MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: kl STED: MØTEROMMET 4.ETG. RÅDHUSET Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. TILLEGGSSAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 10/17 GNR. 16 BNR. 1 M. FL. I NORDRE LAND KOMMUNE. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR FRADELING AV CA. 10 DEKAR TUN MED BEBYGGELSE TIL FORMÅL BOLIG OG HOTELL/RESTAURANT NORDRE LAND KOMMUNE, den 19. januar Per Ole Lunde leder

2 Behandling i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk : Senterpartiet og Høyre fremmet nytt forslag til vedtak: Hovedutvalget er positive til å godkjenne søknad om fradeling av bebyggelse og 10 da tomt fra Ankalterud gnr. 16 bnr. 1 i Nordre Land kommune. Saken sendes på høring til fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Hovedutvalget krever at området omreguleres til bolig/næringsformål. Begrunnelse: Vi viser til saksutredning og søknader fra selger og kjøper. Hovedutvalget LMT har spesielt lagt vekt på: Søkers næringsvirksomhet kan lett tilpasses eksisterende landbruksvirksomhet i området på samme måte som Riisby Behandlingssenter. Dette har i flere tiår eksistert i området uten at konflikter av betydning med landbruksdriften. Ved å kreve omregulering av det fradelte arealet til bolig/næringsformål har vi kontroll med hvilken type virksomhet som blir drevet på eiendommen framover. Kjøper har en plan/forretningside for bruk av hele bygningsmassen, også den «umoderne» driftsbygningen fra Kulturlandskapet, tunet blir vedlikeholdt og brukt. Ankaltrud blir en viktig del av merkevarebygging og videre utvikling av kjøpers forretningsvirksomhet. Oppbygging av et nytt tun med en ny driftsbygning vil være med å skape en mere rasjonelt drevet landbrukseiendom. Etter fradelinga av det gamle tunet vil gården fortsatt framstå som et fullverdig gårdsbruk med bo og driveplikt. Ved etablering av en ny veg ovenfor det gamle tunet vil de driftsmessige forholdene og tilgjengeligheten til arealene bli minst like gode som i dag. Langsiktig utleie til nabo med melkeproduksjon vil være med å sikre driftsgrunnlaget for denne produksjonen. HOVEDUTVALGET FOR LMT MENER AT FORDLENE VED EN FRADELING ER KLART STØRRE ENN ULEMPENE. Marit Midthaugen Rønningen fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Saken sendes på høring til statlige og regionale myndigheter. AVSTEMMING: Marit Midthaugen Rønningens forslag om utsettelse falt med 4 mot 5 stemmer. Administrasjonens forslag satt opp mot forslag fra SP/H: SP/Hs forslag fikk 5 stemmer mot 4 stemmer for administrasjonens forslag.

3 Innstilling/Vedtak: Hovedutvalget er positive til å godkjenne søknad om fradeling av bebyggelse og 10 da tomt fra Ankalterud gnr. 16 bnr. 1 i Nordre Land kommune. Saken sendes på høring til fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Hovedutvalget krever at området omreguleres til bolig/næringsformål. Begrunnelse: Vi viser til saksutredning og søknader fra selger og kjøper. Hovedutvalget LMT har spesielt lagt vekt på: Søkers næringsvirksomhet kan lett tilpasses eksisterende landbruksvirksomhet i området på samme måte som Riisby Behandlingssenter. Dette har i flere tiår eksistert i området uten at konflikter av betydning med landbruksdriften. Ved å kreve omregulering av det fradelte arealet til bolig/næringsformål har vi kontroll med hvilken type virksomhet som blir drevet på eiendommen framover. Kjøper har en plan/forretningside for bruk av hele bygningsmassen, også den «umoderne» driftsbygningen fra Kulturlandskapet, tunet blir vedlikeholdt og brukt. Ankaltrud blir en viktig del av merkevarebygging og videre utvikling av kjøpers forretningsvirksomhet. Oppbygging av et nytt tun med en ny driftsbygning vil være med å skape en mere rasjonelt drevet landbrukseiendom. Etter fradelinga av det gamle tunet vil gården fortsatt framstå som et fullverdig gårdsbruk med bo og driveplikt. Ved etablering av en ny veg ovenfor det gamle tunet vil de driftsmessige forholdene og tilgjengeligheten til arealene bli minst like gode som i dag. Langsiktig utleie til nabo med melkeproduksjon vil være med å sikre driftsgrunnlaget for denne produksjonen. HOVEDUTVALGET FOR LMT MENER AT FORDLENE VED EN FRADELING ER KLART STØRRE ENN ULEMPENE.

