Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Referat fra møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten Mandag 16. april 2012 kl. 10.00 15.45, Radisson Blu Scandinavia, Holbergs gate 30, Oslo Leder: Bjørn-Inge Larsen, Direktør, Helsedirektoratet Nestleder: Geir Stene-Larsen, direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Nadia Ansar, psykolog, Enerhaugen familievernkontor Lene Bakke, nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Gunnar Bovim, administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Anette Fosse, spesialist i allmennmedisin, Øvermo legesenter, Mo i Rana Gudrun Haabeth Grindaker, direktør satsinger og ledelse, KS Bernadette Kumar, direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Karen Kaasa, kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Bente Mikkelsen, administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Bjarne Robberstad, professor, Senter for Internasjonal Helse, UiB Anne Lise Ryel, generalsekretær, Kreftforeningen Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest RHF Finn Strand, kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, generalsekretær, Voksne for barn Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret Frode Vartdal, dekan medisinsk fakultet, UiO Vegard Vige, kommuneoverlege, Kristiansand kommune Anna Welle, rådmann, Saltdal kommune Gro Ramsten Wesenberg, direktør, Statens legemiddelverk Lars Ødegård, generalsekretær, Norges Handikapforbund Trond Aarre, avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde HF Siv Cathrine Høymork, sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Nina Bachke, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Espen Movik, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Ingrid Sperre Saunes, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Hege Wang, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Forfall Liv Arum, generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Bjørn Guldvog, assisterende direktør, Helsedirektoratet Wenche Malmedal, høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Lars H. Vorland, administrerende direktør, Helse Nord RHF post@kvalitetogprioritering.no 1 / 13
Innkalt av Dato Sak 14/12 Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 18. juni 2012 Godkjenning av saksliste og innkalling Sakslisten til møtet ble sendt ut til rådets medlemmer 26. mars 2012. Leder benyttet anledningen til å ønske velkommen nytt rådsmedlem Trond Aarre. Sekretariatsleder opplyste om at Espen Movik er ansatt som vikar i sekretariatet. Sak 15/12 Vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Godkjenning av referat Det ble stilt spørsmål om videre oppfølging av sak 7/12 Sosial ulikhet i helse. I debatten var det blitt nevnt en mulig oppfølgingssak. Dette synspunktet var referatført, men fremkom ikke som en del av vedtaksteksten. Sekretariatsleder redegjorde for at det ble gitt et konkret oppdrag til sekretariatet gjennom vedtaket ved at det skal legges til rette for en orientering om faktorer og forhold som utfordrer den universelt tilgjengelige, solidarisk finansierte helsetjenesten i Norge. Det ble framholdt som verdifullt at referatet tar med ulike momenter som kommer opp i debattene, også de synspunktene det er uenighet om eller som kun trekkes frem av ett rådsmedlem. Leder pekte på rådsmedlemmenes mulighet til selv å løfte forslag ved at det utarbeides vignett i samarbeid med sekretariatet. Dette gjelder også forhold som har vært berørt i forbindelse med behandling av andre saker. Sak 16/12 Habilitet Vedtak: Referat fra møtet 13/2-2012, som ble godkjent per e-post 6/3-2012, tas til orientering. Rådets leder redegjorde for at det skal være en ganske høy terskel i rådet for å vurdere rådsmedlemmer som inhabile til å delta i behandlingen av enkeltsaker. Gro Wesenberg opplyste at hennes mann sitter i en krefthandlingsplangruppe, uten at dette medfører inhabilitet. Vedtak: Det foreligger ingen habilitetskonflikter til sakene på dagens post@kvalitetogprioritering.no 2 / 13
