Inneklima i et folkehelseperspektiv - Skoler og barnehager-

Inneklima i et folkehelseperspektiv - Skoler og barnehager- Fagdag SINTEF/Arbeidstilsynet/NAAF 4. mars 2014 Anders Smith, seniorrådgiver/lege, Helsedirektoratet

Hva er egentlig miljørettet helsevern? Folkehelseloven kap. 3 Miljørettet helsevern Kfr. 8 Virkeområde og forskrifter «Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer...» FL-forum 25.2.2014 2

Folkehelsearbeid Ny folkehelselov 3 Definisjoner: I loven her menes med a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning b) folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen Folkehelse Drammen 13.2.2014 3

Men hva er miljørettet helsevern? Svar: En oppgave/forpliktelse For hvem? 1. For private og offentlige virksomheter og eiendommer hvis forhold direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen 2. For kommunen som skal føre tilsyn med disse virksomhetene eller eiendommene (kommunens miljørettede helsevern) 3. For Fylkesmannen som skal føre tilsyn med kommunens miljørettede helsevern («tilsyn med tilsynet») FL-forum 25.2.2014 4

Hva består oppgaven i for privat og offentlig virksomhet og eiendom? Forskrift om miljørettet helsevern 7: Overordnet krav Virksomheter og eiendommer skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe.... FL-forum 25.2.2014 5

Hva består oppgaven i for kommunens miljørettede helsevern? Hindre at sykdom/skade eller ulykker skjer, bl.a. med hjemmel i egne paragrafer i folkehelseloven, d.v.s. siktemålet er å beskytte folk (kap. 3) Bidra til helsefremmende arbeid gjennom medvirkning overfor andre, og medvirkning i kommunens oversiktsarbeid, planleggingsarbeid og iverksettelse av folkehelsetiltak i kommunen FL-forum 25.2.2014 6

- Miljørettet helsevern er ikke lenger en del av kommunehelsetjenesten - Er en selvstendig kommunal oppgave - Har blikket vendt i to retninger: Helsefremmende tiltak (tommelfingeren opp!) Forebyggende tiltak (pekefingeren opp!) FL-forum 25.2.2014 7

Medvirkning overfor «de andre» Hvordan? Folkehelseloven 4, 3. ledd Sammen med andre i kommunen eller på vegne av kommunen: «medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen bør legge til rette for samarbeid med frivillig sektor og andre aktører.» FL-forum 25.2.2014 8

Medvirkning fra kommunens miljørettede helsevern i f. eks. stedsutvikling: Folkehelseloven 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen (Sammen med andre eller på kommunens vegne:) «ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25 b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse....» FL-forum 25.2.2014 9

Sundhedsloven 1860-1994 FL-forum 25.2.2014 10

Medvirkning fra kommunens miljørettede helsevern i f. eks. stedsutvikling: Folkehelseloven 6 Mål og planlegging (Delta sammen med andre i kommunen:) «Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 10-1.» FL-forum 25.2.2014 11

Medvirkning fra kommunens miljørettede helsevern i f. eks. stedsutvikling: Folkehelseloven 7 Folkehelsetiltak (Delta sammen med andre i kommunen:) «Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk...» FL-forum 25.2.2014 12

BA 060112. Landås skole blir stengt Etter SINTEFs rapport 231211 stengte kommunen selv hele skolen. Kommunen (Bergen) har brukt millioner på mislykket vedlikehold. 358 elever mister skolen sin. En skandale, sier FAU-lederen. Av: Linda Hilland, Håvard Prestegården. http://www.ba.no/nyheter/article5871394.ece

NRK Nordland 221110 Risøyhamn skole FIKK NY FASADE: For tre år siden fikk Risøyhamn skole ny fasade. Men de andre tre ytterveggene ble ikke gjort noe med. Foto: Risøyhamn skole Vinduer er ødelagte, karmene er råtne, og det vokser tropisk hage mellom glassene. Foto: Bilde fra Facebookgruppa Renovering av Risøyhamn Skole - Zoologisk hage, lyder kommentaren på elevenes Facebook-side. Men det er det ikke. Dette er faktisk et vindu. Foto: Bilde fra Facebookgruppa Renovering av Risøyhamn Skole http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7391532

