2011 2012 TO TOBI Lek og tradisjonsmusikk fra Marokko Konsert for 1. - 7. årstrinn
: To Tobi OM PROGRAMMET OG MUSIKERNE Brødrene Tobi lærte å spille tradisjonsmusikk av sin bestefar i barneårene. Musikken de spilte kalles Gnawi som er en lokal variant av Gnawa. Gnawa er kjent som transemusikk og har blitt brukt i healingritualer i Nord- Afrika. Musikkformen har eksistert i svært lang tid og er et resultat av møtet mellom islamsk sufi, vestafrikanske tradisjoner og musikken til Berberne (Marokkos urbefolkning). Allerede når de var 10 år gamle opptrådte de for andre barn og voksne på skoler og på festdager i hjembyen. I ungdomsårene levde de som profesjonelle spellemenn i Marokko før Aissa fl yttet til Norge i 1988. Aissa bor i Oslo og har blandet sin tradisjonsmusikk med vestens musikk og fremstår i dag som en spennende sanger og musiker med mange prosjekter og eget band som heter Tassili. Han er også med i skolekonsertproduksjonen Sabrama som turnerer for Rikskonsertene. Abderahime fl yttet etter Aissa til Norge i 1999. De fortsetter nå samspillet som startet når de var små barn og vil vise oss en konsert med musikk fra hele Marokko. Aissa Tobi - vokal, sintir, bandir, karkab, fele, fl øyte, saks og tbal Abderahime Tobi sang og perkusjon 2 2011-2012
: To Tobi PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER God aldersblanding er viktig på denne konserten. Derfor ber vi om stolpedeling (jevn fordeling av 1. 7. årstrinn) ved fl ere enn en konsert på skolen Musikerne bruker langsiden av gymsalen elevene sitter i en halvsirkel med fri midtgang. Lag et amfi av matter, benker og stoler til publikum Musikerne trenger 5 x 4 m plass. De kommer til å sitte på teppe på gulvet (teppet er medbrakt) Musikerne trenger hjelp av 4 elever til å bære utstyr ved ankomst og etter siste konsert. Musikerne ankommer ca 45 minutter før første konsert Driftsansvarlig og involverte lærere må få en kopi av denne konsertinformasjonen. Konserten vil vare ca 40 minutter Kulturkontakt bes være tilgjengelig under besøket, og husk, det er alltid hyggelig å bli møtt med en kopp kaffe når man kommer til et nytt sted HVORDAN STYRKE KONSERTOPPLEVELSEN Vi ber om at lærerne setter seg sammen med elevene og er publikum og opplever konserten på lik linje med elevene Bruk konsertinformasjonen og informer elever, skoleledelsen og lærere om innhold og praktiske opplysninger Rikskonsertene har god erfaring fra skoler som bruker elevverter og elevarrangører. Se www.rikskonsertene.no/eleversomarrangorer for mer informasjon Gjør elevene på forhånd kjent med programmet. De forberedte møtene er ofte de beste. Bruk også det vedlagte Bruk konserten-materiellet. Eierskapet til, og effekten av konserten økes der besøket forankres i skolens undervisning og læringsmå l. Se også boken Bruk konserten! for undervisningsopplegg www.rikskonsertene.no/brukkonserten Velkommen til konsert! Idé/opplegg: Musikerne i samarbeid med produsent Morten Brenne, Rikskonsertene Foto: Lars Opstad, Rikskonsertene 3 2011-2012
: To Tobi SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnèlegger Marte Malme Kulturetaten Oslo kommune Tlf: 23 46 20 00 95 33 16 64 E-post: marte.malme@kul.oslo.kommune.no SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Morten Brenne Rikskonsertene tlf. 22 02 59 32 E-post: mb@rikskonsertene.no FAKTA Rikskonsertenes skolekonsertordning er en del av Den kulturelle skolesekken og gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertene og fylkeskommunene. Skolekonsertene utgjør hoveddelen av musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken (DKS). Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig fi nansiert gjennom Kulturdepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet. 600 000 barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere 10 000 skolekonserter i Norge. Du fi nner mer informasjon på www.rikskonsertene.no 4 2011-2012