saksliste. Sak 17/12 Oppfølging av tidligere saker og vedtak Sekretariatet hadde siden forrige møte innhentet informasjon om utviklingen i enkelte av de sakene som Nasjonalt råd tidligere har behandlet. Informasjonen ble presentert i et eget dokument. Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon Til saken om nasjonalt screeningprogram for tarmkreft ble det fra Kreftregisteret opplyst om at de første pasientene akkurat nå er i gang. Til saken om brystrekonstruksjon holdt Cecilie Daae en kort redegjørelse. Hun opplyste om at handlingsprogrammet vil bli oppdatert etter en høringsrunde. Etter spørsmål om bredden i denne høringen ble det konkretisert at det var snakk om alle relevante høringsinstanser, inkludert pasient- og brukerorganisasjoner. Spørsmålet om avvikling av køene håndteres av Helseog omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene i fellesskap. Sak 18/12 Vedtak: Informasjonen om tidligere saker tas til orientering. Innkomne forslag Det har kommet inn et forslag om Utfordringer med prioritering ved preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD) fra Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Forslaget ligger til foreløpig vurdering i sekretariatet. Sak 19/12 Vignetter Vedtak: Innkommet forslag tas til orientering Vignett 19/12-1: Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens Forslagsstiller Knut Engedal fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse presenterte vignetten. I sin gjennomgang la han vekt på at Sverige har utarbeidet en kunnskapsbasert retningslinje, og at demens dreier seg om en stor sykdomsgruppe. Det er store ulikheter i det omsorgstilbudet og den behandlingen som gis, også på områder der en har kunnskap om hva som er god behandling/pleie. Eksempelvis gis det langt mer psykofarmaka enn det post@kvalitetogprioritering.no 3 / 13
en vet er tilrådelig. Demensplanen er god og skisserer tiltak, men flere av de dyreste tiltakene er det vanskelig å få til. Alle som tok ordet i saken stilte seg positive til en sak om retningslinjer for demens. Det ble uttrykt bekymring for mye uforstandig behandling av denne pasientgruppa i dag. Demografien skaper fremover en større pasientgruppe. Det er snakk om viktige prioriteringsspørsmål. Flere understreket behovet for kunnskapsbasert behandling, men ga også uttykk for at det er flere områder som er krevende, blant knyttet til bruk av GPS og tvangsbehandling. Det ble understrekt i debatten behovet for å trekke med gode fagfolk fra kommunene i et slikt arbeid, og at det vil være nødvendig å tydeliggjøre ansvarsforholdet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i denne retningslinjen. Flere tok til orde for verdighet som dimensjon i en slik retningslinje. Det ble stilt spørsmål om behandlingsmuligheter. Demens er ikke en sykdom en kan bli frisk av, og det finnes ingen kurerende behandling. Det finnes derimot tiltak som er symptomlettende. Det ble i debatten stilt spørsmål de ulike virkemidlene og verktøyene, både deres styrker sett i forhold til hverandre og om hvilke som er mest hensiktsmessige. Engedal svarte bekreftende på spørsmålet om han mente det lå mer sprengkraft i retningslinjer enn i det gjør i Demensplan 2015. Det ble fra ett hold ytret ønske om å ikke utforme mer omfattende retningslinjer enn nødvendig, mens det fra annet hold ble pekt på at retningslinjer i seg selv ikke er like bindende som minimumskrav, som kunne være en bedre måte å styre og måle kommunenes innsats på. Det ble også trukket fram at det kan være et heldig tidspunkt å utforme slike retningslinjer fordi mange kommuner er i endringsmodus grunnet samhandlingsreformen. Leder oppsummerte med at rådet ønsker denne saken, og at den har mange elementer av både prioriteringsdebatt og kvalitetsdebatt. Det kan stilles spørsmål ved om dette er et område som er prioritert lavere enn det vi tror og ønsker. Vignett 19/12-2: Robotassistert kirurgi Vignetten ble foreslått av sekretariatet og presentert av seniorrådgiver Hege Wang. Saken dreier seg i hovedsak om forholdet mellom innovasjon og utvikling av nye metoder på den ene siden og de krav som settes til effekt og kostnadseffektivitet på den andre. En HTA-rapport fra irske helsemyndigheter utgitt i 2011 viser at effekten ved post@kvalitetogprioritering.no 4 / 13
