NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: 19.08.2009 kl. 09.00 KL. 09.00 FELLES ORIENTERING RV 250 - FORMANNSKAPSSALEN STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. TILLEGGSSAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 52/09 BRATLIEN GNR. 80 BNR. 6 M. FL. I NORDRE LAND. SØKNAD OM DELING AV GNR. 80 BNR. 6 OG GNR. 80 BNR. 12 FRA ØVRIGE DRIFTSEN- HET, GNR. 81 BNR. 2 OG GNR. 66 BNR. 2 OG 50 I NORDRE LAND. SØKER: POLLY G. WESTLIE, LILLEHAMMER NORDRE LAND KOMMUNE, den 13.august 2009 Marit M. Rønningen leder
NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 52/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 5921/09 Møtedato: 19.08.2009 Arkivsaksnr.: 09/1589 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. 80/6 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk 19.08.2009 52/09 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Polly G. Westlie, Grimev. 7, 2618 Lillehammer BRATLIEN GNR. 80 BNR. 6 M. FL. I NORDRE LAND. SØKNAD OM DELING AV GNR. 80 BNR. 6 OG GNR. 80 BNR. 12 FRA ØVRIGE DRIFTSENHET, GNR. 81 BNR. 2 OG GNR. 66 BNR. 2 OG 50 I NORDRE LAND. SØKER: POLLY G. WESTLIE, LILLEHAMMER Sammendrag: Polly Gudlaug Westlie har i søknad datert 22.07.2009 søkt om deling av gnr. 80 bnr. 6 og gnr. 80 bnr. 12 fra øvrige driftsenhet gnr. 81 bnr. 2 og gnr. 66 bnr. 2 og 50 i Nordre Land. Søkers planer med omsøkte deling er å overdra den delen av Bratlien gnr. 80 bnr. 6 som utgjør teigen nedafor fylkesveg 196 samt den delen av nevnte eiendom som ligger mellom fylkesvegen og Øvrevegen til Rita Tåje. Med disse teigene følger eiendommens gardsbebyggelse. Resten av gnr. 80 bnr. 6 samt Bergshaug gnr. 80 bnr. 12 er tenkt overdratt til Terje Tåje. Ut fra samfunnsinteressen bosettingshensynet tilrår rådmannen fradeling av omsøkt areal fra gnr. 80 bnr. 6 som er tiltenkt Rita Tåje. Ut fra hensynet til eiendommens avkastningsevne tilrår rådmannen å nekte deling når det gjelder øvrige del av omsøkt areal. Vedlegg: Kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om deling datert 22.07.2009 inkl. vedlegg; brev med beskrivelse av omsøkt tiltak
Saksopplysninger: Polly Gudlaug Westlie har i søknad datert 22.07.2009 søkt om deling av gnr. 80 bnr. 6 og gnr. 80 bnr. 12 fra øvrige driftsenhet gnr. 81 bnr. 2 og gnr. 66 bnr. 2 og 50 i Nordre Land. Søkers planer med omsøkte deling er å overdra den delen av Bratlien gnr. 80 bnr. 6 som utgjør teigen nedafor fylkesveg 196 samt den delen av nevnte eiendom som ligger mellom fylkesvegen og Øvrevegen til Rita Tåje. Resten av gnr. 80 bnr. 6 samt Bergshaug gnr. 80 bnr. 12 er tenkt overdratt til Terje Tåje. Ut fra dette blir det to parseller som Rita Tåje skal erverve, og 3 parseller som Terje Tåje skal erverve dersom omsøkte deling godkjennes. Rita Tåje har ingen landbrukseiendom fra før, så dersom hun får erverve aktuelle deler av Bratlien blir dette å opprette en ny, selvstendig bruksenhet. Terje Tåje har landbrukseiendom fra før, gnr. 82 bnr. 9 m. fl. i Nordre Land, så dersom han får erverve aktuelle deler av Bratlien samt Bergshaug, blir dette ervervet å regne som tilleggsjord. Søkers landbrukseiendommer består av flere teiger som ligger spredt i Nord-Torpa; gnr. 66 bnr. 2 og 50 ligger i retning Hugulia, gnr. 81 bnr. 2 ligger i Synnadalen og omsøkte eiendommer, gnr. 80 bnr. 6 og 12, ligger i Øverbygda. Eiendommene består ifølge grunneiendomsopplysninger av totalt 1187,8 dekar hvorav 97,4 dekar er fulldyrket jord, 6,2 dekar er overflatedyrket jord, 21,7 dekar er innmarksbeite og 408,7 dekar er produktiv skog. Den dyrkede jorda er leid bort. Engen og Bratlien har