Innlandets utdanningskonferanse 2015 Kvalitet i barnehagen Høgskolelektor Ellen Nesset Mælan
Barn i barnehagen Det har vært en klar økning i hvor mange barn som går i barnehage de siste årene i Norge, og i 2013 gikk 90 % av alle barn i alderen 1-5 år i barnehage, mot i underkant av 70 % ti år tidligere. Det har også vært en økning i antall timer pr. uke barna tilbringer i barnehagen, og en klar overvekt av barna har et barnehagetilbud på 40 timer eller mer pr uke (statistisk sentralbyrå, 2014). De fleste barna begynner i barnehage rundt 1-årsalder
Er det skadelig for barn å starte tidlig i barnehagen? Lekhal (2013) konkluderer i sitt doktorgradsarbeid at barn som har gått i barnehage før fylte 3 år har mindre sjanse for sen språkutvikling og for atferdsvansker enn barn som ikke har gått i barnehage i denne alderen. Vi vet at: I førskolealder er barn spesialt mottakelige for stimulering fra omgivelsene I førskolealder skjer barns språklige, kognitive og emosjonelle utvikling i sosial interaksjon og i relasjon til andre Da er det viktig at vi debatten i det offentlige rom også handler om hva vi bør tilby barna i barnehagen Hvordan kan vi utnytte det enorme potensialet som ligger i å tilby barn gode læringsmiljø som vil være av stor betydning for barnas utvikling?
Kvalitet i barnehagen Vanskelig å definere begrepet «kvalitet» Blir i stor grad brukt som et globalt konsept i barnehagelitteraturen, men inneholder både strukturelle og prosessuelle faktorer (Pianta, 2007; Lamb & Ahnert, 2006)
Strukturelle faktorer i barnehagen: Antall ansatte (voksen-barn-ratio) Ansattes utdannelse Personalstabilitet I hvilken grad barna er organisert i mindre eller større grupper Kvaliteten på det fysiske miljøet (både innendørs- og utendørsarealet) Tilgang til utviklingstøttende materiell Barnehagens pedagogisk profil
ULIKHETER: Mens 94 prosent av de private barnehagene oppgir at de har full bemanning minst 6 til 7 timer hver dag, svarer kun 20 prosent av de offentlige barnehagene det samme. Foto: Sara Johannesen / NTB Scanpix Én av fem barnehager fullt bemannet kun to timer om dagen - Et varsku, sier barnehageforsker Berit Bae. Dagbladet 09.03.2015
Prosessuelle faktorer i barnehagen: Knytter seg i større grad til det mellommenneskelige samspillet barna opplever i barnehagen. Omhandler blant annet kvaliteten på relasjoner: Mellom de ansatte og barna i barnehagen Mellom de ansatte i barnehagen Mellom de ansatte og foreldre Mellom barna i barnehagen
Voksen-barn relasjonens betydning Nordenboe m.fl (2009) gjennomførte på oppdrag av Kunnskapsdepartementet en metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning. Målet for oppdraget var å se på hvilke kompetanse hos lærere i skole og førskoletilbud som gjennom effektstudier kan vise seg å bidra til læring hos barn og unge. Metastudien fremhever relasjonen mellom voksne og barn i førskoletilbud og mellom lærer og elev i skolen som en av de viktigste faktorene som virker inn på barns læring og utvikling. Engvik m.fl (2014) viser i sin studie at 5-åringer som har gode relasjoner til voksne i barnehagen fungerer bedre språklig og psykisk enn barn med dårlige relasjoner til de voksne.
Drugli og Undheim: Små barn i barnehagen (2012) Trygg tilknytning mellom barn og voksen (særlig primærkontakt) i barnehagen er viktig for de minste barnas tilvenning til barnehagen og senere utvikling Fleksible rutiner ved tilvenning Primærkontaktrollen er viktig for de minste barna: Voksne som viser sensitivitet Mye tid sammen i tilvenningsperioden
Drugli (2011): Liten i barnehagen Bare 25% av personalet er meget sensitive i sitt samspill med små barn Samspillskvaliteten øker med barnets alder Tyder på at de yngste barna ikke får den omsorgen de trenger i foreldrenes fravær Det synes særlig å være i rutinesituasjoner som stell, måltid, påkledning at de små barna får for lite nærhet og sensitiv omsorg Utnytter ikke disse høypotente omsorgssituasjonene Her kan man gi barnet overdose av nærhet Benytte 1-1 situasjoner maksimalt Voksne som jobber med de minste barna bør håndplukkes!
Prosessfaktorers betydning for senere skolefaglig mestring Forskningsprosjektet Skoleklar! Ved Læringssenteret i Stavanger foretar en større kartlegging av voksnes samhandling med de eldste barna i barnehagen. forskerne har undersøkt 19 barnehager i en kommune på Vestlandet med tilsammen 244 førskolebarn i femårsalderen. Deres foreløpige funn som ble presentert i 2012 viser at 5 åringene har lite verbal kontakt med de voksne i barnehagen, de har få vedvarende samtaler med de voksne, og tar i liten grad kontakt med de voksne i barnehagen Leder for forskningsprosjektet, Ingunn Størksen, viser til at det under observasjonene var påfallende hvor lite de voksne var sammen med femåringene. Hun henviser til den norske barnehagetradisjonen med mye fri lek som en mulig forklaring på at kontakten mellom barn og voksne er så begrenset. (forskningsrådet.no)
Språkstimulering og livslang læring (Aukrust, 2005) sammenhenger mellom kvaliteten på det språklige miljøet barn tilbys i førskolealder og senere tekstforståelse. Barn som får optimale muligheter til å utvikle fonologisk bevissthet (bevissthet om det språklige lydsystemet) og talespråket (forståelse av språklig mening) før skolestart, er best rustet til å utvikle seg til dyktige tekstbrukere, til å bli lesere som bruker spesifikke og adekvate lesestrategier i forhold til ulike typer tekster og til å kunne bruke tekstene til å tilegne seg kunnskap. For sårbare barn vil det derfor være av stor betydning at deres barnehagetilbud gir dem optimale språklige betingelser og rammer for utvikling av sosiale ferdigheter.
Sårbare barn i barnehagen betydningen av kvalitet Fersk rapport fra Folkehelseinstituttet (2015:2) som ser på betydningen av kvalitet på barnehagetilbudet for to grupper av sårbare barn: 1) barn med nevrobiologisk risiko (for tidlig fødte barn og/eller med lav fødselsvekt) 2) barn med vanskelig temperament
Sårbare barn i barnehagen, resultater: Manglende nærhet i relasjonen mellom voksen og barn er assosiert med flere symptomer på språkvansker og atferdsvansker for alle barn. Lite samarbeid blant personalet var assosiert med økt eksternaliserende atferd for jenter med nevrobiologisk risiko Jenter med vanskelig temperament viste flere symptomer på språkvansker dersom det var lav entusiasme blant personalet. For alle jenter var det en tendens til at lav entusiasme blant personalet var assosiert med eksternaliserende atferd. Forskerne fant sammenheng mellom sjeldent tilbud av planlagt kreativ eller fysisk lek og økte symptomer på språkvansker for alle barna, men sterkest for sårbare gutter. Sjeldent tilbud av kreativ og fysisk lek var også assosiert med mer internaliserende atferd som tristhet og nedstemthet hos gutter i hele utvalget.