robotkirurgi er liten, sett opp mot ordinær laparoskopi for lokalisasjonene prostata og livmor. For øvrige lokalisasjoner mangler det data. Vignetten reiser spørsmål knyttet til innføringsmetode, om hvorvidt anskaffelse av robotene påvirker valg, organisering og effekt av kreftbehandling og de prioriteringer som gjøres på det enkelte behandlingssted, samt utfordringer knyttet til DRG-fastsetting. I tillegg berører vignetten spørsmålet om forholdet mellom privat donasjon av midler til kostbar teknologi og mulige konsekvenser av at giver til å stille vilkår. Det ble uttrykt tydelig støtte til å behandle både spørsmålet om robotkirurgien og om privat donasjon. Det var flere som tok til orde for å se på disse spørsmålene som to separate saker. Flere pekte på at det var overraskende at det i helsetjenesten ikke hadde blitt foretatt mer kritiske vurderinger av om merkostnadene som er knyttet til bruk av robotkirurgi står i forhold til effektene av metoden. Antallet roboter er trolig allerede høyt for et land med 5 millioner innbyggere. Det kreves både befolkningsgrunnlag og kompetanse for å kunne utnytte disse investeringene fullt ut. Innføringen har med andre ord vært prioriteringsvridende, uten at det ser ut til at innføringen har vært drøftet i særlig grad eller i særlig bredde. Flere pekte på at det nye systemet for innføring av ny teknologi vil representere en forbedring når det gjelder slike saker. Det ble uttrykt ønske om at rådet kunne fatte en beslutning som ville være retningsgivende fremover og betraktes som norsk helsetjenestes syn på denne teknologien. Når det gjelder spørsmålet om private gaver i norsk helsetjeneste, så ble det pekt på at det finnes enkelte retningslinjer. Flere tok til orde for at gaver, og det engasjementet som ofte er knyttet til, er positivt. Likevel kommer ofte diskusjonene om hva mottaker egentlig har behov for, på et for sent tidspunkt. Helse- og omsorgsdepartementet har satt krav til RHF ene blant annet om vurdering av totalkostnadene ved donasjoner. Det er ikke nødvendigvis like lett i praksis, noe eksempler fra norsk helsetjeneste viser. Flere ønsket at vilkårsetting bør drøftes, og de som tok ordet om dette spørsmålet, var opptatt av at det var en viktig sak for rådet. Leder oppsummerte med at rådet ønsker en sak om bruk, videre utvikling og videre finansiering av robotkirurgi til behandling. Det innebærer også å se på DRG i den sammenheng, fordi det i realiteten er en måte å prioritere på. Spørsmålet om gaver kommer rådet tilbake til etter en vurdering. Det vil være naturlig å undersøke nærmere med Helse- og omsorgsdepartementet om det fins retningslinjer på området. Det er mulig at spørsmålet om private donasjoner bør fremmes som en egen vignett før eventuell videre behandling. post@kvalitetogprioritering.no 5 / 13
Sak 20/12 Drøftingssak: Innføring av nye kreftlegemidler Leder startet med å minne om at denne saken var en oppfølging av vignetten som ble vedtatt til behandling i rådsmøtet i desember 2011. Helsedirektoratet satt i etterkant ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe, som skulle utarbeide saksframlegget til dagens rådsbehandling og ta tak i de prinsipielle problemstillingene som ble løftet i det forrige rådsmøtet. Anbefalingene knyttet til de enkelte legemidlene vil bli foretatt av en ekspertgruppe nedsatt av Helsedirektoratet, med bakgrunn i at dette er en del av Direktoratets mandat. Leder understreket også at det var snakk om en viktig sak med mange aktører involvert, og at det derfor hadde tatt noe lenger tid enn forutsatt å komme tilbake til rådet. Stein Kaasa fra Helsedirektoratet og Kjell Magne Tveit fra Oslo universitetssykehus, henholdsvis leder og representant i gruppa, presenterte