NR. 3 - oktober 2009 - årgang 53 YRKE Fagblad om yrkesopplæring Grønt mangfold side 4 Kiwi n på Enga side 14 Husholdningsfag i Australia side 30 Urmaker gammelt yrke i faresonen side 34
Innhold Leder 3 Grønt mangfold på Vea 4 Natur en litt annerledes skole 8 Bønder trenger voksenopplæring 11 Forbundskommentaren, Helga og Per tar farvel 13 Kiwi n på Enga 14 Skolen for de helt grønne 16 Årets salgslærling 18 Varehandelens opplæringskontor 19 Usikkerhet om framtida 20 Fagutdanning gjør en forskjell 22 ProffPartner gir stipend til yrkeselever 23 Internasjonalisering på Storhamar 24 Yrkesutdanning i Sudan 26 Hvordan forhindre drop-out? 28 Husholdningsfag i Australia 30 Dannelse og yrkesopplæring 33 Urmakerfaget i faresonen 34 Strid om NDLA 37 Tre og ledelse på Byggskolen 38 Kronikk: Er vi et annerledesland 40 Yrkesfagelever og naturfag 42 Transport med et smil 44 Lærernes syn på frafall 46 Karakterer i PTF? 48 Høstviner og stekt sild 50 Forsidebildet: Lærer Anne Helstad, elev Kristin Østmark Foto: Petter Opperud
YRKE - oktober 2009 3 R e d a k t ø r e n s S p a l t e Mer om alt... Siden forrige nr av YRKE har fagbladredaksjonene foretatt en minileserundersøkelse. Formålet var å få inn en første reaksjon på de nye fagbladene, YRKE, Første steg og Bedre Skole fra leserne. De tre bladene fikk svært positive reaksjoner fra lesergruppene, og det er hyggelig. At det nå finnes et blad som kun skriver om yrkesfag er godt mottatt! Enkelte reaksjoner fra YRKEs lesere pekte i retning av at det kan bli lenge mellom hver gang vi omtaler hvert enkelt fag. Dette har vi merket oss. Vi kan selvsagt aldri oppnå å omtale alle fag i hvert nr, til det er fagene alt for mange, men vi skal bestrebe oss på å komme innom de fleste utdanningsprogrammene i hvert nr. Til gjengjeld må vi da ha noe mindre grundige temabolker om enkeltfag. I dette bladet kan du lese om Naturbruk i artikler fra Vea Gartnerskole og Natur Vidergående skole. Byggfag er omtalt i en reportasje fra den særegne Norges Byggskole på Lillestrøm som ivaretar en lang tradisjon for å promotere tre som byggmateriale. Rettelse I YRKE nr 2 i år har vi et oppslag om Opplæringskontoret for elektrofagene i Hedmark. Kontoret holder til i den ærverdige trevillaen på Rosenlund Park. I oppslaget kom vi i skade Service og Samferdsel er viet flere artikler. Sørumsand videregående har laget et skreddersydd opplæringsopplegg i Transportfag i samarbeid med ICA Norge, mens opplæring i salgsfaget skjer på forskjellig vis i KIWI og Jack and Jones. Rud videregående tilbyr Helsearbeider med studiespesialisering og dessuten et grunnkompetansetilbud i grenselandet mellom TIP og anleggsgartner. TIP og byggfag kan man også lese om i en artikkel fra Sudan, mens man i Australia fortsatt underviser i Husholdningsfag. I Buskerud foreslås urmakerutdanninga på Kongsberg nedlagt, noe som møtes med forferdelse fra bransjehold. Lise Holsen Skei, rektor ved Olsvik skole i Bergen har sine egne tanker om hvordan drop-out, noe som også behandles i en ny utredning fra Utdanningsforbundet. Alt i alt håper vi at bladet vi gi et leseverdig glimt inn i yrkesopplæringens mangfoldige verden både i Norge og i den store verden vi er en liten del av. for å opplyse feil navn på daglig leder. Han heter Gunnar Søberg og ikke noe som helst annet. Vi beklager feilen. Redaksjon Ansvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: 24 14 20 30 Mobil: 959 04 552 E-post: petter.opperud@utdanningsforbundet.no Abonnement: Marianne Aagedal Telefon: 24 14 22 43 Telefax: 24 14 21 50 Annonser Helga Kristin Johnsen Telefon: 24 14 20 58 Mobil: 452 23 346 Utgiver Utdanningsforbundet Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland 0134 Oslo Telefon: 24 14 20 00 Layout og Produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad Telefon: 73 52 44 00 ISSN 1504-1905
