PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING

PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING UNDERVISNINGSPLAN 3. STUDIEÅR KULL 2010 Undervisningsplanen bygger på Fagplan av 2009, sist revidert juli 2012.

1. Innledning Undervisningsplanen gjelder for studieåret 2012 / 2013. Planen er organisert slik at den gir oversikt over faglig innhold, PBL-arbeid, ferdighetstreninger, studieoppgaver og eksamener som skal avvikles innenfor de teoretiske og praktiske studier i studieåret. 3.studieår Studieåret skifter mellom teoretisk undervisning, prosjektarbeid, kliniske praksisstudier og en meget sentral del av studieåret er arbeidet med bacheloroppgaven. Studieårets hovedfokus er sykepleierens funksjon i forhold til pasienter med nedsatt funksjonsevne og kroniske og sammensatte lidelser. De kliniske praksisstudiene vil være lagt til kommunehelsetjenesten. I tillegg til pleie, omsorg, behandling og rehabilitering vektlegges helsefremmende og forebyggende arbeid, samt rammefaktorer for sykepleietjenesten. Global helse, samhandling og ledelse vil være sentrale tema. De samfunnsvitenskapelige emnene har en sentral plass i 3.studieår. Fagplanen gir en oversikt over fire hovedemner som i undervisningsplanen refereres til som H1, H2, H3 og H4. Hva som er det tematiske innholdet i forelesningen vil du finne i timeplanen. Se for øvrig fagplan. Hovedemne 1 vil legge vekt på etiske problemstillinger både på individ og samfunnsnivå. I forbindelse med prosjektarbeid og arbeidet med bacheloroppgaven vil fokus rettes mot vitenskapsteori, sykepleievitenskap og forskningsmetode, og om kontinuerlig fagutvikling som forutsetning for sykepleieutøvelsen. Hovedemne 2 og 3 legger vekt på kunnskaper og ferdigheter en sykepleier må ha for å kunne gi pleie og omsorg ved kronisk sykdom, lidelse og behandling. Pasientens ressurser og opplevelse av mestring vil her stå sentralt. Sentrale temaer vil ellers være: pasientforløp og tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, å utøve sykepleie i hjemmet, innovasjon og entreprenørskap, å lede sykepleietjenesten, helsefremming og primærforebygging. I tillegg vil hovedemne 2 og 3 rette fokus mot helse og sykdom i et globalt perspektiv. Hovedemne 4 omfatter flere fagdisipliner: I psykologi vil fokus være på mestring av kronisk sykdom, og i pedagogikk vil fokus være på veiledning av pasienter, pårørende og medarbeidere. Innen kommunikasjon og samhandling vektlegges samhandling og konfliktløsning i forhold til andre medarbeidere, tverretatlig og tverrkulturell kommunikasjon. I sosiologi og sosialantropologi, vil empoverment, kulturforståelse og kultursensibilitet være sentrale begreper. Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk omfatter kunnskap om relevante lover og forskrifter, sammenhengen mellom levekår og helse, ledelse, organisering og kvalitetsutvikling, sentrale nasjonale og internasjonale utviklingstrekk innen helsetjenesten Studentene vil også i dette studieåret presenteres for problemstillinger fra avdelingens tre satsningsområder; Klinisk sykehjemsarbeid, Helsefremming og Psykisk helsearbeid. 1

2. Mål for de ulike hovedemnene i 3.studieår er beskrevet i fagplanen 3. Nærværsplikt Følgende undervisning har nærværsplikt PBL-arbeid (inklusiv framlegg) Ferdighetstrening Praksisforberedende undervisning Seminardag om forebyggende helsearbeid og svangerskapsomsorg Global helse: prosjektarbeid i gruppene + framlegg Bacheloroppgaven: seminarer og veiledning Tverrfaglig samhandlingslæring 4. Teoristudier Innhold Sykepleierens vitenskapsteoretiske grunnlag (H1) Etiske dilemma i helse- og sosialsektoren med trening i etisk refleksjon(h1) Yrkesetiske verdier og prinsipper(h1) Retningslinjer for oppgaveskriving(h1) Sykepleie til pasienter med nedsatt funksjonsevne/kroniske og sammensatte lidelser(h2) Habilitering og rehabilitering(h2) Sykepleierens funksjon i kommunehelsetjenesten(h2) Sykepleierens ansvar for ledelse(h2) Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid(h2) Samhandlingsreformen og pasientforløp(h2) Helseopplysning, helsefremming og primær forebygging(h2) Helse og sykdom i et globalt perspektiv(h3) Undervisning og læring for mestring av kronisk sykdom(h4) Relasjonskompetanse, konfliktløsning og yrkesfaglig veiledning(h4) Organisatorisk kompetanse(h4) Kvalitetssikring, kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet(h4) Velferdsstaten, levekår og prioritering av helsetjenesten(h4) Juridiske, økonomiske og helsepolitiske rammer(h4) Helseinformatikk(H4) Innovasjon og entreprenørskap(h4) 2

