Alternativ forside 1A. Bare spør! en pasienthåndbok testutgave

Transkript

1 Alternativ forside 1A Bare spør! en pasienthåndbok testutgave

2 Inspirasjon til boken er hentet fra det danske pasientsikkerhetsprogrammet, og vi takker Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden for at vi fikk lage en norsk versjon av deres notatbok for pasienter. Utgiver: Pasientsikkerhetsprogrammet ISDN: Opplag: 1000 Design: Sindre Risheim design as ( Illustrasjon: Ingrid Alice Clausen ( Trykk: Erik Tanche Nilssen AS Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2 Kapittelnavn

3 Til deg som er pasient Hender det du glemmer det du vil spørre om hos legen eller på sykehus? Er det vanskelig å huske all informasjon du får fra forskjellige helsearbeidere? Ønsker du bedre oversikt over behandlingen du får og medisinene du tar? Bare spør! er en håndbok for pasienter og pårørende som kan brukes til å få viktig informasjon og svar på det du lurer på i forbindelse med behandling. Boken er spesielt tilpasset deg som skal legges inn på sykehus, men kan også være nyttig i andre møter med helsetjenesten, for eksempel hos fastlege, fysioterapeut eller andre behandlere. Bare spør! har fem kapitler: Undersøkelser, i behandling, på sykehuset, hjem igjen og medisinene dine. Etter hvert kapittel finner du gode råd, forslag til spørsmål du kan stille og plass til egne notater. Pasienthåndboken er utarbeidet av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24 7 som skal bidra til færre pasientskader og bedre pasientsikkerhet i Norge. Vi håper du får glede og nytte av boken! Til deg som er pasient 3

4 Noen nyttige nettsteder Det finnes mye forskjellig sykdomsinformasjon på internett og det kan være vanskelig å vite hva som er riktig. Norske helsemyndigheter (ved Helsedirektoratet) har laget en egen portal med oppdatert og kvalitetssikret informasjon: Portalen er en veiviser til den offentlige helsetjenesten med informasjon om helse, sykdommer, behandlingsmetoder og pasientrettigheter. Trenger du hjelp til å finne informasjon kan du ringe eller 800HELSE (gratis fra fasttelefon). Du kan også logge deg inn på helsenorge.no med MinID (personlig elektronisk ID) og finne navn på din fastlege, oversikt over eventuelle elektroniske resepter, vaksiner du har tatt og egenandeler som er betalt. Informasjon på er ikke ment å erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell. I Norge er det fritt sykehusvalg ved planlagt behandling. Det betyr blant annet at du i enkelte tilfeller kan behandles raskere om du er villig til å reise til en annen del av landet der ventetiden er kortere. Se I alle fylker er det også et Pasient- og brukerombud som arbeider for å ivareta pasientenes interesser overfor helsetjenesten. Her kan du få gratis råd og veiledning, blant annet om dine rettigheter og hvilke muligheter du har til å klage dersom du ikke er fornøyd med behandlingen. Se Du kan også melde fra om bivirkninger, bestille frikort og finne kontaktinformasjon til pasientombud og brukerorganisasjoner. BARE SPØR! 4 Noen nyttige nettsteder

5 Vær forberedt Du får mest ut av samtalene med helsepersonell hvis du forbereder deg. Husk at helsepersonellet ønsker at du får svar på det som er viktig for deg og å gi informasjon du har bruk for. Er du pårørende til barn på sykehus, kan du også stille de samme spørsmålene på vegne av barnet ditt. I noen situasjoner er det vanskelig for helse personellet å gi deg helt klare svar. Noen ganger finnes de ikke. Likevel er det viktig at du spør om det du har på hjertet for å få best mulig oversikt over situasjonen. Gode råd: Ta med deg pårørende til møter med helsepersonell. Be dem lytte, notere og stille spørsmål du selv glemmer. Forsikre deg om at opplysninger om dine pårørende er riktig registrert i din journal. Kjenn sykehistorien din. Skriv ned hvilke sykdommer du tidligere har vært behandlet for, operasjoner du eventuelt har vært igjennom og hvilke medisiner du tar. Det er ikke alltid at behandlerne du møter har tilgang til all medisinsk informasjon om deg og du bør derfor så langt du kan selv passe på å gi opplysninger som du mener kan være viktige for behandlingen. Husk å informere om eventuelle allergier. Hvis du har hatt allergiske reaksjoner på medisiner eller andre ting tidligere (f.eks. matvarer, væske, materialer) er det svært viktig at du sier i fra til helsepersonellet om dette. Spør til du får svar som du forstår. Gjenta eventuelt svaret du får med dine egne ord. Da unngår du misforståelser og husker informasjonen bedre. Skriv ned det viktigste fra samtalene du har med helsepersonellet. Notér når det tas nye beslutninger om behandlingen. Du kan be om utskrift av medisinlisten, journalen og epikrisen din (som gir et sammendrag av hva som er gjort i løpet av sykehusoppholdet). Vær forberedt 5