begge bebyggelse for bosetting og landbruksdrift. Eiendommene som er søkt delt fra øvrige driftsenhet består av totalt 260,2 dekar der gnr. 80 bnr. 6 utgjør 242,1 dekar og gnr. 80 bnr. 12 utgjør 18,1 dekar. Av arealet til gnr. 80 bnr. 12 er 8,7 dekar fulldyrket jord og 8,4 dekar skog av middels bonitet. Av arealet til gnr. 80 bnr. 6 utgjør 27,0 dekar fulldyrket jord, 7,6 dekar innmarksbeite og 163,5 dekar produktiv skog. Søkers begrunnelse for fradeling av gnr. 80 bnr. 6 og gnr. 80 bnr. 12 er at Terje Tåje har naboeiendom til Bratlien og har i mange år forpaktet jorda der. Han driver med melkeproduksjon og fôringsdyr. Videre er Rita Tåje (kusine av Terje) født og oppvokst i nabolaget til Bratlien. Hun bor allerede i Nord-Torpa, men jobber i Lillehammer. Hun driver med hestehold og ønsker å bosette seg i Bratlien. Søker viser til at ingen av disse to har behov for eller ser seg i stand til å kjøpe hele Bratlien alene, men at de er enige i en rasjonell deling. Delingen vil blant annet innebære at Rita Tåje overtar våningshus, driftsbygning og andre uthus i Bratlien samt jordeiendommen som ligger på nedsida av fylkesvegen og det såkalte øverjordet. Den øvre delen av Bratlien-eiendommen grenser til Terje Tåjes eiendom. Søker mener at omsøkte deling vil være en god løsning for alle parter, både av hensyn til bruken av jorda, samt ivaretakelse av bygningene i Bratlien og levende bygder. Søker anmoder landbruksmyndighetene å godta den skisserte løsningen og viser til at Rita Tåje ønsker å flytte til Bratlien i løpet av høsten. På besøk på kontoret den 11.08.2009 ble det diskutert driftsenhetens behov for omsøkte eiendommer. Polly G. Westlie poengterte at hun ikke har behov for omsøkte eiendommer. Hun og familien tilbringer mye tid i Engen og har restaurert og skjøtter dette stedet. Der er det også bebyggelse som tilfredsstiller krav som bosted for periodene de oppholder seg der. Side 3
Det ble ellers nevnt at det var positiv at det med Rita Tåjes erverv av del av Bratlien igjen ville bli hestehold på eiendommen. Det har vært hestehold der siden 1895 og fram til midt på 1990-tallet. Den som vil dele en landbrukseiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må ha delingssamtykke. Dette går fram av jordloven 12 første ledd. Vilkårene for å gi samtykke til deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Man har ikke krav på delingssamtykke dersom ett av vilkårene er oppfylt. Det skal også legges til grunn en skjønnsmessig vurdering av tiltakets konsekvenser for drift og miljø, kulturlandskap og plansituasjon. I Landbruks- og Matdepartementet sitt rundskriv M 4/2003 Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr. 23 9 og 12 beskrives nærmere hva kriteriene går ut på. Da formålet etter deling fortsatt vil være landbruk, og bosetting i tilknytning til landbruk, er det ikke her snakk om å vurdere dispensasjon jf. plan og bygningsloven 19. Vurdering: Vurdering av omsøkte deling ut fra hensynet til samfunnsinteressene: Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor. Fradeling kan tillates etter dette alternativet dersom fradelingen vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i et område. Også en god bruksrasjonalisering kan gi grunnlag for samtykke etter dette alternativet. Det er også en samfunnsinteresse å sikre brukets framtidige avkastningsevne, slik at samfunnsinteressen knyttet til det aktuelle tiltaket må veies mot konsekvensene av at eiendommen mister verdier. Deler av eiendommen Bratlien, som er søkt fradelt, ligger i LNF 2 område i kommuneplanens arealdel, noe som tilsier at bosetting er