Faglig nivå: Bachelor, syklus 1 Studiepoeng: 10stp/12stp (H1: 1, H2: 6,5/7,5, H3: 1,5, H4: 1,5/2) Semester: 5.semester/6.semester Språk: Norsk

Transkript

1 14. EMNEBESKRIVELSER 3. STUDIEÅR 1. 7BSPP31/32 Kliniske praksisstudier Institusjon II Ledelse og samhandling Faglig nivå: Bachelor, syklus 1 Studiepoeng: 10stp/12stp (H1: 1, H2: 6,5/7,5, H3: 1,5, H4: 1,5/2) Semester: 5.semester/6.semester Språk: Norsk Forkunnskaper, krav og anbefalinger: Alle emner fra 1. og 2.studieår skal være gjennomført og bestått med unntak av 7BSP22 Sykepleie 2. år før oppstart av praksisstudier i høstsemesteret. Forventet læringsutbytte: Etter gjennomførte praksisstudier forventes det at studenten: 1. Samhandler med pasienter, pårørende og medarbeidere Er trygg i kommunikasjon og samhandling med pasienter, pårørende og medarbeidere Har kunnskap om og deltar i tverrfaglig og tverretatlig samhandling Har kunnskap om konfliktløsning 2. Ivaretar pasientens behov for sykepleie Viser selvstendighet med hensyn til sykepleiefaglige valg, organisering og tilrettelegging av sykepleieaktiviteter Kvalitetssikrer sykepleietiltak ved å anvende forskningsbasert kunnskap Utøver godt og riktig håndlag Forstår risikofaktorer av individuell og/eller miljømessig karakter og ha innsikt i tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom og lidelse Har kunnskap om og praktiske ferdigheter i forhold til rehabilitering og habilitering Er i stand til delta i tverrfaglig og tverretatlig planarbeid og bidra til å gjennomføre helsefremmende og forebyggende tiltak i kommuner og lokalmiljøer Kan anvende kunnskap om sykdommer og menneskets ulike reaksjoner på sykdom i helsefremmende og forebyggende arbeid 3. Ivaretar pasientens og pårørendes behov for læring og oppøver ferdigheter i undervisning og veiledning av medarbeidere og medstudenter Planlegger og gjennomfører informasjon, veiledning og undervisning til pasienter og pårørende i forhold til kroniske og sammensatte lidelser Underviser og veileder medarbeidere og studenter 4. Utøver forsvarlig sykepleie i samsvar med yrkesetiske verdier og gjeldende lovgivning Erkjenner et faglig og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger Opptrer på en måte som styrker pasientens og samfunnets tillit til profesjonen og respekten for sykepleietjenesten Utøver sykepleie i tråd med nasjonale og internasjonale yrkesetiske retningslinjer Er bevisst utfordringer knyttet til prioriteringer i helsetjenesten Viser selvstendighet og bevissthet i vurdering av etiske spørsmål Utviser kritisk-analytisk holdning til helsetjenesten