gruppas konklusjoner og redegjorde for innstillingen. Deres presentasjon er lagt ut under saken Innføring av kreftlegemidler. I debatten var det flere som ga uttrykk for at det var en god saksframstilling, og at fremstillingen var oversiktlig til tross for at det var krevende problemstillinger. Det ble uttrykt tydelig støtte til det overordnede perspektivet om likebehandling og at beslutningene om kreftlegemidlene i størst mulig grad skal fattes på nasjonalt nivå. Det ble også understreket at det er viktig at klinikere som skal formidle begrensninger i behandlingstilbudet overfor pasienter, har støtte av ledelsen i helsetjenesten. Flere pekte på at det vil være en fordel å unngå at kreftlegemidler behandles på en helt annen måte enn andre legemidler. Det ble minnet om at rådet bare et par timer tidligere hadde behandlet en sak der en av problemstillingene var et overforbruk av legemidler overfor pasienter i sykehjem. Også andre legemidler har svært høye kostnader for samfunnet, slik som legemidler for MS og metabolske sykdommer. Tidsfrist for beslutninger Det var mange av rådsmedlemmene som tok ordet til diskusjonen om hvorvidt rådet skal anbefale at beslutninger om kreftlegemidler skal foreligge innen 90, alternativt 180 dager. Det var ulike syn blant rådsmedlemmene om dette. Noen pekte på at Norge brukte lenger tid enn land det er naturlig å sammenligne seg med, og at det var sjelden at de ekstra 90 dagene etter de første 90 ville kunne bidra med vesentlig eller avgjørende informasjon. Det er vanlig å ha informasjon i forkant om hva som er ventet å komme til vurdering. Det ble også argumentert med at arbeidsgruppen mente dette var et forsvarlig vedtak. Andre pekte på at 90 dager er en svært kort frist og var ikke sikre på om det var post@kvalitetogprioritering.no 6 / 13
gjennomførbart. Det ble spesielt pekt på at det som er relevant for pasientene, er det tidspunktet de kan forvente å få tilgang til legemiddelet, og på det tidspunktet må bruken av det konkrete legemiddelet være innarbeidet i handlingsprogrammene. Det arbeidet har tradisjonelt tatt for lang tid, og denne fasen er det like viktig å fokusere på og korte ned. Det ble fremmet forslag om å ta med denne presiseringen i vedtaket. Nedkortingen av dette arbeidet ville i større grad kunne sikre, ble det hevdet, at avgjørelsene ble tatt basert på objektive faktorer. Det er langt vanskeligere å skulle ta nøytrale beslutninger etter utallige runder i media og etter at sakene har havnet på den politiske dagsordenen. Det ble fra ett rådsmedlem fremhevet at en måtte unngå at det kom inn legemidler i handlingsprogrammene som det ikke var penger til. Forutsetningen er at legemidler innarbeidet i handlingsprogrammene faktisk skal kunne tilbys. Det ble også av enkelte rådsmedlemmer påpekt at det tar for lang tid før handlingsprogrammene revideres, og det er viktig at de til enhver tid er oppdatert. Det ble derfor foreslått at vedtaket skulle ta til orde for ikke bare å videreføre, men også forbedre handlingsprogramarbeidet. Denne omformuleringen ble tiltrådt. Transparens i beslutningene Flere av rådsmedlemmene tok opp rolleproblematikk knyttet til arbeidet med handlingsprogrammene. Det ble pekt på at det er viktig å ha med seg fagfolk og klinikere. Likevel har mange av disse flere roller, og det kan tidvis fremstå uklart hvilke kriterier og perspektiver som legges til grunn i behandlingen. Jo mer som kan synliggjøres av dette overfor omverden, jo større legitimitet vil disse beslutningene ha. Det ble også tatt opp i debatten at saken var noe uklar på hvordan forholdet til legemiddelindustrien skulle være, og hvilke problemstillinger som kunne være knyttet til dette forholdet. Om å unngå forskjellsbehandling Flere rådsmedlemmer pekte på at systemet i dag innebærer uheldig forskjellsbehandling ut fra for eksempel om et legemiddel skal gis som injeksjon eller som tabletter. Det er uheldig om en oppretter et system for vurdering og finansiering som innebærer noen form for særfinansiering av enkeltlegemidler. Det var ulike syn på hvorvidt en sentral pott ville være et riktig virkemiddel, men det ble fra leders side opplyst om at dette uansett har vært vurdert og forkastet og er derfor ikke realistisk. Det ble uttrykt støtte til forslagets formulering om at vurderingene må være de samme i og utenfor sykehus. Flere minnet også om at kommunene i sterkere grad forutsettes å betale for legemidler. Nytt nasjonalt system for vurdering av ny og kostbar teknologi Innføringen av et nasjonalt system for vurdering av ny og kostbar teknologi ble post@kvalitetogprioritering.no 7 / 13
nevnt i mange av innleggene. Det ble noe diskusjon og usikkerhet blant rådsmedlemmene knyttet til hvordan dette systemet reelt sett vil bli utformet. Når det gjelder legemidler vil de fleste av disse behandles som tidligere. Kreftlegemidler blir sannsynligvis et unntak, samt legemidler som vil innebære større endringer i klinisk praksis. Det ble foreslått at rådet i vedtaket ga eksplisitt støtte til RHFenes arbeid med system for ny teknologi, men etter en diskusjon ble denne formuleringen strøket. Det ble av noen rådsmedlemmer fremhevet at det var uheldig med et skille mellom kreftlegemidler og andre legemidler. Systemet som innføres må sette aktørene i stand til å kunne si nei, dersom det skal ha noe verdi. Flere etterspurte kommunenes rolle i dette systemet. Det ble pekt på at disse beslutningene i høy grad også vil få konsekvenser for pasienter som gjerne viderebehandles i primærhelsetjenesten. Flere tok opp at rollefordelingen mellom forvaltningsnivåene er uklar, og at det er viktig at kostnadsberegninger inkluderer hele pasientforløpet. Det ble tatt til orde for mer utstrakt bruk av andre lands vurderinger og analyser, særlig de som gjøres av andre nordiske land. Det ble svart at dette gjøres det allerede mye av. Terskelverdi Mange av rådsmedlemmene var innom problematikken knyttet til å innføre en såkalt terskelverdi for kostnadseffektivitet i sine innlegg. Det ble både uttrykt stor motstand mot en slik verdi, mens andre argumenterte sterkt for en slik. Enkelte mente den burde være avhengig av alder, mens det av andre ble fremhevet at alder ikke er et legitimt prioriteringskriterium. Lønning2-utvalget og deretter Stortinget forkastet alder som prioriteringskriterium, og det vil derfor kreve revidering av prioriteringsforskriften om dette skal inn. Samtidig er alder ofte indirekte med i vurderingene ved at en benytter kvalitetsjusterte leveår (QALY) når en regner ut kostnadseffektivitet. Det ble tatt til orde for at mangel på terskelverdi signaliser en grenseløshet. Det er ikke vanlig i Norge å snakke om en terskelverdi, selv om det uformelt finnes en slik. Det ble hevdet at terskelverdi er problematisk fordi det i mange tilfeller er vanskelig å sikre god dokumentasjon på effekt og livskvalitet. Som alternativ til terskelverdi ble det holdt frem økt bruk av seleksjonskriterier i behandlingen. Flere pekte samtidig på at slike kriterier er vanskelige å finne, og at det trengs flere studier og utprøvende behandling for å kunne slå fast hva disse skal være, og at disse ofte er ukjente på det tidspunktet legemiddelet skal vurderes. Rådets rolle Det ble fra noen rådsmedlemmer uttrykt skepsis til om rådet ville være rett sted å behandle enkeltlegemidler dersom det oppsto uenighet, slik arbeidsgruppa i vedtaksforslaget har lagt opp til. Disse pekte på at det er viktig post@kvalitetogprioritering.no 8 / 13
