Buenos Aires de la Habana Federico Pena, Argentina - vokal/perkusjon Gustavo Pollastri, Argentina vokal/gitar/perkusjon Sergio Gonzales, Cuba - vokal/gitar/perkusjon Konsert for 1. - 7. årstrinn
: Buenos Aires de la Habana PROGRAMMET Etter at tango og salsa var blitt populære på nytt i Europa og USA, har man skapt en myte som hjelper til å selge produktene bedre: Man snakker om tangoens opprinnelse fra bordellene i Buenos Aires og at Salsa ble utviklet fra det halvkriminelle miljøet i New York. Men sannheten ligger nærmere det faktum at begge musikkformer bare er populær musikk (korte låter med enkle tekster og danserytmer) fra sin tid, som utviklet seg i Buenos Aires og La Habana, takket være en sterk og kompetent plateindustri som spredde seg i Latinamerika og resten av verden, med hjelp fra fi lmindustrien. Navn som Carlos Gardel, Libertad Lamarque, Ernesto Lecuona, Habana Cuban Boys eller Benny Moré (blant andre) kan vi sammenlikne med Madonna og Beatles fra vår tid. Hvorfor Buenos Aires og La Habana? Noen hevder at disse to store metropolene også var to store havnebyer som hadde en tett kontakt med resten av verden - Europa og USA. Man må nevne Danzón og Habanera. To rytmer fra Havanna (på spansk La Habana) som viser hvordan den afrikanske del av kulturen i Cuba tolket europeiske rytmer (música de salón). Musikkvitere mener at Habanera senere blir hovedingrediensen i tangomusikk. HVA SKJER! I en musikk-kantine fra Latin-Amerika kan man spise dagens rett, i tillegg til at man får krydret maten med dagens musikk. Musikerne i programmet tenker seg en kantinestemning i det de kommer til skolenes gymsaler. Plutselig blir kantina fylt av instrumenter, sang, rytmer, dans og musikk som kun er til å gledes over. Elevene trenger ikke å skjønne alle ordene i tekstene, men de kommer til å oppleve stemningen i musikken/tekstene likevel. Sangene handler om kjærlighet, lengsel og ettertanke. Tre menn med masse humor skal underholde, så gled dere! MUSIKERNE Federico Pena er født i Buenos Aires. Han har studert tverrfl øyte ved byens konservatorium. Han lærte å spille zamponas, quena og tarkas av lokale musikere. I noen år var han bosatt i Paris. I Norge er han mest kjent fra Rikskonsertenes storsatsing Klangrikt Fellesskap. Gustavo Pollastri er født i Argentina, der han studerte musikk og gitar i Buenos Aires. Han begynte å jobbe med folkemusikk i Argentina og fl yttet siden til Paris i 1981. Gustavo har jobbet som frilansmusiker i Norge siden 1989. Han har spilt utallige skolekonserter i regi av Rikskonsertene. De siste årene har han ved siden av musikken også undervist i spansk og vært aktivitetsleder ved Barnekunstmusèet. Sergio Gonzales kommer opprinnelig fra La Habana på Cuba. Han fl yttet til Norge i 1986. Han spiller perkusjon, gitar, tres og bass, ved siden av å synge. La Descarga ble startet for 20 år siden og Sergio var med fra starten i dette salsabandet. Sergio har deltatt på mange plateinnspillinger innenfor ulike sjangre. Bertine Zetlitz, Øystein Sevåg, D Sound og Wenche Myhre. KORT OPPSUMMERING AV NOEN AV LÅTENE - RYTMENE - SOM BLIR SPILT PÅ KONSERTEN Bolero: Romantiske sanger som begynte i Cuba i slutten av det 19. århundre og som ble svært populære i hele verden, gjennom meksikanske fi lmer og gjennom plateindustrien. I tillegg må man nevne de nordamerikanske bidragene til denne popularitet, da fl ere artister derfra inkluderte boleros i sitt repertoarer som for eksempel Nat King Cole. Bolero hadde også en sterk innfl ytelse på musikken i Rio de Janeiro (klart uttrykt av den kjente A. C. Jobim) på 1940 og 1950-tallet, som senere førte til Bossa Nova (derfor spiller musikerne låten Itapoa fra Brasil). 2
: Buenos Aires de la Habana Son: Populær musikkform fra Cuba som senere førte til Salsa Guajira. Dette er en type musikk fra landet som ble adoptert og urbanisert av Habana. Det er viktig å understreke at det er snakk om musikk fra store byer og ikke folkemusikk fra landet. Cha Cha: Kanskje den mest kjente danserytmen i Europa. Dette er en myk versjon av Salsa. Tango: Musikkformen fra Buenos Aires, som i likhet med alle de nevnte rytmene fra Havanna, hadde som hovedmål å få folk til å danse. Musikerne har også de kjente vals og milongaformene på sitt repertoar. PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER Musikerne trenger hjelp av 4 sterke elever til å bære utstyr ved ankomst og etter konserten Musikerne trenger tilgang til strømuttak, to ganger 16 ampere. Musikerne trenger 5 stoler under konserten Musikerne bruker den ene langveggen under konserten, og ønsker at elevene plasseres i en vifteform. De ønsker en midtgang (2 m bred) fra spilleplassen og 6 m utover i rommet. Der ender den opp i en t-form med to meter til hver side Driftsansvarlig og involverte lærere må få en kopi av denne konsertinformasjonen. Konserten vil vare ca 40 minutter Kulturkontakt bes være tilgjengelig under besøket, og husk, det er alltid hyggelig å bli møtt med en kopp kaffe når man kommer til et nytt sted HVORDAN STYRKE KONSERTOPPLEVELSEN Vi ber om at lærerne setter seg sammen med elevene og er publikum og opplever konserten på lik linje med elevene Bruk konsertinformasjonen og informer elever, skoleledelsen og lærere om innhold og praktiske opplysninger Rikskonsertene har god erfaring fra skoler som bruker elevverter og elevarrangører. Se www.rikskonsertene.no/eleversomarrangorer for mer informasjon. Ønsker noen å ønske velkommen til konserten er det bare å snakke med musikerne før konserten. Gjør elevene på forhånd kjent konserten og musikerne. Til denne konserten følger det en CD med en musikalsk introduksjon til programmet. Bruk også det vedlagte Bruk konserten- materiellet. Eierskapet til, og effekten av konserten økes der besøket forankres i skolens undervisning og læringsmål. Se også boken Bruk konserten! for fl ere undervisningsopplegg www.rikskonsertene.no/brukkonserten Velkommen til konsert! Idé/konsept: Musikerne/Hallgeir Frydenlund Produksjon: Hallgeir Frydnelund, Rikskonsertene 2003 3
: Buenos Aires de la Habana Produksjonsnummer: 111V011 SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnélegger Tomas Brøvig Almås Vest-Agder fylkeskommune, Kulturavdelingen Tlf: 38 07 45 00 / 90 87 01 17 E-post: tba@vaf.no SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Hallgeir Frydenlund Rikskonsertene Tlf. 22 02 59 13 E-post: hf@rikskonsertene.no FAKTA Rikskonsertenes skolekonsertordning er en del av Den kulturelle skolesekken og gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertene og fylkeskommunene. Skolekonsertene utgjør hoveddelen av musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken (DKS). Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig fi nansiert gjennom Kulturdepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet. 600 000 barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere 10 000 skolekonserter i Norge. Du fi nner mer informasjon på www.rikskonsertene.no 4
TEGNESIRKEL Bruk den vedlagte CDen som forberedelse til konserten, for å skape kjennskap til temaet og musikalsk gjenkjennelse under konserten, eller gjennomfør Bruk konserten- opplegget etter konserten med utgangspunktet i det elevene har opplevd. Ved å la seg inspirere av musikken i konserten kan elevene i samhandling skape sine egne tolkninger av opplevelsen gjennom bilder. FAG EMNE MÅLGRUPPE TIDSRAMME RESSURSER Kunst og håndverk, musikk og norsk Tegning 1.- 7.årstrinn ca 45 minutter Penn, papir, konsertinformasjon med lytteeksempel MÅL LK06 Eleven skal kunne uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser (norsk 2.årstrinn). Eleven skal kunne utrykke egne opplevelser gjennom tegning (kunst og håndverk, 2. årstrinn). Eleven skal samtale om hva som er særegent for et musikkstykke, og hvilke assosiasjoner det kan gi (musikk, 2. årstrinn). FRAMGANGSMÅTE Elevene går sammen to og to, med et blankt ark hver. Konsertopplevelsen eller lytteeksempelet kan være til inspirasjon for tegneoppgaven. Læreren oppfordrer elevene til å assosiere og være abstrakte når de tegner. Elevene begynner å tegne på hvert sitt papir. Etter 30 sekunder må de bytte ark med sidemannen, og tegner videre på sidemannes tegning. Etter 30 sekunder bytter de ark igjen. Dette pågår i tre minutter. Øvelsen kan også gjøres ved at arket blir sendt rundt i hele klassen. Snakk så med elevene om tegningene. Hva begynte elevene med å tegne? Hva skjedde med tegningen på vandring mellom to elever, eller på reisen rundt i klasserommet? Hvordan blir vi påvirket av andres valg? Hva var utgangspunktet for tegningen, og hva ble resultatet? Opplegget kan utvides med at alle elevene i klassen tegner på samme tegning, enten på et stort ark eller på et lerret. Sammen lager dere da ett bilde som senere kan henges opp i klasserommet. 5
HVORFOR Elevene blir gjennom tegningen bevisst på, og inspirert av, medelevenes skapende arbeid Elevene lærer seg å ta hensyn og til å samhandle om en aktivitet TIPS TIL VIDEREFØRING Sett gjerne sammen alle tegningene til en bok, eller send dem til Rikskonsertene som en tilbakemelding på konserten. Tegningene kan også fungere som inspirasjon til videre skapende arbeid, for eksempel som grunnlag for Bruk konserten!- opplegget Spontanskriving eller Fra ord til uttrykk. Se da boken Bruk konserten! www.rikskonsertene.no/brukkonserten 6