2 5. Planlegger, er aktiv i og dokumenterer egen læring Anvender nødvendig kunnskap for å utøve sykepleie til pasienter med nedsatt funksjonsevne og kroniske og sammensatte lidelser og deres pårørende Deltar i fagutviklings- og forbedringsarbeid 6. Planlegger, leder og fordeler arbeidsoppgaver Har oversikt over og administrere sykepleie til en gruppe pasienter Har kunnskaper om kvalitetsutvikling, kvalitetssikring og fagutvikling på eget praksisstudiested Har kunnskaper om praksisstedets organisering av sykepleietjenesten Kan organisere sykepleien innenfor en optimal tidsramme Emnets innhold: rehabilitering og habilitering administrasjon og ledelse helsefremmende perspektiv med fokus på pasientens ressurser og opplevelse av mestring og livskvalitet kvalitetssikring og avvikshåndtering pasientforløp og samhandling internt og på tvers av forvaltningsnivå tverrfaglig samarbeid dokumentasjon av sykepleie forvaltning av helsetjenester - lover, regler og rammebetingelser etiske problemstillinger når ulike faggrupper og etater skal samarbeide fagutvikling og forskning Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Praksisforberedende undervisning, praktiske studier i samarbeid med pasienter og pårørende og andre faggrupper, veiledning av sykepleier og gruppeveiledning med praksislærer, samt studieoppgave i praksisperioden. Vurderingsordning: praktiske studier med avsluttende vurdering Karakterskala: bestått/ikke bestått Sensorordning: intern sensur, se eget reglement for gjennomføring og vurdering av praksisstudier Ny/utsatt eksamen og forbedring: som hovedregel sammen med neste kull Hjelpemidler: alle Obligatoriske arbeidskrav: 1. Deltagelse i ukentlig refleksjonsgruppe etter avtale med praksislærer 2. Studieoppgave i praktiske studier Studieoppgaven i inst II praksis skal ta utgangspunkt i studentenes erfaringer fra samarbeid og samhandling i de praktiske studiene på avdelingen, og knyttes til PBL-arbeid og ferdighetstrening i de teoretiske studiene. Studenten tar utgangspunkt i en konkret situasjon i praksis hvor flere av gruppens medlemmer deltar. Dette kan være en pasientsituasjon, en utskrivelse, eller en situasjon hvor dagen skal planlegges om morgenen, lede et møte. En tverrfaglig eller tverretatlig situasjon kan også være aktuell for eksempel utskrivelse, tverrfaglig

3 møte, previsitt. Studenten utformer et refleksjonsnotat i ettertid hvor studenten ser på egen rolle i situasjonen og hvilke utfordringer den ga i forhold til samhandling. Studieoppgaven er individuell og har en ordramme på 900 ord +/- 10 % Oppgaven leveres til lærer 1 uke før fremlegget i refleksjonsgruppen. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått etter en samlet vurdering av den skriftlige delen og deltagelsen i grupperefleksjonen. Emneansvarlig: Ann Oddrun Medby Læremidler: Det henvises til pensum fra de andre emnene i studieåret så langt disse er kommet ved oppstart av praksisstudiene. Det forventes at studenten fordyper seg i pensumlitteratur og søker opp ny kunnskap som er relevant for de pasientsituasjonene studenten til en hver tid arbeider med. Supplerende opplysninger: Tilstedeværelse i praktiske studier er satt til gjennomsnittlig 30 timer pr uke. Studenter må påregne å gå i styrt vaktturnus som kan omfatte vakter på dag, kveld, natt og helg, og der hospitering i andre enheter kan inngå i turnusen. Studenten kan etter eget valg benytte inntil 2 dager til hospitering, kurs eller deltagelse i arrangement i regi av studentorganisasjoner eller Livsglede for eldre. Dette fraværet skal være planlagt og godkjennes av praksisveileder og lærer. Se for øvrig egen mappe på It s learning og Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved de helse- og sosialfaglige utdanningene ved HiST.