5. PBL-arbeid PBL 1: Ledelse og samhandling. Pasienter med nedsatt funksjonsevne/kroniske og sammensatte lidelser PBL 2: Samfunnsvitenskapelige emner i sykepleie Sosialpsykologisk perspektiv på sykdom, faglig forsvarlighet og effektiv ressursbruk Kulturelle rammer i forbindelse med døden, samhandling og veiledning av pårørende Sosial ulikhet/sårbarhet, helsepersonells plikter og sykepleierens ansvar Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og sosiale medier PBL 3: Kvalitetsforbedring av sykepleietjenesten Systematisk forbedringsarbeid Kvalitetsplan som hjelpemiddel for å nå kvalitetsmål 6. Ferdighetstrening 1. AHLR Ferdighetstreningen er en videreføring og utvidelse av HLR i 1. og DHLR i 2.studieår. 7. Prosjektarbeid global helse Prosjektet global helse omfatter temaområder knyttet til forståelse av helse i et globalt perspektiv. Det tar sikte på å gi studentene en større innsikt i faktorer som påvirker folkehelse i ulike land og kontekster. Det vil bli gitt innsyn i kulturelle ulikheter når det gjelder synet på helse og sykdom, og hvordan helseutfordringer kan mestres. Folkehelsearbeidet vil vektlegges både globalt og nasjonalt. Det vektlegges å gi studentene kunnskap og forståelse om hvordan imøtekomme pasienter med ulik kulturell bakgrunn. Læringsmål: Studentene skal: Ha et globalt perspektiv på faktorer som påvirker folkehelsen Kjenne til ulike sider ved kulturbegrepet, og synet på helse og sykdom Ha kunnskap om kultursensitiv tilnærming i sykepleie i flerkulturelle samfunn Ha kjennskap til folkehelsearbeid nasjonalt og globalt 3

Sentrale tema: Aktuelle globale folkehelseutfordringer Helsedeterminanter og helseindikatorer: fundamentale forutsetninger for helse Internasjonalt folkehelsearbeid: internasjonale organisasjoner og FNs tusenårs mål Globale sykdomspanorama: smittsomme sykdommer, ikke smittsomme sykdommer, ernæring, mor, barn og reproduktiv helse Medisinsk antropologi: en introduksjon Helse og sykdom i et kulturelt perspektiv Kultursensitivitet og kulturell kompetanse Transkulturell Sykepleie: eksempel fra Bangladesh (Sør-Asia), Namibia (Afrika) og Nicaragua (Mellom - Amerika) Prosjektoppgave Hver PBL-gruppe skal i løpet av prosjektperioden arbeide med et tema innenfor global helse. Tema eller problemstilling godkjennes av veiledere i begynnelsen av prosjektuke 2. Arbeidet skal i siste uke presenteres muntlig for medstudenter og veiledere. Medstudenter og veiledere gir gruppene en muntlig tilbakemelding etter presentasjonen. Ressursmateriale (pensum: se s. 11-13) Lankinen, K. S., Bergström S., Mäkelä, P. H. and Peltomaa, M. (1994). Health and disease in the development country. (Kap. 1, 30, 32 og 44). Oxford: Macmillan. Helman, C.G. (2007). Culture, health and illness. Fifth Edition. (Kap. 4 og 5). Oxford: Hodder & Arnold. Lindstrand, A., Bergström S., Rosling, H., Rubenson, B., Stenson, B and Tylleskär, T. (2006). Global Health. An introductory textbook. Stockholm: Studentlitteratur. The world Health Reports, WHO. Helseinformasjon og statistikker, årsrapporter, World Health Organization, Geneva: http://www.who.int Unicef-rapporter: http://www.unicef.org Gapminder.org: http://www.gapminder.org/ 4