6 Still spørsmål få informasjon bli hørt I de neste kapitlene finner du eksempler på spørsmål andre pasienter og pårørende synes har vært nyttige å stille. Hvis du underveis i samtalen blir i tvil om noe som helsepersonellet forteller deg, kan du for eksempel spørre: Dette er nytt for meg. Kan du gjenta det? Du bruker noen uttrykk som jeg ikke kjenner. Kan du forklare det med andre ord? Har jeg forstått deg rett at (gjenta informasjonen med dine egne ord) Takk for det du har fortalt meg. Det er fortsatt noe som bekymrer meg, kan jeg fortelle deg om det nå? Husk at du har rett til å medvirke i egen behandling. Bruk gjerne denne boken til å skrive ned dine egne spørsmål og informasjon om undersøkelser, resultater og navn og telefonnummer til den som har ansvaret for deg. s. 6 (ev. annen tom side) 6 Still spørsmål få informasjon bli hørt

7 NDERSØKELSER Undersøkelser Undersøkelser 7

8 Undersøkelser For at dine behandlere skal finne ut hva som feiler deg må du ofte gjennom ulike undersøkelser og få tatt forskjellige prøver. Hvis du spør hvilke fordeler og ulemper undersøkelsene har, kan du være med på å bestemme hva som er best for deg. Vær sikker på at du vet hva undersøkelsen(e) gir av ny informasjon om sykdommen din og hva resultatene har så si for videre behandling. Spør om hva som er planlagt for deg. Når du kjenner til videre planer i behandlingen er det lettere for deg og dine pårørende å forberede dere. Avklar hvilke prøver og undersøkelser dine behandlere venter svar på og når de kommer. Gode råd når du skal til undersøkelse: Forbered deg. Det er viktig at du leser og følger informasjonen du får på forhånd slik at undersøkelsene kan gjennomføres som planlagt. Noen ganger skal du for eksempel ikke spise eller drikke før undersøkelsen(e). Spør hvis du er i tvil. Husk ditt personnummer. For å unngå forveksling av prøvesvar skal du bli spurt om navn og personnummer, også av helsepersonell som kjenner deg. Blir du ikke spurt, kan du si det selv for å være på den sikre siden. 8 Undersøkelser

9 Eksempler på spørsmål om undersøkelser: 1 Hva er målet med undersøkelsen(e)? 2 Finnes det noen andre undersøkelser for de samme symptomene? (hvis ja, hvorfor er denne valgt for meg?) 3 Hvilken risiko er forbundet med undersøkelsen? Undersøkelser 9

10 4 Hvordan skal/bør jeg forberede meg? 5 Hvor lang tid tar undersøkelsen? 6 Vil jeg kunne få reaksjoner etter undersøkelsen? 7 Hva skjer etter undersøkelsen og når kan jeg forvente å få svar på hva den viser? 8 Hvem skal jeg kontakte hvis svaret ikke kommer? 10 Undersøkelser

11 ittelside: i behandling I BEHANDLING I behandling I behandling 11

12 I behandling Det er ofte flere måter å behandle en sykdom på og forskjellige typer behandlinger kan ha ulike bivirkninger. Noen behandlingsformer kan passe bedre til deg og din livsstil, så det er viktig at du vet hvilke alternativer du har og tar stilling til dem. Skal du opereres, har du blant annet samtale med kirurg og anestesilege/-sykepleier i forkant. Her kan du avklare ting du lurer på, eksempelvis hvilken type bedøvelse som er best egnet for deg. Gode råd i forbindelse med behandling: Undersøk mulighetene. Spør om forskjellige behandlingsformer, be om informasjonsmateriell og finn ut hvor du kan få mer informasjon om inngrepet. Ta imot smertelindring. Hvis du har smerter er det en god idé at du tar imot smertelindrende medisin. Kroppen kommer seg hurtigere hvis du ikke bruker krefter på å ha det vondt. Si i fra til personalet. Gi beskjed hvis du har hatt dårlige opplevelser med bedøvelse tidligere eller hvis medisinen ser annerledes ut enn den pleier. Be om å få viktige opplysninger skrevet inn i journalen din. Ha oversikt over medisinene dine. Be fastlegen din skrive ut en oppdatert liste over alle medisiner du tar. Ta alltid med deg listen når du skal til behandling. Si også ifra om du tar naturmedisiner. 12 I behandling

13 Eksempler på spørsmål om behandling: 1 Hvilken risiko er det med denne behandlingen? 2 Hvilke bivirkninger er vanlige? 3 Hvor lang tid kan jeg forvente at behandlingen tar? I behandling 13