Grønt På Vea treffer du ingen grønnskollinger. Derimot har de fleste her grønt på hjernen. Flott beliggende i en grønn skråning på Mjøsas østside ligger den gamle storgården nå som et av landets mest kjente utdanningssteder innen gartnerog blomsterdekoratørfagene. Tekst og foto Petter Opperud Vea ble Hagebruksskole for kvinner i 1923. I mange år har den vært en videregående skole innen naturbruksfagene før den i 2007 fikk fagskolestatus. Det offilsielle navnet er Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører. Men skolen tilbyr også ordinært Vg2 innen blomsterdekoratør for elever fra Hedmark og Oppland og har dessuten voksenopplæringstilbud. Hilde Mikkelsen Hauge På fagskolenivå har skolen 3 tilbud: 1) Park og gartnerdrift. Dette studiet er for folk med gartnerfaglig bakgrunn. Gartner er i dag ikke et lærefag i Norge. Man kan bli produksjonsgartner ved å ta 3 år på Naturbruk på videregående skole. Det er mulig å komme inn på fagskolestudiet ved å dokumentere realkompetanse. Studiet går over 3 år på deltid. Det er modulbasert og forutsetter 5 ukesamlinger pr semester. I følge skolens gode websider gir studiet bl a kompetanse innen: Planlegging av hager og visualisering av ideer
mangfold Utarbeidelse av gode planteplaner Vegetasjonsbehandling, plantebruk og anleggsteknikk Etablering, drift og skjøtsel av nye og gamle park- og hageanlegg Hagekunstens historie Bevaring og skjøtsel av gamle hager og kulturlandskap Norsk standard 3420, drift og skjøtsel Maskiner, redskap og utstyr som egner seg for skjøtsel Økonomi, entreprenørskap og forretningsdrift Tilbud om grunnkurs i bruk av AutoCad Som fagtekniker i Park- og hagedrift kan du bli: Driftsleder i kommunens grønne avdeling (parkavdeling) Driftsleder i private skjøtselsbedrifter Leder/mellomleder eller driver av eget eller andres hagesenter Starte egen bedrift innen drift og skjøtsel av grønne områder Starte egen virksomhet som hageplanlegger Ansatt hos arkitekt- landskapsarkitektfirma med arbeidsområde vegetasjon 2) Botanisk design Dette studiet er for blomsterdekoratører med fagbrev eller folk med tilsvarende realkompetanse. Dette er ett-årig modulbasert fagskolestudium på fulltid. På Botanisk Design får du utviklet deg som blomsterdekoratør ved å: videreutvikle fagets disipliner prøve ut ulike teknikker og materialer kartlegge trender i tiden og bruke det i eget arbeid utvikle din egen faglige stil få fokus på lønnsomhet i bedrift ta mesterbrev som blomsterdekoratør og få mellomlederkompetanse Som fagtekniker Botanisk Design kan du bli: leder i egen bedrift/blomsterbutikk ansatt som mellomleder i bedrift/ blomsterbutikk gründer ved å starte egen bedrift/ blomsterbutikk freelancer i blomsterdekoratørfaget (demonstrasjoner, inspirator, kurs og utføre ulike dekoroppdrag) Studentene lærer om produktutvikling, faglig egenutvikling og eksperimentering, visuell og verbal kommunikasjon, kulturforståelse, nye perspektiver på design og bruk av botaniske materialer. I tillegg fokuserer studiet på merkantile fag (mesterbrevfagene). Studiet gir mulighet for internasjonale opplevelser, i form av utveksling eller prosjektdeltakelse i utlandet. 3) Grønn Fagskole Dette studiet er for blomsterdekoratører med fagbrev og de med gartnerfaglig kompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Studiet er et treårig modulbasert fagskolestudium på deltid (mulighet for å velge enkeltmoduler), tilsvarer to år på fulltid. Grønn Fagskole er et yrkesrettet fagskolestudium for gartnere og blomsterdekoratører, hvor mye praktisk kreativt arbeid med blomster og planter står sentralt. Studiet har tre retninger: miljø, prosjektledelse og faglig innovasjon/kreativitet. Studiet er godt mulig å kombinere med jobb, da man kan velge enkeltmoduler og individuell fordypning på egen arbeidsplass. Modulene har en varighet på 4-6 uker, hvor 1-3 uker er individuell fordypning. Modulenes tema: Modul 1 Idé- og konseptutvikling Modul 2 Konstruksjon - pil Modul 3 Eksponering - prosjektorganisering Modul 4 Visualisering - formidling Voksenopplæring Voksenopplæringsdelen har tilbud Gartneriet
6 YRKE - oktober 2009 om et komprimert kurs i blomsterdekortørfaget. Her tar man Vg1 og Vg2 på ett år og er klar til å ta fatt som lærling. Man må ha fullført en annen videregående utdanning fra før, slik at allmennfagene er dekket. Kurset gir grunnleggende kunnskap i fagets ulike disipliner; buketter, dekorasjoner, arbeider til sørge- og minnehøytideligheter, blomster til bryllup, gavepynt og dekorering av rom. Det botaniske materialet står sentralt, sammen med visuell kommunikasjon. Muligheter til å arbeide i skapende prosesser, med produktutvikling og produksjon. Arbeidsmetodene legger vekt på selvstendighet og evnen til å arbeide løsningsorientert. Man kan også bli gartner gjennom et voksenopplæringskurs. Vea har inngått et samarbeid med Folkeuniversitetet i Midt-Hedmark om gartnerutdanningen. Utdanningen er modulbasert med 7 ukesamlinger per semester over 2 år. Undervisningen foregår mandag til fredag på Vea. Utdanningen