Pasvkdalen Userøst. Natur & Bulk!tll mlø nr.27,11.demb.1999 I1.wgong utgtt av Norges Naturvernforbund 4 å «Omkostnngene ve vgge ut ny vannkrafl er for høye både økonomske tenner og forhold tl naturvernet.» Lk.rrR Turs)l:RAvISA. Innholl: Regnskogen slo ut rksklysa Det første NRK-program met fra regnskogen Brasl hadde hele 620 000 seere. Regnskogsfondets Lars Lø vold og Yanomam-ndan erne slo tl med den rene ut klassngen mot sport på TV2 og Robnson på TV3. sde 5 Dystre optmster på jordas vegne har loddet stemnngen sju norske mljøorgansasjoner foran rtusenskftet. De fleste er klare sn dom: Det v gjør de nærmeste åra blr avgjør ende tbr det tredje årtusen. sde 6-7 Mljøavtale kan stoppe gasskraften Norge har skrevet under en ny avtale om langtranspor tert forureasnnø. Avtalen nnebærer at None må gjennomføre krattge red uksjoner NO-utslppene. Avtalen gjør uthyggmg av gasskraftverk mndre ak tuelt enn noensnne, mener Naturvemforbundets Lars Haltbrekken. Sde 8 Vl pumpe olje på Svalbard Russerne vl starte letebor ng etter olje på Svalbard. Trust Artkgukol har fatt tllatelse tl å bore brønner området ved den nedlagte gruvebyen Pyramden. sde 11 Naturvernforbundet får kjeft Fnnmark er etflott,,aturområde som fortjener vern. Jeg skjonner kke at.vaturvernforbundet vl slppe et multnasjonalt gru veselskap nn o,nrüdet, seraudun Lona Samenes Folkeforbund. (Foto: Tor Kjetl Krstoffërsen, Saga Jeg skjønner kke at de har mage tl d komme med en slk uttalelse, ser Audun Lonu Sarnenes Folkeforbund. V er kke mot gruvedrf sa lenge utvnnngen kke kommer konlkt med verneverdg natur eller andre verneverdge tng, ser Jan Wengen, styremedlem Naturvernforbundet Fnnmark. Naturvernforbundet Fnnmark møter krass krtkk fra Samenes Folkeforbund. Mljøorgansasjonen har sagt ja tl at gruveselskapet Kenor kan etablere seg Pasvkdalen, uten at sakspaprer med dokumentasjon om prosjektets mljøkonsekvenser forelgger. Myndghetene maktesløse mot Sellafeld Nordske myndgheter har flere ganger prøvd å få brtske myndg heter tl å skjønne at radoaktve utslpp tl Nordsjøen er uaksep tabelt. Forsøkene har mslyktes, og resultatet kan spores fsk, sjødyr og tare langs norske kysten. Den radoaktve stoffet sde 4 technetum fnner du alt fra kolje tl kråkeboller. I et sste forsøk har mljøvernmnster Guro Fjellanger bedt norske kommuner og fylkeskommuner om hjelp va Dagsrevyen. Men kommunene kjenner knapt nok tl problemet, og har lte å bdra med. sde 3
sotoper v fakta nng. kke lykkes. kommune. resen tar omlag to år. nstallert. Neste utgave: 14.1.2000. Tf: 22 40 24 00. Faks: 224024 10. Trykldng: GAN Grafsk AS. ar. 90-tallet. Radoaktv norsk mat? - seks Krstan Jahre mllo I I K-Idesorterng gjøre noe med problemet. Sellafeld-anlegget slpper ut radoaktvtet Men du får med deg noe pa kjøpet når du lager sjømat fra norske velsmakende mddager fra vårt ggantske kystspskarnmer er mange. på andredagen? Radoaktv rokke på nyttårsaften? Mulghetene tl Technetum-torsk tl julemddag? Strålende suppe av se og sjøkreps Tromsø N&M BuIIet!n TROMS & Natur _ langs kysten vår halvert. Men kke mer. tg fremstlt grunnstoff. stlles 20 forskjellge Technetum er et meta Technetum kan frem lsk, radoaktvt og kuns anlegg fbr radoaktvt avfall. 11994 fagpressen Anlegget Sellafeld er et rense 23 (Toldnæs), 24 (Jahre) E-post: redn@onlne.no Drekte: 22 40 24 + 25 (0k land), Norges Naturvernforbund: Skppergata 33 Web:http:J/www.naturvern.no E-post: naturveru naturvern.no Sentrum, 0101 Oslo. Samme postadresse som N&M Bulletn. Faks:23 122071. Adresse: Postboks 342 Annonsert Tf: 23 12 20 70. 500/år (bedrfter) Redaksjon: Jens Petter Toldnæs, 199/år (prvatpersoner). Trykket på 100% resrkulert papr. Redalcter Tom Erk økland Abonnement: 2 Natur & mljø Bulletn nr. 22 1.999 nr. 22 1999 Natur & mljø Bulletn 3 kollegaer, forsøkt t fa brtene tl å stanse utslppene, men har så langt erngstd pa 213 000 år. Det v prakss s at technetum kke rense techneturn. Det gftge atomavfall. Anlegget kan mdlertd behandlngsanlegg for flytende tok man bruk et nytt blr sluppet ut havet og blr der. radoaktve stoffet har en halv Utslppene Iblger havstrømmene opp gjennom Irskesjoen og runder nordspssen av Skottland før de Tromsø. Den radoaktve forurens hele norskekysten fra Ilvaler tl nngen fnnes fsk, skalldyr tang Utslppene kan spores langs setter kurs for norskekysten. Denne og tare. Norske myndgheter har, og gjennom samarbedet under dgheter, bl.a. gjennom felles dsse utslppene, og v forsøker drekte vrkemddel for å stoppe bestter selvsagt kke noe Klde: Natur- og mljølekskon samarbed med sne nordske derfor å påvrke brtske myn nordske hendvendelser om saken OSPAR-konvensjonen om for urensnng av det nordøstlge tdlgst være skapt om fem-seks år. Men engelske myndgheter har anlegget, lov tl å slppe ut 90 terra-becquerel per år. Engelske myn Hjemme Norge har mljovernmnster Guro Fjellanger nærmest sjonale og nternasjonale plan. Ikke kommunestyret Flekkefjord. lërngen: I det øyeblkk skålen for de to første tusendrene vår tdsregnng utbrnges, så tenk pa at om fattge 231 000 år er technetumet den størrelsesordenen 1995. Ellers har utslppene stort sett holdt seg Så et lte tankekors tl den etter hvert så opphausede tusentrs ford de kke har renseteknolog som kan ta technetumet. Den kan Det er hennes departementet som styrer mljopoltkken på det na Mye tyder på at de heller kke kommer tl t