4 2. Emnekode og -navn: 7BSPP31/32 Kliniske praksisstudier Hjemmebasert omsorg Faglig nivå: Bachelor, syklus 1 Studiepoeng: 10stp/ 12stp (H1: 1, H2: 6,5/7,5, H3: 1,5, H4: 1,5/2) Semester: 5.semester/ 6.semester Språk: Norsk Forkunnskaper, krav og anbefalinger: Alle emner fra 1. og 2.studieår skal være gjennomført og bestått med unntak av 7BSP22 Sykepleie 2. år før oppstart av praksisstudier i høstsemesteret. Forventet læringsutbytte: Etter gjennomførte praksisstudier forventes det at studenten: 1. Samhandler med pasienter, pårørende og medarbeidere Er trygg i kommunikasjon og samhandling med pasienter, pårørende og medarbeidere Har kunnskap om og deltar i tverrfaglig og tverretatlig samhandling Har kunnskap om konfliktløsning 2. Ivaretar pasientens behov for sykepleie Viser selvstendighet med hensyn til sykepleiefaglige valg, organisering og tilrettelegging av sykepleieaktiviteter Kvalitetssikrer sykepleietiltak ved å anvende forskningsbasert kunnskap Utøver godt og riktig håndlag Forstår risikofaktorer av individuell og/eller miljømessig karakter og ha innsikt i tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom og lidelse Har kunnskap om og praktiske ferdigheter i forhold til rehabilitering og habilitering Er i stand til delta i tverrfaglig og tverretatlig planarbeid og bidra til å gjennomføre helsefremmende og forebyggende tiltak i kommuner og lokalmiljøer Kan anvende kunnskap om sykdommer og menneskets ulike reaksjoner på sykdom i helsefremmende og forebyggende arbeid 3. Ivaretar pasientens og pårørendes behov for læring og oppøver ferdigheter i undervisning og veiledning av medarbeidere og medstudenter Planlegger og gjennomfører informasjon, veiledning og undervisning til pasienter og pårørende i forhold til kroniske og sammensatte lidelser Underviser og veileder medarbeidere og studenter 4. Utøver forsvarlig sykepleie i samsvar med yrkesetiske verdier og gjeldende lovgivning Erkjenner et faglig og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger Opptrer på en måte som styrker pasientens og samfunnets tillit til profesjonen og respekten for sykepleietjenesten Utøver sykepleie i tråd med nasjonale og internasjonale yrkesetiske retningslinjer Er bevisst utfordringer knyttet til prioriteringer i helsetjenesten Viser selvstendighet og bevissthet i vurdering av etiske spørsmål Utviser kritisk-analytisk holdning til helsetjenesten 5. Planlegger, er aktiv i og dokumenterer egen læring Anvender nødvendig kunnskap for å utøve sykepleie til pasienter med nedsatt funksjonsevne og kroniske og sammensatte lidelser og deres pårørende

5 Deltar i fagutviklings- og forbedringsarbeid 6. Planlegger, leder og fordeler arbeidsoppgaver Har oversikt over og administrere sykepleie til en gruppe pasienter Har kunnskaper om kvalitetsutvikling, kvalitetssikring og fagutvikling på eget praksisstudiested Har kunnskaper om praksisstedets organisering av sykepleietjenesten Kan organisere sykepleien innenfor en optimal tidsramme Emnets innhold: informasjon, undervisning og veiledning pasientforløp og samhandling internt i kommunen tverrfaglig samarbeid tverrfaglig og tverretatlig planarbeid i kommunen som omhandler forebyggende og helsefremmende tiltak rettet mot individ, gruppe og befolkning sykepleie i forhold til ulike kulturer og livssyn dokumentasjon ut fra innsikt i pasientens helhetlige situasjon svangerskap og barselomsorg 1 forvaltning av helsetjenester lover, regler og rammebetingelser etiske problemstillinger i hjemmebasert omsorg fagutvikling og forskning Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Praksisforberedende undervisning, praktiske studier i samarbeid med pasienter og pårørende og andre faggrupper, veiledning av sykepleier eller annet helsepersonell med minimum 3-årig helseog sosialfaglig høgskoleutdanning og gruppeveiledning med praksislærer, samt studieoppgave i praksisperioden. Vurderingsordning: praktiske studier med avsluttende vurdering Karakterskala: bestått/ikke bestått Sensorordning: intern sensur, se eget reglement for gjennomføring og vurdering av praksisstudier Ny/utsatt eksamen og forbedring: som hovedregel sammen med neste kull Hjelpemidler: alle Obligatoriske arbeidskrav: 1. Deltagelse i ukentlig refleksjonsgrupper etter avtale med praksislærer. 2. Studieoppgave i praksisstudier: Studenten velger en av følgende to oppgaver. Alt.1: Ta utgangspunkt i et reelt vedtak eller et utskrivningsnotat fra sykehus/ institusjon, for en pasient/bruker i hjemmesykepleien. Vurder og redegjør for pasientens helhetlige situasjon, hans problemer og ressurser. Sammenlign vedtak/ utskrivningsnotat (fra sykehus/ institusjon) med pasientens reelle situasjon, og skriv hva han får hjelp til i dag. 1 Studentene skal i løpet av praksisstudieperioden i hjemmebasert omsorg ha erfaring med svangerskaps- og barselomsorg

