Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred
NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Meld. St. 33 Klimatilpasning i Norge Utvalet ser eit styrkt plansystem som tek høgde for klimaendringar, som det viktigaste grepet samfunnet kan gjere for å tilpasse seg eit klima i endring.
Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer for vannressurs- og energiforvaltningen. NVE skal gjennomføre klimatilpasning på alle sine forvaltningsområder. Dette innebærer blant annet endringer i krav og forskrifter for damsikkerhet, sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen, flom- og skredsikring samt sikker arealbruk. NVE skal aktivt bidra til å øke kunnskapen i samfunnet om klimaendringer..
NVE er Norges hydrologiske faginstans og utfører FoU for å studere klimaendringers effekt på hydrologi. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene innen forebygging av skade fra flom og skred. Regionkontorene Planlegger, utfører og gir råd om miljøtiltak og sikringstiltak mot flom, erosjon og skred Er høringsinstans for planer etter plan- og bygningsloven Vurderer konsesjonsplikt for vassdragstiltak i henhold til vannressursloven Gjennomfører miljø- og sikkerhetstilsyn knyttet til konsesjoner og vassdragsanlegg 4
Klimaendringer i Norge Rapport utarbeidet for NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Rapporten kommer i ny utgave høsten 2015 i regi av Norsk klimaservicesenter (KSS: MET, NVE og UniResearch)
T, grader C Klimaendringer i Norge Varmere? JA! Mer nedbør? Ja (?) Flere intense nedbørepisoder? JA! Havnivåstigning? Ja (?) Flere stormer? Tja Årstemperatur, Norge, avvik fra "normal" Mindre snø? Ja, men. 5 4 3 2 1 2014 2013 Obs-F10 Obs-F30 M H L 0-1 -2 1900 1950 2000 2050 2100
Observerte endringer flom (1980-2011) Endringer i antall flommer i et utvalg små uregulerte elver I ca 45 % av elvene har antallet flommer økt Antallet flommer har ikke blitt mindre i noen av elvene! (Wilson et al., 2014)
Effekt på hydrologi - beregningskjeden Kilde: L.P.Graham, SMHI (modifisert)
Endring i skisesongens lengde 11
Sør-Trøndelag: Ett eksempel, ECHAM B2 12
13
Endring i antall dager med lav grunnvannstand om sommeren Eksempel: Hadley B2 Økt sannsynlighet for tørke om sommeren noen steder 14
Beregnet endring i 200-årsflom fra 1961-1990 til 2071-2100, median av 325 framskrivninger
Flom i Norge 2071-2100 Økte flomtopper i områder som i dag domineres av regnflommer som på Vestlandet og langs kysten Reduksjon i flomtoppen i store vassdrag som i dag domineres av snøsmelteflommer som på Østlandet og i innlandet i Midt- og Nord-Norge Flere og større lokale intense nedbørepisoder til alle årstider, dvs. små, bratte vassdrag og urbane områder mer utsatt Foto: A. T. Hamarsland, NVE
Skred i fremtidens klima Endringer i klima og hydrologi vil påvirke skredfaren, for eksempel: Endrede nedbørmønstre Flomskred eller sørpeskred på nye steder Mer ekstremnedbør i bratt terreng økt fare for flomskred og jordskred Høyere temperatur redusere faren for tørrsnøskred, øke faren for våtsnøskred og sørpeskred Økt aktsomhet
Klimatilpasning - Hva kan vi gjøre? 1. Utslippsreduksjoner! 2. Vedlikehold! 3. Bruk fremskrivninger for beregning av dimensjonerende verdier og i planleggingen!
For eksisterende bebyggelse er sikring og varsling viktig for å redusere faren for tap og skader ved naturulykker. For fremtidens bebyggelse er arealplanlegging det viktigste virkemiddelet. I dette arbeidet må vi ta hensyn til at naturfarene endres når klimaet endres 19
Sentrale dokumenter fra NVE for klimatilpasning, flom og skred Bestillerskjema for kommunene ved innkjøp av konsulenttjenester for skredfarekartlegging.
Klimatilpasning - flom Nødvendig med økt aktsomhet mot flomfare og masseføring i bekker og mindre elver, særlig i bratte områder Nødvendig med justering av flomsonekart (og hensynssoner for flom) for vassdrag i regioner der flommene vil øke betydelig Nødvendig med bedre håndtering av overvann i arealplaner for byer og tettsteder. 22
Klimatilpasning - flom For klimatilpasning foreslår NVE en tredeling: 0% Store nedbørfelt dominert av snøsmelteflommer 20% Nedbørfelt hvor regnflommer vil dominerer i fremtiden Alle små nedbørfelt < ca. 100 km 2 40% I noen områder er forventede endringer enda større. Der anbefaler vi at en 40% økning vurderes i tillegg.
24
Nye Flomsonekart 25
Klimatilpasning bratte masseførende elver/bekker Kartlegging Nedre Eiker Norconsult sept. 2007 26
Klimatilpasning overvann I Anbefalinger om «klimapåslag» kommer fra KSS Unngå utbygging nær bekker og i områder som oversvømmes av overvann Redusere den raske avrenningen infiltrere, samle, forsinke og fordrøye vannet. Grønne tak, regnbed (dammer/ våtmarker), permeable flater, fordrøyningsmagasiner Foto: Arnold Tengelstad 27
Klimatilpasning overvann II Sørge for sikker bortledning av flomvann Redusere bruken av rør. Avsette arealer og forme overflata for sikker bortledning av flomvann Sørge for at bekkeløp har tilstrekkelig kapasitet Ha orden på kulverter, overvannsrør og rister 28
Klimatilpasning - skred Klimautviklingen gir ikke grunn til å legge til en ekstra sikkerhetsmargin i forhold til kravene og prosedyrene beskrevet i NVEs retningslinjer 2:2011 og sikkerhetskravene i TEK10 (1000-års skred) Kartlegging viktig 29
Kartleggingsplan skred Ambisjonsnivå: Nasjonal dekning av aktsomhetskart Fare- og risikokartlegging i prioriterte områder med høy risiko Prioritere: Skredtyper, geografiske områder, eksisterende bebyggelse Plan for skredfarekartlegging i statlig regi NVE rapport 14: 2011 30
Sør-Trøndelag 31
Klimatilpasning og sikringstiltak NVE vil prioritere sikring mot skred og flommer i små, masseførende vassdrag med stort skadepotensial, og legge særlig vekt på trygghet for menneskeliv I områder hvor klimafremskrivninger viser en økning i flomtoppen på mer en 20 % de neste 20 200 årene, skal fremskrivningene legges til grunn ved dimensjonering og nytte/kost-vurderinger 32
Mindre av dette tross klimaendringer Vigrestad, Hå kommune 7. august 2014 Foto: Hå kommune Fosen, januar 2006 Foto: NVE