gjøre det. gtt opp kampen mot Sellafeld-utslppene. I forrge uke oppfordret pene. Kun har kke kommet noen ve med sne brtske kolleger. langs norskekysten er strengt tatt kke en mljuvernmnster verdg. under 90-tallet. Engelske myndgheters regulerng av utslppsgrensen Utspllet blr ltt pnlg. A overlate problemstllngen tl folkevalgte kke en gang kommet med et eneste krav om technetum-rensng. hun norske kommuner og t lkeskommuner tl å protestere mot utslp I Nor,.k Rr.s As No... o.o,,o,o platyas er med andre ord lte verdt. nytter! dgheter har kun bdratt med t senke utslppstllatelsen fra 200 tl 90 terra-becquerel. På tross av at Sellafeld kun har sluppet ut mengder Enøk NORD nye klær! V er etablert som regonalt enøk-senter Tromsø med grats 800 49003 grats enøk-analyse. Grats? Ja, for som kjøper av elektrsk energ har du betalt for vår tjeneste lkevel - så I mellomtden får Brtsh Nuclear Fuel, eeren av Sellafeld Start mljøarbedet hjemme (I urensnng. Men en tng er garantert verre: At poltkere kke gdder å Det fnnes knapt nok noe som er verre enn radoaktv for atomer fskesuppa d. Det kan du banne på. lte at det kke en gang er helseskadelg. Men det er noen technetum anlegget på den engelske vestkysten. Ikke mye, rktgnok, kanskje st kysten. Du far med deg noen sma doser stralng. Fra Sellafeld strålende årtusener og hente varen du har betalt for? Mange hundre hvorfor kke rnge spare penger på strøm regn nga. V utfører og fra 21. november 1999 har v følgende Rng oss, og v hjelper deg gang med å P.TOLDNÆS Grønnegata 80 (ved sden av Fokus Kno) besøksadresse: telefonnummer Nordske myndgheter har ved gjentatte Sellafeld på Englands vestkyst. Så langt har dette vært tl lten nytte. kutte utslppene av det radoaktve stoffet technetum-99 fra renseanlegget anlednnger forsøkt å få England tl å utgtt av Norges Naturvernforbund forurensnng fra Sellafeld B l1lli!tll enøk-senteret Norge maktesløse mot Atlanterhavet, ser forstekonsulent Fredrk Thesen Mljuvern renseteknolog er tlgjengelg. Ifblge Brtsh Nuclear Fuel som dene at det radoaktve avfallet fort satt skal lagres på land nntl egnet departementet, tl Konkret ønsker de nordske lan Brtene bestemmer Det var et ntervju på Dagsrev yen forrge uke at mljøvern tl problemet Kystkommunene kjenner lte mnster Guro Fjellanger opp kommuner tl å protestere mot grunnen er at norske myndg heter kke har klart å påvrke pe den radoaktve forurensnn utslppene fra Sellafeld. Bak fordret norske kyst- og f lkes sne brtske kollegaer tl å stop gen som kan måles dyr og planter langs hele norskekysten. Uten Interesse det mdlertd lten oppmerk Etter det erfarer er forslag tl nye utslppsgrenser for Sellafeld. For tecnetum er utslp eer og drver Sellateld-anlegget kan slk teknolog være klar om fem psgrensen foreslått redusert fra 200 tl 90 terrabecquerel. Det vl utslppene blr redusert. Utslppene mdlertd kke s at de faktske psgrensen. Det betyr at utslppene altså lavere enn den nye utslp 1997 var på 84 terrabecquerel, kan fortsette på dagens høye nvå. kke satt noen frst for når rense Bntske myndgheter har heller Technetum er et farlg radoaktvt stoff, men mengdene som teknolog for technetum skal være kommer nn tl Norskekysten er derfor svært negatvt. Lkevel har temaet aldr vært på dagsorden. borte, ser mljøvemsjef Kåre Stangeland Egersund. somhet, kunnskap og nteresse rundt dette problemet blant kystkommunene Norge. I Flekketjord er fske og havbruk vktge nntektsklder. Radoaktv forurensnng av havet er avslører at Flekkefjord kke er alene Dette bekreftes av mljøvernsjef Inge Ryen. En lten nngerunde Leste om det I avsen teknsk etat Sveo. avsen, ser Johan Erksen ved Det har lengre td Ibrelgget et har så vdt lest ltt om det Ne, dette har v aldr vært radoaktv kan det være svært negatvt for norsk fsker-, ttmg- og Den som kan bl skadeldende er mdlertd norsk fsker- og opp kerkommune. At mljøvern mnsteren kommer med en slk oppfordrng er vanskelg å forholde seg tl. V kan kke godt saksbehandle tng bare ford det ger blr gjenfunnet matfsk eller smolt er dette naturlgvs forurensnngen fra Sellafeld kan små. Så langt er det kke påvst at er mye uskkerhet knyttet tl denne kutert hos oss, ser mljøvern forsknngen. skade mennesker Norge, men det konsulent Toralf Otues Flora drettsnærng. dersom radoaktve forurensnn nærngen er vktg Flora og et nntrykk av at norsk sjømat er dskutert radoaktv forurens ford det har vært pà ty svært betenkelg. Ne, Kan Ikke saksbehandle radoaktvt avfall Barentshavet på Da reagerte markedet på rykter Thesen vser tl dunpngen av tarenærng, ser Ihesen. om forurensnng på tross av at det Heller kke Harstad har man knapt var målbare verder mljøet. har vært på TV, ser mljø vernleder Tone Heggen Larsen. dette har kke vært ds Han bekrefter at havbruks Dersom markedet danner seg er en tradsjonell fs