6 Lag et notat på 900 ord som legges fram i veiledningsgruppe med lærer. Notatet leveres til lærer 1 uke før fremlegg i veiledningsgruppen. Studieoppgaven vurderes til bestått/ikke bestått etter en samlet vurdering av notatet og fremlegg i veiledningsgruppen. Alt.2: Finn en forskningsartikkel om et tema i hjemmesykepleien som viser utfordringer i sykepleierens hverdag. Vurder hvordan dette fungerer og håndteres på det stedet der du er student. Lag et notat på maks 900 ord som legges fram i veiledningsgruppe med lærer. Notatet leveres til lærer 1 uke før fremlegg i veiledningsgruppen. Studieoppgaven vurderes til bestått/ikke bestått etter en samlet vurdering av notatet og fremlegg i veiledningsgruppen. 3. Studiebesøk hos helsesøster/jordmor med framlegg. Nærmere beskrivelse i mappe på It s learning. Emneansvarlig: Brith Hanssen Læremidler: Det henvises til pensum fra de andre emnene i studieåret så langt disse er kommet ved oppstart av praksisstudiene. Det forventes at studenten fordyper seg i pensumlitteratur og søker opp ny kunnskap som er relevant for de pasientsituasjonene studenten til en hver tid arbeider med. Supplerende opplysninger: Tilstedeværelse i praktiske studier er satt til gjennomsnittlig 30 timer pr uke. Studenter må påregne å gå i styrt vaktturnus som kan omfatte vakter på dag, kveld, natt og helg, og der hospitering i andre enheter kan inngå i turnusen. Studenten kan etter eget valg benytte inntil 2 dager til hospitering, kurs eller deltagelse i arrangement i regi av studentorganisasjoner eller Livsglede for eldre. Dette fraværet skal være planlagt og godkjennes av praksisveileder og lærer. Se for øvrig egen mappe på It s learning og Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved de helse- og sosialfaglige utdanningene ved HiST.

7 3. 7BSP32 Bacheloroppgaven i sykepleie Faglig nivå: Bachelornivå, syklus 1 Studiepoeng: 20 stp (H1: 8, H2: 5, H3: 2, H4: 5) Semester: 5. og 6. semester Språk: Norsk Forkunnskaper, krav og anbefalinger: Alle emner fra 1. og 2. studieår skal være gjennomført og bestått. Forventet læringsutbytte: Etter gjennomført emne forventes det at studenten: har evne til å innhente ny og forskningsbasert kunnskap og på denne bakgrunn belyse og vurdere sykepleiefaglige problemstillinger mestrer prinsippene for forbedringsarbeid og kunnskapsbasert yrkesutøvelse anvender kunnskap fra avdelingens satsningsområder viser forståelse for sykepleiefagets historikk og idégrunnlag viser en kritisk analytisk holdning i vurderingen av etiske problemstillinger både på individ- og samfunnsnivå anvender kunnskap om vitenskapsteori, sykepleievitenskap og forskningsmetode har forståelse for kontinuerlig fagutvikling som forutsetning for sykepleieutøvelsen anvender perspektiver, teorier og modeller i sykepleiefaget Emnets innhold: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag Retningslinjer for oppgaveskriving Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Samhandlingsreformen og pasientforløp Helseopplysning, helsefremming og primær forebygging Helse og sykdom i et globalt perspektiv Kvalitetssikring, kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger, gruppearbeid, prosjektarbeid og praktiske studier Individuell veiledning på oppgaven, oppgaveseminarer. Vurderingsordning: Bacheloroppgaven er et større skriftlig arbeid som skal prøve studentens evne til å innhente ny og anerkjent kunnskap og på denne bakgrunn vurdere yrkesfaglige problemstillinger. Oppgaven skiller seg vesentlig fra tidligere innleverte arbeider ved sin dybde og omfang. Studenten skal i sitt arbeid anvende viten fra utdanningens kunnskapsgrunnlag. Bacheloroppgaven kan være et litteraturstudium eller være knyttet til pågående faglig utviklingsarbeid i Avdeling for sykepleierutdanning. Bacheloroppgaven skal leveres individuelt. Bacheloroppgaven skal ta utgangspunkt i en problemstilling relatert til sykepleiepraksis. Hensikten er å forklare eller å forstå et fenomen eller en sykepleiefaglig metode/praksis.

