LÆRERVEILEDNING FØRSTE LÆREPENGE

LÆRERVEILEDNING FØRSTE LÆREPENGE

LÆRERVEILEDNING FØRSTE LÆREPENGE: Gjennom den første lærepengen vil elevene få en forklaring på hvorfor vi bruker penger og hvorfor prisene stiger. Du vil kunne gi dem en kort innføring av pengenes historie og vise at penger har forskjellig verdi og form i Norge - og i utlandet. Under følger et manuskript som du kan benytte som utgangspunkt for undervisningen. I tillegg til forslag til tekst har vi lagt inn når det er naturlig å diskutere noe med hele klassen, se en film, animasjon eller gjennomføre en oppgave i læringsverktøyet. I denne delen av Lærepenger vil elevene lære mer om hva penger er hvorfor vi bruker penger og ikke noe annet til å betale med hvorfor penger har ulik verdi hvilke penger vi bruker i Norge hvorfor priser stiger hvilke penger som brukes i andre land FØR OG NÅ I dag bruker alle voksne penger nesten hver eneste dag for å betale for noe; mat, strøm, klær, bussbilletter eller noe annet. Men før brukte ikke folk penger. Hva gjorde de da? De byttet. Hvis du hadde høner og trengte korn, og naboen din hadde korn og trengte høner, så kunne dere bytte. Men dette virket bare så lenge du fant noen å bytte med. Etter at pengene ble oppfunnet ble handelen enklere. Da kunne du selge hønene og bruke pengene til å kjøpe korn, eller noe annet du trengte. 2

VERDIEN AV PENGER Til diskusjon i klassen: Hvor mange forskjellige pengesedler har vi i Norge? Hvor mange forskjellige typer mynter har vi i Norge? Alle penger er ikke like mye verdt, hvorfor det? Hvorfor er en hundrelapp verdt mer enn en tikroning? Verdien av en mynt eller en seddel (pengeverdien), bestemmes av hvor mye det går an å kjøpe for mynten eller seddelen. Koster en pakke tyggis ti kroner får du kjøpt ti pakker for en hundrelapp, for en tikroning får du bare én. Derfor er hundrelappen verdt mer enn tikroningen. NORSKE MYNTER OG SEDLER Det finnes fire forskjellige myntenheter i Norge; enkrone, femkrone, tikrone og tjuekrone. Det er fem forskjellige sedler i Norge; femtilapp, hundrelapp, tohundrelapp, femhundrelapp og tusenlapp. Gjennomfør: Nettoppgaver på lærepenger.no med elevene, enten én og én eller i fellesskap. HVEM LAGER PENGENE Til diskusjon i klassen: Hvem lager norske sedler (papirpenger) og mynter? Kan alle lage sine egne penger? Kan det lages så mange penger vi bare vil? Det er Norges Bank som lager papirpengene, mens Det Norske Myntverket som lager myntene og sender dem ut til bankene. Derfra går pengene videre til minibanker og butikker og så videre til oss. Det er strengt forbudt å lage egne penger. Derfor er det laget mange hemmelige merker på pengene sånn at ingen skal klare å forfalske dem. Vis: Animasjon fra Norges Bank som viser hvordan man sjekker at en 200-lapp er ekte: http:// www.norges-bank.no/sedler-og-mynter/sedler/200-kroneseddel/flash-200/ Gjennomfør: Send gjerne en pengeseddel rundt i klassen, så kan elevene forsøke å avsløre seddelens hemmeligheter. Gjennomfør: Nettoppgaver på lærepenger.no med elevene, enten én og én eller i fellesskap. 3

INFLASJON Hvis det lages for mange penger kan de miste sin verdi, det vil si at ingen vet helt sikkert hvor mye det går an å kjøpe for myntene eller sedlene. Dette skjedde i Tyskland for over 90 år siden. Da ble det laget så mange nye penger og ting ble så dyre så fort at folk måtte ha med seg veldig mye penger når de skulle ut og handle. Så mye penger måtte folk ha med seg at det ikke var plass i en vanlig lommebok, de måtte ha dem i med seg i store kofferter og vesker! At prisene stiger jevnt og trutt, eller at ting blir litt dyrere hvert år, er vanlig og kalles inflasjon. Det som skjedde i Tyskland heter hyperinflasjon. VALUTA Til diskusjon i klassen: Hva er valuta? Hvor mange forskjellige valutaer kommer du på? [Denne oppgaven kan løses to og to, for deretter å skrive opp alle forslagene på tavla] Vet du hva de kaller pengene sine i Storbritannia, Spania og Polen, i stedet for kroner? Valuta er et annet ord for hvilke penger de bruker i forskjellige land. For eksempel er den norske kronen Norges valuta. I Sverige bruker de svenske kronor, i USA heter valutaen dollar, i Storbritannia heter den pund. Flere land kan bruke den samme valutaen, for eksempel bruker både Spania, Hellas, og Tyskland en valuta som heter Euro. Ulik valuta har ulik verdi. For eksempel kan du kjøpe mer med ett pund enn du kan med en krone fordi ett pund er verdt mer enn ti kroner. Hvor mye et annet lands valuta koster når du kjøper den med norske kroner kalles kurs eller valutakurs. 4

For oss som bor i Norge virker mange ting billigere i andre land enn her hjemme. Hvorfor er det sånn? Det er fordi folk som bor i andre land stort sett har mindre penger enn det vi har. For eksempel tjener en bussjåfør i Spania mindre enn en bussjåfør i Norge. Så selv om maten koster mindre i Spania enn her, så må bussjåføren i Spania jobbe minst like lenge som bussjåføren i Norge for å få penger til å kjøpe de samme matvarene. Vis: Film med læremestre som snakker om valuta. Disse filmene vil ligge som en del av læringsverktøyet ved skolestart. Gjennomfør: Nettoppgaver på lærepenger.no med elevene, enten én og én eller i fellesskap. Gjennomfør: Klasseromsoppgave. Jobb sammen to og to. Velg et land i Europa og svar på spørsmålene under. Hvilken valuta bruker det landet dere har valgt? Hva er kursen på denne valutaen, det vil si hvor mye koster pengene i landet du har valgt hvis du skal kjøpe dem med norske kroner? Hvor mye koster en iphone i landets valuta og i norske kroner? https://dnbfeed.no/teknologi/glem-big-mac-her-er-iphone-indeksen/ Vet dere om noen andre land som bruker den samme valutaen, i så fall hvilke land? Hvilke sedler og mynter finnes i denne valutaen? Når elevene har svart på spørsmålene kan de lage en enkel presentasjon av disse for klassen. 5

RELEVANTE KOMPETANSEMÅL Lærepenger er bygget rundt og tilpasset kompetansemålene for 5.-7.-trinn innen en rekke fag. Under følger hvilke kompetansemål innholdet i første lærepenge er relevante for. Matematikk Finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga. Representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er. Samfunnsfag Gje døme på og diskutere korleis kommersiell påverknad frå ulike medium kan verke inn på forbruksvanar og personleg økonomi. Formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking. Norsk Opptre i ulike roller gjennom drama-aktiviteter, opplesing og presentasjon. Presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy. Engelsk Identifisere og bruke ulike situasjoner for å utvide egne engelskferdigheter. Bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring. 6