- Naturvernforbundet Den - Poenget Personlg l Ne, Organsasjonen Ne, Sam Før Seren - I Ja, 4 Natur & mljø Bulletn nr. 22 1999 nr. 22 1999 Natur & mljø Bulletn 5 TOM ERIK ØKLAND Fnn mark har en årrekke drevet klappjakt på absolutt alt som medfører nngrep naturen. Nå velger de plutselg å kke s ne tl et multnasjonalt selskap som vl starte gullutvnnng et av Fnnmarks vakreste naturområd er. Det er for meg helt ufor ståelg, ser Audun Lona, poltsk sekretær Samenes Folkelbr bund. Organsasjonen er av de stør ste nteresseorgansasjonene for samer, med omtrent 1200 med lemmer. Lona har jobbet sterkt mot utnyttng av mneralressur ser Fnnmark. Ikke konsekvensutredet Kenor har allerede drevet letevrksomhet etter gull Pasvk dalen, og skal ha funnet en drvverdg forekomst. Men foreløpg er det kke søkt om tllatelse tl drft pa funnstedet. Dermed er heller kke mljokonsekvensen ene for vrksomheten vurdert. kjensgjernngen gjør Naturvernforbundets uttalelse vanskelg å forstå. En tng er at organsasjonen kan komme med en menng etter at man har dokumentert hva vrksomheten faktsk vl nnebære. En helt an nen tng er det at man ser ja tl Kenor uten at man vet noe som helst om skadevrknngene. Det vrker lettvnt, mener Lona. Flan synes også at Naturvernforbundet burde vente med å ta stllng tl gruvevrksomheten, sden Samerettsutvalgets nnstl lng kke er ferdgbehandlet, og man dermed kke har fastslått hvem som har rettghetene tl jord og vann Fnnmark. Pasvkdalen rommer blant an net nasjonalparken Øvre Pasvk. Ifølge Lona skal Kenors lete område ha vært bare noen klo metre fra denne nasjonal-parken. regner med at Natur verntbrhundet Fnnmark kjen ner Pasvkdalen. Og hvs de gjør det, burde de kke s ja tl noe som helst omradet. Pasvkdalen er vllmark nesten helt uten nn grep, ser Lona. kke ubetnget Jan Wengen, styremedlem Naturvernforbundet Fnnmark, understreker at organsasjonen kke har sagt et ubetnget ja tl Kenors gullgruveplaner. er at v kke har noen nnvendnger mot vrksom heten så lenge den kke kommer konflkt med verneverdg natur eller verneverdge tng, ser Wengen. Samenes Folke/brbund mener ogsà at Naturvernforbun det kke burde g et slkt sgnal Jur Samerettsut.alget,v nnstllng erferdgbehandlet. Er du eng? Ne, eendomsretten tl vann og jord skal kke v ha noen menng om. Vår oppgave er å verne om naturen, det vl s at v skal være mot all ødeleggelse av naturen, uansett hvem som står bak. Åjenner Natur ernforbun det Fnnmark tl Keno,; selska pet som vl starte gullgruvevrk sotnhc ten? Ne, jeg vet ngentng om selskapet. Det er faktsk første gang jeg hører navnet nevnt. Stoppet Ro Tnto Znk 11994 var blant annet Naturvern forbundet med på å forhndre det nultnasjonale gruveselskapet Ro Tnto Znk fra å etablere seg Fnnmark. Er det kke da betenkelg at man nu kke er lke konsekvl nte forhold tl gruvevrsomhet? mener jeg at det kke var N aurvernforhundet, men enkeltpersoner nnen org ansasjonen, som jobbet mot Ro Tnto Znk. Dsse vlle forhndre etablerngen ut fra selskapets n ternasjonale rykte. Det blr å tenke poltkk framfor mljovern, noe som v kke ønsker, ser Wengen. det s at det er uvesent lg for Naturvernforhundet Fnn mark at et multna.jonalt selskap har et dårlm, rekte pa sg. det er det kke. Et slkt selskap må det stlles svært strenge krav tl for de far slppe ut naturen. Et hån mot lokalbefolknngen Audun Lona Samenes Folkeforbund mener Naturvernforbun det Fnnmark baner lokalbe folknngen ved sn oppførsel. lbrfekter et syn hvor snoscooterkjørng frem deles er veldg farlg, samtdg som det er gret a slppe et multnasjonalt gruveselskap los uberørt natur. Det er en merkelg måte åjobbe på, ser Lona. Jan Wengen er kke eng: v er kke kategorsk mot snuscooterkjørng. V er mot kjørng som kun bunner for noyelse, men har aldr vært mot kjørng knyttet tl rendrftens nærngsvrksomhet. enes Folkeforbund mener Pasvkdal n har sc,n e urort natur at ngen ny vrksom het burde slppes nn omradet. Har Natunern/brbundt Fnn mark et annet syn? har store områder Pas vk hvor det tdlgere har vært drevet gruvedrft. Jeg ser kke noen grunn tl å nekte andre å drve gruvevrksomhet samme området, bare ford man skal utvnne gull stedet for jern. Sam tdg må jeg understreke at v vl ga mot selskapet hvs det vser seg at utvnnngen er tenkt lagt tl de øvre delene av dalen, der det er mye urørt natur. JENS P. TOLDNÆS Kanskje er avstanden mellom Brasls regnskoger og de norske vrkelgheten ferd med å krym pe. I det første programmet seren Det tredje artusen - tl lvets prs fulgte 620 000 men nesker Regnskogsfondets leder Lars Løvold på hjertelg besøk hos Yanomam-ndanerne. Det vl, på TV-språk, s en ratng på 17, som ndkerer at Hele året gjennom sender NRK naturprogramnmer. Ett uken mnst. Hans Chr Alsvk har sett de fleste, han har også sett hvor dan denne programtypen har for andret seg de senere år. kunne v lage 50 mn utter om ekorn. Det gar kke len ger. Programmene er etter hvert bltt mye mer sofstkert nn holdsmessg, foloteknsk, fortel programmet ble sett av 17 pro sent av befolknngen over 12 ar. Programmet lgger dermed suve rent foran alle dokumentarprogrammer som ble sendt den aktu elle uken og slår tllegg Robn son-programmet tl TV3 og selv este Sportsrevyen sa det suser. Slått av håndbaljentene? Veldg hyggelg, men det var kke fullt så mange seere på de to neste programmene. Det tror v har med håndball-vm å gjøre. V lerteknsk og dramaturgsk, ser han tl. Ikke mnst har de norskprod userte programmene tatt elgsteg framover når det gjelder kvaltet. forrge uke vant det norske programmet Fjelnorges dyrelv fare en nternasjonal prs. Seks av sju norske programmer gkk tl fnalen blant 250 deltagere. Det skjedde aldr tdlgere, ser Alsvk. Malet for NRK neste ar er c sende mnst et norskprodusert naturprogram hver uke. er svært spent på oppslutnngen neste søndag, ser prosjektleder Arld hagen. Praktfullt fotografert Flagen tror det er flere grunner tl at programmet er godt motatt. er praktfullt foto grafort