8 Bacheloroppgaven skal ha et omfang på 9000 ord +/- 10 %. Oppgaven skal utformes etter metode og oppgaveskriving beskrevet i Olav Dalland (2007). Kriterier for bedømming av bacheloroppgaven blir lagt til grunn for karakterfastsettelsen. Litteraturen som oppgaven bygger på skal omfatte 7 10 vitenskapelige artikler Se nærmere beskrivelse i egen mappe på It s learning Karakterskala: A-F Sensorordning: Intern og ekstern sensor Ny/utsatt eksamen og forbedring: Ny og utsatt eksamen arrangeres påfølgende semester. Det vil ikke være anledning til å forbedre karakter gjennom innlevering av en revidert oppgave. Hjelpemidler: alle Obligatoriske arbeidskrav: Deltagelse på 3 oppgaveseminarer med tema: Utforming av problemstilling, Metode, Drøfting. Emneansvarlig: Beate André og Kari Hauge Læremidler: Benner, P. og Wrubel, J.( 2001): Omsorgens betydning i sygepleje: stress og mestring ved sundhed og sygdom. København: Munksgaard. s s Martinsen, K. (2001): Omsorg, sykepleie og medisin: historisk-filosofisk essay. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Innledning, Kap. 1 2 og Kap s. Nortvedt, P (2008): Sykepleiens grunnlag. Historie, fag og etikk. 2 utgave. Oslo: Tano Aschehoug. s s Thornquist, E. (2003) Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 6 s s Viko, Veien til informasjonskompetanse. Råd for oppgaveskriving og bruk av kilder. Aktuelle artikler opplyses om ved oppstart av emnet. I forb med bacheloroppgaven forventes det at studentene benytter selvvalgt litteratur tilsvarende ca 500 s. Supplerende opplysninger: Veiledning til plan for arbeidet, forslag til innholdsfortegnelse og kriterier for bedømming finnes i egen mappe på It s learning.

9 4. 7BSP31 Sykepleie 3.år med samfunnsvitenskapelige emner Faglig nivå: Bachelornivå, syklus 1 Studiepoeng: 17,5stp (H1: 2, H2: 6, H3: 2, H4: 7,5 ) Semester: 5. og 6. semester Språk: Norsk Forkunnskaper, krav og anbefalinger: Alle emner i 1. og 2.studieår, samt 7BSPP31 skal være bestått. Forventet læringsutbytte: Forstår pasientens opplevelse av og reaksjon på kronisk sykdom, lidelse og behandling Anvender kunnskap om pasientforløp og deltar i tverrfaglig og tverretatlig samhandling Kan reflektere over sykepleierens rolle i helsetjenesten Har innsikt i forhold knyttet til pasientens hjem som arbeidsplass Kan gjøre rede for sykepleiers ansvar for ledelse Har kunnskap om innovasjon og entreprenørskap i sykepleiefaget Har forståelse for helsefremming og primær forebygging på samfunnsnivå Forstår betydningen av helseopplysning i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Kan anvende kunnskap fra avdelingens satsningsområder Kan anvende kunnskap om pasientens ressurser og opplevelse av mestring Kan anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffer begrunnede valg Kan reflekterer over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Kan gjøre rede for pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning av pasienter, pårørende og medarbeidere har kunnskap om tverrkulturell kommunikasjon og kulturforståelse Har kunnskap om og deltar i tverrfaglig samarbeid og tverretatlig samhandling Kan anvende kunnskap fra psykologi, sosiologi og sosialantropologi i utvikling av handlingskompetanse i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning med pasienter, pårørende og medarbeidere Kan anvende kunnskap fra psykologi, sosiologi og sosialantropologi i ledelse og organisering av sykepleietjenesten Kan gjøre rede for organisering, oppgave og ansvarsfordeling i kommunehelsetjenesten har kunnskap om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i helsetjenesten Har Forståelse av sammenhengen mellom levekår, velferd, prioritering av helsetjenester og helse- og sosialpolitikk Kan utvise en kritisk-analytisk holdning i vurderingen av faglig forsvarlighet og effektiv ressursbruk i helsetjenesten Har kunnskap om sentrale nasjonale og internasjonale utviklingstrekk innen helsetjenesten og om helsefremmende og forebyggende arbeid i et globalt perspektiv Kan gjøre rede for relevante lover og forskrifter 9