LYTTELEKER Lek kan være en innfallsvinkel når man skal øve seg på å åpne sansene. Gjennom lytteleker lærer eleven å gjenkjenne lyder og beskrive dem. Lyttelekene egner seg som oppvarmingsøvelser og forberedelse i forkant av en konsertbesøket med To Tobi eller brukes som en start på arbeid med temaet lytting. FAG EMNE MÅLGRUPPE TIDSRAMME RESSURSER Musikk Lytting, lek 1. - 7. årstrinn Fra 15 minutter til 1 time God plass, et skjerf, ulike lydkilder, ark, papir/tavle MÅL LK06 Eleven skal kunne lytte til og fortelle om lyder i dagliglivet (musikk 2. årstrinn). Eleven skal kunne gjenkjenne og beskrive klang, melodi, rytme, dynamikk, tempo og form. (musikk 4. årstrinn) FRAMGANGSMÅTE Blindebukk: Elevgruppen samles i en stor sirkel. En av elevene får bind for øynene, og skal oppspore en lyd som en annen fra gruppen lager. Eleven skal fi nne ut hvor lyden kommer fra og gå i retning av den som lager lyden? La fl ere elever få prøve seg. Hva hører du?: Læreren tar med en rekke gjenstander med ulike lyder fra arbeidspulten. Det kan være en hullemaskin, en penn, linjal, blyant, binders eller en bok. Læreren spiller de ulike lydene ved å slippe dem ned på en pul, mens elevene har øynene lukket. Elevene gjetter hvilke lyder de hører og beskriver dem. Er lyden dump, skarp, sterk, svak bløt, fyldig eller hard? La elevene gjøre liknende oppgaver med hverandre. Lydens frekvens: Barna får oppgitt en referanselyd, et lydplatå, og tegner et punkt på tavla som angir dette. Det kan være tonen A på piano, eller et annet instruments lyd. Deretter spiller læreren forskjellige instrumenter eller andre lydkilder. De forskjellige tonehøydene skal plasseres i forhold til referanselyden, over eller under det oppgitte punktet på tavlen eller arket. Leken kan også gjennomføres ved at alle elevene får hvert sitt ark hvor de skal notere referanselyden og de andre lydene som blir spilt. 5
Lydens volum: Elevene står på gulvet, læreren spiller musikk med vekselvis crescendo og decrescendo, sterkere og svakere partier. Barna dramatiserer dynamikken ved å strekke seg oppover når musikken blir sterkere, og bøye seg framover når musikken blir svakere. Denne øvelsen kan også gjøres med musikk med kontraster som legato og staccato. Elevene kan være med på å velge hvilke bevegelser de skal gjøre på staccatodelene og legatodelene. Lydskaping: Elevene går sammen i par og utforsker hvilke lyder som uttrykker ulike stemninger eller opplevelser. Hvilke lyder lager jeg når jeg er glad, trist, overrasket, forskrekket eller fornøyd? Etter hvert går man over til hele ord og setninger. Jeg er så glad i deg! oppleves annerledes enn Nå synes jeg du var skikkelig urettferdig! Elevene får oppleve at stemmen kan gå opp-ned og rett fram, ut fra hva vi sier og mener. Alle lyttelekene avsluttes med samtale og refl eksjon om hva elevene har hørt og opplevd. Snakk med elevene om konserten To Tobi og utøverne. HVORFOR Elevene trener opp øret til å skille lyder fra hverandre Elevene lærer gjennom lek å åpne ørene og bli bevisst lydene rundt seg. Elevene utvikler et begrepsapparat for å beskrive lyd. www.rikskonsertene.no/brukkonserten 6