av Arne Nævra. Det har heller kke vært spart pa ressur sene for å få gode blder. Hel kopter og brannblkran er blant de vrkemdlene v har hatt svng Iår å få kvalteten best mulg. tllegg har NRK forhånds reklamert for seren t ganger før sendestart, noe som utvlsomt har fått folk tl å fl lyst tl a se dette. Jeg tror også seren har vakt oppskt med sn orgnaltet, ser han. tllegg vl v forsøke å plukke det beste nternasjonalt og satse pa enkelte samproduk sjoner med Norden og noen and re land. Utpå nyaret kommer det blant annet to tmer om naturen de baltske land, ser han. TV 2 satser wldlfe Det er stor forskjell på hvordan NRK og TV2 satser med hensyn tl naturflmer. TV2 sender stt faste program Globus 2 hver søn dag og her er det nternasjonale programmer som gjelder. har gjort et bevsst valg og havnet pa programmer av wldlfe og satår -typen, ser Brgtt Ee TV 2. Glad I natur-tv Nordmenn er utvlsomt glad natur-tv. Det tredje årtusen - tl jordas prs er et utradsjonelt så dant. Programmet trekker lnjer mellom kontnentene og setter søkelys på problemer som gjelder oss alle som verdensbor gere. Også sammenlgnet med naturserer som er sendt tdlgere ser dette ut tl å slå godt an. BBC-programmet Dyrenes sanser som v sendte tdlgere var svært godt lkt, lke vel hadde kke seren høyere rat ng enn 12 på det høyeste, og denne seren har foreløpg nådd 17, ser Hagen. Fem ganger Verdt å vte Ps populærvltenskapelge program Verdt å vte er bltt så populært at NRK velger å femdoble sendetden. Radoens svar på Schrødn gers katt, P1 s Verdt å vte, femdobler sendetden neste år. øker fra en sendng hver søndag tl fre ukedager pluss søndag fra og med januar, ser journalst Arld Hagen programmet. Ifølge Hagen er det et stort spekter av mennesker som hører på Verdt å vte, vet kke all verden om dette, men ut fra tlbakemel dnger og nnsendte oppgaver har jeg et nntrykk av at
Den Utlbrdrnga Spørsmålet hvor Lokale Organsasjonsbyggng 6 Natur & mljø Bulletn nr. 22 1999 nr. 22 1999 Natur & mljø Bulletn 7 Leder Norges Naturvernfor bund, Erk Solhem, spår et tøf fere klma mljødebatten. rke majortet markerer med stadg større styrke at den er pa kollsjonskurs med den fattge mnortet. Sammenbruddet WTO-forhandlngene er et ek sempel. Jeg tror v vl få se mange lgnende konflkter tda som kommer, ser Solhem. han aner at nteressen for mljøsporsmål gjen er på stgen de kurs, men understreker at ut vklngen kke går på mljø sknner. for organsas joner, aktvster og myndgheter blr å røve tlbake den makta som er forsvunnet nn bedrftsstyre Aktvserer nes rom. Det poltske styrngs behovet globalt øker, samtdg som styrngsevnen mnker, framholder forbundsederen. Noe overnasjonalt mljøorgan med mulghet tl overstyrng av nasjonale nteresser, har Solhem lten tro pa. Naturloven tlser at avstan den mellom styrende og styrte kke bør bl for stor. V må kke glemme alt mljøbevegelsen har tått tl de sste 20-25 ara. Men samtdg har nye problemer dukket opp. Selv om mange nå etterlyser mljøorgansasjoner med mer avgrenset vrkefelt, tror jeg Naturvernforbundet har og vl ha en vktg rolle å splle som folkemoblsator, ser Erk Sol hem. KLAUS TVEDT har på tampen av årtusenet sjekket sju norske mljøorgansasj oners vsj oner og spådommer for de neste 100 årene. Bldet de tegner av mljøstuasjonen er dystert. Lkevel tllater kke mljøvernere seg å være pessmster. enn dystre framtdsut sktene er, må v tro på mrakler, uttaler Stenar Lem Framtden vare hender. Ingen av de spurte tror v kan unngå mljøkrser, men de tror det er mulg å redde kloden fra den defntve undergang. Enge mye Mljøorgansasjonene er enge Veksten den rke delen av verden kke kan fortsette. Fattgdommen må avskaffls. Utslppene av klmagasser må reduseres. Bologsk mangfold ma skres. Mljobevegelsen kke har utsplt sn rolle. Og lsta er skkert ganske mye lenger. Det er kke årsakene tl problemene man først og fremst krangler om, men hvordan man ()k1 løse dem. Bellonas Rune Haaland mener eksempelvs at et FN med utvdede fullmakter rollen som mljøregme. kan være en løs nng på mange globale prob lemer. Framtden våre hender ser ogsd for seg overnasjonale styrngsorganer. Naturvernfor bundets leder Erk Solhem tror dermot på nasjonalt samarbed over landegrensene. Har makt At mljobevegelsen har fått gjen nomslag tbr mange av sne standpunkter, er de fleste enge om. star overfor enorme utfordrnger, men v ser at det v gjør nytter. V har fatt en Kyoto avtale, v har mange gode løsnn ger og v er optmster, konstate rer Natur og Ungdom-leder Enar Handlykken. har også thtt en tl en l3ern-konvensjon og en Roavtale. Det vser at det går an å nå fram med argumentasjon og opplysnng, mener Erk Solhen. Så gjenstår det å se hvor lenge mljøorgansasjonene må kjempe. Rune Flaaland mener Bellona vl være lagt ned løpet a de nesten 1000 ara. Verdens regnskoger raseres høyt tempo. Regnskogsfondet går nn neste årtusen med dårlg td. dag har v fokus rettet hoved saklg mot Sorost-Asa, speselt mot Indonesa og Malaysa, hvor det skjer omfattende regn skogsodeleggelser, og hvor v har få ar gjen å gjøre tng pa, ser daglg leder Regnskogsfondet, Lars Løvold. Han mener lokal motstand er avgjørende for at utvklngen skal snus: er aldr lokale krefter som står bak odeleggelsene, men folk utenfra som ser mulgheten for økonomsk gevnst. Derfor er det avgjørende å skape motstand pa grasrota, og jobbe for at denne motstanden blr hørt og tatt på alvor. Regnskogsfondet er vant tl å se tng langsktg perspektv. Lovold peker på det paradoksale at det som naturen har brukt mlloner av ar på å frambrnge. er ferd med å forsvnne pa noen v gjør nå er avgjørende for om det bologske og kul turelle mangfoldet kommer tl å bl utarmet det tredje artusen. V tror faren for det er stor, framholder han. Regnskogsfondet etterlyser blant annet økt fokus på urbefol knngenes rettgheter, og en okt satsnng på og samordnng av norsk Verdens Naturfond/WWF Norge tror den største utfordrngen framover blr å holde fokus på mljøvern. ma nnse at mljovern kke er så sexy som det var for bare få år sden. Det vser med lemstallene. Målet nå blr å vse tl at det v har gjort har gtt resultater, og å aktvsere med lemmene våre, mener WWF Norges adnnstrasj onssjef, Frode Løvk. At det neste årtusen vl by pà Framtden våre hender sks serer opp tre hovedutfordrn ger det kommende årtusen. Forskjellene mellom fattg og rk ma kke økes. utryddelsen av arter ma stoppes og klmaba lansen kke endres. er le for å s det, men per dag går alt gal retnng. Det krser, er Lovk kke tvl om, men han håper at krsene har gjort og vl gjøre oss klokere. er: Skal man være realst eller pessmst? Be folknngsoknngen, mangelen på drkkevann... Problemene stor ku. Men forhåpentlgvs vl ver den om 100 år, være en verden som har lært, håper Løvk. WWF Norges overordnede mdl står uansett fast: Å bevare det bologske mangfoldet og g framtdge generasjoner en pla net de kan leve pä. vktgste blr å orke å se det øynene. For pa skt tror jeg v blr tvunget tl å gjøre noe, ser nformasjonsleder Stenar Lem. hans spådom er at verden om 100 ar enten vl være preget av mljokatastrofer, krg og en lten, styrtrk mnortet, eller av en okologsk skadet klode med ny, mljøforhedrende teknolog og Rune Haaland, en av dem som var med å stfte Mljøstftelsen Bellona, utroper neste årtusen tl organsasjonens sste. Jeg håper mljøproblemene vl være løst nnen den td, at det mer jamnt fordelte ressurser. Norge må forbuket ned, energen må bl dyrere og det må kke gs fellngstllatelse på tru ede dyrearter. Internasjonalt trenger v organer med større makt og mulghet tl å løse grenseoverskrdende problem Mljøskader er kke tl å Unngå, men v må tro på mrakler, kke vl være behov for oss lenger. Det vl s at hvert men neske, hver bedrft og hver stat har tatt mljotankegangen på alvor. Mer konkret ser Bellona for seg at mljøproblemene må løses med et overnasjonalt, forplkten de samarbed. problemer kan løses lokalt. Klmaproblemer og lgnende md løses globalt. FN kunne kanskje bltt et globalt mljøregme, men da må først statene avstd noe av sn makt, og det må bl mulg å sanksjonere mot brudd på mljøreglene. fort setter Haaland. Pessmst tllater Bellona stfteren seg kke å være: er kke lo V må klare d utvkle fornybare energklder, utrydde sjukdom og thttgdom. V har kke noe valg. Den største utfordrngen er å bl større, få flere lokallag og flere medlemmer, ser Natur og Ungdom-leder Enar Håndlykken. Å engasjere ungdom er ngen enkel sak, men NUs leder mener det er nødvendg: må kke feste seg noe nntrykk av at poltkerne gjør jobben godt nok. At mljøprob lemene øker, er bevs nok på at det er vktg å jobbe med mljø vern. Tl tross for dystre mljøspå dommer, mener Håndlykken det nytter å kjempe. Det som har skjedd de sste 20-3 0 åra vser hvor stor makt v har. Det er kke uten grunn at alt framstlles som mljovennlg. V har klart å stanse to mljøven nlge gasskraftverk ved å bevse at. de vlle forurense lke mye som 600 000 bler, fortsetter han. NUs rolle framover blr å fort sette å lete etter årsakene tl mljøproblemene, fnne allansepartnere og å avsløre dem som seler under falskt mljofagg. Medlemmer over 20 år skal prorteres. Det er denne aldersgruppa frafallet er størst. har Blekkulfs Mljødetektver legger kke om sn prakss ford v skrver et nytt årtusen. Men kanskje vl de bl mer synlge. vl nå flere. Tl neste år fokuserer v derfor på rovdyr problematkken, v kommer tl å vse ENØK-teater for flere tusen alltd vært vktg NU, og det skal det fortsatt være, ser Enar Flånd lykken. Om framtda er Håndlykken uskker. Men han håper på et økologsk samfunn : har tro på at v skal få tl mye. Samtdg er det klart at de barn på Østlandet, v apner bar nerom NSBs nye krengetog og v kommer tl å lage en ny barne TV-sere. Det er vktg å skape rom hvor barn kan g uttrykk for sne tanker om mljø, mener n formasjonsleder Margrete Klde Nes. I Blekkulfs verden er pess msme forbudt. Det er med natur-
Hvs - Med hakkenær 20 NO Bemnkonvensjonen KRISTIAN JAHRE Den nye avtalen om langtrans portert forurensnng forplkter Norge tl a redusere utslppene av NO-gasser med 28 prosent. NO er en av forurensnngene som slppes ut fra gasskraftverk. Naturvernforbundets talsmann gasskraftsaker, Lars Halt brekken, mener avtaler gjør det umulg å bygge gasskraftverk Norge. Om de fre planlagte gasskratverkene Norge bygges med best mulg tlgjengelg teknolog, anslar l-laltbrekken en øknng forhold tl dagens NOK Slk kan Norge nå målene: NO Motorteknske endrnger og rensetltak på skp Lav-NOk gassturbner Nordsjøen Effektvserng av godsbl transporten voc Gjenvnne VOC-gasser ved lastng og lagrng av råolje Nordsjøen Tltak på raffnerer Tltak mot utslpp av lesemdler Ytterlgere tltak på råoljeog gasstermnalene Gjenvnnng av bensndamp på store bensnstasjoner s02 Rensetltak ferrolegerngs