10 Emnets innhold: Etiske dilemma i helse- og sosialsektoren med trening i etisk refleksjon Yrkesetiske verdier og prinsipper Sykepleie til pasienter med nedsatt funksjonsevne/kroniske og sammensatte lidelser Habilitering og rehabilitering Sykepleierens funksjon i kommunehelsetjenesten Sykepleierens ansvar for ledelse Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Samhandlingsreformen og pasientforløp Helseopplysning, helsefremming og primær forebygging Helse og sykdom i et globalt perspektiv Førstehjelp Helsepsykologi og helsepedagogikk Relasjonskompetanse, samhandling og konfliktløsning Organisatorisk kompetanse Kvalitetssikring, kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet Velferdsstaten, levekår og prioritering av helsetjenesten Juridiske, økonomiske og helsepolitiske rammer Helseinformatikk Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger, gruppearbeid med framlegg, PBL-arbeid, ferdighetstrening, praksisstudier PBL 1: Ledelse og samhandling. Pasienter med nedsatt funksjonsevne/kroniske og sammensatte lidelser PBL 2: Samfunnsvitenskapelige emner i sykepleie: Sit.1: Sosialpsykologisk perspektiv på sykdom, faglig forsvarlighet og effektiv ressursbruk Sit.2: Kulturelle rammer i forbindelse med døden, samhandling og veiledning av pårørende Sit.3: Sosial ulikhet/sårbarhet, helsepersonells plikter og sykepleierens ansvar Sit.4: Kulturforståelse, helsepersonells plikter og forholdet jus & etikk. Prosjektarbeid global helse. Se obligatoriske arbeidskrav. Vurderingsordning: Eksamen gjennomføres som en individuell hjemmeeksamen over 4 dager og med en ordramme på 4000 ord. Karakterskala: A-F Sensorordning: Intern og ekstern sensur Ny/utsatt eksamen og forbedring: Det arrangeres ny og utsatt eksamen påfølgende semester. Hjelpemidler: alle Obligatoriske arbeidskrav: Prosjektarbeid med tema global helse 10

11 Prosjektet global helse omfatter temaområder knyttet til forståelse av helse i et globalt perspektiv. Det tar sikte på å gi studentene en større innsikt i faktorer som påvirker folkehelse i ulike land og kontekster. Det vil bli gitt innsyn i kulturelle ulikheter når det gjelder synet på helse og sykdom, og hvordan helseutfordringer kan mestres. Folkehelsearbeidet vil vektlegges både globalt og nasjonalt. Det vektlegges å gi studentene kunnskap og forståelse om hvordan imøtekomme pasienter med ulik kulturell bakgrunn. Hver PBL-gruppe skal i løpet av prosjektperioden arbeide med et tema innenfor global helse. Tema eller problemstilling godkjennes av veiledere i begynnelsen av prosjektuke 2. Arbeidet skal i siste uke presenteres muntlig for medstudenter og veiledere. Medstudenter og veiledere gir gruppene en muntlig tilbakemelding etter presentasjonen. Emneansvarlig: Studieleder Solveig Kirsti Grudt Læremidler: AHLR grunnkurs hefte, retningslinjer Fås kjøpt på: eller hos Tapir Hvorfor NRRs retningslinjer for AHLR avviker noe fra ERC-GUIDELINES Arntzen, E. (2007): En forutsigbar helsetjeneste. Kvalitet og orden i eget hus. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 14 og Kap s Brodtkorb, E. & Rugkåsa, M. (2009). Mellom mennesker og samfunn sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. 2.utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 2, Kap. 5 og Kap s Det Kongelige Helse- og omsorgsdepartement (2009): St.meld. nr.47 ( ). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Kap. 6, Kap. 11*, Kap. 12*, Kap. 13, Kap. 14 og Kap s Eide, H og Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Ad notam Gyldendal Kap. 13, Kap. 15, og Kap s Fjerstad, E. (2010): Frisk og kronisk syk. Et psykologisk perspektiv på kronisk sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1-3, Kap. 5-9 og s Flovik, A. M. og Birkeland, A. (2011). Sykepleie i hjemmet. Oslo: Akribe Forlag. 172 s Glavin, K. og Kvarme, Gravdal. L. (2003). Helsesøstertjenesten. Fra menighetssykepleie til folkehelsevitenskap. Oslo: Akribe forlag. Kap s Granum, V. (2003): Praktisk pasientundervisning. Bergen: Fagbokforlaget. Kap s Grønnseth, R. og Markestad, T, (2005). Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen: Fagbokforlaget. Kap s Heggdal, K. (2008). Kroppskunnskaping. Pasienten som ekspert i helsefremmende prosesser. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap 1 3 og s Holan, S. og Hagtvedt, M.L. (2010): Det nye livet. Svangerskap, fødsel og barseltid. Oslo: Fagbokforlaget. Kap. 7-8 og Kap s 11