14 4 Hvilke forholdsregler trenger jeg å ta? 5 Er det noe jeg selv kan gjøre for å bli raskere frisk? 6 Hvem kan jeg ringe til etterpå hvis jeg lurer på noe eller blir dårligere? 14 I behandling

15 Eksempler på spørsmål om operasjon og bedøvelse: 1 Hvilke ulike typer bedøvelse er aktuelle for meg? 2 Finnes det andre muligheter enn operasjon? 3 Hva skjer hvis jeg ikke blir operert? I behandling 15

16 4 Hvordan kan jeg forvente å ha det etter operasjonen? 5 Hva skal jeg være særlig oppmerksom på? 6 Hvor lang tid pleier slike operasjoner å ta? 7 Når kan pårørende møte meg/hente meg? 8 Hvem kontakter mine pårørende etterpå hvis jeg selv ikke kan? 16 I behandling

17 PÅ SYKEHUSET På sykehuset side: På sykehuset På sykehuset 17

18 På sykehuset Når du er innlagt på sykehus er det ofte faste rutiner for legesamtaler, undersøkelser, måltider og besøk. Du kan få et overblikk over timeplanen fra personalet og fra avdelingens velkomstbrosjyre. Legevisitt er det daglige møtet mellom deg, legen og personalet på avdelingen. Her blir det ofte tatt beslutninger om behandlingen din og du kan spørre om ting du lurer på. For å kunne stille korrekt diagnose og gi riktig behandling kan det være nødvendig at flere spesialister vurderer tilstanden din. Du må derfor være forberedt på at også andre leger enn de som deltar på visitten snakker med og undersøker deg. Før du blir utskrevet skal du ha en samtale med sykepleier eller lege om hva du skal være oppmerksom på når du kommer hjem og hva du kan forvente etter behandlingen. Gode råd når du er på sykehuset: Involver dine pårørende. Ta gjerne en pårørende med til samtaler der det tas viktige beslutninger om behandlingen din. Delta aktivt i møtet med legen. Dette er din avsatte tid hver dag. Husk å si i fra om du opplever bivirkninger. Ta opp nye spørsmål du har kommet på. Be om hjelp. Husk at når du er syk, er du ikke like sterk som vanlig. Ikke vær redd for å be om hjelp. Fortrolighet ved legevisitt. Ønsker du å snakke mer fortrolig med lege eller sykepleier enn det som lar seg gjøre med flere på samme rom, kan du be om egen tid og sted for dette. Be om kontaktperson og telefonnummer til avdelingen før du drar slik at du vet hvor du skal ringe hvis det blir nødvendig å kontakte sykehuset etter hjemkomst. 18 På sykehuset

19 Eksempler på spørsmål når du er innlagt: 1 Hva skjer videre? 2 Hvilke prøver og undersøkelser må være tatt og i orden før jeg blir utskrevet? 3 Det er viktig for meg å være sammen med mine pårørende også utenfor oppsatt besøkstid. Hvordan kan vi ordne det? På sykehuset 19

20 4 Jeg vil gjerne ha mine pårørende med til viktige samtaler. Hvordan kan vi få til det? 5 Hvem sørger for at fastlege, sykehjem, hjemmetjenesten og/eller andre behandlere får beskjed om min situasjon? 20 På sykehuset

21 HJEMME IGJEN Hjem igjen Hjem igjen 21

22 Hjem igjen Det er viktig at du vet hvilke konsekvenser behandlingen vil ha for deg i hverdagen. For eksempel om du trenger å trene deg opp, om medisinene dine gjør til at du ikke kan drikke alkohol eller kjøre bil og hvordan du kan være i aktivitet etter behandling. Har du vært innlagt på sykehus, skal du normalt til kontroll hos fastlege eller andre behandlere etter at du er utskrevet. I noen tilfeller fortsetter behandlingen via sykehuset. Ta gjerne selv kontakt med sykehuset hvis du ikke har fått innkalling som avtalt. Avklar hvem du skal kontakte dersom du får smerter eller opplever andre komplikasjoner som kan knyttes til behandlingen. Skriv ned. Notér spørsmål du vil stille dine behandlere. Du kan for eksempel bruke arket bakerst i boken. Gode råd når du skal hjem: Avtal videre oppfølging. Be personalet skrive ned hvem som har ansvar for oppfølgingen og når du skal til kontroll. 22 Hjem igjen

23 Eksempler på spørsmål når du skal hjem: 1 Hva skal jeg være oppmerksom på når jeg kommer hjem? 2 Er det noe jeg ikke kan gjøre på grunn av behandlingen jeg får eller har fått? 3 Når kan jeg begynne å jobbe og trene igjen? Hjem igjen 23

