 4 g. i året Nytt og godt Fokus tid Faglig påfyll

Organiserer skriveøktene i stasjoner - 2 til 4 økter pr.uke, til sammen ca. 120 min - 13 elever og 2 voksen Skriving på pc - Med utgangspunkt i ukasbokstav - Med utgangspunkt i tema Arbeid på I-pad med bl.a. - Skriveormen - Lesekoden - Ordlek-xl - Les og lytt - Les og forstå Arbeid med tekst Tegne til teksten Sette tekst inn i lesepermen Gjøre ferdig tidligere oppgaver

Slik starter vi B.Kringstad

Elevene skriver ord med støtte i egen analyse og tilbakemeldinger på pc`n Neste steg

Ukas bokstav Ukas bokstav danner utgangspunkt for språklig bevissthetssamtaler Lytte ut lyder i ord Rime på ord Komme på ord som har ukens bokstav først Ha med ting på ukas bokstav Elevene skriver ord med ukas bokstav funksjonell bokstavkunnskap Fellesskriving av ord og setninger med ordene, Ord og setninger gis på lapper dersom det fortsatt er behov for støtte i avskrift Skriver om tingen de har med

Bruk av modellsetninger Lærer og elever skrev setninger sammen Lærer laminerte setningene Setningene ble festet på tavla, elevene hentet en og en setning som de skrev Progresjon Lærer fjernet siste ordet i modellsetningen, elevene fullførte setningene Lærer fjernet flere ord, eleven fullførte setningen

Modellsetninger KATT RIMER PÅ HATT BIL RIMER PÅ PIL MUSA ER LITEN OG SØT. MYGGEN ER LITEN OG STYGG. KATT RIMER PÅ BIL RIMER PÅ... rimer på MUSA ER.. MYGGEN ER JEG SER EN HEST. JEG SER

Friskriving Tema fra ulike fag; naturfag,rle, samfunnsfag, matematikk Begrepshuset Bruk av bilder og konkreter som utgangspunkt for tekstproduksjon Tegner selv Kurv med dyr Bruker sangkort Henter bilder på internett

Skrivingen blir til meningsfulle tekster som skal leses Leselekse Tekstene samles til bøker «mi første lesebok», «sanseboka mi» Tekstene knyttes til tema og henges opp Munch Flere tekster samles til en bok Elevene leser hverandres tekster

Elevtekster

Noen av apper vi har benyttet Ordlek XL og Staveren Lesekoden og Skriveormen Les og Les og forstå Læseguld 1 og 2 Skriv Lær HD og Ordstress Skoleskrift

Symwriter Støtter både skriving og begrepslæring. God støtte for barn med et annet morsmål enn norsk. God støtte for elever som med behov for ekstra tilrettelegging. Et pedagogisk verktøy for lærer

STL+ og spesialundervisning STL+ Enetimer à 30 minutter daglig Stor vekt på elevenes interesser og samtalen STL+, Simsalabim og helhetslesing Gruppetimer STL+ på skolen Vekt på helhetlig arbeid med tekst hjemme Helhetslesing, tilpassede tekster som bygger på klassens tema

Snakkeskrive

Vi har erfart at Programmene gir muligheter og vår pedagogikk bidrar til en forskjell for eleven Vi som pedagoger endrer praksis i flere fag og situasjoner som et resultat av erfaringer fra STL+ Lydstøtte under felles skriving i klasserommet Lydstøtte i arbeid med læring av tall og mengder Økt bevissthet om TPO, elevens læringsutbytte og elevens deltakelse

Vi har erfart at læringsmiljøet endres Lærer er tettere på Mer fokus på hva elevene KAN større ressursfokus Mer bruk av samarbeidslæring, elevene er blitt en ressurs for hverandre

Læringsmiljøet Læringsmiljøet preges i større grad av anerkjennelse Elevene er mer aktive og ivrige, tydelig stolte når de får et ark de selv har skrevet i hånda. Elevene blir mer selvstendige De vil skrive - STL+ gir rom for deltakelse og mestring

Vi har erfart at Skolespråket

Dette har bidratt til større grad av Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring. Opplæringen er nå tilgjengelig for alle, Mulighetene for læring, mestring og utvikling er styrket. Elevenes rett til medansvar og medverknad er betydelig styrket