gir kompetanse til å kunne planlegge og gjennomføre vanlig praktisk arbeid innen gartnernæringen, samt få grunnlag for å ta del i næringsutvikling. Vg2 Blomsterdekoratør Vea fungerer også som ordinær videregående skole i Blomsterdekoratørfaget for Hedmark og Oppland fylker. Dette er for de som har fullført Vg1 Design og håndverk og vil bli blomsterdekoratør. Sentralt i faget er bruk av botaniske materialer i fagets ulike disipliner; buketter, dekorasjoner, arbeider til sørgeog minnehøytideligheter, blomster til bryllup, gavepynt og dekorering av rom. Visualisering av tanker og ideer er også sentralt, for å kunne arbeide i nyskapende prosesser fra idé til produkt. Videre lærer elevene stell og behandling av blomster og planter, samt deres norske og botaniske navn. Mange av elevene på Vg2 bor på internatet på skolen. Fagopplæringen fullføres med 2 år som lærling. Mange vil inn, men får ikke lov! Dorte Finstad har blant annet ansvar for informasjon og pressekontakt på Vea. Hun var elev her selv på 90-tallet og har drevet egen blomsterbutikk på Lillehammer i mange år. Hun forteller at Vea er godt kjent over hele landet som blomsterdekoratørskolen, men at et litt stivbeint regelverk hindrer mange fra å begynne på skolen. - Elever fra andre fylker enn Hedmark og Oppland får ikke gå her fordi deres hjemfylker kun betaler for skoleplass på sine egne videregående skoler. Hvis så elevene tilbyr seg å betale selv for skolegang på Vea, så går ikke det, fordi Vea ikke er en privatskole! Finstad mener det burde Dorte Finstad med kjempeblomst kunne gå an å finne andre løsninger på dette. - Det er jo fritt sykehusvalg her i landet, da burde man vel også kunne ha fritt skolevalg? Finstad forteller at elevenes bakgrunn er svært forskjellig, men at det helt klart ikke er sånn at det er bondebarn som søker seg til Vea. - Det er nok heller en overvekt av folk som har tatt en annen utdanning og prøvd seg i yrkeslivet noen år. Så finner de ut at de vil ha et yrke der de er mer i kontakt med jorda og naturen og da søker de seg hit. Lærer i 37 år Anne Helstad har vært lærer for blomsterdekoratører på Vea i 37 år. - Det må vel bety at jeg trives i jobben, ler hun, mens hun viser Kristin Østmark hvordan man bygger opp en konfirmasjonsbordekorasjon.
YRKE - oktober 2009 7 Anne mener de har vært en stor utvikling i faget i løpet av de årene hun har vært lærer. - Det har vært utvikling både i teknikkene og ikke minst i materialutvalget. Før satte vi blomster med stilken ned i en oasis og bygde opp en bukett. I høyden noen ekstra blader i tillegg. Nå bruker man alle mulige materialer i dekorasjonene og fester det sammen med både lim og bånd og stifter. Hun mener at elevene lærer mye gjennom konkurranser og kontakt med utlandet. På den andre siden av bordet står Hilde Mikkelsen Hauge. Hun har bygd opp en stor dekorasjon av orange roser, aspedistrablader, galaksblader, orinithogalm, arnthurium, eføy, og formiablader. Hilde legger veldig stor vekt på symmetrien i dekorasjonen. Hun har Vg1 Håndverk og Design fra Vargstad Vgs på Lillehammer. Pilefletting Gressklipping Gressklipperopplæring, pilefletting og gravferd for en død blitzer! Kjell Børresen er lærer i tekniske fag på Vea. Akkurat nå holder han på å lære Hege Rikstad å kjøre gressklipper. Det finnes gressklippere i mange størrelser og fasonger og de må læres. Blant annet er det stor forskjell på hvor stabile de er, dvs hvor bratte kanter de tåler før de velter. Noen, f eks den Hege kjører akkurat nå, er midtstyrt, dvs at selve klipperen stikker ut foran maskinen. Da kan den svinge veldig krappe svinger. Andre har klipperen under selve traktoren. Så finnes det kjempestore klippere som trekkes etter ordinære traktorer. HMS er helt sentralt i denne opplæringen, for her kan det fort skje svært alvorlige ulykker hvis noe går galt. Heldigvis er de fleste klipperne godt sikret. I den typen Hege kjører nå, stopper knivene å gå, dersom føreren forlater setet. Hege jobber i helsevesenet, men tar deltidsutdanning for å bli gartner. - Det er egentlig det jeg alltid har villet bli, sier hun. Med gartnerutdanning på fagskolenivå håper hun f eks på en jobb på et hagesenter. Ingeborg, Anne Stine og Jofrid holder på å sette opp et gjerde av flettet pil. Kvistene har de selv høstet i lia overfor skolen. De går på Fagskoletilbudet Grønn fagskole som er et sjeldent studium og som tilbys bare noen få steder i Europa. Studiet inkluderer