Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF



Like dokumenter
NOU klimtilpasning, 18 februar 2010 Mali Hole Skogen, Fritz Jacob Fredriksen, Karoline Andaur & Maren Esmark, WWF

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond

Levende vassdrag, fjord og kyst

WWFs frivillige oljevern

Drivstoff og utslipp; noen utfordringer fremover

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Miljøorganisasjo nene vakthund, pådriver og løsningsskaper

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

Klimaendringer i polare områder

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Kartlegging av utslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

Ren kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune BTO

Sot og klimaendringer i Arktis

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

betydning for ressursforvaltningen

GU_brosjyre_2015.indd :57

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

hvem, hvordan v/ Kjersti Høgestøl, Norges Rederiforbund Møte i Sikkerhetsforum

En bedre framtid for Norge

Naturgass drivstoff for framtida

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Klima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport. Gunnar Lindberg, TØI

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss?

Veien til et klimavennlig samfunn

Regjeringens visjon om grønn skipsfart

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Del 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Hvis jeg ble fiskeridirektør

Grønt Skipsfartsprogram

bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Norges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv?

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø,

Internasjonale krav til utslippsreduksjoner fra skipsfarten. Lars Christian Espenes, senioringeniør

Klimakrisen - Hva kan du og jeg gjøre? Europabevegelsen Oslo, 28/ Arild Skedsmo og Rasmus Hansson, WWF

Skrei. Foto: Erling Svensen

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC

Karbonfangst, transport og lagring

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Arktis en viktig brikke i klimasystemet

Klimaendringer og «sense of urgency»

Høring av NOU Enkle signaler i en kompleks verden. Høringsinnspill

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov

Framtidsscenarier for jordbruket

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Hva er bærekraftig utvikling?

Et hav av muligheter, men også begrensninger

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn

naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon

Samfunnsansvar og bærekraftige investeringer

Globale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009

Nasjonalparkkonferansen Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon på miljøområdet

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Vær, klima og snøforhold

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Miljøvernministeren må omgjøre SFTs utslippstillatelse for CO 2 i Norskehavet.

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus,

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Transkript:

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende ny aktivitet Helt ny geopolitisk situasjon Ta styringen NÅ We have to prepare for the world coming to the Arctic Rear Admiral Gene Brooks, commander of the Coast Guard s Alaska district.

WWF Global, uavhengig, flerkulturell og parti-politisk nøytral natur- og miljøorganisasjon Fagbasert Helst dialog Søke løsninger: informasjon, feltprosjekt, politisk arbeid og utdanning Partnerskap med organisasjoner, myndigheter, bedrifter, samfunn WWFs formål er å stoppe ødeleggelsen av jordas miljø og å bygge en fremtid der mennesker lever i harmoni med naturen. Vi vil bevare mangfoldet av arter og økosystemer sikre bærekraftig bruk av fornybare naturressurser fremme reduksjon av forurensing og skadelig forbruk

København: Hva gikk galt? Gigatonngapet Store utslippsmål (- 40% i 2020 og - 80% i 2050) Små kuttforpliktelser (ca -15%). Makt-ubalanse Industrilands reduksjoner ikke forhandlingstema Lukkede forhandlinger på industrilands premisser.

København: Noe å bygge på likevel Klimasaken fikk oppmerksomheten den fortjener Alle land erkjenner klimaproblemet Alle vil holde temperaturøkingen under to grader Verdens ledere innser alvoret og kravet. Over hundre statsledere i København Gode prosesser videreført, god teknisk tekst bevart Få lot som resultatet var godt nok. Stort press for framdrift.

Arktis: Storskala miljøendring nå Havis smelter Snødekket minker Breer smelter Mer varme absorberes Vannføring i elver øker Tundra tiner Metan lekker ut Havet mindre salt Havet surere? Havsirkulasjon endres Arter vandrer Økosystemer endres Menneskers levesett endres WWF rapport September 2009

WWF rapport September 2009

Økte utslipp fra skipsfart?

Skipsfart i Arktis store utfordringer Arktis er under press; fiske, miljøgifter, klimaendringer Ikke rom for økt miljøbelastning Forvaltning innenfor økosystemenes tålegrenser Neste generasjons havforvaltning: Gjenoppbygging: Ny aktivitet i nord: Svak beredskap og sikkerhet Vær, is, avstand, logistikk Lite regelverk/ ulike regler De minst ansvarlige først?

Hva har vi? IMO Polar guidelines Forbedringspunkter: Høyere krav. Bedre oppfølging. Mer Arktistilpasning. Mer føre-var. Raskt fra frivillighet til forpliktelse Effektiv overvåking Oljevernutstyr ombord Økt beredskap i regionen Ballastvannrensing ombord. Utslippskrav til luft

Nytt hav krever nytt lovverk WWF-rapporter: 1. International Governance of the Marine Arctic: GapAnalysis 2. Options for Adressing Gaps 3. A Proposal for a Legally Binding Instrument - Dagens internasjonale avtaler og fora for Arktis er totalt utilstrekkelige. - Behov for nytt lovverk for Arktis: Økosystembasert forvaltning som basis for fredlig sameksistens og ressursbruk.

Etter København: Gode norske initiativ for shipping Reduced black carbon emissions from Arctic shipping Mandatory requirements for energy efficiency of ships Robust and uniform wash water criteria (MARPOL regulation 4 Annex VI) Alternative emission caps for shipping in 2020 and 2030 A Global Emission Trading System (ETS) for Shipping Input to VOC management plans

WWF og klimagasser fra skipsfart Skipsfart må redusere utslipp med 40% innen 2020, og 80% reduksjon innen 2050 IMO er riktig organ for gjennomføring Utslippsmål og frister i global klimaavtale Må gjelde alle skip, uavhengig av nasjonalitet Global kvotehandel med overføring til u-land Positiv holdning til CO 2 -kostnad i næringa når inntekter fra avgift eller kvotehandel går til u-land

Skipsfart: Krav og muligheter Inn i miljø under sterkt stress Ikke hovedtrussel Meget stort forbedringspotensial Lett å regulere Godt utgangspunkt WWL Høegh Rederiforbundet

Vær realist, krev det umulige! www.wwf.no www.panda.org