4 Lnr.: 11409/16 Arkivsaksnr.: 16/1719 Arkivnøkkel.: GNR. 16/1 Saksbehandler: HAA Utskrift til: Trond Kittilsen, Ankaltrudslinna 61, 2870 Dokka Svein og Sigrunn Granseth, 2870 Dokka GNR. 16 BNR. 1 M. FL. I NORDRE LAND KOMMUNE. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR FRADELING AV CA. 10 DEKAR TUN MED BEBYGGELSE TIL FORMÅL BOLIG OG NÆRING Sammendrag: Oppsummering: Omsøkt dispensasjon for fradeling av tunet på Ankalterud Nordre gnr. 16 bnr. 1 er vurdert i forhold til jordlovens bestemmelser som gjelder ved deling av landbrukseiendom, og i henhold til bestemmelsene og retningslinjene i kommuneplanens arealdel jf. plan og bygningslovens bestemmelser om dispensasjon. Omsøkte tiltak vil kunne få konsekvenser for landbrukseiendommen parsellen er søkt delt fra, siden tunet vil bli en selvstendig enhet med beliggenhet midt inni et jord og skogbruksområde. Eiendommen blir fritt omsettelig og det er dermed liten kontroll med hvilken type virksomhet som vil være der fremover og hvordan denne vil være mulig å tilpasse landbruksdriften på eiendommen. Dette må veies opp mot fordelene i forhold til at bygningsmassen blir vedlikeholdt og tatt i bruk til næringsvirksomhet. Fradeling vil bygge opp under en eksisterende næringsvirksomhet i kommunen. Den planlagte næringsvirksomheten er også knyttet til mat / landbruk og vil således ha en tilknytning til landbruksbebyggelsen. Da jordlovens bestemmelser primært skal ivareta landbrukseiendommen med tanke på drift, avkastningsmuligheter og bosetting også for framtidas generasjoner, samt også landbruket for øvrig i området, er Rådmannen i tvil om det kan forsvares å anbefale en fradeling etter jordloven 1 og 12 og vil derfor anbefale Hovedutvalget å avslå søknaden. Vedlegg: Ankalterud vedlegg til søknad om fradeling. Svein og Sigrunn Granseth Søknad om fradeling av tunet på Antalterud, Trond Kittilsen Skråfoto, Trond Kittilsen Gnr. 16 bnr. 1 i Nordre Land Uttalelse ang Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel fradeling av tun men bebyggelse til formål bolig og næring Gnr. 16 bnr. 1 i Nordre Land - Dispensasjon fradeling av tun