pilefletting og opplæring i kurvmakerfaget. Gjerdet de nå setter ned, skal slå rot og bli en fast, dekorativ avgrensing av gårdsplassen. Inne på den gamle låven er det innredet moderne undervisningslokaler, datarom og verksteder. Her har Ingunn Hansen laget noe hun kaller et kirkelig alternativ til krans. Den er laget av flettede bjørkegreiner og inkluderer takløk, blåbærlyng, epleblomster og syriner. Faget heter botanisk design og alle i klassen lager alternativ gravferdsutsmykning, der poenget er å utnytte forskjellige materialer for å få en gravferdsutsmykning som er i tråd med den avdødes personlighet. Irene Skarholt Bres lager kistepynt til en død blitzer. Foreløpig inkluderer den avkuttede og brente biter av sort rørisolering, blåsorte druer, røde roser, og en amerikansk plante med svært lange svarte pigger.
8 YRKE - oktober 2009 Natur en litt annerledes skole Natur vidergående skole startet sin virksomhet så tidlig som i 1886, under navnet vinterlandbruksskolen i Kristiania og er en av landets eldste landbruks-/naturbruksskoler. Skolen er en stiftelse og ble fra 1990 del av det videregående skoletilbudet. Fra 1. august 1994 kunne skolen tilby studieretningen Naturbruk. Tekst og foto Petter Opperud Navnet Vinterlandbruksskolen og kornakset var skolens symbol fram til våren 2003. Da kom nytt navn og ny logo. Siden juni 2003 har skolen holdt til på Furuset, som nærmeste nabo til Nordre Lindeberg Gård. Skolen er alene om å tilby studieprogrammet naturbruk fullt ut i Oslo. Natur er naturbruksskolen midt i hovedstaden og helt uten eget jordbruksareal, fjøs eller buskap. Alle praksis- og øvelsesbehov - opptil 40 prosent av skoleåret for elevene - dekker skolen ved praksisutplassering og øvelser i skolens regi på landbruksbedrifter (hest, jord-, skog- og gartneri/hagebruk) over hele østlandsområdet. Praktiske yrkesutøvere er skolens elevinstruktører i praksisperiodene. Dette pedagogiske elementet er skolens idégrunnlag som er praktisert og videreutviklet i over 100 år. Natur videregående skole er den skolen i landet som har utdannet flest agronomer, flest Samvirkeøkonomer og flest Forvaltere. I dag er Natur også landets nest største gartner/bygartner- og park/hagebrukskole. Fra Oslo Byarkivs nettsider: Vinterlandbruksskolen i Kristiania Vinterlandbruksskolen åpnet sin virksomhet i Kristiania i 1886, og da med kun én fremmøtt elev av i alt fire oppmeldte den første dagen. Året etter tok skolen opp syv elever og i 1888/89 var elevtallet steget til seksten. I løpet av skolens ti første virkeår var nærmere syv hundre elever innom skolen, enten på den teoretiske eller den praktiske linje. Av Bård Alsvik Vinterlandbruksskolens stiftere var Bastian R. Larsen fra Solør og Olav Sendstad fra Nes i Hedmark. Begge hadde høyere utdannelse fra Landbrukshøyskolen i Ås. I 1886 stiftet de Vinterlandbruksskolen i Kristiania. Skolen tok opp elever fra alle kanter av landet, og sågar fra utlandet der både Island og Sverige var representert. Fra de to nordligste amtene kom det syv elever det første tiåret, og hele 51 fra Nordland. Størst rekruttering var det fra Hedmark, med 159 elever. Akershus var en god nummer to med 143 elever og Kristiania hadde hundre elever i den første tiårsperioden av skolens virksomhet. Fra gammelt av hadde det eksistert en ordning der norske bondesønner pleide å ta del i arbeidet hos duelige landmænd mot betaling for så å vende tilbake til fedregården som utlærte gårdbrukere. Utover 1800-tallet falt denne skikken bort. Bondesønnene ble sendt til Landbruksskoler der det praktiske og teoretiske foregikk hånd i hånd på skolens grunn. Vinterlandbruksskolens stiftere var sterkt kritiske til denne utviklingen,
YRKE - oktober 2009 9 Bak: Rådgiver Wenche Holst og Renate. Foran: Fredrick, Leila, Hilde og Astrid og også fra andre hold ble det stilt spørsmålstegne ved hvor godt hånd i hånd-systemet var. De praktiskteoretiske landbruksskolene krevde meget store eiendommer for å gi rikelig adgang til arbeidsøvelse. Uten store arealer kunne skolene alterantivt bare ta i mot et lite antall elever. Disse forholdene gjorde at utdannelsen ble meget kostbar, og at få hadde mulighet til å gjennomføre den. Slike praktisk-teoretiske skoler hadde dessuten en meget skolemessig praksis, fjern fra virkeligheten, mente kritikerne. En kjerringa mot strømmen i dette landskapet av landbruksskoler var Tønsberg landbruksskole, som på 1880-tallet la større vekt på den