ndustren Ytterlgere tltak øvrg prosessndustr Energeffektvserng og overgang tl fornybar energ. NH 3 8 Natur & mljø Bulletn nr. 22 1999 Vanskelg å bygge gasskraftverk Norge har undertegnet en avtale om langtransportert forurensnng som gjør det vanskelg å bygge gasskraftverk. Redusere ntrogenmengden fôr tl husdyr Mndre ammonakk behandlng av halm Trykk-njeksjon av gjødsel jorda. utslpp pa omlag to prosent. de tltak som per dag er verksatt for å redusere NOK utslpp, vser prognoser c for ventet reduksjon peroden fra 1990 tl 2010 på 11 prosent. Med en ny forplktelse pa 28 prosent. blr det fryktelg dumt a bygge gasskraftverk som uker ut slppene. mener Haltbrekken Store merkostnader Norge skal oppfylle det nye målet, vl det koste så mye å pålegge andre tltak at det rett og slett blr umulg a bygge gass- SFT har regnet ut at det vl kos te mellom 500 og 700 mlloner kroner per år å gjennomføre den nye ambsøse avtalen. Selvsagt er dette mye penger, men for AS Norge kan dette vse seg å bl en lukratv nvesterng. Den sam funnsokonomske gevnsten vl følge SFT lgge på mellom en og fre mllarder kroner årlg. Årsakene tl nnsparngene er først og fremst bedre byluft, og dermed bedre helse, samt mndre forvtnng på bygnnger. Grundg foarbeld Den nye avtalen om langtran kraftverk Norge. Faktsk kan de økte NO-utslppene fra Norske Skogs planlagte gasskraftverk Skogn føre tl at prosessndust ren blr palagt å gjennomføre tl tak de ellers kke vlle være nødt tl. Dette alene v) koste 58 ml loner kroner mer året for pros essndustren. hevder Haltbrek ken. Radger Harold Leflbrtstra ved Statens forurensnngstlsyns klma- og energavdelng bekref ter at økte utslpp et sted, betyr at det m kompenseres med større reduksjoner andre steder. 1Jan tror mdlertd llaltbrekken tar vel hardt og mener nevnte gasskraft nodvendggjor andre tltak som koster mellom 10 - ml loner kroner. Reduksjonene kan komme Slk forurenser de langtransporterte gassene naturen:.jtbrsurnv - ozon overgjodslng VOC ne ja ne NO ja ja ja S0 NH 2 ja ne ne 3 ja ne ja Kan spare fre mllarder Beregnnger fra Statens foru rensnngstlsyn (8FF) vser at Norge kan spare opptl fre mllarder kroner på den nye avtalen om angtransportert forurensnng. KRISTIAN JAHRE sportert forurensnng er nesten som Knderegget. Den skal løse tre ulke mljeproblemer på en gang; forsurng, overgjødslng og bakkenært ozon. Avtalen om fatter derfor fre typer lang transportert forurensnng: svo veldoksyd (S0 tge organske forbndelser (VOC), ammonakk (NH3) og ntrøse gasser (NOx-gasser). Arbedet med å forhandle fram avtalen som nettopp er un derskrevet har følge SFT-råd gver Harold Leffertstra vært en lang, omstendelg og komplsert prosess. Nettopp det at det er gjort så grundg forarbed, gjør han tl optmst med tankè på å oppfylle de ambsose målene. 2), såkalte flyk andre sektorer, det vl s, ndustr, vettrafkk eller skpsfart. Det er klart det kan bl toft ser L.effertstra. Mulg med kvoteordnng 1Jan lorteller dessuten at NHO har sgnalsert at de ønsker kvotesystem for kjøp og salg av NOutslpp. Det tror han kan være en effektv ordnngen slk kvoteordnng har mdlertd kke Haltbrekken tro på. forurenser først og fremst lokalt, og det er derfor av stor betydnng hvor gassene slp pes ut. Dermed kan man kk kjøpe og selge utslppskvotcr pa samme måte som for klmagas ser, som er et globalt problem, slår han fast. Norges nye forplktelser: (Reduksjon forhold tl 1990- nvå parentes) NOx - 156000 tonn (28%) S02-22 000 tonn (58%) VOC - 195 000 tonn (37%) NH3-23 000 tonn (som 1990) Kostnadseffektvtet er lagt tl grunn ved avtalens utformng. Enkelt sagt betyr dette at utslppene skal reduseres der de gjør størst mljøskade. Dette har både med lokale tålegrenser naturen å gjøre og hvor foru rensnngen kan spres, forklarer Leffertstra. Store områder stadg sure Selv om v oppfyller målsetnn gene den nye avtalen, vl store arealer Norge ha forurensnng som overskrder naturens tålegrenser. Norge hadde 25 prosent av arealet 1990 forsurende forurensnng på et nvå som overskrder naturens tålegren ser. Når avtalen er gjennomført vl denne prosentsatsen komme ned anslagsvs syv åtte prosent. Agderfylkene vl fort satt ha store overskrdelser, ser Leffertstra.. ) nr 22 1999 Natur & mljø Bulletn 9 Hvem forstår Bernkonvensjonen? Bernkonvensjonen ble heftg dskutert under ulverettssaken Oslo Byrett. Myndghetene har kke forstått konven sjonen, mener Forenngen Våre Rovdyr. JENS P. TOLDNÆS Rettssaken som Naturvcrntbr bundet, Forenngen Vare Rovdyr og Verdens Naturtbnd har rest mot staten for fellngstllatelsen for et ulvepar vest før Glomma. gkk Oslo Byrett forrge uke. Fa dager forut for saken kom pp, ble det klart at den sakalte faste komteen Ilernkonvensjo nen kke fant noen grunn tl å starte sak mot Norge etter ved taket om fellng av to ulver vest for Glomma januar år. Dette ble rnljøvernmnster (uro Fjel langer svært glad for. Det er gledelg at v nå har fatt stadfestet at den forvaltn ngspoltkken v har for ulven lgger nnenfor rammen av 13cmkonvensjonen, ser Fjellanger en kommentar. Lever beste velgående Uttalelsen fra!3emkonvenjonen ble heftg debattert og brukt for det den var verdt Oslo Byrett. Ikke mnst fra regjerngsadvoka ten. Vggo Ree forenngen Vare Rovdyr har forstaelse for at man er subjektv en retssal. Han mener lkevel at noen beste fall har msforstatt nar det gjelder myndghetenes offmtlge uttalel ser om saken. stter med et foreløpg reforat fra det møtet mljøvern mnsteren snakker om foran meg. I denne rapporten går det klart fram at Oslo byrett skal behandle saken ferdg først. Det Fremtdsrettet og er rktg at Bernkonvensjonen kke starter noen sak mot Norge na, men det er jo ford saken pågar og ulvene lever beste velgaende. De har jo tl og med fatt hvalper, ser Ree. Følsom Bernkonvensjon Ifølge Ree er det nnlysende og logsk at man kke går tl sak mot noen som kke har tbrbrutt seg. han mener ogsa at norske myn dgheter er svært redde t or å fr Jernbaneverket en sak l3emnkonvensjonen mot seg. ble star tet pa ntatv fra Norge. Den og I3rundtlandkommsj onen var selve klatreutstyret tl (ro. Det er klart at det vlle være speselt pnlg for Norge å bl dømt her, ser Ree. Dom rettssaken mellom sta ten og de tre organsasjonene vl entelg kke falle før over jul. V utvkler det nasjonalejernbane nettet for det2 1. århundre og for mljøvennlg transport nnovatv Jernbaneverket ABB Norge er et av landets største og mest spennende ndustrkonsern, med nesten 14.000 ansatte og en omsetnng på nærmere 30 mllarder. Mer nformasjon fnner du på våre web-sder www.abb.no ABB har betydelg teknologkompetanse, og lønnsom vekst er selskapets hovedmål. l l I..
For I Deler Som Blene Krterene 10 Natur & mljø Bulletn nr. 22 1.999 Ny oljerunde på Svalbard Russerne vl gjenoppta letngen etter olje på Svalbard. For kort td sden kjøpte de rettghetene tl leteborng nær den nå forlatte gruvebyen Pyramden. TOM ERIK ØKLAND Utmalene som russerne har kjøpt tllater savel letng som produksjon av olje, forteller Johannes Vk, bergrnester for Svalbard. Bergmesteren tldeler utmål, det vl s områder for letevrk somhet. Ilvert utmal gr tllatelse tl letng et omrade pà 10 kvad ratklometer. Det betyr at sel skapet Trust Artkgukol nå kan starte letng etter olje nnenfor et område på 150 kvadratklometer. Russske optmster vår dcl har kke mljøhensyn noe å s for tllatelsen. foreløpg har man kke mottatt skrftlg materale om prosjektet. I henhold tl naturvernforskrften 15 områder for Svalbard skal oljeundersokel ser meldes tl norske myndg heter et ar for vrksomheten star tes opp. En slk meldng skal sendes tl Sysselmannen. Men mljospørsmal blr gjelden- meldngen skal selskapet de hvs russerne setter gang pro- redegjøre for aktvteten, og de duksjon av olje. Da må Syssel- ma klarlegge eventuelle mljømannen ta stllng tl om produk- konsekvenser. V vurderer saken, sjonen er forsvarlg, ser Vk. og sender den vdere tl Mljø- Det er kke forste gang det verndepartementet, som tar avblr lett etter olje på Svalbard. gjørelsen. Dessuten ma russerne Det er httl boret 17 brønner ha tllatelse fra Oljedrektoratet, omradet, fra 1965 og fram tl forhold tl skkerheten ved lete- 1994. Ingen av funnene har bltt borng etter olje, ser Klander. ansett som drvverdge. Russer- Naturvernforskrften for øy nes ønske om nye letehornger er gruppen tlser at Mljøverndep et resultat av at man har funnet artmentet kan s ne tl vrksom olje ved to kullprøvebornger. het som kan skade større områ der, områder med speselle land- Konsekvenser må vurderes skapsmessge kvalteter, særpre MljøvernsjefCarl Erk Klander gede geologske, botanske og ved Sysselmannen på Svalbard zoologske forekomster eller som forteller at russerne har gtt sg- kan volde omfattende foru naler om letevrksomheten, men rensnng av jord, vann eller luft.! () () () NATR)AL[. DERE Vare naturverdter tormvay ntural rchcs NATURKALENDEREN 2000 Värenaturvercler Ved årtusenskftet konsentrerer v oss om naturens «hovedsaker». Tretten utsøkte blder fra norsk natur vser havet, kysten, vassdraget, skogen, kulturlandskapet, dyrelvet osv. Flere av Norges mest kjente naturfotografer er representert. Perfekt julegave og hlsen tl famle, venner og forretnngsforbndelser nn- og utland. Norsk og engelsk tekst. Mljøverndepartementet har td lgere sagt ja tl leteborng etter olje. Kommersell produksjon har aldr vært vurdert. Pyramden gjenoppstår Området hvor russerne vl lete etter olje lgger lke ved den tdlgere kullbyen Pyramden. Gruvevrksomheten ble lagt ned 1998, men byen står der fortsatt. I henhold tl naturvern forskrften for Svalbard skal ns tallasjoner på overflaten fjernes og området føres tlbake tl opp rnnelg stand ved nedleggelse av aktvtet. Trust Artkgukol ha fått pålegg om å rydde opp far lg avfall på stedet, men ønsker selv at byen skal bl stående. av byen er fredete kulturmnner, men russerne har selv bet om å få beholde en god del bygnnger som man kan ta opp gjen bruken av. eksemmpelvs ved oljeletng, forklarer Kolben Dahle, kulturmnnekonsulent ved Sysselmannen. Ja takk! Jeg kjøper Naturkalenderen Stort format: 29,5 x 42 cm Prs: kr 150,- Medlemsprs: kr 100.- Jeg bestller på nternett http://www.naturvern.no/ eller på tlf. 22402400. faks 224024 10, eller på denne slppen (skrv tydelg):.ê Jeg er/er kke medlem og bestller naturkalender(e) Navn Adresse Postnr. og sted Sendes: Norges Naturvernford Boks 342 Sentrur 0101 Oslo Besøksadresse: Skppergata 33, 4.et. NATURVERNFORBUNDET -J ) nr. 22 1999 Natur & mljø Bulletn 11 DeselgjerrgVW årets mljøbl Veet og funnet for tung, målt og funnet for rask. Sett og funnet for luksurøs. Volkswagens nye Lupo desel er lkevel kåret tl årets grønneste bl. N&M BuIIetln RUTH SCHUKALLA I mljøsjekken tl den tyske mljøorgansasjonen Verkehrs club Deutschland (VCD) framstår VW Lupo som en suveren vnner med Dahatsu Cuore Gl og Opel Corsa 1.0 på andre- og tredjeplass. Grunnen tl at den nye VW Lupo har fatt så gode karakterer er at den bruker bare 0,3 lter desel per ml. Blndus tren har gjort for lte for å be grense drvstofforbruket, mener VCD. En ny personbl bruker sntt bare en deslter mndre enn en tlsvarende bl gjorde for t år sden. Gjennomsnttlg drvstof forbruk på nye bler lgger på bortmot 0,8 lter, bytrafkk slu ker en ny bl fortsatt over 1,0 lter per ml. Best på C02 Lupo ens lave drvstofforbruk er 7. Januar: GRIP reselv 2000. En mljøkonferanse for reselvsbransjen på Rca Sjø lyst, Oslo. Arr: GRIP samar bed med Reselvsbed-rftenes Landsforenng, tlf 23 24 1725. 1.3. Januar: GRIP forum 2000, Mljø som drvkraft norsk nærngslv. Konferansen består av fre parallellsem narer kl 13.00-18.00 og en happenng fra kl 18.00-24.00. Sted Claron Royal Chrstana Hotel, Oslo, tlf 23 24 17 00. Uke 4 og 7: Etterutdannngs kurs støy og støybekjem pelse, Oslo. Arr: Høgskolen Oslo og Norsk forenng mot støy, tlf: 22453291. Halrnlrrrn kke bare gunstg for forbruker en, men også for klmaet. Av de 300 blene som ble undersøkt hadde Lupo laveste utslpp av drvhusgassen CO2. Bensnslu kende mn-vans og jeeper kom dårlgst ut undersøkelsen. Også blens støynmvå er bemerkelses verdg lavt, mener VCD. Lkevel er den kke noen perfekt mljøbl: deselbl avgr Lupo en flere kreftfremkallende stoffer enn en bensnbl. Med et partkkelflter hadde Lupo en vært topp, ser Gerd Lottsepen VCD. Årets mljøbl får også krtkk for at den er for dyr, og dermed kan bl et nsjeprodukt. For tung og for rask Organsasjonens konklusjon etter årets mljøtest er at blene fort satt bruker for mye drvstoff: blr stadg tyngre, raskere og mer luksurøse. Selv 5. - 9. jun: Den sjette ver denskongressen om mljø og helse, Oslo. Arr: The Interna tonal Federaton of Envron mental Health og Forum for mljø og helse, tlf: 22 00 1640.. 27. august - septem ber: Konferanse om naturvern storbyer, Praha, Tsjekka. Arr: Mljøverndepartementet Tsjekka,tlf: om Volkswagen har lansert den første tyske 0,3 lters-blen på markedet, sluker de beste per sonblene fortsatt nesten 0,5 lter drvstoff. Den nye Lupo en veer 150 klo mndre enn andre Lupo modeller, men det er fortsatt 100 klo mer enn en førstegeneras jons Golf. Tyngde og motorytelse opphever andre mljøfbrdeler, skrver organsasjonen en pres semeldng. Krever grenseverd for C02-utslpp Kårngen av Lupo en er omstrdt, kke bare ford den har deselmotor, men også ford under søkelsens krterer kan ds kuteres. Ifølge vurderngen av Insttut fdr Energe und Umwelt Hedelberg, som lgger tl grunn for kårngen, blr blens CO2- utslpp defnert som mljøprob 1cm rummer én. CO2-utslpp veer derfor crka 40 prosent VCDs undersøkelse. Drvhuseffekten er dag den største mljøutfordrngen. C0 2-utslppere er avhengge av drvstoforbruket. Ingen kata lysator, ngen fltre kan redusere CO2. Ved fullstendg forbren 10 på topp 1999 VW Lupo 31 TDI Dahatsu Cuore GL 3t Opel Corsa Specal 1.0 12V Ecotec 3t MCC Smart & Pure 33/40 kw Suzuk Swft 1.0 GLS Dahatsu Sron CX VW Lupo 1,0 Ford Focus 1,4 16V VWPoIo 1,0 Toyota Yars 1,0 Klde: Auto-Umweltlste 1999/ 2000. Verkehrsklub Deutschland. VCD. nng sklles det ut 2,3 kg CO2 per lter bensn og 2,6 klo per lter desel. Det er en skandale at det kke fnnes noen gren severder forco2-utslpp ennå, ser Lottsepen Verkehrsclub Deutsehland. Kreft mot klma? Men det er vanskelg å vee opp kreftfaren som skyldes bltrafkk byene mot globale klmaef fekter. Eller å la støybelasmngen vee dobbelt så mye som natur ødeleggelser. Krtske røster frykter at vur derngen lett kan bl emosjonell: bør stadg rev deres. Det er vktg å vse at den vtenskapelge og emosjonelle dskusjonen kke er avsluttet ennå, ser drektør Ulrch llöpf ner det tyske mljøverndepar tementet en kommentar. 90-tallets beste Opel Corsa er den blen som oftest har kommet med på VCDs t-på-topp-lste løpet av de sste t årene. N ganger var den blant de t beste, tre ganger havnet den på første plass. Andre bler som har vært gjengangere på VCDs mljøbl-lste er Fat Panda og Fat Cnquento. Best klassen: 1989: Subaru Justy 4 WD 1990: Fat Panda 1000.e. 1992: Opel Corsa Eco l,2 1993: Opel Corsa Eco 1,2 1994: Fat Cnquento 1995: Ford Festa 1,l 1996: Fat Cnquento 1997: Opel Corsa Eco 1,0 1998: MCC Smart 1999: VW Lupo 3L TDI
så A-BLAD Ettersendes kke ved varg adresseendrng Returadresse: Natur & mljø Bulletn Boks 342 Sentrum 0101 Oslo 11. Schhhhhhhh Våre nye fly tar av slk som andre. Du hører det bare kke lke mye. Som eneste flyselskap verden har v kjøpt 55 nye Boeng 737 med en motortype som mnsker støyen tl det halve. Dessuten reduseres utslppene av karbondoksd med 20% og forsurende ntrogenoksder med 40%. Du ser hvlke det er på den grønne frkløveren på motorene. SAS er først med å nvestere den nye mljøteknolgen og skaper derved en ny standard bransjen. Det betyr at du lang td framover kan fly med en av verdens mnst mljøbelastende fly-flåte når du flyr med SAS. For fjerde året på rad har v også produsert en omfattende mljørapport de tre første ble mottatt svært postvt og har blant annet bltt belønnet med ulke prser. Besøk oss gjerne på www.sas.no på Internett. Vl du vte mer om SAS mljøarbed kan du kontakte oss på telefon 6481 80 25, fax 6481 83 70 eller e-mal nels.erk.nertun@sas.no sender v deg ett eksemplar av SAS Mljorapport 1998. It s Scandnavan