24 4 Skal jeg komme til kontroll eller behandling etter at jeg er utskrevet? Hvor og når? 5 Kommer jeg til å bli helt frisk? 6 Hvem skal jeg kontakte dersom jeg får problemer hjemme? 7 Når får fastlegen beskjed om hva som er skjedd med meg? 8 Har du noe skriftlig informasjon som jeg kan ta med til fastlegen min? 24 Hjem igjen

25 Medisinene dine MEDISINENE DINE EDISINENE DINE Medisinene dine 25

26 Medisinene dine Husk medisinliste! For at medisinen skal virke best mulig er det viktig at du følger legens råd. Fastlegen har ansvaret for at medisinlisten alltid er oppdatert og skal sørge for at andre som trenger den får et eksemplar f. eks. hjemmesykepleier. Be fastlegen om utskrift av medisinlisten, ha den med og vis den alltid frem når du er i kontakt med helsevesenet eller henter medisiner på apoteket. Den er til stor hjelp for andre leger som gir deg råd eller behandling, og forebygger feil og misforståelser som kan være farlige for deg. Medisinliste etter sykehusopphold Før du reiser fra sykehus eller annet behandlingsted skal du få en oppdatert medisinliste fra legen som har hatt hovedansvaret for deg. Medisinene dine kan være endret i løpet av et opphold, og du har krav på en grundig gjennomgang av den oppdaterte medisinlisten før du reiser hjem. Det er viktig at du forstår hvordan og hvorfor du skal bruke hver enkelt medisin. Pass på at du vet hva du skal gjøre hvis medisinene ikke virker som de skal eller du får bivirkninger. Sykehuslegen skal sende oppdatert medisinliste til fastlegen og hjemmetjenesten hvis du får hjelp fra dem. Den nye listen viser deg hvordan du skal bruke medisinene frem til neste kontroll hos fastlegen eller på sykehuset. På apoteket Apoteket vil noen ganger tilby deg en medisin med et annet navn enn det legen har skrevet på resepten. Dette er et billigere alternativ, men med nøyaktig samme virke - stoff godkjent og kontrollert av myndighetene. Du kan si nei til å bytte, men må da selv betale prisforskjellen. Legen kan i spesielle tilfeller gi apoteket beskjed om at medisinen ikke skal byttes til en billigere type. 26 Medisinene dine

27 E-resept Fastlegene skriver nå elektroniske resepter, såkalt e-resept, og du kan hente medisinen på hvilket apotek du vil. Du kan kontrollere dine gyldige resepter på nettsiden Du trenger elektronisk ID (f. eks. Bank-ID) for å logge deg inn. Snakk med legen! Hvis du mistenker bivirkninger eller er skuffet over virkningen av en medisin, er det viktig at du forteller det til legen så raskt som mulig. Du kan be om en egen time for å snakke om medisinene dine. Legen vil da gjennomføre en såkalt legemiddelgjennomgang for å forsikre seg om at du får best mulig behandling med færrest mulig bivirkninger. Gode råd om medisinbruk: Lån aldri medisiner av andre. Be fastlegen om en årlig legemiddelgjennomgang hvis du bruker mange medisiner. Husk å si fra om du bruker vitaminer, kosttilskudd, reseptfrie medisiner og/eller naturmedisin. Følg informasjonen på pakningsvedlegget nøye når du tar medisiner. Følg med på utløpsdato og husk å levere gamle medisiner tilbake til apoteket. Husk at nødvendig behandling ofte ikke kan gis uten at du opplever bivirkninger. Be fastlegen eller hjemmetjenesten om hjelp hvis du synes det er vanskelig å holde orden på medisinene. ARE SPØR! Medisinene dine 27

28 Eksempler på spørsmål om medisiner: 1 Hvorfor skal jeg ta denne medisinen? 2 Hvordan virker den? 3 Hvor ofte og hvor lenge skal den tas? 4 Hvilke bivirkninger kan jeg forvente? 28 Medisinene dine

29 5 Hvem skal jeg kontakte hvis jeg får uventede eller ubehagelige bivirkninger? 6 Er det noen av medisinene mine som ikke skal tas sammen med andre medisiner, kosttilskudd eller naturmedisiner? 7 Kan jeg drikke alkohol mens jeg bruker disse medisinene? 8 Når skal det vurderes om medisinen virker slik den skal og om jeg skal bruke den videre? Medisinene dine 29

30 Mine notater 30 Mine notater

31 Mine notater Mine notater 31

32 Mine notater 32 Mine notater

33 Mine notater Mine notater 33

34 Gode råd: 1 Ta med deg pårørende 2 Spør hvis du er i tvil om noe BARE SPØR! 3 Ha oversikt over medisinene dine SPØR! 4 Kjenn til neste steg i behandlingen 34 Gode råd: Alternativ forside 2

35

36 Pasientsikkerhetsprogrammet v/nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004 St. Olavs plass 0130 OSLO DESIGN: