KONSESJON PÅ BLIKSET G/BNR 174/10 I GAUSDAL KOMMUNE OG G/BNR 169/5 I ØYER KOMMUNE

Transkript

1 Ark.: GNRLG 174/10 Lnr.: 9250/12 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Geir Halvor Vedum KONSESJON PÅ BLIKSET G/BNR 174/10 I GAUSDAL KOMMUNE OG G/BNR 169/5 I ØYER KOMMUNE Vedlegg: Kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Konsesjonssøknad fra Tore Morten Blihovde mottatt og journalført Kjøpekontrakt mellom partene Kristian Blikset og Tore Morten Blihovde datert Takstdokument av takstmann Kjell Skarstad datert SAMMENDRAG: Tore Morten Blihovde søker konsesjon på Blikset g/bnr 174/10 i Gausdal kommune og g/bnr 169/5 i Øyer kommune. Han eier fra før garden Blihovde gnr 174/1 i Gausdal kommune. Rådmannen mener Blikset kan legges til Blihovde som tilleggsjord men at konsesjonssøker må oppfylle krav om 5 års boplikt. Rådmannen tilrår planutvalget å innvilges konsesjon. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Tore Morten Blihovde søker konsesjon på eiendommen Blikset gnr/bnr 174/10 i Svingvoll i Gausdal kommune i søknad av Eiendommen skal etter søknaden benyttes til grasproduksjon og bosted. Til eiendommen hører også en skogteig g/bnr 169/5 i Musdal i Øyer kommune. Blikset er en mindre landbrukseiendom som ikke har vært i drift som selvstendig enhet siden Tidligere eier, Kristian Blikset, har ikke selv bebodd eiendommen de senere år. Eiendommen bærer preg av manglende fornyelse og vedlikehold. Bruket ligger i Rødumsbygda i Svingvoll, gardstunet ligger på 585 m.o.h. Det er kommunal veg fram til eiendommen. Fra før eier konsesjonssøker nabogarden Blihovde g/bnr 174/1. Denne eiendommen overtok han konsesjonsfritt som odelsberettiget den Også til denne eiendommen hører en skogteig g/bnr 141/34 i Musdal i Øyer kommune. På Blihovde er de 2 boenheter som bebos av Blihovdes tidligere eier og kårfolk. Behovet for en ytterligere boenhet i tilknytning til garden vil med dette ervervet bli løst. Iht konsesjonsloven 12 skal søknaden sendes til ordføreren i den kommunen hvor eiendommen ligger. For eiendommer med beliggenhet i flere kommuner sier Landbruks- og matdepartementet i rundskriv M-6/2003 følgende: ( )skal den kommunen der hoveddelen av eiendommen ligger avgjøre saken etter at uttalelse er innhentet fra den/de andre

2 kommunen(e) der eiendommen ligger.( ) Hva som utgjør «hoveddelen» av en eiendom vil hovedsakelig måtte avgjøres ut fra hvor driftssentrumet for eiendommen ligger. Konsesjonssøker har sendt søknad både til Gausdal og Øyer kommune. Eiendommens driftssenter ligger i Gausdal og det er følgelig Gausdal kommune som avgjør konsesjonsspørsmålet. Kravet om uttalelse fra den andre kommunen ansees å være oppfylt siden Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen behandler konsesjonssaker både for Gausdal og Øyer kommune. Landbrukskontoret har ut fra gjeldende delegasjonsreglement i Gausdal kommune fullmakt til å avgjøre konsesjonssaker. Da denne saken kan være av prinsipiell betydning velger Rådmannen å legge saken fram for politisk behandling. Fakta om eiendommens ressurser: Gausdal kommune: Øyer kommune: Bygningsmassen består av våningshus, driftsbygning og annet uthus. Våningshuset er halvannenetasjes med grunnflate på 70 m2. Oppføringsår Driftsbygningen er på grunnflate 170 m2 og består av kufjøsfjøs og låve. Uthuset rommer skåle og stabbur. Det er melkekvote på garden på 32 tonn som fram til inngår i Tråseth/Blikset Samdrift DA. Bak dette selskapet står Kjell Arne Furuheim og Kristian Blikset. Konsesjonssøker opplyser i telefonsamtale den at melkekvota for kvoteåret ikke vil bli benyttet men at han vil leie ut kvota påfølgende kvoteår. Den avtale kjøpesummen er ifølge søknaden på kr ,- Lovgrunnlaget: Saken skal vurderes etter konsesjonsloven av sine bestemmelser. Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet for blant annet å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensynet til miljøet, allmenn naturverninteresser og friluftsinteresser 5. Hensynet til bosettingen Forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis, er regulert i konsesjonsloven 9:

3 Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensyn til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet VURDERING: I følge rundskriv M-2/2012 skal bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer med omsetningsverdi under kr ,- ikke være gjenstand for prisvurdering ved konsesjonsbehandling. Da omsøkte eiendom er bebygd, og kjøpesummen er under skal det ikke gjennomføres noen verdivurdering. Søknaden skal imidlertid vurderes etter de øvrige kriteriene i konsesjonsloven 9. Konsesjonssøker oppgir i sin søknad at eiendommen skal benyttes til grovfôrproduksjon og bosted. Melkekvota skal iht søknaden leies ut. Siden søker også eier naboeiendommen Blihovde vil det bli avgjørende for saken hvorvidt Blikset fortsatt skal bestå som selvstendig enhet eller om det kan slås sammen med Blihovde. Pr dags dato er det kun hestehold på Blihovde men landbrukskontoret har fått opplyst fra søker at det planlegges oppstart av ammeku og sauehold på garden. Kombinert med hesteholdet vil konsesjonssøker få behov for et større jordbruksareal enn hva han i dag disponerer. Blikset er en relativt liten landbrukseiendom i lokal målestokk. I utgangspunktet er det en lettdrevet enhet siden dyrkamarka består av kun ett skifte. Deler av jorda består imidlertid av myr med dårlig bæreevne og deler er grunnlendt. Det opplyses i taksten at deler av jorda ikke kan høstes på somre med mye regn. Melkekvota er på 32 tonn og dette kan i dag ikke regnes for å være en drivverdig selvstendig melkeproduksjonsenhet. I tillegg er driftsapparatet nedslitt og utidsmessig. Skogen på Blikset består utelukkende av skogteigene i Øyer og det produktive arealet er 66,1 daa. Rådmannen mener det er grunnlag for konkludere med at Blikset ikke lenger må bestå som selvstendig enhet. Blihovde er en middels stor landbrukseiendom i Gausdal. Dersom disse eiendommene slås sammen vil de fortsatt framstå som en middels stor landbrukseiendom. Blihovde har totalt 149 daa dyrket mark fordelt på 3 skifter. Det største er på 95,8 daa og grenser til Blikset. Blihovde har noe skog ved tunet, ellers er skogen innlemmet i hyttefelt på Skei. Skogteigen i Øyer er på 58,4 daa hvorav 53,9 daa er produktivt. Denne teigen er naboteig til Blikset men det er ikke felles grense. Totalt sett er Blihovde en mer rasjonell enhet og ved sammenslåing vil det klart oppstå en rasjonaliseringsgevinst i forhold til drifta av jorda. For drifta av skogen vil en sammenslåing være av mindre betydning.

4 I formålsparagrafen til konsesjonsloven står det at en skal oppnå «slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet». Så er spørsmålet hva som er mest gagnlige for samfunnet. Overordnet må det være av samfunnsinteresse at gardsbrukene har såpass ressursgrunnlag at de kan danne grunnlag for en arbeidsplass. I Gausdal er det mange bønder som driver med husdyr i en større skala enn hva eget bruk har ressursgrunnlag for. Disse baserer sitt produksjonsgrunnlag delvis på leid jord. Det er et velfungerende marked for jordleie. Ut fra hensynet til at jorda på Blikset skal bli drevet er det ikke avgjørende at den blir solgt til naboeiendommer og bruksrasjonalisert. Likevel vil dyrket mark som regel bli bedre vedlikeholdt mhp eksempelvis grøfter og gjerder dersom jorda disponeres av eier kontra leier. Det kan derfor være samfunnsinteresser forbundet med at en nabo kjøper jorda, samtidig som en oppnår gode drifts- og arronderingsmessige løsninger ved at sammenhengende arealer med dyrket mark kan drives som en enhet. I flg Konsesjonsloven 11, 2. skal det tas stilling til om boplikt er påkrevd ut fra hensyn til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, og om boplikten skal være personlig for eier. Svingvoll er et område i kommunen som politikerne har definert som særlig viktig mhp opprettholdelse av bosetting. Dette er uttrykt bl.a. ved at sentrumsområdene i Svingvoll har nedsatt konsesjonsgrense. Søker har oppgitt at han akter å tilflytte eiendommen. Siden han overtok også Blihovde konsesjonsfritt i 2010 er han nå inne i perioden for å oppfylle boplikten også på den eiendommen. Dersom han innvilges konsesjon på Blikset vil disse to landbrukseiendommene komme på samme eierhånd. I forhold til delingsbestemmelsen i jordlova 12 har Landbruksdepartementet i rundskriv M-4/2003 vurdert at landbrukseiendommer på samme eierhånd tross ulike registerbetegnelser må regnes som ei driftsenhet. Om han bebor en av eiendommene vil således driftsenheten være bebodd og boplikten ivaretatt for begge eiendommene. Det kan imidlertid være aktuelt å stille boplikt som vilkår med 5 års oppfyllelsestid fra han tilflytter Blikset. Søker oppgir å ha 3-årig agronomutdannelse og tilfredsstiller derfor kompetansekravet iht konsesjonsloven 9 første ledd punkt 4 om å være skikket til å drive eiendommen. De øvrige vilkårene i 9 synes også å være oppfylt. Konklusjon: Rådmannen mener Blikset ikke må bestå som egen selvstendig driftsenhet, men kan legges til en naboeiendom som tilleggsareal da dette vil medføre bruksrasjonalisering. Slike eier- og bruksforhold er samfunnsgagnlig og det oppnås gode drifts- og arronderingsmessige løsninger. Rådmannen rår planutvalget til å innvilge konsesjon til Tore Morten Blihovde for erverv av Blikset g/bnr 174/10 i Gausdal kommune og g/bnr 169/5 i Øyer kommune. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende

5 vedtak: 1. Gausdal kommune gir i medhold av konsesjonsloven av , 1 samt diverse forskrifter konsesjon til Tore Morten Blihovde på erverv av landbrukseiendommen Blikset g/bnr 174/10 i Gausdal kommune og g/bnr 169/5 i Øyer kommune 2. Konsesjon betinger at Tore Morten Blihovde bebor eiendommene Blihovde eller Blikset i minimum 5 år fra tidspunktet for overtagelse av Blikset 3. Det forutsettes i medhold av Jordloven 8 at den nye eieren innen ett år etter overtakelsen bestemmer seg for om han vil drive jordbruksarealene selv, eller om han vil leie disse bort. Dersom søker velger å leie bort jordbruksarealene, må dette dokumenteres med inngått 10-års leiekontrakt. Dette må framvises for Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen.