Pasientens perm Kreft poliklinikk, Orkdal Sjukehus
Pasientens perm Pasientens perm tilhører pasienten, men brukes av alt helsepersonell du er i kontakt med. Den kan også brukes av pårørende. Den skal være et hjelpemiddel for å sikre at alle involverte parter får den informasjonen de trenger. Pasientens perm kan også være et verktøy for å gjøre deg og dine pårørende mer delaktige i behandlingen. Det er derfor viktig at du tar med deg permen når du har avtale med helsepersonell, slik at den kan oppdateres. Dette gjelder ved innleggelse på sykehus eller sykehjem, besøk ved legekontor eller på poliklinikk. Ved besøk av helsepersonell i hjemmet kan de oppdatere permen. Under punkt 8 i permen finner du et notatark. Der kan du skrive ned spørsmål eller saker du ønsker å drøfte med helsepersonell. Dette håper vi kan bidra til at du lettere får svar på det du lurer på. Vi håper at Pasientens perm vil være til nytte for deg i perioden du er pasient hos oss. Hilsen Kreft poliklinikk, Orkdal sjukehus Oppdatert 30.12.2013
Samtykkeerklæring Jeg gir herved mitt samtykke til at «Pasientens perm» opprettes for meg. Jeg har forstått hva innholdet i denne permen er, og at dette innholdet kan deles med helsepersonell utenfor Orkdal Sjukehus som er involvert i min situasjon, for eksempel fastlege og hjemmesykepleier. Jeg er klar over at jeg når som helst kan trekke mitt samtykke tilbake. Samtykket gjelder fra og med dato: Underskrift: Eventuelt pårørendes underskrift: Oppdatert 30.12.2013
Innholdsfortegnelse 1. Viktige kontakter 2. Informasjon til pasient ved telefonisk kontakt eller behov for innleggelse 3. Personopplysninger/aktuelt 4. Medikamentoversikt og notat fra lege. Sjekklister for pumper 6. Symptomregistrering 7. Notater 8. Undersøkelser 9. Andre tilbud 10. Bruksanvisninger 11. Lomme for resepter og brosjyrer
Pasientens navn: Fødselsdato: Kommune/distrikt: Viktige kontakter i Orkdalsregionen: Primærhelsetjenesten: Hjemmesykepleiekontor Adresse Kontortid Telefon Ansvarlig sykepleier Fastlege Trefftid Kontortid Kreftsykepleier Kreftkoordinator Andre Sykehus: Kreft poliklinikk Orkdal Telefon: 728 29180 (åpningstid mandag-fredag 0800-1600) Ansvarlig sykepleier Ansvarlig lege Du vil kunne treffe på andre enn ansvarlig lege/sykepleier ved kontakt med Kreft poliklinikk Orkdal. Nærmeste pårørende: Navn Slektskap Adresse Telefon Alarmtelefoner: Vakttelefon hjemmesykepleien i din kommune: Legevakt i din kommune: Ambulanse: 113 Trygghetsalarm: Kontaktnummer ved akutte tilstander 0800-1600: 72829180 (Kreft poliklinikk Orkdal) Kontaktnummer ved akutte tilstander 1600-0800 og helg: 72829010 / 72480100 (Akuttmottaket Orkdal sjukehus) Oppdatert 20.12.2013
Informasjon til pasient ved behov for kontakt med helsepersonell Det kan være du får økte plager av din kreftsykdom mens du er hjemme. Her er oversikt over hvordan du går fram hvis du får behov for kontakt med helsepersonell. 1. Dersom du har hjemmesykepleie kontakter du dem. De kan vurdere om situasjonen er slik at du trenger vurdering på sykehus eller om de eller fastlegen/legevakta kan gi deg den hjelpen/behandlingen du trenger. 2. Dersom du ikke har hjemmesykepleie, kontakter du fastlegen/legevakta. 3. Dersom du ikke får kontakt med hjemmetjenesten eller fastlegen/legevakta, kontakter du sykehuset på vedlagt telefonnummer (se under «Viktige kontakter»). Sykepleier / vakthavende lege vil sammen med deg vurdere behov for innleggelse eller poliklinisk kontroll. Telefonnummer: Oppdatert 20.12.2013