teoretiske delen av utdannelsen, og overlot mer eller mindre den praktiske delen til hjemmet. Stifterne av Vinterlandbruksskolen hadde sett de positive konsekvensene av denne omleggingen, men mente at tiden var inne for å institusjonalisere også den privatpraktiserende delen av undervisningen. I Vinterlanbruksskolens hovedprogram het det at undervisningen skulle foregå ved: Praktisk oplærelse hos duelige privatpraktikere og theoretisk undervisning i en særegen læreanstalt. Den teoretiske delen skulle altså foregå på skolen, og den praktiske delen der hvor den drives for sin egen skyld. På den måten fikk man nyttiggjort den dygtighet og erfaring, som findes inden den store kreds av privat arbeidende landmænd. Og ikke nok med det, man skapte også en billigere skole som bidro med at løse den vanskelige, men viktige opgave, at bringe skole og hjem i samarbeide. I starten hadde skolen vanskeligheter med å få offentlig aksept og økonomisk støtte for at Praksis læres bedst i den private bedrift. Men etter seks års drift fikk skolen forsøksvis statlig støtte. Elevtallet tok seg samtidig voldsomt opp. I jubileumsåret 1911 hadde skolen tre klasser, ett aftenkurs og sterk søkning til lærlingeavdelingen. Skolen hadde imidlertid et husproblem. Skolen hadde hele tiden bodd til leie. Først i Apotekergata 6, så i Nordal Bruns gate 1, og fram mot 1905 et omflakkende liv på ulike skoler i byen, før den endte på den Gamle krigsskolen. I 1911 var skolen igjen på flyttefot. Først på Qvams skole og så på Nickelsens skole, begge private skolebygninger. Men mens det var vanskelig for skolen å finne permanente lokaler, var det ikke vanskelig å skaffe praksisplasser for skolens elever. Bondegutter og jenter, som det ble flere av etter hvert ble spredt over hele landet, særlig amtene rundt Oslofjorden, samt Hedmark og Kristians amt (Oppland). I Aker stilte bønder på Lambertseter, Bekkensten, Abildsø, Høybråten, Nordberg, Stubberud, Østensjø, Ammerud, Ris og Tåsen opp som Lærlingehusbonder. Et par-tre gårder i Sverige og Danmark åpnet også dørene for elever fra Vinterlandbruksskolen. Elevene ved Vinterlandbruksskolen fikk en allsidig undervisning. For det første undervisning i allmenne fag som norsk, kjemi, regning og fysikk. For det andre såkalte hovedfag, blant annet driftslære, gjødselslære, husdyrbruk, skogbruk og havebruk. Og for det tredje, øvelsesfag, som landmåling, tegning og frøundersøkelse. I 2003 har skolen skiftet navn til NATUR videregående skole. Skolen retter seg mot ungdom som er interessert i naturbruk. Den har linjer for Skogbruk/villmarksliv, Landbruk/ naturforvaltning med hest, hund, Landbruk/ naturforvaltning (tradisjonell) og Gartneri og hagebruk. Dessuten finner vi fagene Naturforvaltning og Allsidig landbruk (agronom.) Undervisningen preges av mye praksis og uteliv. Eleven lærer om traktorkjøring, håndtering av motorsag, førstehjelp, og allerede på grunnkurset får de fem ukers praksis. Landbruket har endret seg mye siden skolens barndom. Men ideen om at Praksis læres best i det virkelige liv, har den beholdt som et grunnprinsipp. Naturskolen ved IKEA For å komme til Natur videregående skole, kjører du til IKEA på Furuset men holder til venstre der man normalt svinger til høyre inn på varehusets parkeringsplass. 100 meter videre, midt på det store forretningsbyggets nordvegg er en inngang. Her skal du inn og opp en trapp. Så er du framme. Vi har holdt til her i 6 år, forteller rådgiver Wenche Holst. Ut av
10 YRKE - oktober 2009 vinduene hennes ser vi at skolens nærmeste nabo faktisk er en stor bondegård rett ved E6, nemlig Nordre Lindeberg besøksgård, som den heter. - Vi har noen plantefelt på Nordre Lindeberg, og bruker den som praksisarena i noen tilfeller, forteller Holst. Natur gir i år disse opplæringstilbudene: VG1 Naturbruk VG2 Hest VG2 Hund VG2 Skog- og villmark VG2 Landbruk/Gartneri VG3 Allmennf. påbygg. VG3 Allsidig/komprimert VG3 Gartner VG3 Naturbruk Andre kurs Det meste foregår på vanlig dagtid i undervisningslokalene på Furuset, men det er også voksenopplæringskurs på kveldstid som utdanner gartnere og agronomer. Dette er ofte folk som har videregående utdanning fra før, men som ønsker ny kompetanse og kanskje et yrkesskifte. Skolen har i dag ca 140 elever og ca 40 ansatte. Praksis Natur har alltid hatt som filosofi at selve opplæringen i programfagene skal skje i det virkelige liv. Derfor er eleven utplassert på praksis på bondegårder, hestesentre, kenneler eller andre relevante bedrifter eller institusjoner i flere perioder. Av og til bor da elevene på stedet. Skolen disponerer 2 minibusser som bl a brukes til å frakte elevene til og fra praksis. I følge rådgiver Wenche Holst har skolen totalt noe over hundre antall kontakter som kan brukes som praksissted selv om det aldri er så mange som er i bruk samtidig Vg1-elevene er en dag pr uke ute i øvelser skoleåret gjennom. I tillegg er elevene på Vg1 i praksis 2 uker på høsten og 3 uker på våren, mens elevene på Vg2 er i praksis 3 uker både vår og høst. Disse timene tas fra prosjekt til fordypning/produksjonsfag. Elevene har sjelden noen bakgrunn fra landbruk. De kommer fra hele Oslo-området og de må betale kr 13000 for det første året på skolen. Resten er gratis. Elever fra andre fylker må betale alle 3 årene. Natur tilbyr Hund som Vg2, og tilbudet er blitt svært populært. Både Hest og Hund domineres av jenter. De som har vokst opp på en gård, kan mye om landbruk uten å ha lært det på noen skole. En del får dessuten ikke overta gården før de er 40-50 år gamle, så de utdanner seg kanskje til noe annet enn bonde og har et annet yrke i mange år. Så tar de eventuelt en etterutdanning når tida nærmer seg da de faktisk skal overta driften, sier rådgiver Holst. De som går på landbruksutdanning her, er derimot oftest folk som ikke har noen bakgrunn som bonde, men som kanskje kan tenke seg å bli det. Etter utdanningen kan de starte i en jobb som avløser og så kanskje de får kjøpt seg en gård eller et småbruk etter hvert. De som tar gartnerutdanning fullfører denne på skolen, mens de som velger Skog eller Hest får en læretid på to år etter Vg2 på skolen. I stedet, eller i tillegg, kan de velge å ta et 3. år på skolen for å få studiekompetanse. 5 elever Vi får samlet 5 elever på et grupperom og de viser seg å være et nokså godt tverrsnitt av elevene på skolen. De kommer fra forskjellige steder over hele Oslo-området og bortsett fra Fredrick, som delvis har vokst opp på et torp i Sverige, har ingen av dem noen bakgrunn fra Landbruksmiljø. Fredrick har valgt utdanning innen Skog og Villmark. Leila, Hilde og Astrid går nå på Hund, mens Renate tar en landbruksutdanning. Fredrick er klar på at han sikter seg inn mot et liv i skogen. - Jeg liker roen og freden der ute, sier han, og mener at jakt ikke er et brudd med det. - Jakt er en naturlig del av forvaltningen av et skogsområde mener han, men må tåle skarpe blikk fra de tre Hunde-jentene. Fredrick er opptatt av nytenking innen bio-energi. Han mener det nok vil komme nye måter å utvinne energi på som gjør mindre skader på naturen enn dagens teknikker. Han synes denne skolen er genial, plasseringen gjør at det er kort vei til alt mulig, og praksisen blir relevant og variert. Renate er også klar på yrkesvalget nå. Hun vil bli en eller annen variant av bonde. Men hun startet på Helse og Sosial på Stovner og fullførte Vg1 før hun innså at det var feil. Nå stortrives hun med utdanningen og særlig med praksisperiodene på bondegårder. Den siste perioden var hun hos en sauebonde og fikk oppleve lammingen. - 200 lam ble født på de 3 ukene jeg bodde der, forteller hun. - Jeg slapp å være oppe om natta, selv om mange lam blir født da, sier hun. - Den sjauen tok familien på gården. Men ellers fulgte hun bondelivet og den særegne arbeidstida som følger med det å ha ansvaret for dyr. - Du starter tidlig og slutter seint, men så kan det være noen gode pauser innimellom. Renate peker også på at en landbruksutdanning gir veldig mange valg i framtida. Leila vil bli dyrepleier på en dyreklinikk, mens Hilde vil bli hundetrener. Dyrepleier forutsetter noe videreutdanning. Astrid vil bli veterinær, så hun går for å få spesiell studiekompetanse i matte og kjemi ved siden av Hundelinja. Etterpå venter studier på Veterinærhøyskolen. Hilde forteller om en artig praksisperiode på Standal hunde- og kattehotell, der de bl a har SPA for dyra. Forrige praksis var 3 uker hundekjøring på Hardangervidda. Leila startet egentlig med Hest og fikk med seg en praksisperiode i en stall på Kongsberg, men skiftet over til Hund og hadde siste praksis på en klinikk der hun fikk være med under operasjoner og etter hvert også fikk sette sprøyter. De 5 skal hver sine veier i livet, men de er enige om at Natur er et godt skolevalg. - Går du på skole her, får du garantert opplevelser du ikke ville fått noe annet sted, sier de.
YRKE - oktober 2009 11 Bønder trenger voksenopplæring Bønder har behov for masse kompetanse, men det kreves ingen formalkompetanse for å overta en gård. Likevel har de fleste norske bønder en eller annen variant av landbruksfaglig utdanning. Men det er et problem at de fleste ikke overtar gården før de er voksne. Da har de vært i et annet yrke i 10 15 år og de har brukt opp sin utdanningsrett til utdanning til det yrket de har vært i. - Andre driver kanskje gården ved siden av et annet yrke som krever formalkompetanse og vi har det samme problemet. Det er derfor stort behov for en lemping på reglene for rett til videregående utdanning, slik at man kan ta en landbruksfaglig utdanning på videregående nivå på det tidspunktet i livet da man trenger det. Det sier Solveig Skogs som er rådgiver i Norges Bondelag. Hun peker også på et stort behov for utbygging av landbruksfaglige fagskoler. I vår uttalelse til Karlsenutvalget, peker Bondelaget på at utvalgets innstilling fullstendig overser de to 3-årige løpene som er mest relevante for bønder, nemlig Vg3 landbruk og Vg 3 Gartnernæring. For landbruket er 3-årig yrkesutdanning på skole den beste løsningen, fordi bonden trenger kunnskap om forvaltning, økonomi og driftsledelse og fordi norske gårder ikke er store nok til å ha heltidslærlinger. Det er svært få arbeidstakere i norsk landbruk utover familien som driver gårdene, sier Skogs. - Man kan nok tenke seg fagbrev innen landbruksfagene, men da må det ikke være ett, men flere, for eksempel for røktere og landbruksmaskinførere. Hun mener for øvrig at det har svekket landbruksutdanningen når Kunnskapsløftet slo sammen de tidligere separate tilbudene til landbruk og gartnernæring på Vg2. Spesialiseringen kommer først på Vg3. Offentlig utdanningsstatistikk viser i liten grad det faktum at 25 % av elevene på Naturbruk går på private skoler. På Vg3 Landbruk går 40 % på private skoler og tallet for Vg3 Gartnernæring er hele 80 %. Når privatskolelevene ikke er med i utdanningsstatistikken vet mange ikke hvor stor landbruksutdanningen faktisk er. Man får også en feilanalyse som går ut på at de fleste elevene på naturbruk ender med studiekompetanse. Det er også viktig for næringen at privatskolene, i tillegg til ungdomselevene, har lov til å gi tilbud til voksne som har brukt opp retten sin på å ta en annen utdanning. Men tilbud om yrkesutdanning for voksne trengs flere steder i landet. Fagskole og høyere utdanning Landbruket er en mangsidig næring og Solveig Skogs mener at det innen videregående opplæring naturbruk er behov for større fleksibilitet, for eksempel kryssløp mellom Solveig Skogs programområder. Men Bondelaget ser også behov for et langt bedre tilbud om faglig spesialisering på fagskolenivå. Karlsenutvalget mener at fagskoleutdanning skal bygge på fag- eller svennebrev, men det må være fagskoletilbud for alle med en fullført yrkesutdanning. Også de som er lagt opp som 3 år i skole. I dag er det fagskoletilbud innen landbruk og gartnernæring på Vea og Tomb. Næringen trenger flere tilbud om yrkesrettet etterutdanning og spesialisering på fagskolenivået. Innen høyere utdanning er det de seinere åra vært en nedgang i antallet studenter som utdanner seg innen de tradisjonelle landbruksretningene. Det mener Skogs er farlig, for det er behov for folk med høyere landbruksutdanning til arbeid innen forskning, rådgivning, utdanning og forvaltning. - Men man trenger ikke universitetet for å drive en gård, fastslår hun.
