ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

Like dokumenter
Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert

Veilederen er utarbeidet av:

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016

Mat som medisin. Fagdag Vidar Roseth, virksomhetsleder Thor-Arne Nilsen, kjøkkensjef. Eidsvoll kommune - trivsel og vekst i grunnlovsbygda

Ernæring- fra screening til handling

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Huntington Det lille ekstra

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL. God matomsorg. Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem. utarbeidet av BEDRE reklame

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Underernæring og sykdom hos eldre

Ernæring og Duchenne muskeldystrofi

Ernæring til den palliative pasienten

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

God og næringstett lunsj i sykehjem

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Når matlysten er liten og behovet stort

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Mat og rehabilitering

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Kostholdets betydning

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Prosjekt bedre matomsorg

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

HJEMMEBOENDE. Menyen går over 7 uker og vil variere etter årstider

ADHD & DÅRLIG MATLYST

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17

BEDRE MATOMSORG VED ØRNES SYKEHJEM

Verktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Ernæring til pasienter med diabetes. P e r n i l l a E g e d i u s

Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Ernæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Kostrådene i praksis

Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Vital ernæring AS, Side 1 av 26 FOR FRYS

Helhetlig matopplevelse

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet

Vanlig mat som holder deg frisk

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Kosthold for idrettsutøvere

Svar til Helsetilsynet om tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i hjemmetjenesten - sone Arna

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

FOREBYGGING OG BEHANDLING AV UNDERERNÆRING HJÅ HEIMEBUANDE. Kathrine Sørum Intensiv sjukepleier Leikanger kommune

Slåtthaug sykehjem. Pilotprosjekt ernæring

Ernæringsstatus, fall og brudd

Vital ernæring AS, Side 1 av 26 FOR KJØL

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Praktisk energi- og proteinberikning Trinn for trinn en hurtigveileder for deg som skal holde kurs for kolleger

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :

Time kommune Korttids og langtidsavdeling

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Hva er en tiltakspakke?

TITTEL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Dagsmeny for kvinner kcal

Hva skjer på ernæringsfronten i Bergen kommune? Eksempler fra institusjonstjenestene

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom

Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:

Else. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret Hvilkenmat er den rette for pasienten?

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 17/

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Når matlysten er liten og behovet stort

Hægebostad kommune Ernæringsomsorg

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Normalt forhold til mat

Transkript:

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

KARTLEGGINGSARBEID. Kartlegging av alle pasienter i avdelingen ved hjelp av: Vekt/BMI MNA skjema MUST Inndeling etter pasienter i tre kategorier: Ingen risiko for underernæring Risiko for underernæring Underernærte

FUNN ETTER 1.KARTLEGGING I DEN ENE BOGRUPPEN Pasienter Vekt 1. måling Kg/BMI Gangfunksjon Behov for hjelp til ernæring Ingen risiko for underernærin g Mary 76,7/24,4 Rullestol Spiser selv med tilrettelegging Gerd 51,9/22,2 Rullestol Spiser selv

FUNN ETTER 1.KARTLEGGING I DEN ENE BOGRUPPEN Pasienter Vekt 1. måling Kg/BMI Gangfunksjon Behov for hjelp til ernæring Risiko for underernærin g Ranveig 65,2/24,2 Rullestol Spiser selv med tilretteleggin g Solveig 56,0/20,3 Går med Må mates

FUNN ETTER 1.KARTLEGGING I DEN ENE BOGRUPPEN Pasienter Vekt 1. måling Kg/BMI Gangfunksjon Behov for hjelp til ernæring Underernærte Kari 50,6/17,0 Går med rullator, stor falltendens Må mates Lise 51,4/17,6 Rullestol Må mates Inger 37,0/14,8 Rullestol Må mates

KARI. Kvinne 82 år. Vekt 50,6 kg/bmi 17,0. Vekttap 7,5 kg på 4 måneder. Tilsvarer 12,9 % vekttap. Svelgevansker og behov for å mates. Mye uro/vandrer i avdelingen, vansker med å sitte stille. Lite språk og mimikkfattig. Stor falltendens og flere fall. Diagnoser: Alvorlig grad av demens og kronisk nyresvikt.