Risøyhamn skole, Andøy. NRK Nordland 050112, Andreas Budalen, Sigurd Steinum. Foto: Kari Skeie. NEDSLITT SKOLE: Vinduer er ødelagte, karmene er råtne, og det vokser tropisk hage mellom glassene. I tillegg er det påvist helseskadelig muggsopp i kjelleren. Foto: Fra Facebook-siden Renovering av Risøyhamn skole/molab http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7941592

Risøyhamn skole, Andøy. NRK Nordland 050112, Andreas Budalen, Sigurd Steinum. Foto: Kari Skeie. Slik ser det ut på Risøyhamn skole. Foto: Bilde fra Facebookgruppa Renovering av Risøyhamn Skole http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7941592

200213 Akershus Amtstidende. Bøtene løper for kommunen Av: Ståle Lidsheim: Nesodden kommune er ilagt dagsbøter fra Arbeidstilsynet. Så langt har 51.000 kroner påløpt. Siden 31. januar i år har dagsbøtene på 3.000 kroner løpt. Arbeidstilsynet etterspør: en kartlegging og risikovurdering av inneklimaet ved Berger skole, Bakkeløkka skole og Myklerud skole. oversikt over gjennomførte tiltak eller en handlingsplan med frist for gjennomføring. en oversikt over hvordan ansvaret, oppgaver og myndighet for arbeidet med drift og vedlikehold, og sikring av tilfredsstillende inneklima, er fordelt.

NRK Nordland 090213. Her har Arbeidstilsynet funnet alvorlige feil Barbro Andersen, Foto: Frank Nygård/NRK. Selfors ungdomsskole drives på dispensasjon, og det har den gjort i 34 år. Helseskadelig inneklima og vinduer uten barnesikring. Det er noen av de alvorlige avvikene Arbeidstilsynet har funnet ved to av skolene i Rana. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.10906597

Fagdag inneklima 4.3.2014 20

Fagdag inneklima 4.3.2014 21

Hva er det med dårlig inneklima? Gal temperatur Dårlig ventilasjon Fukt/mugg Flyktige organiske forbindelser Høy partikkelforurensning Radon Allergener Fagdag inneklima 4.3.2014 22

Dårlig inneklima Nedsatte skoleprestasjoner/arbeidsevne Ubehag/mistrivsel Forverring av eksisterende sykdom (luftveisallergi, astma, hjerte-kar sykdommer) Langtidsvirkning av radon Fagdag inneklima 4.3.2014 23

Hvordan står det til i skolene? Tidligere kartlegginger av godkjenningsstatus (2008 og 2010) viste store mangler Tilsyn fra utdannings- og arbeidsmiljømyndighetene påviste mange avvik Negativ omtale i media av dårlige skolemiljøer Utdannings- og helsestatsrådene varslet skoleeiere og lokale myndigheter om behovet for ny kartlegging av skolenes godkjenningsstatus og kommunenes tilsynspraksis Fagdag inneklima 4.3.2014 24

Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus i 2008*, 2010* og 2013 Kartleggingsår % godkjente skoler 2008 50 2010 68 2013 66** *: På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet **: Omfatter skoler med endelig godkjenning Fagdag inneklima 4.3.2014 25