vektlagt i området; dette kommer til uttrykk ved at det skal være liberal dispensasjonspraksis ved søknader om boligbygging. Dette kan tale for fradeling av bebyggelsen i Bratlien siden aktuell erverver ønsker å bosette seg der. Videre kan også bosettingshensyn være et argument for at landbrukseiendom i området som drives aktivt av en gardbruker som bor i området tale for at dennes eiendom får styrket sitt driftsgrunnlag ved å få tilført tilleggsjord. Vedkommende erverver har totalt ca. 1250 dekar i dag, hvorav 69 dekar er fulldyrket jord, ca. 32 dekar er beite, og 788 dekar er produktiv skog. Vedkommende leier blant annet den dyrkede jorda i Bratlien i dag og trenger tilleggsjord. Det er søkt om deling av totalt 260 dekar, der vel 50 dekar skal følge med bebyggelsen i Bratlien, og det øvrige areal legges til annen landbrukseiendom i området som tilleggsjord. Med fradeling av 260 dekar som i hovedsak består av dyrket mark og produktiv skog vil ressursgrunnlaget til søkers eiendommer bli vesentlig redusert. Dette taler ikke for deling av driftsenheten. Deler av søkers eiendommer er som nevnt søkt fradelt til formål tilleggsjord til annen landbrukseiendom i området, men det er likevel begrenset bruksrasjonalisering som oppnås med dette tiltaket siden søker vil sitte igjen med landbrukseiendom som har fått redusert driftsgrunnlag men som skal fortsette å være en selvstendig bruksenhet. Side 4
Søker leier som nevnt bort den dyrkede jorda på eiendommen, og har ikke selv behov for avling til egen landbruksdrift. Dette kan tale for deling av den dyrkede jorda i Bratlien siden erverver ønsker å bosette seg her og ta i bruk eiendommens jordbruksareal til hestene sine. Ut fra hensynet til samfunnsinteressen bosettingshensyn mener rådmannen at det kan tillates deling av omsøkt areal med bebyggelse som er tiltenkt Rita Tåje. Det er etterspørsel etter mindre landbrukseiendommer fra folk som driver med hest eller som ønsker å etablere seg på slike eiendommer med bosetting og en produksjon i mindre skala. Siden det også er en samfunnsinteresse å opprettholde driftsgrunnlaget til eiendommen hvor det er søkt om deling, mener rådmannen at det ikke er forsvarlig å dele fra øvrige areal. Om det gjenværende arealet på gnr. 80 bnr. 6 samt gnr. 80 bnr. 12 som også er søkt fradelt ligger et stykke unna Engen gnr. 66 bnr. 2 bør disse arealene fortsatt kunne utgjøre del av denne driftsenheten. Vurdering av omsøkte deling ut fra hensynet til eiendommens avkastningsevne: Det sentrale er fradelingens konsekvenser for eiendommens drift i framtida. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. Produktivt areal vil i de fleste tilfeller ikke kunne fradeles uten å komme i strid med dette hensynet. Dersom det dreier seg om et areal som pga. sin beliggenhet eller mindre verdi for landbruksproduksjon ikke er i bruk til landbruksproduksjon bør dette tas med i vurderingen. Det skal også vurderes om eiendommen er i drift eller ikke. Hensynet til eiendommens avkastningsevne kan ikke tillegges like stor vekt mot fradeling når eiendommen er ute av drift og det ikke er realistisk å tro at eiendommen vil komme i drift igjen som når eiendommen er i drift eller det er grunn til å regne med at den vil bli drevet i overskuelig framtid. Når det gjelder spørsmålet om fradeling av bygninger, tar delingsforbudet sikte på å hindre fradeling av bygninger som er nødvendig for drift av eiendommen. Dersom aktuelle bygninger ikke er nødvendig for driften av arealene kan de bidra til å skaffe inntekter til gården gjennom for eksempel utleie. Søkers eiendommer blir drevet, og de