8. Studieoppgaver 1. Studieoppgave teoristudier Studieoppgaven tar utgangspunkt i en film hvor temaet er nasjonale og internasjonale utviklingstrekk innen helsetjenesten. PBL-gruppen skal utarbeide en gruppebesvarelse med en ordramme på 1000 ord. Oppgaven leveres inn til PBL-gruppeveileder etter avtale. 2. Institusjon II - studieoppgave i P 5 og P 6 Studieoppgaven skal ta utgangspunkt i erfaringer fra ledelse/samhandling i de praktiske studiene på avdelingen. Studenten tar utgangspunkt i en konkret situasjon hvor flere deltar. For eksempel fra en pasientsituasjon, et møte eller en planleggingssituasjon. Situasjonen kan også være fra tverrfaglig/tverretatlig samhandling for eksempel utskrivelse, tverrfaglig møte, pre-visitt. Studenten utformer et refleksjonsnotat i ettertid og reflekterer over egen rolle i situasjonen og hvilke utfordringer situasjonen gav i forhold til ledelse/samhandling. Studieoppgaven er individuell og har en ordramme på 900 ord +/- 10 % Oppgaven avleveres etter avtale med praksislærer Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått etter en samlet vurdering av den skriftlige delen og deltagelsen i grupperefleksjonen. 3. Hjemmesykepleie - studieoppgave P5 og P6 Studenten velger en av følgende to oppgaver: 1. Ta utgangspunkt i et reelt vedtak eller et utskrivningsnotat fra sykehus/ institusjon, for en pasient/bruker i hjemmesykepleien. Vurder og redegjør for pasientens helhetlige situasjon, hans problemer og ressurser. Sammenlign vedtak/ utskrivningsnotat (fra sykehus/ institusjon) med pasientens reelle situasjon, og skriv hva han får hjelp til i dag. Studieoppgaven er individuell. Lag et notat på 900 ord +/- 10 % som legges fram i veiledningsgruppe med lærer. Notatet leveres til lærer 1 uke før fremlegg i veiledningsgruppen. Studieoppgaven vurderes til bestått/ikke bestått etter en samlet vurdering av notatet og fremlegg i veiledningsgruppen. 2. Finn en forskningsartikkel om et tema i hjemmesykepleien som viser utfordringer i sykepleierens hverdag. Vurder hvordan dette fungerer og håndteres på det stedet der du er student. Studieoppgaven er individuell. Lag et notat på maks 900 ord +/- 10 % som legges fram i veiledningsgruppe med lærer. Notatet leveres til lærer 1 uke før fremlegg i veiledningsgruppen. Studieoppgaven vurderes til bestått/ikke bestått etter en samlet vurdering av notatet og fremlegg i veiledningsgruppen. 5

9. FOREBYGGENDE HELSEARBEID I KOMMUNEHELSETJENESTEN observasjonspraksis hos helsesøster og/eller jordmor Studenten tar utgangspunkt i inntrykk fra observasjonspraksis, og beskriver deler av jordmors eller helsesøsters funksjon i forhold til det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Formuler minst 2 spørsmål til diskusjon i slutten av notatet. Disse kan være utgangspunkt for innhold og diskusjon i seminardag om temaet etter praksis. NB! Anvend relevant litteratur. De som evt. ikke får observasjonspraksis i kommunen tar utgangspunkt i relevant litteratur og beskriver deler av jordmors eller helsesøsters funksjon, i forhold til det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Formuler gjerne spørsmål til diskusjon. Skriftlig individuell innlevering på 500 ord, til lærer i praksis etter avtale. Skriv en kort innledning og avslutning og legg ved litteraturliste som ikke regnes inn i de 500 ord. Data skal anonymiseres slik at personer eller praksissted ikke kan gjenkjennes. Notatet medbringes seminar/temadag etter endt praksis. 10. Tverrfaglig samarbeidslæring Det arrangeres en temadag i vårsemesteret i samarbeid med Trondheim helseklynge i den hensikt å fremme tverrfaglig samhandling i medisin-, helse og sosialfagutdanningene. Temadagens fokus er pasientforløp/behandlingskjeder og profesjonenes og tjenestenivåenes rolle i disse. Dagen vil bestå av forelesninger og gruppearbeid. Gruppene blir sammensatt på tvers av utdanningene. 6