Personopplysninger / aktuelt Navn: Hoveddiagnose: Andre sykdommer: Aktuelle problemer og behandlinger Dato Problem/behov Behandling/tiltak Avsluttet Observasjoner Dato Avsluttet Hovedmål for videre behandling/pleie Dato Oppdatert 30.12.2013
Sjekkliste ved bruk av Cadd-Legacy TM PCA smertepumpe Navn Fødselsdato År Dato Medikament (Konsentrasjon mg/ml, ferdig blanding) Forordnet døgndose for subcutan/intravenøs infusjon (Antall mg per døgn) Signatur lege Klokkeslett Kassettvolum Kontinuerlig hastighet ml/t Bolus/PCA (Støt, mengde ml) Sperretid min. (Maks bolus per time) Bolus akseptert Bolus forsøk Totalt infundert (ml) Luftdetektor (På-høy, på-lav, av) Låsenivå Skiftet kassett Batteribytte Skiftet butterfly/epiduralfilter Sign. av to spl. v/progrm./ bytte av kassett Spl. Sign. v/sjekk per vakt Vedlegg til EQS prosedyre 4916 «Kreft Medikament/Smertepumpe utlån og bruk» Oppdatert 20.02.2013
Sjekkliste for Niki T34 infusjonspumpe Navn Fødselsdato År Dato Medikament (Konsentrasjon mg/ml, ferdig blanding) Forordnet døgndose (Antall mg per døgn) Signatur lege Innstilling ml/t eller 24 timer Klokkeslett Volum (ved oppstart og kntr) Gjenstående infusjonstid (ved oppstart og kntr) Bolus/PCA (støt, mengde i ml) Støt satt/sign Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / Skiftet butterfly (sign) / / / / / / / / / / / / / Skiftet epiduralfilter (sign) Sjekk av pumpe x1 per vakt (sign) Sign 2 spl v: -Ny sprøyte -Programmering Vedlegg til EQS prosedyre 4916 «Kreft Medikament/Smertepumpe utlån og bruk» Oppdatert 20.02.2013
GRUNNLEGGENDE DATASETT PASIENTSKJEMA - symptomer Symptomer. Vennligst sett ring rundt det tallet som beskriver best hvordan du har det NÅ: Ingen smerte 0 1 2 3 4 6 7 8 9 10 Verst tenkelig smerte Ingen slapphet (slapphet = mangel på krefter) 0 1 2 3 4 6 7 8 9 10 Verst tenkelig slapphet Ingen døsighet (døsighet = å føle seg søvnig) 0 1 2 3 4 6 7 8 9 10 Verst tenkelig døsighet Ingen kvalme 0 1 2 3 4 6 7 8 9 10 Verst tenkelig kvalme Ikke nedsatt matlyst 0 1 2 3 4 6 7 8 9 10 Verst tenkelig nedsatt matlyst Ingen tung pust 0 1 2 3 4 6 7 8 9 10 Verst tenkelig tung pust Ingen depresjon (depresjon = å føle seg nedstemt) Ingen angst (angst = å føle seg urolig) 0 1 2 3 4 6 7 8 9 10 Verst tenkelig depresjon 0 1 2 3 4 6 7 8 9 10 Verst tenkelig angst 0 1 2 3 4 6 7 8 9 10 Verst tenkelig velvære Best tenkelig velvære (velvære = hvordan du har det, alt tatt i betraktning) Best tenkelig søvn 0 1 2 3 4 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Ingen forstoppelse (forstoppelse = treg mage) søvn 0 1 2 3 4 6 7 8 9 10 Verst tenkelig forstoppelse Kaster ikke opp 0 1 2 3 4 6 7 8 9 10 Kaster verst tenkelig opp Pasientens navn: Dato: Tidspunkt: Fylt ut av (sett ett kryss): Pasient Pårørende Helsepersonell Pasient med hjelp fra pårørende eller helsepersonell april 2014
Kroppskart Navn: Fødselsnummer: Skyggelegg på tegningen området eller områdene hvor du har smerter eller ubehag.
St. Olavs Hospital Grafisk oversikt over registrerte symptomer Fødselsdato: Navn: Dato Dag i sykehus Tidspunkt Smerte 10 9 18 9 18 9 18 9 18 9 18 9 18 9 18 9 18 9 18 9 18 Slapphet 10 Døsighet 10 Kvalme 10 Matlyst 10 Tungpust 10 Depresjon 10 Angst 10 Velvære 10 Søvn 10 Forstoppelse 10 Oppkast 10 Oppdatert 1.0.2014
Notater Dato Beskjeder, kommentarer og lignende Signatur Oppdatert 30.12.2013
Beskrivelse av undersøkelser Blodprøver Det tas vanligvis blodprøve før hver legekontroll. Blodprøvene kan fortelle noe om din sykdomssituasjon og om hvordan du tåler behandlingen. Svar på blodprøvene får vi vanligvis dagen etter at de er tatt. Sykepleier eller lege kan gi deg nærmere forklaring på hva blodprøvesvarene betyr. Røntgenundersøkelse Dette er den vanligste og enkleste undersøkelsen som tas for å få oversikt over et organ eller en kroppsdel. Det kan være ulike forberedelser før røntgen. CT-undersøkelse Computer-tomografi (CT) er en undersøkelse som gjøres med et avansert røntgen-apparat. Apparatet kan fotografere i detalj det området av kroppen man ønsker å undersøke (brysthule, mage, hode osv). Det er vanlig å få kontraststoff intravenøst (= inn i blodåre) i forbindelse med undersøkelsen. Noen må også drikke kontrastvæske og/eller faste før undersøkelsen. MR-undersøkelse Ved magnet-resonans (MR) tas det snittbilder ved hjelp av magnetfelt og radiobølger. Undersøkelsen er smertefri, men enkelte kan oppleve det plagsomt å ligge stille den tiden undersøkelsen varer, og MR-maskinen gir fra seg lyder underveis. Ved MR-undersøkelse gis ofte intravenøs kontrast, og noen ganger må pasienten faste. Ultralydundersøkelse Dette er en undersøkelse som gir oversikt over forholdene i et organ. En "mikrofon" føres over huden, og via ultralydbølger avbildes organene. Undersøkelsen er smertefri, men du må vanligvis faste 4 timer før undersøkelsen for at bildene skal bli så tydelige som mulig. Skjelettscintigrafi Dette er en undersøkelse av hele skjelettet. Etter å ha fått en sprøyte med et svakt radioaktivt stoff, skal du vente i ca. 2 timer. I ventetiden skal du drikke rikelig. Du må deretter ligge på en benk mens et kamera (gamma-kamera) avbilder hele kroppen. Dette tar ca. 1 time. Undersøkelsen er smertefri. Svartidspunktet kan pasienten få vite av personalet. PET-undersøkelse PET (positron emisjons tomografi) er en undersøkelse der kroppen skannes etter injeksjon av 18 F- FDG (radioaktivt merket sukker). Dette gjøres for å påvise ulike sykdommer. Ved fremmøte kontrolleres blodsukkeret, og et skjema fylles ut. Det legges inn venekanyle i armen, og det radioaktive stoffet settes i denne. Deretter skal du ligge helt i ro uten å snakke, i et rom med dempet belysning, i 30 minutter. Dette er viktig for at opptaket av stoffet i kroppen skal bli optimalt. Bildetakingen starter 30-60 minutter etter injeksjonen. Mengden 18 F- FDG er liten og gir svært sjelden bivirkninger. Noen ganger gir vi også kontrastvæske ved bildetakingen. Samlet tidsforbruk inkludert ventetid er ca 3- timer. Oppdatert 30.12.2013
Beinmargsprøve Beinmargen produserer mange celletyper som finnes i blod og lymfesystem. Dette kan undersøkes i mikroskop. Undersøkelsen gjøres av en lege og tar 20-30 minutter. Du må ligge på siden, og litt av beinmargen blir sugd ut fra hoftebeinet med en sprøyte. Noen ganger tas også prøve fra brystbeinet. Undersøkelsen kan være ubehagelig, men du får lokalbedøvelse før undersøkelsen. Legen som foretar undersøkelsen følger med på hvordan du har det. Si fra dersom det er vondt. Du får et plaster på innstikkstedet, og du bør unngå å dusje de nærmeste to dagene. Eventuelt kan du bruke dusjbandasje som du får av pleiepersonalet. Du bør ikke kjøre bil etter undersøkelsen, da du får beroligende medikamenter på forhånd. Cytologisk prøve / biopsi Dette er en celleundersøkelse som gjøres for å finne ut om en kul/svulst er god- eller ondartet. Legen stikker en liten nål inn i kulen og trekker ut celler som blir undersøkt etterpå. Undersøkelsen gjøres ofte uten spesielle forberedelser, og du vil få lokalbedøvelse hvis det er nødvendig. Side 2 av 2 Arkivsak: 10/3887-28
Oversikt over undersøkelser Dato Type undersøkelse Merknad Oppdatert 30.12.2013
Kjemoterapi (cytostatika) Dato Type cellegiftkur Merknad Oppdatert 02.01.2014
Fysioterapi For mange som har en kreftsykdom, er evnen til å bevege seg av ulike grunner redusert. Dette kan skyldes selve kreftsykdommen, behandlingen eller ha andre årsaker. Fysioterapi kan bidra til å hjelpe deg med å være i bevegelse. Dette gjelder enten du er oppegående eller må holde senga. Fysisk aktivitet kan hindre unødvendige konsekvenser av inaktivitet og være helsefremmende. Fysioterapeuten kan også behandle symptomer som virker inn på din evne til å være i bevegelse, som for eksempel pusteproblemer, lymfeødem og smerte. Fysioterapeuten foretar en undersøkelse av deg og vurderer behov for videre oppfølging. Fysioterapi kan bestå av: informasjon, råd og veiledning i forhold til hva du kan gjøre selv for å ivareta størst mulig grad av selvstendighet og funksjon tilpasning av treningsprogram opptrening etter operasjon eller under kreftbehandling lungefysioterapi behandling av lymfeødem smertelindring Det finnes ulike muligheter for oppfølging, enten individuelt eller i gruppe. Fysioterapitjenesten kan formidle kontakt til lokale fysioterapitjenester. Pårørende kan ofte ha behov for å vite hva og hvordan de best kan være til hjelp for deg. Dersom du ønsker det, er det fullt mulig for dine nærmeste å være med deg til fysioterapi. Oppdatert 30.12.2013
Tverrfaglig tilbud Det er kjent at alvorlig sykdom kan gi utfordringer som ikke er av medisinsk karakter. Vi har derfor tilgang til / mulighet til å henvise til følgende faggrupper for å kunne gi et best mulig tverrfaglig tilbud: Leger og sykepleiere Vi har som mål å gi best mulig behandling, pleie og omsorg, basert på vitenskapelig dokumentasjon og erfaring. Leger og sykepleiere har bred erfaring innen kreftomsorg. Fysioterapeut Kreftsykdom kan av ulike grunner føre til redusert evne til å bevege seg. Fysioterapi kan bidra til å hjelpe pasienten med å være i bevegelse. Ergoterapeut Ved behov for tilrettelegging av utstyr kontaktes ergoterapeut som tilpasser og bestiller utstyr til bruk i hjemmet. Ergoterapeuten samarbeider med ergoterapeut i kommunen der det er nødvendig. Klinisk ernæringsfysiolog Kreftsykdom er kreftbehandling kan føre til vansker med å dekke ernæringsbehovet. For å oppnå best mulig livskvalitet og resultat av kreftbehandlingen er det viktig å oppdage vekttap og ernæringsproblemer tidlig. Ernæringsfysiologen kan vurdere ulike måter å tilpasse ernæringen etter pasientens behov. Sosionom Sosionomen arbeider med de sosiale konsekvensene av sykdom. Sosionomen tilbyr pasienter og deres pårørende informasjon om økonomiske forhold og kan formidle kontakt med instanser utenfor sykehuset. Hos sosionomen kan pasienten delta i støttesamtaler om følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan medføre. Sosionomen har mye erfaring med barn og unge som pårørende. Diakon/prest Diakon/prest kan tilkalles døgnet rundt til pasient og pårørende ved behov for samtaler rundt det å ha fått en alvorlig sykdom. Pasient/pårørende bestemmer selv tema. Det kan være åndelige/eksistensielle spørsmål i sorg og krise, andre personlige eller familiære anliggende eller ritualer som avskjeds- og minnestund. Vi formidler kontakt med andre trossamfunn, religioner eller livssynsorganisasjoner etter ønske. Oppdatert 30.12.2013