Ringsmose et.al.: Klarer velferdsstater å fostre velferdsbarn? Dansk undersøkelse som omfatter 7 barnehage Bruker barns språk som mål på barnets sosiale og kognitive utvikling Sammenlikner barn fra familier med ulik sosio-økonomisk bakgrunn i ulike barnehager og ser på barnas språkferdigheter ved 3-årsalder (mål med nasjonal standardisert test) Uten unntak: barnas familiebakgrunn reflekterer barnas språklige ferdigheter! Å bryte med den «sosiale arven» er fortsatt en utfordring for danske (og norske?) barnehager
Ringsmose et.al.: Klarer velferdsstater å fostre velferdsbarn? Forskerne har sett på innholdet i de danske barnehagene: -morgensamling, måltider, pedagogiske aktiviteter-frilek, de voksnes oppmerksomhet mot barna En av barnehagene skiller seg ut med høy kvalitet på det pedagogiske arbeidet, klarer til en viss grad å kompensere for barnas bakgrunn. I denne barnehagen har de fokus på: ledelse som fremmer klare mål om pedagogisk aktivitet som har dialog og oppmerksomhet mot barnet i fokus Å benytte uformelle situasjoner i hverdagen til å fremme spontan interaksjon med barna Det enkelte barns behov Til tross for gode velferdstiltak overfor barn, og god kvalitet på barnehagetilbudet i Danmark, greier en ikke utjevne «sosial arv» og for barn fra familier med lav sosio-økonomiske forhold er dette kritisk, fordi det innebærer manglende støtte til sosial og kognitiv utvikling.
Kvalitet i barnehagen, oppsummering: Prosesskvalitet i barnehagen er viktig for alle barn! Relasjonen mellom voksne og barn ser ut til å være av særlig stor betydning For de sårbare barna (de minste barna, barn fra familier med lav sosioøkonomisk status, barn med nevrobiologisk risiko og barn med vanskelig temperament) er dette særdeles viktig Prosesskvaliteten i barnehagen har innvirkning på barnas senere skolefaglige utvikling
Internasjonal barnehagekonferanse for forskere og pedagogiske ledere, psykologer og andre som jobber med småbarn 24. og 25. august 2015, Nydalen Oslo The Early Years Why Quality of Daycare matters Jo høyere kvalitet i barnehagene, desto bedre for barnets psykiske helse, læring og utvikling
4. nordiske LP-konferanse: Sammen er vi forskjellen! Inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole Vi har i dag solid kunnskap fra pedagogisk forskning om inkluderende og læringsfremmende praksis. For at denne kunnskapen skal realiseres trenger vi kollektivt orienterte barnehager og skoler. LP-konferansen 2015 skal bidra til å spre kunnskapen og gi konkrete eksempler på hvordan den blir realisert i møte med barn og unge. Tid: 20.-21. mai 2015 Blant bidragsyterne er May Britt Drugli med foredraget»støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap»
Referanser: Aukrust, V. G. (2005). Tidlig språkstimulering og livslang læring en kunnskapsoversikt. Oslo: UIO, Pedagogisk forskningsinstitutt Brandlistuen, m.fl (2015): Sårbare barn i barnehagen, Folkehelseinstituttet, rapport nr. 2:2015 Drugli, M.B. (2011): Liten i barnehagen: Forskning, teori og praksis. Cappelen Damm forlag Drugli, M.B. & Undheim, A.M. (2012): Når små barn begynner i barnehagen. I: Første steg 1:2012 Engvik M, Evensen L, Gustavson K, Jin F, Johansen R, Lekhal R, Schjølberg S, Wang MV and Aase H.(2014): Sammenhenger mellom barnehagekvalitet og barns fungering ved 5 år. Resultater fra Den norske mor og barnundersøkelsen. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2014, rapport: 2014:1 Forskningsrådet.no: Skoleklarprosjektet: lite kontakt med voksne i barnehagen. Publisert 02.05.2014. Lekhal, R. (2013): The relationship between children's attendance in Norwegian childcare centers and language and behavioral development during early childhood. Universitetet i Oslo. Nordenbo, S. E. (2008). Lærerkompetanser og elevers læring i barnehage og skole: et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo. [København]: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag og Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning. Ringsmose, C., Winther-Lindquist, D-A, Allerup, P. (2014): Do welfare states raise welfare kids? Day-care institutions and inequality in the danish welfare state. I: Early Child Development Care, Vol 184.