ligger i aktivt jord- og skogbruksområde. Søker har satt i stand igjen Engen med blant annet tilskudd fra SMIL-ordningen, og eiendommen er velholdt. I Bratlien har den dyrkede jorda vært bortleid i flere år. Det er snakk om å dele fra en vesentlig del av det produktive arealet som utgjør søkers driftsgrunnlag, slik at hensynet til eiendommens avkastningsevne ikke kan tale for fradeling av omsøkte jord og skogbruksareal. Da leieinntekter som man kan oppnå å få ved å leie ut bolighus på bygdene vil være begrensede, og søker antas å ikke ha behov for to tun med tilhørende bygninger for å ivareta drift av sine eiendommer kan deling av bebyggelsen i Bratlien forsvares ut fra dette kriteriet. Vurdering av omsøkte deling ut fra de skjønnsmessige momentene: Siden omsøkte deling kan godkjennes ut fra et av kriteriene i jordloven 12 må de skjønnsmessige momentene vurderes. Når det gjelder drifts og miljømessige forhold vil en deling av bebyggelsen i Bratlien med omsøkt jord- og skogbruksareal neppe påvirke driftseller miljømessige forhold i området negativt. Kulturlandskapet forventes å bli påvirket positivt ved at det blir ny eier av denne delen av Bratlien, særlig hva angår ivaretakelse av bygningene. Den dyrkede marka blir drevet. Hensynet til plan er vurdert over. Side 5
Oppsummering: Ut fra samfunnsinteressen bosettingshensynet tilrår rådmannen fradeling av omsøkt areal fra gnr. 80 bnr. 6 som er tiltenkt Rita Tåje. Dette gjelder bebyggelsen i Bratlien, den delen av eiendommen som ligger sør for fylkesveg 196 samt jordbruksarealet som ligger mellom Fylkesveg 196 og Øvrevegen. Ut fra hensynet til eiendommens avkastningsevne tilrår rådmannen å nekte deling når det gjelder øvrige del av omsøkt areal, dvs. resten av gnr. 80 bnr. 6 samt gnr. 80 bnr. 12. Den nye driftsenheten som opprettes med at denne delen av omsøkte tiltak ev. godkjennes vil være så stor etter deling at den regnes som landbrukseiendom som etter gjeldende regelverk vil oppfylle arealkravene til odlingsjord, og det vil være knyttet bo og driveplikt til den. Det vil være knyttet konsesjonsplikt til erverv av omsøkte arealer. Dersom deling tillates tilrår rådmannen administrativ behandling av ev. konsesjonssøknad eller konsesjonssøknader på bakgrunn av forutsetninger i denne fradelingssaken. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av jordloven 12 og plan og bygningsloven 63 og 93 h gir hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk samtykke til deling av del av gnr. 80 bnr. 6 i Nordre Land som ligger sør for fylkesveg 196 bestående av eiendommens bebyggelse samt i hovedsak dyrket mark, samt parsell av gnr. 80 bnr. 6 i Nordre Land som ligger mellom fylkesveg 196 og Øvrevegen fra øvrige driftsenhet gnr. 66 bnr. 2 med flere i Nordre Land til formål landbruk i henhold til søknad av 22.07.2009. Samtykket til deling begrunnes i hensynet til bosettingen i området. 2. I medhold av jordloven 12 nekter hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk deling av resterende areal av gnr. 80 bnr. 6 samt gnr. 80 bnr. 12 i Nordre Land fra øvrige driftsenhet gnr. 66 bnr. 2 med flere i Nordre Land til formål landbruk og tilleggsjord til gnr. 82 bnr. 9 m. fl. i Nordre Land. Nekting av deling begrunnes i hensynet til eiendommens avkastningsevne. 3. Dersom deling tillates behandles ev. konsesjonssøknad eller konsesjonssøknader administrativt på bakgrunn av forutsetninger i denne fradelingssaken. I henhold til forvaltningsloven 28 36 kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den 12.08.2009 Bente Øverby kommunalsjef Merete Glorvigen jordbrukssjef Side 6