11. Mål for kliniske praksisstudier/forventet læringsutbytte Forutsetter og bygger på læringsutbytte fra 2.studieår Det forventes etter gjennomførte praksisstudier at studenten: 1. Samhandler med pasienter, pårørende og medarbeidere Er trygg i kommunikasjon og samhandling med pasienter, pårørende og medarbeidere Har kunnskap om og deltar i tverrfaglig og tverretatlig samhandling Har kunnskap om konfliktløsning 2. Ivaretar pasientens behov for sykepleie Viser selvstendighet med hensyn til sykepleiefaglige valg, organisering og tilrettelegging av sykepleieaktiviteter Kvalitetssikrer sykepleietiltak ved å anvende forskningsbasert kunnskap Utøver godt og riktig håndlag Forstår risikofaktorer av individuell og/eller miljømessig karakter og ha innsikt i tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom og lidelse Har kunnskap om og praktiske ferdigheter i forhold til rehabilitering og habilitering Er i stand til delta i tverrfaglig og tverretatlig planarbeid og bidra til å gjennomføre helsefremmende og forebyggende tiltak i kommuner og lokalmiljøer Kan anvende kunnskap om sykdommer og menneskets ulike reaksjoner på sykdom i helsefremmende og forebyggende arbeid 3. Ivaretar pasientens og pårørendes behov for læring og oppøver ferdigheter i undervisning og veiledning av medarbeidere og medstudenter Planlegger og gjennomfører informasjon, veiledning og undervisning til pasienter og pårørende i forhold til kroniske og sammensatte lidelser Underviser og veileder medarbeidere og studenter 4. Utøver forsvarlig sykepleie i samsvar med yrkesetiske verdier og gjeldende lovgivning Erkjenner et faglig og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger Opptrer på en måte som styrker pasientens og samfunnets tillit til profesjonen og respekten for sykepleietjenesten Utøver sykepleie i tråd med nasjonale og internasjonale yrkesetiske retningslinjer Er bevisst utfordringer knyttet til prioriteringer i helsetjenesten Viser selvstendighet og bevissthet i vurdering av etiske spørsmål Utviser kritisk-analytisk holdning til helsetjenesten 7

5. Planlegger, er aktiv i og dokumenterer egen læring Anvender nødvendig kunnskap for å utøve sykepleie til pasienter med nedsatt funksjonsevne og kroniske og sammensatte lidelser og deres pårørende Deltar i fagutviklings- og forbedringsarbeid Fører logg over egen læring og oppsummerer skriftlig egen læring til midt og sluttvurdering 6. Planlegger, leder og fordeler arbeidsoppgaver Har oversikt over og administrerer sykepleie til en gruppe pasienter Har kunnskaper om kvalitetsutvikling, kvalitetssikring og fagutvikling på eget praksisstudiested Har kunnskaper om praksisstedets organisering av sykepleietjenesten Kan organisere sykepleien innenfor en optimal tidsramme 12. Fokus for praksisstudiene 1. Institusjon II ledelse og samhandling rehabilitering og habilitering administrasjon og ledelse helsefremmende perspektiv med fokus på pasientens ressurser og opplevelse av mestring og livskvalitet kvalitetssikring og avvikshåndtering pasientforløp og samhandling internt og på tvers av forvaltningsnivå tverrfaglig samarbeid dokumentasjon av sykepleie forvaltning av helsetjenester - lover, regler og rammebetingelser etiske problemstillinger når ulike faggrupper og etater skal samarbeide fagutvikling og forskning 2. Hjemmebasert omsorg informasjon, undervisning og veiledning pasientforløp og samhandling internt i kommunen tverrfaglig samarbeid tverrfaglig og tverretatlig planarbeid i kommunen som omhandler forebyggende og helsefremmende tiltak rettet mot individ, gruppe og befolkning sykepleie i forhold til ulike kulturer og livssyn dokumentasjon ut fra innsikt i pasientens helhetlige situasjon svangerskap og barselomsorg 1 forvaltning av helsetjenester lover, regler og rammebetingelser etiske problemstillinger i hjemmebasert omsorg fagutvikling og forskning 1 Studentene skal i løpet av praksisstudieperioden i hjemmebasert omsorg ha erfaring med forebyggende helsearbeid samt svangerskaps- og barselomsorg 8

13. 7BSP32 Bacheloroppgaven Retningslinjer 1. Innledning For eksamen gjelder FORSKRIFT OM STUDIER OG EKSAMEN VED HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG av 19. juni 2008 med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005. Bacheloroppgaven er et større skriftlig arbeid som skal prøve studentens evne til å innhente ny og anerkjent kunnskap og på denne bakgrunn vurdere yrkesfaglige problemstillinger. Oppgaven skiller seg vesentlig fra tidligere innleverte arbeider ved sin dybde og omfang. Studenten skal i sitt arbeid anvende viten fra utdanningens kunnskapsgrunnlag. Bacheloroppgaven kan være et litteraturstudium eller være knyttet til pågående faglig utviklingsarbeid i Avdeling for sykepleierutdanning. Bacheloroppgaven skal leveres individuelt. Bacheloroppgaven skal ta utgangspunkt i en problemstilling relatert til sykepleiepraksis. Hensikten er å forklare eller å forstå et fenomen eller en sykepleiefaglig metode/praksis. 2. Planleggingsfase Arbeidet med den skriftlige oppgaven er arbeidskrevende m.h.t. litteratursøk, formulering av problemstilling, fordypning i litteratur og praksis, innhenting og bearbeiding av data, samt skriving. Arbeidet starter i 5.semester med undervisning om oppgaveskrivning og litteratursøk. 3. Krav til problemstillingen Problemstillingen skal være sykepleiefaglig relevant. Problemstillingen skal være praksisrelatert. Problemstillingen skal ligge innenfor offentlig godkjent sykepleiers funksjonsområde. Studenten leverer en plan for sitt arbeid med forslag til problemstilling innen fastsatt frist. Det arrangeres eget seminar med valg av problemstilling som tema. Dersom forslaget ikke godkjennes vil studenten få kommentarer til hva som mangler og forslag til videre arbeid. Et nytt forslag leveres deretter til fastsatt tid til ny vurdering. 4. Gjennomføringsfasen Studenten arbeider med bacheloroppgaven i egne avsatte perioder og parallelt med praktiske studier. 5. Veiledning Studentene får oppnevnt en veileder til hjelp i arbeidet. Veiledningen vil foregå som individuell veiledning og som oppgaveseminarer underveis i prosessen. Studenten har tilbud om 3 timer individuell veiledning, hvorav 2 er obligatoriske. I tillegg til dette arrangeres 3 obligatoriske oppgaveseminarer med følgende tema; 1. utforming av problemstilling, 2. beskrivelse av metode og 3. drøfting av problemstilling. Studenten er selv ansvarlige for å ta kontakt med veileder for å avtale tid for individuell veiledning, og klargjøre egne veiledningsbehov. Det er en fordel å klargjøre egne 9

behov og forventninger til veilederen så tidlig som mulig i arbeidet med oppgaven. Samarbeidet med veileder skal kontraktsfestes på eget skjema. 6. Krav til oppgaven Bacheloroppgaven skal ha et omfang på 8000 ord +/- 10 %. Oppgaven skal utformes etter metode og oppgaveskriving beskrevet i Olav Dalland (2007). Kriterier for bedømming av bacheloroppgaven blir lagt til grunn for karakterfastsettelsen. Litteraturen som oppgaven bygger på skal omfatte 7 10 forskningsartikler. 7. Innlevering Oppgaven leveres i tre eksemplarer i papirutgave, ferdig innbundet, og i egen mappe i It s learning. Tidspunkt for innlevering kunngjøres på oversikten over studieårets eksamener. Høgskolen kan ikke være behjelpelig med skriving eller kopiering/innbinding av oppgaven. 8. Sensurering Oppgaven bedømmes av en eksamenskommisjon bestående av eksterne og interne sensorer. Karakteren blir kunngjort tre uker etter innlevering dersom ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Studenter som ikke kan dokumentere deltagelse på obligatorisk veiledning og oppgaveseminarer, vil ikke få levere sin bacheloroppgave. Samme oppgave kan kun leveres inn en gang. Ved ny og utsatt eller forbedring av karakter må studenten velge ny problemstilling. 9. Begrunnelse og klage på eksamensresultat Vedrørende begrunnelse og klage på eksamensresultat vises det til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 5-11 Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting. 10