Skriving et blitt et redskap for læring Vi ser at elevene utvikles gjennom å skrive Språket utvikles i samhandling med andre, men også i også i samhandling med seg selv Elevene er aktive og lærer Læringssamtalene bidrar til at de lærer å bruke språket på ulike måter systematisk, logisk og utforskende Skriving bidrar til at elevene knekker koden tidligere Ferdighetene å lese- og skrive blir bedre enn vi har sett med bruk av andre metoder

Staveutviklingen - Vi ser at elevene tar i bruk de strategiene og ferdighetene de har bruk for i sitt arbeid - STL+ bidrar har bidratt til økt språklig bevissthet om stavemønster, komplekse grafem, diftonger, setninger - Dette er sammenfallende med Astrid Skaathuns doktoravhandling fra 2007 som viste at barns staveutvikling er avhengig av skolens undervisning

STL+ bidrar til å utvikle lesekompetanse «de kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster for å kunne nå egne mål, utvikle kunnskaper og eget potensial og delta i samfunnet» (OECD-undersøkelsenPISA2002).

Å endre praksis kan være en utfordring Mange spørsmål i oppstarten Verktøyene Arbeidsformen Hva med blyanten, en bokstav i uka og ABCboka? Opplevelse av mestring nødvendig for alle Bruk av ferdige oppgaver Bruk av modellsetninger STL+ veilederrollen en faktor som har bidratt positivt

STL+ veileders besøk på skolen En faktor som har bidratt til en god start Er regelmessig på hver skole 1 dag hver 5 uke Skolen lager en plan for mitt arbeid Deltar i STL+ timer sammen med elever, Arbeider med enkelt elever bidrar til mer TPO eller i spesialundervisningen Deltar i samtaler med pedagogene

STL+ nettverk enda en faktor som har gitt en god start Bidrar til erfaringsutveksling mellom skolene Alle som arbeider med STL+ på 1. og 2. trinn i kommunen deltar Møtes 4 ganger i året 2 høst og 2 vår Klar struktur i møtene Nytt og godt Fokus tid Faglig påfyll

Elevens læringsutbytte Elevene lærer i sitt tempo, de lærer å lese og skrive i løpet av første klasse. De leser bedre enn forventet De er gode skrivere Vi ser de skrive flere ord korrekte og lengre tekster en vi forventer De har et språk som er bedre enn forventet Behovet for spesialundervisning ser så langt ut til å reduseres

Hva kan det være som gjør at STL+ fremmer skrive- og leseutvikling? Økt bevissthet om hva som skrives Umiddelbar tilbakemelding og mange gjentakelser Fremmer fonologisk bevissthet Funksjonell bokstavkunnskap Tastaturet lettere å kjenne igjen enn å hente frem og forme Lettere å lese egne enn andres tekster Oppmerksomhets fremmende Lyd+bilde styrker oppmerksomheten

Andre faktorer som også påvirker Engasjerte lærere læringsutbytte Arbeide i eget tempo og i nærmeste utviklingssone Samtidigheten se-høre-gjøre (Baddely 2006) Sekvensiell presentasjon av visuelle og aditive stimuli med stor innbyrdes sammenheng => økt læring for alle (Torgersen 2012)

Hva sier forskning om bruk av talestøttet leselæring? Elevene lærer raskere Blir bedre lesere Skriver mer tekst, skriver bedre tekster, har et mer avansert språk Skriver mer korrekt, staver bedre Naturlig TPO Fremmer mestring og motivasjon Fremmer inkludering (Lundberg mfl 1993, Olson mfl 1997, Maor mfl 2011, Hultin og Westman 2012, Roås 2012, Finne 2014, Kjølholt 2014)

Universell utforming STL+ gir tilgang til hjelpemidlene som en del av ordinær opplæring og FØR en opplever skolens viktigste ferdighet som vanskelig. STL+ åpner for deltakelse for alle elever og fremmer inkludering

Mestring og troen på å kunne noe, viktig for livsmestring Erfaring med å kunne noe, er den viktigste informasjon om egen kompetanse Suksess gir tro på at en kan Suksess styrker motivasjon og aktivitet