Brutto- og nettoutvalget og svarprosent Bruttoutvalget Nettoutvalget Fylke Antall skoler Prosent Antall skoler Prosent Svarprosent Hedmark 150 4,3 144 5,5 96 Telemark 135 3,9 120 4,6 89 Sør Trøndelag 168 6,4 192 5,5 88 Møre og 212 8,1 244 7,0 Romsdal 87 Vestfold 140 4,0 119 4,6 85 Sogn og 111 4,3 137 3,9 Fjordane 81 Rogaland 293 8,4 235 9,0 Vest Agder 131 3,8 105 4,0 80 Buskerud 158 4,6 123 4,7 78 Nord 93 3,6 123 3,5 Trøndelag 76 Akershus 310 8,9 234 9,0 Total 3472 100,0 2603 100,0 75 Aust Agder 84 2,4 60 2,3 71 Troms 159 4,6 109 4,2 69 Hordaland 384 11,1 261 10,0 68 Østfold 156 4,5 104 4,0 67 Oppland 146 4,2 96 3,7 66 Finnmark 94 2,7 61 2,3 65 Nordland 237 6,8 143 5,5 60 Oslo 197 5,7 105 4,0 53 80 75 I alt 377 kommuner har svart på undersøkelsen som tilsvarer 88 prosent av landets kommuner. Ved avslutning av feltarbeidet var det gitt opplysninger for 2603 skoler (75 prosent) av i alt 3472 skoler. Hedmark oppnådde høyest svarprosent (96 prosent av skolene). Nordland og Oslo* har lavest (hhv 60 og 53 prosent). De 2603 skolene har vel 565 000 elever eller 66 prosent av alle elever i grunn- og videregående skoler i Norge (om lag 854 700 elever). *Det vises her til problemer med lagring av data for Oslo og at bydelene ble bedt om å svare på nytt ved bruk av et papirskjema. 26

Nær 6 av 10 skoler (58 prosent) er godkjent og tilfredsstiller forskriftens krav Er skolen godkjent? (Jf Rundskriv I- 1/2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet) I tillegg er nær 1 av 10 skoler (8 prosent) godkjent, men tilfredsstiller ikke forskriftens krav. Nær 3 av 10 skoler (28 prosent) er ikke godkjent. Østfold har flest godkjente skoler (9 av 10). Deretter kommer Buskerud og Aust-Agder med om lag 75 prosent. Færrest godkjente skoler finner vi i Nordland og Nord-Trøndelag med 3 av 10 skoler. Oversikten inkluderer skoler som kommunene har rapportert er lagt ned/ikke finnes. Det er utarbeidet en egen oversikt i Oslo for 186 skoler som viser at 57 prosent av skolene er godkjent, mens 43 prosent er ikke godkjent. 27

Behov og utfordringer - godkjenning For kommunen: Oversikt over skolenes status Økt kunnskap om og kompetanse i miljørettet helsevern Organisering (integrering) av miljørettet helsevern i kommunens folkehelsearbeid Økt prioritering av bygningsmessig vedlikehold av skolebygg Samarbeid om godkjenningsprosessen Helsehensyn tidlig inn i planleggingen Forpliktende vedlikeholdsplan som ledd i godkjenningen Fagdag inneklima 4.3.2014 28

For vel 5 av 10 skoler (54 prosent) foreligger det en vedlikeholdsplan Foreligger vedlikeholdsplan for skolen? 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Telemark 86% 4% 10% Oslo Østfold Aust Agder Buskerud Troms Akershus Sør Trøndelag Vestfold Oppland Vest Agder 76% 74% 74% 73% 73% 72% 68% 65% 64% 61% 3% 15% 9% 5% 13% 8% 17% 17% 23% 32% 21% 11% 17% 22% 14% 20% 15% 18% 13% 7% Møre og Romsdal Nord Trøndelag Total 56% 55% 55% 11% 9% 21% 33% 35% 24% Nordland 39% 38% 23% Rogaland Hedmark Sogn og Fjordane Hordaland Finnmark 33% 33% 30% 26% 21% 27% 36% 27% 44% 42% 40% 32% 43% 30% 37% Størst andel skoler med vedlikeholdsplan finner vi i Telemark (9 av 10 skoler). Deretter kommer Østfold, Aust-Agder, Buskerud og Troms med vel 7 av 10 skoler. Færrest skoler med vedlikeholdsplan finner vi i Finnmark (2 av 10), Hordaland, Sogn og Fjordane, Rogaland og Hedmark (om lag 3 av 10). Ja Nei Vet ikke 29

Behov og utfordringer (2) For staten: Utvikle og vedlikeholde faglig veiledningsmateriell Revidere forskrift om miljørettet helsevern (i barnehager og skoler) Vurdere godkjenningsordningen Vurdere hjemmel i flere lover, evt rendyrke i ett regelverk Vurdere krav til vedlikeholdsplan??? Bedre samarbeid mellom fagmyndighetene (eks. ndg oppdrag til/dialog med regionalt nivå) Regelmessig rapportering av skolenes godkjenningsstatus i nasjonale registre (KOSTRA, FHI) Stimulere interkommunalt samarbeid Videreføre/utvide finansielle støtteordninger Fagdag inneklima 4.3.2014 30

Kommunenes tilsynspraksis Fagdag inneklima 4.3.2014 31

Forventninger til kommunens tilsyn Kjennskap til regelverket (ansvar og oppgaver) Kunnskap om innhold og metoder for (risiko-)kartlegging og analyse Saksbehandling og sanksjonsmuligheter Standardisert saksbehandlings- og tilsynsverktøy Tilsynsmetodikk og tilsynsplaner Samarbeid om tilsyn med andre myndigheter Oppfølging, rapportering og evaluering Planforankring av arbeidet Koordinert ift nasjonale satsingsområder Fagdag inneklima 4.3.2014 32

For vel 5 av 10 skoler (54 prosent) er det ført tilsyn med skolen i løpet av siste 3 år Er det ført tilsyn med skolen etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv i løpet av 3 siste år? 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Telemark Buskerud Vestfold Hordaland Rogaland Oslo Østfold Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Akershus Total Vest Agder Sør Trøndelag Oppland Nord Trøndelag Nordland Hedmark Troms Aust Agder Finnmark 76% 72% 63% 63% 61% 59% 59% 59% 56% 56% 54% 51% 50% 46% 46% 39% 36% 31% 28% 28% 23% 28% 37% 35% 37% 36% 40% 30% 41% 39% 43% 45% 48% 51% 53% 59% 61% 62% 68% 67% 1% 2% 1% 5% 1% 12% 3% 5% 3% 4% 2% 3% 1% 2% 4% 7% 4% 5% Telemark har flest skoler det er ført tilsyn med (nær 8 av 10). Deretter kommer Buskerud (vel 7 av 10). Finnmark, Aust-Agder og Troms har lavest andel skoler som det er ført tilsyn med siste 3 år (3 av 10). Ja Nei Vet ikke 33

Av skoler det er ført tilsyn med, er det benyttet systemrevisjon ved vel 4 av 10 skoler Hva slags tilsynsmetode(r) er brukt? Systemrevisjon Oslo, Vest Agder, Møre og Romsdal, Telemark, Sogn- og Fjordane benytter mest systemrevisjon (69 64 prosent). Oslo Vest Agder Møre og Romsdal Telemark Sogn og Fjordane Nordland Akershus Rogaland Nord Trøndelag Total Troms Buskerud Sør Trøndelag Aust Agder Hordaland Finnmark Hedmark Vestfold Østfold Oppland 5% 7% 14% 13% 19% 27% 26% 32% 36% 43% 42% 49% 52% 56% 55% 64% 64% 67% 69% 69% Oppland og Østfold benytter minst (5-7 prosent). 34

Av skoler det er ført tilsyn med, er det benyttet inspeksjon/befaring ved 7 av 10 skoler Hva slags tilsynsmetode(r) er brukt? Inspeksjon/befaring benyttes mest i Oppland, Troms, Inspeksjon/befaring Vestfold og Telemark (90 opp mot 100 prosent). Oppland Troms Vestfold Telemark Hordaland Hedmark Aust Agder Nord Trøndelag Nordland Total Sogn og Fjordane Finnmark Sør Trøndelag Møre og Romsdal Rogaland Buskerud Akershus Østfold Oslo Vest Agder 36% 33% 41% 51% 57% 55% 66% 65% 69% 69% 69% 77% 77% 80% 89% 88% 98% 97% 96% 93% Inspeksjon/befaring benyttes minst i Vest Agder (3 av 10 ganger) og Østfold (4 av 10 ganger). 35

Av skoler det er ført tilsyn med, er det benyttet egenmelding ved nær 2 av 10 skoler Hva slags tilsynsmetode(r) er brukt? I første rekke benyttes egenmelding av Østfold, Egenmelding Troms og Buskerud (ved om lag 5 av 10 skoler). Østfold Troms Buskerud Finnmark Aust Agder Akershus Sogn og Fjordane Nord Trøndelag Total Møre og Romsdal Sør Trøndelag Hedmark Rogaland Oppland Hordaland Telemark Vestfold Vest Agder Nordland Oslo 3% 2% 2% 6% 27% 24% 21% 21% 18% 16% 16% 14% 14% 13% 10% 31% 47% 52% 54% 36

Ved tilsyn ble det påvist avvik fra forskrift ved 6 av 10 skoler Er det ved ovennevnte tilsyn påvist avvik fra forskrift? 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Østfold 15% 81% 4% Aust Agder Oppland Telemark Vest Agder Akershus Buskerud 27% 30% 36% 40% 48% 48% 73% 63% 64% 56% 44% 52% 8% 4% 8% Nord Trøndelag 59% 10% 31% Total Troms Sør Trøndelag Hedmark Møre og Romsdal Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Hordaland Nordland Vestfold 61% 65% 67% 67% 68% 70% 73% 74% 78% 79% 79% 35% 35% 32% 31% 27% 25% 22% 26% 21% 21% 15% 4% 1% 2% 5% 5% 5% 1% 6% Finnmark 94% 6% Det rapporteres om færrest avvik i Østfold (15 prosent) og Aust- Agder (27 prosent). Størst andel avvik finner vi i Finnmark (ved vel 9 av 10 skoler). I Nord Trøndelag har kommunene samlet oppgitt at de mangler kunnskap om dette ved 3 av 10 skoler. Ja Nei Vet ikke 37

I 9 av 10 tilfeller hvor det er påvist avvik fra forskrift, er avviket fulgt opp med vedtak/krav om retting Hvis ja, er avviket fulgt opp med vedtak/krav om retting? Østfold Aust Agder Nord Trøndelag Finnmark Akershus Sør Trøndelag Sogn og Fjordane Nordland Hedmark Møre og Romsdal Vest Agder Rogaland Total Buskerud Telemark Troms Hordaland Oslo Vestfold Oppland 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 100% 100% 100% 100% 98% 98% 98% 98% 97% 96% 95% 92% 90% 88% 87% 85% 84% 72% 71% 58% 5% 14% 23% 27% 42% 2% 2% 2% 2% 3% 4% 5% 8% 9% 1% 8% 5% 13% 10% 2% 5% 2% I Oppland og dels Vestfold og Oslo er avvik fulgt opp i mindre grad enn i øvrige fylker. Ja Nei Vet ikke 38

I vel 4 av 10 tilfeller (42 prosent) hvor avvik er fulgt opp med vedtak/krav om lukking, er avviket lukket Er avviket lukket? Østfold Aust Agder Troms Rogaland Vest Agder Sør Trøndelag Vestfold Hordaland Total Møre og Romsdal Buskerud Akershus Hedmark Telemark Oslo Sogn og Fjordane Nordland Nord Trøndelag Finnmark Oppland 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 75% 71% 63% 61% 57% 45% 42% 42% 40% 37% 34% 34% 33% 32% 27% 23% 17% 13% 71% 88% 20% 46% 47% 52% 37% 59% 66% 56% 68% 48% 60% 83% 73% 18% 33% 39% 39% 35% 13% 25% 12% 3% 26% 4% 11% 11% 8% 7% 11% 25% 18% 29% 13% Avviket er ikke lukket i 47 prosent av tilfellene I 1 av 10 tilfeller (11 prosent) er det ukjent for kommunen om avviket er lukket. Nord Trøndelag har størst andel skoler hvor avviket ikke er lukket (83 prosent). Østfold har størst andel skoler hvor avviket er lukket (88 prosent). Ja Nei Vet ikke 39