14. 7BSP31 Årseksamen i sykepleie med vekt på samfunnsvitenskapelige emner Eksamen gjennomføres som en individuell hjemmeeksamen. Sentralt i denne eksamen vil være læringsmålene for 3. studieår og forholdet mellom pasientens behov og juridiske, økonomiske og helsepolitiske rammer. Eksamen vil bestå av en drøftingsoppgave. Oppgaven skal ha en ordramme på 4000 ord +/- 10 %. 15. Pensumlitteratur H1, Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Benner, P. og Wrubel, J.( 2001): Omsorgens betydning i sygepleje: stress og mestring ved sundhed og sygdom. København: Munksgaard. s. 14 439. Martinsen, K. (2001): Omsorg, sykepleie og medisin: historisk-filosofisk essay. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Innledning, Kap. 1 2 og Kap. 8-10. Nortvedt, P (2008): Sykepleiens grunnlag. Historie, fag og etikk. 2 utgave. Oslo: Tano Aschehoug. s. 9 135. Thornquist, E. (2003) Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 6 s. 197 221. H2, Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget Alsaker, S. & Josephson, S. (2010). Occupation and Meaning: Narrative in Everyday Activities of Women With Chronic Rheumatic Conditions. Occupation, Participation and Health. Vol. 30, No. 2, pp. 58 67. Fjerstad, E. (2010). Frisk og kronisk syk. Et psykologisk perspektiv på kronisk sykdom. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 12. Flovik, A, M. og Birkeland, A. (2011). Sykepleie i hjemmet. Oslo: Akribe Forlag. Glavin, K. og Kvarme, Gravdal. L. (2003). Helsesøstertjenesten. Fra menighetssykepleie til folkehelsevitenskap. Oslo: Akribe forlag. Kap. 4. Grønnseth, R. og Markestad, T, (2005). Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 6. Heggdal, K. (2008). Kroppskunnskaping. Pasienten som ekspert i helsefremmende prosesser. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 1 3 og 6-9. Holan, S. og Hagtvedt, M.L. (2010): Det nye livet. Svangerskap, fødsel og barseltid. Oslo: Fagbokforlaget. Kap. 7-8 og Kap. 18. Hummelvoll, J.K. (2004). Helt-ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 21. 11

Kristoffersen. N. J. (2005). Grunnleggende sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap 26. Knutstad, U. (red.) (2010). Sykepleieboken 2. 3. utg. Oslo: Akribe Forlag. Kap 13-15. Malmedal, W., Hammervold, R. & Saveman, BI. (2009). To report or not report. Norwegian nursing homes staffs attitude on reporting inadequate care committed by colleagues. Scandinavian Journal of public Health. 37, pp. 744 750. Malmedal, W., Ingebrigtsen, O. & Saveman, BI. (2009). Inadequate care in Norwegian nursing homes, as reported by nursing staff. Scandinavian Journal of Caring Sciences. 23(2), pp 231 242. Moksnes, UK., Rannestad. T., Espenes, GA. & Byrne, DG. (2010).The association between stress, sense of coherence and subjective health complaints in adolescents: Sense of coherence as a potential moderator. Stress & Health, 27, pp. 157 165. Moksnes, UK., Moljord, IEO., Espenes, GA. & Byrne, DG. (2010). The association between stress and emotional states in adolescents: The role of gender and selfesteem. Personality and Individual Differences, 49, pp. 430 435. Mæland, J. G. (2005). Forebyggende helsearbeid. I teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3, Kap. 9 12 og Kap. 15-18. Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Oslo: Cappelen Akademiske. Kap. 1, Kap 4-6 og Kap. 7. PPS Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten, WWW.Akribe.no/PPS Akribe forlag Ranhoff, A.H., Schmidt, G. og Ånstad, U. (2007). Sykehjemsmedisin: håndbok i praktisk sykehjemsarbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-14. Thommesen, H. (red) (2010). Rehabilitering som politikk, virksomhet og studiefelt. Oslo: Gyldendal akademiske. Kap. 1-4, Kap. 6, Kap. 9 og Kap. 12-13. H3, Medisinske og naturvitenskapelige emner AHLR grunnkurs hefte, retningslinjer 2010. Fås kjøpte på: http://www.hjertevakten.no/ eller hos Tapir. Hvorfor NRRs retningslinjer for AHLR avviker noe fra ERC-GUIDELINES 2010. http://www.nrr.org/ Kersten, H. Ruths, S. og Wyller, T. B. (2009). Farmakoterapi i sykehjem. I: Tidsskriftet for Den norske legeforening nr.17, 2009,(129) 1732-5. Mæland, J. G. (2010). Forebyggende helsearbeid: folkehelsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4 og Kap. 18.* 12

Kumar, B. N. og Viken, B. (2010). Folkehelse i et migrasjonsperspektiv. Oslo: Fagbokforlaget. Kap. 1-6, Kap. 10, og Kap 12.* PPS Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten, WWW.Akribe.no/PPS/Smittevern. Akribe forlag H4, Samfunnsvitenskapelige emner Arntzen, E. (2007): En forutsigbar helsetjeneste. Kvalitet og orden i eget hus. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 7, 14, 15 og 16. Brataas, Hilfrid (2011): Sykepleiepedagogisk praksis. Pasientsentrert sykepleie på ulike arenaer. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 1-17. Brodtkorb, E. & Rugkåsa, M. (2009). Mellom mennesker og samfunn sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. 2.utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 2 og 6. Det Kongelige Helse- og omsorgsdepartement (2009): St.meld. nr.47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. Tett behandling på rett sted til rett tid. Kap. 5, 6, 11*, 12* og 13-15. Det Kongelige Helse- og omsorgsdepartement (2011): NOU 2011:11. Innovasjon i omsorg. Kap. 7-9. Eilertsen M.E., Rannestad T., Indredavik M.S., Vik T. Psychosocial Health in Children and Adolescents Surviving Cancer. Scandinavian Journal of Caring Sciences. 2011, 25, 725-34. Ernstsen L, Bjerkeset O, Krokstad S. Educational inequalities in ischaemic heart disease mortality in 44,000 Norwegian women and men: The influence of psychosocial and behavioral factors. The HUNT Study. Scand J Public Health. 2010; 38(7): 678-85. Fjerstad, Elin (2010): Frisk - og kronisk syk. Oslo: Gyldendal Akademisk Kap. 2, 3, 5, 6 og 9. Grønning, Kjersti et al.(2012) The effect of an educational programme consisting of group and individual arthritis education for patients with polyarthritis A randomised controlled trial. Patient Educ Couns (2012), doi:10.1016/j.pec.2011.12.011 Hadders, Hans (2009) Medical practice, procedure manuals and the standardisation of hospital death. Nursing Inquiry 2009, 16, 22-32 Haugan G, Instrand ST & Moksnes, UK (2012) The effect of nurse-patient-interaction on anxiety and depression in cognitively intact nursing home patients. Journal of Clinical Nursing, SUBMITTED 30.03.2012 13

Magelssen R.(2008) Kultursensitivitet om å finne likhetene i forskjellene. 2. utg. Oslo: Akribe. Kap. 5*, 9*, 11* og 12*. Molven, O. (2009). Sykepleie og jus. 3.utg. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 6-8 og Kap. 17-18. Nakrem, S; Vinsnes A, G; Harkless, A. G; Paulsen, B; Seim, A (2009): Nursing sensitive quality indicators for nursing home care. International review of literature, policy and practice International Journal of Nursing Studies 46 (2009) 848 857 Orvik, A. (2004): Organisatorisk kompetanse i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Oslo: J.W. Cappelens forlag. Kap. 3 og 8 10. Stamsø, M. A. (2009). Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 2, 4 10 og 12. *Litteratur Global Helse 14