12 YRKE - oktober 2009 På den annen side mener Bondelaget også at studieforberedende naturbruk, i tillegg til for de som velger høyere landbruksutdanning etter videregående, er god bakgrunn i f eks en lærerutdanning. - Det å kunne noe om de biologiske sammenhengende er nyttig i mange situasjoner, sier rådgiver Solveig Skogs. Kryssløp - Det er viktig at videregående skole tilbyr en fleksibel grunnutdanning med stor grad av valgfrihet, for å kunne tilfredsstille kompetansebehovene i ulike produksjoner og næringsvirksomheter innen landbruk. Det mener Norges Bondelag som i et brev til Utdanningsdirektoratet i september 09 foreslår kryssløp innenfor utdanningsprogram naturbruk. Kryssløpene Bondelaget mener er viktig å få på plass, er: - fra Vg2 skogbruk til Vg3 landbruk, og - fra VG2 heste- og hovslagerfag til Vg3 landbruk. - Det er mange landbrukseiendommer i Norge der skogbruk er en viktig produksjon. I dag finnes det ikke et godt utdanningstilbud til ungdom som ser for seg en framtid som aktiv skogbruker og som ønsker en yrkesutdaning tilpasset dette. Disse elevene ønsker å kombinere skogbruksfag med kunnskap om andre landbruksproduksjoner, økonomi og driftsledelse, skriver Bondelaget om det første kryssløpet. - Ungdom som ser for seg en framtid som gårdbruker med hest som næring, har i dag ikke tilbud om en yrkesutdanning tilpasset dette. Disse elevene ønsker å kombinere hestefag med mer kunnskap om blant annet fôrdyring, bruk av utmark, økonomi og driftsledelse, skriver Bondelaget om det andre krysløpet i brevet til Utdanningsdirektoratet. Utdrag fra Norges Bondelags prinsippprogram God og allsidig grunnkompetanse og evne til fornying vil få stor betydning for den enkelte og næringas konkurranseevne. Norges Bondelag skal bidra til å øke rekrutteringa til næringa bla. gjennom økt satsing på landbruksutdanninga. Forskningsbasert næringsutvikling kommer til å spille en større rolle. Det framtidige marked vil kreve kreativitet og sterkere fokus på kompetanse med tanke på nye produkter og spesialprodukter i tillegg til tradisjonell matproduksjon. Det er et mål at alle bønder skal ha kompetanse som tilfredsstiller myndighetenes krav til yrkesutøvelsen samt om drift og forvaltning av gårdens ressurser. Grunnleggende yrkesutdanning må være tilgjengelig for alle aldersgrupper. Aktive bønder trenger tilbud om kontinuerlig kompetanseheving for å kunne videreutvikle sin bedrift og møte nye krav fra det offentlige, forbrukerne og samfunnet ellers. Bondens realkompetanse må vektlegges ved krav om dokumentert kompetanse. Dokumentasjon av kompetanse må være en del av gårdens kvalitetssystem Agronomutdanning skal være godkjent kompetanse for landbruksdrift. Tiltak som motiverer ungdom for utdanning og yrkesvalg innen landbruk og bygdenæringer må styrkes. Videregående skole må tilby en god landbruksfaglig grunnutdanning for ungdom som skal inn i næringa, sluttkompetansen må tilfredsstille myndighetenes krav til yrkesutøveren. Grunnleggende yrkesutdanning for voksne må være tilgjengelig for alle. Fagskolenivået må få gode rammevilkår slik at det kan utvikles fagskoletilbud innen landbruk, entreprenørskap og landbruksbasert næringsutvikling. Det må arbeides aktivt for å finne faglig gode og fleksible etterutdanningstilbud, tilpasset den aktive bondens behov. Det må knyttes tettere kontakt mellom anvendt landbruksutdanning (VGS) og landbruksutdanning på universitet og høgskoler. Det må fortsatt være et sterkt offentlig engasjement i både grunnforskning og anvendt forskning. Forskning og utvikling på genetisk materiale innen planter og dyr må komme hele næringen til gode, uavhengig av eiendomsrett til spesifikke arter eller sorter. Landbruksforskningen må være brukerstyrt og det må etableres bedre kontakt med de forsknings- og utredningsmiljøer som er av interesse for landbruk og landbruksrelatert næringsliv. Landbruket må engasjere seg aktivt for å styrke og samordne ressursene til landbruksforskningen som dekker behov i hele landet, og sørge for at landbruket får sin del av regionale forskningsfond. Det er behov for ny programsatsing for klimatilpassa materiale (arter og sorter), og behov for tettere samarbeid mellom anvendt forskning og utdanning (Bioforsk og Universitetet for miljø og biovi-tenskap, UMB). Det bør arbeides for ei samordning og effektivisering av rådgivningstjenesten i landbruket.