«standard» tilsynsveiledning Kjennskap til regelverket (ansvar og oppgaver) Kunnskap om innhold og metoder for risikokartlegging Saksbehandling og sanksjonsmuligheter Standardisert saksbehandlings- og tilsynsverktøy Tilsynsmetodikk og tilsynsplaner Samarbeid om tilsyn med andre myndigheter Oppfølging, rapportering og evaluering Planforankring av arbeidet Koordinering av nasjonale satsingsområder (relevant for kommunalt tilsyn) Fagdag inneklima 4.3.2014 40

Behov og utfordringer - tilsyn For kommunen: Etablere tilsynsteam med nødvendig kompetanse og uavhengighet Utarbeide (vedlikeholde og evaluere) risikobasert tilsynsplan Samarbeide og koordinere med andre tilsynsmyndigheter Økt bruk av systemrevisjon som tilsynsmetode Økt fokus på skolens internkontrollsystem Oppfølging av tilsyn (rapportering, lukking av avvik!) Fagdag inneklima 4.3.2014 41

Behov og utfordringer - tilsyn For staten: Bedre veiledning til kommunene Initiere og utarbeide grunnlag for landsomfattende tilsyn med skolen (og barnehagen?) Legge til rette for økt samarbeid/samordning mellom tilsynsmyndighetene Kontinuerlig utvikling og forbedring av tilsynsmetodikk Bidra til at tilsyn med skolen inngår blant kommunens oversikt over folkehelseutfordringene Skolen som tema i dialog med kommunene Fagdag inneklima 4.3.2014 42

Radon: nytt regelverk fra 1.1.2014 Strålevernforskriften 6, femte ledd: «Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. 2, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m3 (tiltaksgrense). Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal uansett ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m3 i slike bygninger og lokaler.» Fagdag inneklima 4.3.2014 43

Noen (u-autoriserte) synspunkter på miljørettet helsevern i skoler og barnehager Behov for å minne om at kommunenes oppgaver innen miljørettet helsevern skal virke både og beskyttende helsefremmende Fagdag inneklima 4.3.2014 44

Er det riktig at kommunen fører tilsyn og forvalter sanksjoner når det gjelder de beskyttende faktorene? Kan det kalles en «bukken og havresekk» situasjon? f. eks. at kommunen kan vedta slike tiltak mot seg selv: Konsekvensutredning Opplysningsplikt Granskning Retting Tvangsmulkt Stansning Overtredelsesgebyr Politianmeldelse/straff Fagdag inneklima 4.3.2014 45

Er det et problem for en skole at det er mange som fører tilsyn med omtrent det samme? Fylkesmannens utdanningsavdeling Arbeidstilsynet Kommunens miljørettede helsevern Fylkesmannen som fører tilsyn med kommunens miljørettede helsevern («tilsyn med tilsynet» Fagdag inneklima 4.3.2014 46

Behov for alternativ modell for lokalt tilsyn med miljørettet helsevern i skolene (event. også generelt?) Løfte tilsynsdelen av miljørettet helsevern i skoler og barnehager ut av kommunen og slå det sammen med annen relevant tilsynsvirksomhet på statlig nivå: Arbeidstilsynet Utdanningsdirektoratet f. eks. etter mønster fra Mattilsynet??? Fagdag inneklima 4.3.2014 47

Fagdag inneklima 4.3.2014 48

Hva gjør vi nå (i mellomtiden)? Vi er i H. dir. i gang med fylkesvise «krafttak for bedre miljø i skoler». Har startet i Hordaland og Buskerud. Skal besøke alle fylkene i løpet av 2014 og 2015. Utgangspunktet var en momentliste fra NFBIB som tar utgangspunkt i hva en skoleeier/kommune kan gjøre for eksisterende skolebygg (uten bare å si «vi skal bygge ny skole») Fagdag inneklima 4.3.2014 49