UNDERERNÆRTE PASIENTER. Individuell vurdering. Vekt hver 14. dag. Beregne energi- og væskebehov. Kartlegge kalori- og væskeinntak. Lage plan for beriking av måltider.

KARTLEGGING AV KARI Vekt 50,6 kg. Utregning 50,6 * 40 kcal/kg/døgn Energi behov 2100 kcal/døgn Utregning 50,6 *30ml/kg/døgn Væskebehovet 1600 ml/døgn. Måltidsplan: 3200 kalorier/døgn 1650 ml/døgn. Dato: Kcal Væsk e 2.12. 2810 1100 3.12. 2722 1150 Kommentar 4.12. 1195 430 Pas falt kvelden før, og sov mye av dagen 5.12. 1605 800 Pas fortsatt redusert etter fall. 6.12. Ikke registert 7.12. 2962 1450 8.12. 1390 750 Pas sov hele kvelden, ikke mulig å få i henne mat. 9.12. 1360 (2755 550 (900) Ikke registert på dagvakt, men

FORSLAG TIL MÅLTIDSOVERSIKT. Frokost: 150 ml vann 150 ml juice. Havregrøt med 2 ss fløte, 2 ss sukker, 1 ss smør /3 4 halve brødskiver uten skorpe med smør, smøreost eller annet pålegg som er lett å tygge. Næringsdrikk 200 ml Calogen 30 ml Lunsj: 1 porsjon lunsj (evt suppe beriket med fløte hvis pas ikke ønsker det som er på menyen) Moset mat. Næringsdrikk 200 ml Calogen 30 ml. 150 ml saft.

Dato: Kcal Væsk e Middag: Kommentar 2.12. 1 porsjon 2810middag, 1100 moset mat (2 3.12. poteter, 2722 kjøtt/fisk, 1150 beriket saus og grønnsaker) 4.12. 1195 430 Pas falt kvelden 1 porsjon dessert. før, og sov mye av 150 ml saft/vann. dagen 5.12. Ettermiddagskaffe: 1605 800 Pas fortsatt 1 stk kake redusert etter fall. 6.12. 150 ml saft/vann. Ikke registert 7.12. 2962 1450 8.12. 1390 750 Pas sov hele kvelden, ikke mulig å få i henne mat. 9.12. 1360 (2755 ) 550 (900) Ikke registert på dagvakt, men antatt inntak i (). Kveldsmat: 150 ml vann 150 ml juice. Havregrøt med 2 ss fløte, 2 ss sukker, 1 ss smør /3 4 halve brødskiver uten skorpe med smør, smøreost eller annet pålegg som er lett å tygge. Næringsdrikk 200 ml Calogen 30 ml Antall kalorier er ca 3200 pr døgn. Væske 1650 ml pr døgn.

LEGENS INVOLVERING Kartlegge bakenforliggende årsaker. Evt rekvirere blodprøver. Legeundersøkelse. Starte med næringsdrikker og calogen? Vurdere behov for oppstart med vitaminer og mineraler. Plan for hvordan man går frem, hva er idealvekt for denne pasienten?

LEGENS KARTLEGGING AV KARI. Blodprøver ingen nyoppståtte sykdommer eller forverring av kjent sykdom. Klinisk undersøkelse undersøkelse av munnhule, infeksjon og vurdering av smerter. Gjennomgang av medikamenter. Funn: Mulig obstipasjon satt i gang tiltak. Mulig smerter satt på fast smertelindring med Paracet 1g x 3.

November RESULTATER: Underernærte pasienter: Desemb er Kari 50,6/17,0 53,4/17,8 Lise 51,4/17,6 53,9/18,2 Inger 37,0/14,8 40,0/16,0 Risiko for underernæring: Ranveig 65,2/24,2 65,6/24,4 Solveig 56/20,3 55,7/20,2 Ingen risiko for underernæring: Januar Juni September 51 kg 53,6/18 58,2 50,7 40 kg. 40,2 67,4 74,2/27,6 49,8

SUKSESSFAKTORER Økt kunnskap hos personalet. Fokus på tilstedeværelse under måltidene. Skape engasjement hos personalgruppa. Sørge for god spredning av måltider. Forankring hos ledelsen.

ERFARINGER TIL VIDERE ARBEID. Nattfaste Økt kunnskap om ernæring Etiske vurderinger og dilemmaer.