12 Hummelvoll, J.K. (2004). Helt-ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap s Kersten H; Ruths S.; Wyller T.B. (2009). Farmakoterapi i sykehjem. I: Tidsskriftet for Den norske legeforening nr.17 (129) s Knutstad, U. (red.) (2010). Sykepleieboken utg. Oslo: Akribe Forlag. Kap s Kristoffersen. N. J (2005). Grunnleggende sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap s Kumar, B. N og Viken, B.(2011). Folkehelse i et migrasjonsperspektiv. Kap. 1-5, 10 og 12. Oslo: Fagbokforlaget. 150 s Kvalsund, R. (2006): Oppmerksomhet og påvirkning i hjelperelasjoner: viktige ferdigheter for coacher, rådgivere, veiledere og terapeuter. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Side s Magelssen R.(2008) Kultursensitivitet om å finne likhetene i forskjellene. 2. utg. Oslo: Akribe. Kap. 5*, Kap. 9*, Kap. 11*, Kap 12*. 70 s Molven, O. (2009). Sykepleie og jus. 3.utg. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 4-6, Kap. 8 og Kap s Mæland, J. G. (2010). Forebyggende helsearbeid. Folkehelsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3, Kap.4*, Kap. 7, 10 12, Kap , og Kap.18*. 73 s Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Oslo: J.W. Cappelens forlag. Kap. 1, 2 og Kap s PPS Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten, Ranhoff, A.H., Schmidt, G. og Ånstad, U. (2007). Sykehjemsmedisin. For sykepleiere og leger. Oslo: Universitetsforlaget. Kap s Stamsø, M. A. (2009). Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 2 og Kap s Thommesen, H. (red.)(2010). Rehabilitering som politikk, virksomhet og studiefelt. Oslo: Gyldendal akademiske. Kap. 1-4, Kap. 6, Kap. 9, og Kap s Vifladt, Egon H & Hopen, Liv (2004): Helsepedagogikk samhandling om læring og mestring. Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring. Kap. 1 2 og Kap s Aktuelle artikler informeres om ved oppstart av emnet. *Pensum Global Helse Ressursmateriale Global helse: Lankinen, K. S., Bergström S., Mäkelä, P. H. and Peltomaa, M. (1994). Health and disease in the development country. (Kap. 1, 30, 32 og 44). Oxford: Macmillan. 12

13 Helman, C.G. (2007). Culture, health and illness. Fifth Edition. (Kap. 4 og 5). Oxford: Hodder & Arnold. Lindstrand, A., Bergström S., Rosling, H., Rubenson, B., Stenson, B and Tylleskär, T. (2006). Global Health. An introductory textbook. Stockholm: Studentlitteratur. The world Health Reports, WHO. Helseinformasjon og statistikker, årsrapporter, World Health Organization, Geneva: Unicef-rapporter: Gapminder.org: 13