5 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Bakgrunn: Trond Kittilsen har den 30. November 2016 søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av ca. 10 dekar tun med påstående bebyggelse fra eiendommen Ankalterud Nordre gnr. 16 bnr. 1 i Nordre Land til formål bolig og næring. Aktuelle erververe er Svein og Sigrunn Granseth Trond Kittilsen eier og driver landbrukseiendommene gnr. 16 bnr. 1 m. fl. i Nordre Land og gnr. 35 bnr. 13 i Etnedal. Ifølge arealressurskartet (AR 5) består eiendommene i Nordre Land av totalt 6113,5 dekar hvorav 152,2 dekar er fulldyrket jord, 34 dekar er innmarksbeite og 5251,5 dekar produktiv skog. Eiendommen i Etnedal består ifølge AR 5 av totalt 1735 dekar hvorav 10 dekar er overflatedyrket, 27 dekar er innmarksbeite og øvrige areal utgjør annet, uproduktivt areal. Søker bor i dag på eiendommen og driver den med sau, planteproduksjon og skogbruk. Det omsøkte tunet utgjør driftssenteret på Ankalterud. Eiendommen på Vest-Torpa ble ervervet for en stund siden og har også bygninger, men disse blir etter det saksbehandler kjenner til ikke vesentlig brukt i dag. I søknaden er det nærmere beskrevet hva bygningsmassen som er søkt fradelt omfatter, hvordan eiendommen drives samt begrunnelse for søknaden. Hovedhuset er tidligere brukt til servering, selskap og overnatting. Stabbursherberget er et gammelt stabbur som er ombygd og påbygd. Det brukes til konferanse og overnatting og har også rom som kan brukes til gardsbutikk. Kårboligen benyttes som privatbolig. Drengestua er en gammel tømmerbygning som inneholder en liten leilighet som opprinnelig var sveiserbolig. Driftsbygningen er stor og fra ca og ifølge søker ikke egnet som driftsbygning for dagens gardsdrift. Sauefjøset i bygningen brukes for tiden til 55 vinterfôrede sauer. Erververne ønsker å bruke tunet og bygningene på gården både til egen bolig og videreutvikling av Bakstfjøla AS. De ønsker å ta vare på og restaurere husene slik at framtidige generasjoner kan få glede av gården. De vil legge vekt på å bevare tunet slik det framstår i dag. Det er viktig å beholde byggestilen og det historiske ved gården samtidig som bolighusene moderniseres etter dagens standard. El-anlegg, bad, kjøkken og etterisolering vil bli prioritert. De tilpasninger de vil gjøre for bakerivirksomheten vil i hovedsak være innvending i driftsbygningen. Bakstfjøla har akutte behov for mer areal til produksjon, fryserom, tørking av pølse og utvidelse av kaféen og dette kan løses ved en overtagelse av tunet på Ankalterud. Søker opplyser at han skal bli boende i Lien. Han opplyser videre at han har planer om nytt sauefjøs/driftsbygning nordvest for bestående driftsbygning. Dette er vist på vedlagte kart. Etter at han overtok Ankalterud, har han nedlagt betydelig med tid og penger på oppgradering av jord, beiter og skog. Det er vist til tiltak foretatt på dyrket jord på eiendommene både i Nordre Land og i Etnedal, samt i skogen. Det er konkrete planer om utleie av jordbruksarealene på nedsiden av fylkesvegen til naboeeiendommen i sør.

6 Søker sier at selve tunet har liten betydning for landbruksdriften. Driftsbygningen krever store investeringer, og p.g.a. topografien på tunet og det er mer hensiktsmessig å bygge ny driftsbygning. Det er søker sin oppfatning at en driftsmessig god løsning vil være å fradele tunet. Dette legger til rette for at tunet vedlikeholdes og bevares på en god måte, samtidig som søker gis mulighet til å bruke sine ressurser på et aktivt skog og jordbruk med en hensiktsmessig bygningsmasse. Med den nye bygningsmassen vil gården etter fradeling fortsatt framstå som et fullverdig gårdsbruk med bo- og driveplikt. Søker vil leie og bo i kårbygningen til Lien er ferdig oppusset. Nye eiere av tunet vil få en opsjonsavtale som gir dem forkjøpsrett til gården (jord- og skogeiendommen). Dette vil sikre dem muligheten til senere å kunne overta hele eiendommen. Kartutsnitt som viser omsøkt areal: Kartutsnitt som viser flyfoto med AR 5-fordeling:

7 Oversikt over søkers eiendommer i Nordre Land:

8 Planstatus: Kommunestyret vedtok ny arealdel til kommuneplanen den i sak 17/16. LNF områdene er i planen delt inn i to kategorier, LNF-A og LNF-B, og omsøkt areal ligger i LNF A-område. Innenfor arealformålet til LNF-A er det ikke tillatt med annen bygge og anleggsvirksomhet enn det som har direkte tilknytning til stedbunden næring; det vil i praksis si tradisjonell landbruksdrift med tilleggsnæringer jf. Landbruk Pluss. Dette går fram av bestemmelser og retningslinjer for planen. Forbudet omfatter både ny og utvidelse av eksisterende fritids -, bolig og ervervsbebyggelse, samt fradeling til slike formål. Som landbruksbebyggelse defineres våningshus, nødvendig kårbolig, driftsbygninger, seterhus og skogshusvær jf. PBL 20-1 og Driftsbygninger i landbruket er bygninger som er nødvendig for tradisjonelt jordbruk, hagebruk, gartneri og pelsdyravl. Anlegg for foredling av egne produkter, seterhus og skoghusvær inngår. Lovgrunnlaget: Søknaden blir å behandle etter jordloven 1 (formål) og 12 (deling) og plan og bygningsloven 19 1 (søknad om dispensasjon), 19 2 (dispensasjonsvedtaket) og 26-1 (opprettelse og endring av eiendom). Dersom kommunen er positiv til å dispensere for omsøkt fradeling, må tiltaket vurderes etter jordloven 12, og saken må da sendes på høring til statlige og regionale myndigheter, det vil i denne saken si Fylkesmannen, Oppland Fylkeskommune og Statens vegvesen Region Øst. Dersom det ikke kan gis samtykke til deling etter jordloven 12, kan det ikke gis dispensasjon for omsøkt deling.

9 Da en dispensasjonsvurdering i denne saken i stor grad vil måtte ses i sammenheng med vurdering etter jordlovens bestemmelser, foretas vurdering etter begge lovverk nå. Kommer Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fram til at saken skal sendes på høring, er vurdering etter begge lovverk foretatt. Vurdering: Vurdering av omsøkt fradeling sett i forhold til jordlovens delingsbestemmelse: Rundskriv M 1/2013 Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr 23 9 og 12 angir nærmere hvilke momenter som skal inngå i vurderingen av omsøkte deling etter jordloven 12. Da omsøkt tiltak ikke berører dyrket eller dyrkbar jord, blir søknaden ikke å behandle etter jordloven 9 Omdisponering. Det må ifølge jordloven 12 foretas en vurdering av omsøkte deling sett i forhold til vern av arealressursene, om deling fører til en driftsmessig god løsning, og om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. I tillegg kan det legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordlova. Bosettingshensynet skal tillegges vekt jf. fjerde ledd. Vurdering av omsøkte deling sett i forhold til vern av arealressursene: Formuleringen «omsynet til vern av arealressursene» gjør det mulig for forvaltningen å treffe en avgjørelse som kan hindre at det oppstår enheter som det er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk. Arealet som er søkt fradelt utgjør eiendommens driftssenter, og omfatter da blant annet bolighuset, kårbygningen og driftsbygningen. Tun med bebyggelse er planlagt solgt til Svein og Sigrunn Granseth som ser muligheter til å utnytte bygningsmassen i forbindelse med produksjonen på Bakstfjøla. Det er liten tvil om den løsningen som foreligger i forhold til å kunne utnytte bygningsmassen til utvidelse av en etablert næringsvirksomhet er en samfunnsinteresser som taler for å kunne godkjenne en fradeling. Dette er en produksjon av produkter som er tradisjonelt tilknyttet landbruket og sådan hører hjemme i denne type miljø. Mange gårdsbruk har bebyggelse som er uhensiktsmessig etter dagens bruk. Boligbebyggelsen har ofte et betydelig oppgraderingsbehov og driftsbygningene er ikke tilpasset dagens krav. Vedlikehold og oppgradering av denne type bebyggelse er ofte mer kostbart enn å bygge nytt. Store investeringer i restaurering vil i de fleste tilfeller ikke kunne forsvares ut fra dagens økonomiske betingelser i landbruket. Oppbygging av nytt tun med et tidsmessig driftsbygning og våningshus vil være et pluss for landbruksdriften Dette må likevel veies opp mot at en fradeling som omsøkt vil innebære at Ankaltrud mister en del av ressursgrunnlaget, i det fradelingen omfatter sentral bebyggelse for både jordbruksdrift, bosetting og muligheter for å drive tilleggsnæring knyttet til bygningene delingen omfatter. Selv om driftsbygningen ikke kan anses å være like funksjonell til alle typer jordbruksproduksjoner uten en omfattende ombygging, der kanskje bare deler lar seg

10 gjennomføre, og bygningene for bosetting og servering/overnatting også kan trenge oppgradering, utgjør like fullt disse bygningene en vesentlig ressurs for driftsenheten Ankalterud. Rådmannen vurderer at hensynet til vern av arealressursene kan ivaretas dersom omsøkte deling tillates. Vurdering av om delingen fører til en driftsmessig god løsning: I søknaden er det vist en løsning for etablering av ny driftsbygning og bolighus vest for dagens tun. Plasseringen av dette virker fornuftig og vil kunne gi en driftsmessig Når det gjelder vurdering av om delingen vil føre til en driftsmessig god løsning, må det legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Søker driver jord og skogbruksarealene aktivt, noe blant annet jord og plantekulturtiltak på Ankalterud, gjennomførte SMIL-tiltak på setereiendommen i Etnedal og søkers planer og avtaler om skogkultur viser. Søker driver også med sauehold. Driften av landbrukseiendommen vil kunne ivaretas på en driftsmessig god måte selv om tunet fradeles, dette forutsetter imidlertid at selger realiserer sine planer om oppbygging av et nytt driftsapparat. Vurdering av om delingen kan føre til drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området: Ved vurderingen må en konkret vurdere hvilke ulemper som kan oppstå på eiendommen som deles, men også på andre landbrukseiendommer i området. Når det gjelder driftsmessige ulemper så kan det være at delingen fører til dårlig arrondering av dyrka jord eller at atkomsten til slikt areal blir vanskeligere som følge av delingen. Det kan videre være tråkk og slitasje av jordbruksareal, eller at dyr på beite blir forstyrret. Formuleringen miljømessige ulemper tar sikte på konflikter mellom landbruket og andre interesser som følge av landbruksdriften. Dersom omsøkte deling godkjennes, vil det innebære at det opprettes en fritt omsettelig enhet midt inne i et aktivt jord og skogbruksområde. Tunet på Ankaltrud har jordbruksareal på tre kanter, og det ene jordet tilhører naboeiendommen, Ankaltrud Søndre. I fremtiden vil det dermed kunne bli virksomhet på arealet som kan være utfordrende i forhold til en beliggenhet i et landbruksområde. Vurdering av omsøkte deling sett i forhold til andre hensyn: Det går fram av formuleringen «mellom anna» i tredje punktum at det ved vurderingen av hva som er en tjenlig variert bruksstruktur også kan legges vekt på «andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova». Det innebærer at det ved vurderingen etter tredje ledd ikke kan tas hensyn til andre momenter enn de som faller inn under 1 i jordloven. Omsøkte deling vil ivareta hensynet til kulturlandskapet så lenge det vil være aktiv jordbruksdrift på de dyrkede arealene som grenser til tunet, samt forutsatt at den karakteristiske bebyggelsen på tunet blir opprettholdt og vedlikeholdt, noe som også er intensjonen med omsøkte tiltak.

11 Vurdering av omsøkte deling sett i forhold til bosetting: Fjerde ledd åpner for at en likevel kan gi samtykke til deling, selv om en vurdering av hensynene nevnt i tredje ledd taler for avslag på søknaden. Eiendommen Ankaltrud Nordre gnr. 16 bnr. 1 ligger sentralt til i kommunen, ca. fire km vest for Dokka sentrum. Den ligger i kommuneplanens arealdel innenfor LNF områder. Dette betyr at en i plansammenheng har gitt uttrykk for at bosetting i området i hovedsak skal være i tilknytning til landbrukseiendommene. Dette området av Nordre Land er ikke preget av fraflytting slik andre grender som ligger lenger unna kommunesenteret er. Erververne ønsker å ta i bruk omsøkt areal til både eget bosted og næringsvirksomhet, men saksbehandler er i tvil om bosettingshensynet skal veie så vidt tungt i denne saken at det kan tillegges stor vekt ved avgjørelse av saken. Presedensvirkning : Forholdet til presedensvirkningen av et eventuelt positivt vedtak må også tas med i betraktning. Landbrukseiendommer med en tradisjonell gårdsbebyggelse er en viktig del av kulturlandskapet i kommunen generelt. Det vil være uheldig med en generell praksis der den tradisjonelle bygningsmassen deles ifra landbrukseiendommen for øvrig. På den annen side er Ankaltrud i en spesiell situasjon der bygningsmassen og driften av disse over tid er tilpasset overnatting og serveringsvirksomhet. Denne virksomheten har vært en viktig del av driften og bebyggelsen er ikke tilpasset dagens driftsopplegg i landbruket. Dette tilsier at presedensvirkningen i dette tilfellet vurderes å være relativt liten. Vurdering etter plan og bygningslovens bestemmelser: Bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanen angir nærmere hvordan omsøkte dispensasjon skal vurderes, sett i forhold til bestemmelsene i plan og bygningsloven Vurdering av omsøkte dispensasjon i forhold til kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer: Av bestemmelsen B30 Landbruks-, natur- og friluftsområde kategori A (LNF-A) går det fram at i LNF-områder er tiltak som nevnt i PBL 20-1, som ikke er tilknyttet stedbunden næring ikke tillatt. Dette gjelder også fradeling til slike formål. Retningslinjen R13 Generelle retningslinjer for saksbehandling av dispensasjonssaker sier at ved fradeling av tomter til bolig- eller fritidsformål i LNF-områdene eller tillegg til eksisterende slike eiendommer, skal totalt tomtestørrelse normalt ikke overskride 2000 m² for boligtomter og 1000 m² for hyttetomter. Ved fradeling av eksisterende bebyggelse som f.eks. gardsbebyggelse med tun, kan en naturlig avgrensning av tomten avvike fra 2000 m². Det kan settes vilkår om beliggenhet, avgrensning, byggeskikk, landskapstilpasning og bruk av gjerder. Ved fradeling av tomt til boligformål kan inntil 5000 m2 godkjennes fradelt når særlige behov tilsier det.

12 I denne saken kommer særlig retningslinjen R15 Retningslinjer for behandling av dispensasjonssøknad om fradeling av bebygd areal til boligformål i LNF til anvendelse. Av den går det fram følgende: Bebygde tomter kan være gardstun, kårbolig eller bolighus nr. 2 på gardsbruk som ikke har eller har hatt funksjon som kårbolig. Ved behandling av søknad om dispensasjon for fradeling av bebygde eiendommer til boligformål, skal som minimum følgende kriterier vurderes i tillegg til kriteriene i R13: Om jord og skogbruksarealene kan selges som tilleggsjord til annen landbrukseiendom (bruksrasjonalisering). Kårbolig eller bolighus nr. 2, ev. bolighus nr. 3, som søkes fradelt bør ikke ligge på gardstunet. Som det går fram av bestemmelsen B 30, er det ikke tillatt med fradeling til omsøkt tiltak, dvs. til formål bolig og næring, i dette området, da det ligger i LNF-A. Det er derfor også søkt om dispensasjon fra kommuneplanen til omsøkt formål. Når det gjelder retningslinjene for dispensasjon, er det søkt om fradeling av et tun der ønsket tomtegrense følger naturlig avgrensning av tunet, jf. R 13. Det vil da overstige også 5 dekar, som ifølge denne retningslinjen er det som maks skal kunne fradeles av areal til boligformål når særlige behov tilsier det. Rådmannen vurderer at den den foreslåtte avgrensingen av tunet i dette tilfellet bør kunne tillates. Avgrensingen er naturlig ut fra størrelsen på tunet og det vil være uhensiktsmessig med en annen avgrensing. Tiltaket vil neppe være til skade for biologisk mangfold, og det berører ikke dyrket mark direkte. Det vil neppe heller være til skade for kulturminner, kulturlandskap og andre landskapskvaliteter eller friluftsliv eller naturverdier. Konsekvenser i forhold til jordbruket i området er vurdert etter jordlovens bestemmelser. Momenter som bør vurderes nærmere dersom det blir aktuelt å gi dispensasjon: Som det går fram av plan og bygningsloven 19 2 første ledd kan det settes vilkår for dispensasjon dersom dette vil bli aktuelt. Tatt i betraktning et relativt stort areal som er omsøkt, og som innbefatter et komplett tun med gardsbebyggelse, vil det, ved ev. dispensasjon, kunne være nødvendig å sette krav om reguleringsplan som kan ivareta framtidig ønsket aktivitet på Ankalterud. Dersom en ev. gir dispensasjon for omsøkt deling, forutsatt positivt vedtak etter jordloven, uten å sette slikt vilkår, vil en risikere at tunet på Ankalterud Nordre vil kunne selges som både bolig og fritidseiendom i framtida. En ev. regulering av omsøkt areal vil sikre tilstrekkelig vurdering av alle bygningene og det totale arealet som tiltaket omfatter, samt konsekvenser for landbruksarealene som grenser til omsøkt parsell, i tillegg til at det som nevnt vil sikre at framtidig bruk av arealet blir den virksomheten som framgår av søknaden. En ev. dispensasjon for omsøkt deling uten å sette krav om at det søkes regulering, vil ikke sikre framtidig bruk på samme måte. Er arealet regulert, vil dette gi rammer for framtidig bruk, idet konsesjonslovens bestemmelser om

13 konsesjonsfrihet sier at erverver ikke skal foreta bruksendring i strid med plan, jf. konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4. En regulering vil som nevnt også ivareta vurdering av alle bygningene og det at de utgjør driftssenteret til en større landbrukseiendom som drives aktivt. Alle bygningene utgjør viktige kulturlandskapselementer i dette området, og dersom f. eks. driftsbygningen ikke skal inngå i landbruksdrift lenger, vil også flere muligheter for tilskudd gå ut. Oppsummering: Omsøkt dispensasjon for fradeling av tunet på Ankalterud Nordre gnr. 16 bnr. 1 er vurdert i forhold til jordlovens bestemmelser som gjelder ved deling av landbrukseiendom, og i henhold til bestemmelsene og retningslinjene i kommuneplanens arealdel jf. plan og bygningslovens bestemmelser om dispensasjon. Omsøkte tiltak vil kunne få konsekvenser for landbrukseiendommen parsellen er søkt delt fra, siden tunet vil bli en selvstendig enhet med beliggenhet midt inni et jord og skogbruksområde. Eiendommen blir fritt omsettelig og det er dermed liten kontroll med hvilken type virksomhet som vil være der fremover og hvordan denne vil være mulig å tilpasse landbruksdriften på eiendommen. Dette må veies opp mot fordelene i forhold til at bygningsmassen blir vedlikeholdt og tatt i bruk til næringsvirksomhet. Fradeling vil bygge opp under en eksisterende næringsvirksomhet i kommunen. Den planlagte næringsvirksomheten er også knyttet til mat / landbruk og vil således ha en tilknytning til landbruksbebyggelsen. Da jordlovens bestemmelser primært skal ivareta landbrukseiendommen med tanke på drift, avkastningsmuligheter og bosetting også for framtidas generasjoner, samt også landbruket for øvrig i området, er Rådmannen i tvil om det kan forsvares å anbefale en fradeling etter jordloven 1 og 12. Dersom Hovedutvalget mener det er aktuelt å fradele omsøkt areal må saken sendes på høring til statlige og regionale myndigheter. Det bør også eventuelt stilles et krav om regulering av området til formål næringsvirksomhet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av plan og bygningsloven 19 2 og Jordlovens 12 avslår Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk søknad datert om dispensasjon for fradeling av ca. 10 dekar tun på eiendommen Ankalterud Nordre gnr. 16 bnr. 1 m. fl. i Nordre Land til formål bolig og næring. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem.

14 NORDRE LAND KOMMUNE, den 5. desember 2016 Jarle Snekkestad rådmann Halvor Askvig

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24