Regionalt samarbeid om psykososial beredskap i Gjøvik regionen



Like dokumenter
Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som

Felles plan for Evakuerte- og pårørendesenter (EPS) i Gjøvikregionen

POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

Evaluering etter Utøya-samling

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

EPS Erfaring fra øvelse Hamar Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP?

Når blålysene slukker.

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Østre Toten kommune

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune

Psykososial beredskap i kommunene

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Fagdag smittevern og beredskap

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Plan for helsemessig og sosial beredskap

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE

BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Sørfold kommune. Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet

Evaluering øvelse Birken. Lillehammer kommune. Foto Ole Jacob Reichelt

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Vestre Toten kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

Plan for psykososial oppfølging ved kriser og katastrofer i Hamarregionen

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

PLAN FOR KRISELEDELSE

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Beredskapshendelser Helse Sør-Øst. Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 ( )

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Dei psykososiale kriseteama: krav, utfordringer og moglegheiter

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra

Psykososial beredskap -Trening og øvelser Venke A. Johansen, RVTS Vest og Kirsti Silvola, RVTS Øst

Mai Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole

Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

Kriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK,

PSYKOSOSIALT KRISETEAM. Rutinebeskrivelse. Revidert

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Fredrikstad kommunes beredskapsorganisasjon

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer?

MØTEREFERAT Dato:

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Haugesund kommune mai 2015

PSYKOSOSIAL OMSORG VED ULYKKER OG KATASTROFER. (rev. 2012, oppdatert juni 2016)

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON :

Godkjent i RU Regional plan for Evakuerings- og pårørendesenter for Valdresregionen

Innsats Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Eksempler på tabletop øvelser

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lunner kommune.

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

Samfunnsmedisinsk beredskap

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016

Beredskapsarbeid i Malvik kommune

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Endelig rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Mestring, samhørighet og håp

Transkript:

Regionalt samarbeid om psykososial beredskap i Gjøvik regionen Nils Petter Reinholdt, spesialrådgiver i RVTS nils.petter.reinholdt@rvtsost.no Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging www.rvtsost.no

Glimt fra katastrofeeøvelse

Beredskap og KRISE i kommunene - rundt PROSJEKTET i Gjøvikregionen 09.11.15 - Bjørn Evensen, Gjøvik kommune

Beredskap og krisehåndtering - ansvar og oppgaver: utfordringer i kommunene Lover, forskrifter og veiledninger Helseberedskapslov, Sivilbeskyttelseslov, m.fl. Forskrift om kommunal beredskapsplikt, m.fl. Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, m.fl. Psykososial oppfølging i kommunen Retningslinjer for POSOM/kriseteam Planverk må utarbeides, personell og kompetanse innhentes, kunnskap om samvirke utvikles og øves!

Prosjektbakgrunn Inngåelse av samarbeidsavtale i 2014 samarbeid rundt felles mål Erfaringer etter 22.juli hendelsen Revisjon av veileder for psykososiale tiltak m.v. Prosjektetablering RVTS Øst profesjonelle og aktive på tilbudssiden Samarbeidsavtale: Kommunene i Gjøvikregionen (5), Vestoppland politidistrikt og Sykehuset Innlandet ved AMK og ambulanse Modell for interkommunalt/regionalt samarbeid om psykososial krisehåndtering og kompetansebygging...

Planutvikling prosjektprosessen 2014-2015 Oppstartsseminar faglig motivering og påfyll Styringsgruppe og tre delprosjekter - involvering Prosessavklaring innhold og framdrift Planutvikling dialog og felles avklaringer Informasjon og høring bevisstgjøring og forankring Utprøving av planelementer kurs, øving og evaluering Styringsgruppeprosess vurderinger og beslutninger Ferdigstilling prosjektavslutning, planutsending Oppfølging implementering, kursing, øvelser, revisjon

Betydningen av lokalt eierskap - rundt forankring på ulike nivåer Oppslutning fra de som har faglige oppgaver knyttet til nødetater og psykososial krisehåndtering nødvendig. Rådmennene sitt eierskap viktig for oppfølgingen av planverket mht. prioritering av personell og ressurser. Kommunestyrevedtak sikrer at de folkevalgte får en innsikt i planverket og trygghet for at kommunene er forberedt på håndtering av psykososiale kriser. Felles planverk gjør at politiet og kommunene enkelt kan samarbeide - og kommunen ved behov disponere personell og ressurser på tvers av kommunegrenser.

Implementering av felles planverk og rutiner suksesskriterier, muligheter og utfordringer Suksesskriterier Felles definisjoner og forståelse av planverk m.v. Ensartet modell for varslingsrutiner. Ensartet forankring av kriseteamene i planverk. Felles forståelse av kriseteamenes rolle og oppgave. Ensartet mal for etablering, organisering og drift av EPS. Motivert og kompetent personell i PKT og EPS. Etablering av kompetansenettverk og kurstilbud. Øvingsprogram med interkommunal samhandling.

Muligheter og utfordringer Muligheter Bruk av kompetansen hos PKT-personell i kommunen. Utfordringer Systematisk og forpliktende oppfølging av planverk, uavhengig av enkeltpersoners entusiasme... Oppfølging av kursopplegg og kompetansenettverk... Belastningen for personell i EPS og i kriseteam ved langvarige hendelser - i forhold andre oppgaver.

RVTS oppdragsbrev RVTS ene skal bidra til bedre og mer helhetlige beredskapstjenester gjennom kompetanseoverføring til samarbeidspartnere i regionen Bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig behandling, pleie og omsorg i kriser og katastrofer i fredstid og krig (Nasjonal Helseberedskapsplan, 2014)

Erfaringer etter 22/7 "Beredskapsplanene for tjenestene må bli mer omfattende på det psykososiale feltet, jevnlig øves på og inkludere alle som forventes å ha en rolle". «Forberedelse for katastrofer bør ikke bare omfatte tekniske og taktiske planer for håndtering av katastrofale hendelser, men også påse at psykososial omsorg er en integrert del av katastrofeplaner, og at opplæring og øvelser sikrer at disse tiltakene hurtig og effektivt kommer på plass når katastrofer skjer. (Atle Dyregrov i psykologisk.no)

Resultatmål RVTS Øst Utvikling av samarbeidsmodell (kommuner, nødetater) som er overførbar til andre regioner Utprøving av modell for regional kompetanseoppbygging Spille inn erfaringer til sentrale myndigheter

Rolle RVTS Øst Tilrettelegger/pådriver Gjennomføring av kompetansetiltak Grunnkurs Påbygningsmoduler Bistand v/gjennomføring av øvelser Ansvar for markørinstruksjon og oppfølging av dette Dokumentasjon

Våre faglige fokus RVTS Øst sin tilnærming bygger på prinsippene fra psykologisk førstehjelp og annen sentral kriseteori Kunnskapsformidling med særlig vekt på interaktivitet og øving Utvikling av kunnskapsportal

Norske erfaringer

Beredskap Planene, suksesskriterier, erfaringer

Hva var svakhetene og manglene (før)? Erfaringer Vi/kommunene hadde noe fragmenterte planer ikke tilstrekkelig sammenheng/helhet Kommunale beredskapsplaner Retningslinjer for «POSOM» Kommunene og politiet hadde hvert sitt planverk ikke godt nok samordnet Hver kommune hadde sitt eget «opplegg» Manglet helhetstenkning og samordning i større skala POSOM Nå Psykososiale Kriseteam (PKT) Kompetansen ble ikke brukt optimalt og effektivt nok der hvor den trengtes mest

Erfaringer Det var behov for Helhetstenkning Tenke større og få med «alt» Tenke utover egne rekker og egen organisasjon Samordning Skape grunnlag for samarbeid og samvirke Bedre ressursstyring og ressursbruk Og det mangler ikke på ressurser! Sikre bedre bruk av kriseteam! Kvalitetssikring Sørge for at vi gjør de riktige tiltakene Sikre at vi kan stå for det vi har gjort, også i ettertid

Planene

Planene Felles plan for Evakuerte- og pårørendesenter (EPS) i Gjøvikregionen Varslingsplan Ressurslister Informasjonsplan Tiltakskort Plan for psykososial oppfølging ved kriser og katastrofer i Gjøvikregionen

Hva er et EPS? EPS Evakuerte- og pårørendesenter Eller et Informasjons- og støttesenter Et egnet sted der kommunen og politiet kan Ta imot Registrere Ivareta Følge opp Primært fysisk uskadde fra en ulykke eller katastrofe Pårørende til de som er berørt av hendelsen vil også ha anledning til å møtes og samles ved EPS Gjenforening! Evakuerte og deres familier (pårørende) skal få nødvendige helsetjenester, psykososial omsorg og ivaretagelse

Sentrale oppgaver Planen omfatter følgende sentrale oppgaver: Vurdere om EPS skal opprettes og dersom vurderingen tilsier det: Beslutte å opprette EPS Varsle organisasjoner og personell som skal drifte EPS Organisere og lede arbeidet ved EPS Ta imot og registrere evakuerte og pårørende Gjenforene evakuerte med sine pårørende Avklare behov for- og siden sørge for hensiktsmessig psykososial støtte og omsorg til de evakuerte og de pårørende Sørge for nødvendig forpleining og ivareta evt. behov for overnatting Gi nødvendig informasjon til de evakuerte og de pårørende (og evt. andre) Sørge for nødvendig vakthold og sikring av EPS ved behov Ivareta administrative oppgaver, samt avvikling, etterarbeid og dokumentasjon

Opprettelse av EPS - Vurderingskriterier Beslutning om å opprette EPS Vurderingskriterier (Politiet): Hva har skjedd Hvor har det skjedd Det fysiske og geografiske omfanget av selve hendelsen Hvem er rammet (alder, nasjonalitet, språk, geografisk hjemhørighet, etnisitet, religiøs tilhørighet) Hvor mange er rammet (antall døde, skadde, fysisk uskadde, savnede) Hvor mange potensielle pårørende (til de rammede) Hvor mange potensielt evakuerte (og potensielt pårørende til de evakuerte) Hvor kommer de pårørende fra, hvordan forventes de å komme, og når Forventet varighet på krisen og behov for EPS Forventede ressursbehov ved EPS Beslutning om opprettelse av EPS (Politiet i samråd med hendelseskommunen): Hvor skal EPS opprettes, valg av lokalisering Når kan det opprettes / påbegynnes Hvilke ressurser og hvor store ressurser, må på plass før det er operativt Når må EPS være i operativ drift

Organisering av EPS - Oppgaver og ansvar

Fysisk organisering av EPS - Prinsippskisse

Vedlegg 1 - Varslingsplan Gir overordnede føringer for varsling Omfatter ikke varslingslister i seg selv Kommunene, politiet og andre organisasjoner må ha egne rutiner og prosedyrer for varsling av sine ressurser/personell og andre UNNTAK: Varsling av politiet som sådan Varsling av Psykososiale kriseteam, via interkommunal legevakt TILLEGG: Felles varslingsliste med nøkkelpersonell (minst tre personer) for alle fem kommunene i Gjøvikregionen, samt politiet Lista benyttes for å rekvirere personell fra andre kommuner ved behov ALLE kommunene og politiet skal ha denne lista

Vedlegg 2 - Ressurslister Omfatter Ressurspersoner og kompetanse Deres oppgaver Plassering av ansvar Antall Lokaler og fasiliteter ved EPS Regionalt EPS (med behov for hotell- og overnattingsfasiliteter) Lokalt EPS (uten behov for hotell- og overnattingsfasiliteter) Utstyr og materiell Beredskapskasser (i hver kommune og hos politiet) Fysisk organisering av EPS Krevende (om ikke bortimot umulig) å dimensjonere behov, mengder og kapasiteter på forhånd! En må være i stand til å Observere få oversikt Bedømme vurdere behov Beslutte bestemme seg for «noe» Iverksette (Ordre) gjennomføre det!

Vedlegg 3 - Informasjonsplan Ikke en erstatning, men et supplement til kommunenes og politiets informasjonsplaner Informasjon (og kommunikasjon) Oppover i linjen Internt i EPS-organisasjonen (EPS-teamet) Til de evakuerte og pårørende Til mediene

Vedlegg 4 - Tiltakskort Tiltakskort for: Leder EPS-K (kommunen) Leder EPS-P (politiet) Enhet - evakuertesenter Enhet - pårørendesenter Psykososiale Kriseteam Enhet - mottak og registrering Enhet - informasjon Enhet - vakthold og sikring Nedtrapping og avvikling av EPS Rapportering og dokumentasjon Gjennomføring av statusmøter Omfatter: Hvem har ansvaret Hvem skal det rapporteres til Hvilke oppgaver er tillagt funksjonen

Suksesskriterier Planen er utarbeidet for å kunne utnytte kommunenes og andre organisasjoners samlede ressurser på tvers og på en optimal måte ved hendelser i regionen. Planen skal være en felles plattform å jobbe ut fra for å nå målet om en best mulig ivaretagelse av evakuerte og pårørende. Planen bidra til å sikre et godt samvirke mellom nødetater, kommuner og andre organisasjoner. Planen er forankret i alle de fem kommunestyrene i Gjøvikregionen og godkjent av politimesteren i Vestoppland politidistrikt. Bli kjent med planverket! Bli kjent med hverandre! ØV! Evaluér! Revider!

Delprosjekt beredskap - EPS Prosjektgruppa bestod av Geir Morten Bjerkvold Beredskapsplanlegger, Vestoppland politidistrikt Pernilla Egedius Seksjonsleder forpleiningstjenesten, Gjøvik kommune Stefan Løvsletten Kommuneoverlege, Nordre Land kommune Bjørn Sondra Kjelsrud Brannsjef, Vestre Toten kommune (delprosjektleder)

Psykologisk ivaretakelse Katastrofe = kaos I kaos er det et akutt behov for struktur og lederskap Psykologisk førstehjelp bidrar til mestring og forebygger senere sykdomsutvikling Kunnskap om krisehåndtering og kriseledelse bidrar til å sikre god oppfølging av både de som er direkte rammet, og involvert redningspersonell

Kriseteamenes hovedoppgaver Møte og ta vare på de evakuerte og deres pårørende Gi psykososial støtte og omsorg Bistå med gjenforening eventuelt formidling av dødsbudskap Medlemmer i kriseteamene bør i minst mulig grad settes til ledelse- eller administrative oppgaver.

Hva skiller dette arbeidet fra «business as usual»?? De involverte personellgruppene jobber med utgangspunkt i klare instrukser (tiltakskort), og jobber i en klart definert linjeorganisasjon Må være forberedet på å forholde seg til ukjente kolleger og ledere Må både være strukturert og ha improvisasjonesevne siden ingen hendelsen passer eksakt til planverket

Nødvendige ferdigheter Mange, også de pårørende kan ha vært utsatt for potensielt traumatiske hendelser Alt personell må ha grunnleggende kunnskaper i psykologisk førstehjelp Tilstrekkelig stress toleranse i kaotiske situasjoner Løsningsorientert Kommunen og politiet må velge personlig egnet personell for lederroller og sikre at de har tilstrekkelig kunnskap og opplæring

Gruppeperspektiv hvorfor? Samhold virker stabiliserende på enkeltindivider Understøtter mestring Normalisering av reaksjoner og deling av informasjon, likemannsstøtte Økt forståelse av hendelsesforløpet og egne og andres reaksjoner En felles fortelling blir skapt Kan hindre ryktespredning

Ivaretakelse av gruppeperspektiv Er det mennesker som på grunn av hendelsen er samlet eller er det en allerede eksisterende gruppe som er rammet (arbeidsplass, skole) Kan gruppens naturlige ledere brukes på EPS? Hva slags støtte trenger de for å hjelpe med å ivareta sine Er det ressurssterke personer i en tilfeldig gruppe som kan og ønsker å bli brukt i ivaretakelse av andre?

EPS Øvelser og regional plan Geir Morten Bjerkvold Beredskapsansvarlig Vest-Oppland politidistrikt

Planverk Stort behov for å utvikle planverk for EPS Øvelser har bekreftet at planverket fungerer Mye bedre forberedt dersom det skulle komme en større hendelse Plan+bevisstgjøring+øving = trygghet i rollen Trent/- og trener på samarbeid på tvers av etater og kommuner Øket forståelse for hverandres oppgaver og roller

Øvelser: Viktigst: bli kjent med samarbeidspartnere i EPS (kommuner, helse og politi) Bekreftelse på at planen fungerer Mentalt forberedt til å takle reelle hendelser på en god måte Oppsummert: blitt bedre rustet til å takle vanskelige hendelser. Krever enormt med jobb FØR, UNDER og ETTER denne type øvelser. Krever svært mange markører som spiller i sine roller over lang tid Krever kompetanse å planlegge slike øvelser (RVTS Øst) Svært gode resultater/evaluering av øvelsene!!!!

Fylkesmannen sin rolle, overordnet perspektiv Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering Ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket Samordne det sivile arbeidet, lage møtearenaer Veileder og pådriver, forebyggende, øvelser, evaluering Bindeledd mellom departement, direktorat og kommunene Samordning ved kriser, FBR (Fylkesberedskapsrådet)

Øvelser Generelt om øvelser Fullskalaøvelser Fylkesmannens rolle i prosjektet; Samordner, tilrettelegger for å øve prosedyrene og informere andre kommuner om prosjektet og erfaringer Gausdal, Strand Hotell og Hadeland Hotell (betydning av markørspill for at kriseteamene får øvd) Politiets øvingsutvalg, table top øvelse i forkant Rød tråd i fullskalaøvelse fra alarmen går, med varsling av nødetater til den siste går ut fra EPS

Hva har vi lært fra reelle hendelser og øvelser? Reelle Etter 22.juli, EPS bør/skal ha mulighet for overnatting og bespisning Øvelser At vi lærer og kjenne hverandre og hverandre sin rolle. Ansvar og roller, Politi/ Kommune, registrering og drift Eksterne aktører; Togulykke på Jaren stasjon, Jernbaneverket, Hadeland videregående skole, Fylkeskommunene, Hadeland Hotell, presse Bruke lokaler som ved en reel hendelse («train as you fight»)

Synspunkter på regional ensartethet Bra med like prosedyrer/prosedyreverk Enklere å bistå fra nabokommunen Utfordringer Nye politidistrikt (prioriteringer) Ikke forankret nasjonalt (politiet) Lokalt selvstyre, kommunestyrene bestemmer, 26 i Oppland Kompetanse, markørspill, ressurser, øvelser

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen anbefaler prosjektet og ønsker at kunnskapen og erfaringer videreføres. Fylkesmannen har ikke mandat til å pålegge kommunene å buke dokumentene, men oppfordrer til det. Spredning av Gjøvik modellen, vi må ha en nettside hvor vi kan henvise de som etterspør materialet.