å unngå en situasjon der rådet blir overdommer ved faglig uenighet. Det ble fremmet forslag om å kutte den siste delen av fjerde avsnitt i vedtaksforslaget, der rådet skulle ha en rolle der det er uenighet om beslutningsgrunnlaget før anbefalinger fra de eksisterende systemene for innføring av legemidler. Forslaget ble tiltrådt. Midlertidig godkjenning Det var delte meninger om midlertidig godkjenning ville være heldig eller ikke. Diskusjonen om midlertidig godkjenning tydet samtidig på noe uklarhet blant rådsmedlemmenes oppfatning av om det var nødvendig med midlertidig godkjenning for å kunne gjennomføre fase 4-studier eller ikke. Det var flere som tok til orde for å gjennomføre fase 4-studier fremfor å gi midlertidig godkjenning. Det var også noe uklart for flere rådsmedlemmer om hvilke konsekvenser en tilbaketrekking av et legemiddel på midlertidig godkjenning ville få for enkeltpasienters bruk av dette samme legemiddel. Det ble fremmet forslag om å endre vedtaksforslagets formulering om å innføre legemiddelet midlertidig (betinget) til at i slike tilfeller kan en enten avvente ytterligere dokumentasjon eller vurdere studier for å bringe avklaring. Dette forslaget ble tiltrådt. Fra ett rådsmedlem kom det forslag om å stryke setningen i vedtaksforslaget som gikk på at RHFene sammen skal legge til rette for kliniske fase 4-studier og kvalitetsregisterstudier. Det ble argumentert for at dette var for dårlig belyst i saksframlegget, og at det ville være heldigere å benytte rådets tidligere argumentasjon knyttet til OIKS (Offentlig initierte kliniske studier) i vedtaket. Etter en kort debatt konkluderte leder med at setningen strykes i vedtaksforslaget. Kvalitetsregistre Det ble argumentert for at kvalitetsregistre på kreftområdet ville kunne besvare en rekke av de problemene som ble tatt opp, men at kvalitetsregistre da må opprioriteres. Omsorg ved livets slutt Det ble også argumentert med at det i norsk helsetjeneste er for mye fokus på kurasjon, også etter det tidspunktet det hadde vært bedre for pasient og pårørende om det ble lagt til rette for god kommunikasjon, god omsorg og verdighet ved livets slutt. Denne problemstillingen er særlig aktuell der det er snakk om livsforlengende behandling. Det ble fremmet forslag om å ta med et avsnitt om dette i vedtaket. Etter en kortere diskusjon om dette var en relevant del av saken, ble det konkludert med at et slikt avsnitt føyes inn på slutten. Kreftfeltet sammenliknet med andre områder Det ble hevdet at mens man innen kreftfeltet har åpne diskusjoner om post@kvalitetogprioritering.no 9 / 13
prioritering, er dette i mindre grad situasjonen for andre sykdomsgrupper. De usynlige nedprioriterte som aldri blir diskutert og som i liten grad får oppmerksomhet, er en samfunnsmessig utfordring. Oppsummering Leder oppsummerte debatten ved å minne om at Direktoratet skal ta en avgjørelse når det gjelder de konkrete legemidlene som var utgangspunktet for vignetten som ble drøftet i rådsmøtet i desember. Når det gjelder tidsfristene er det Departementet som vil komme til å avgjøre dette. Der vil flere av de instansene som er representert i rådet, også ha mulighet til å fremme sine synspunkter i den prosessen. Han mente likevel at rådets flertall ønsket å signalisere at en rask vurdering var ønskelig, og at det med bakgrunn i dette ville være riktig å la 90 dager bli stående i vedtaket. Vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten legger til grunn at pasienter skal gis like muligheter for effektiv kreftbehandling uavhengig av hvilken helseregion de tilhører. Rådet anbefaler derfor at beslutning om å ta i bruk kostbare kreftlegemidler tas på nasjonalt nivå. Det er ønskelig at slike beslutninger foreligger innen 90 dager fra det tidspunktet det er gitt markedsføringstillatelse for det aktuelle legemiddelet. Vurderinger av alvorlighet, nytte og kostnadseffektivitet må gjøres likt uavhengig av om legemidlene skal brukes i eller utenfor sykehus. Rådet anbefaler at systemet med utarbeidelse av nasjonale handlingsprogram og retningslinjer for kreftområdet videreføres og forbedres, og at det fortsetter som et samarbeid mellom faggrupper, Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret. Videre anbefaler rådet at faktagrunnlag og diskusjoner som ligger til grunn for nasjonale anbefalinger, gjøres lettere tilgjengelige. Tilbudet til den enkelte pasient gis i tråd med oppdaterte nasjonale handlingsprogram innenfor de rammene som er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet. Rådet mener at det er viktig og ønskelig å få på plass et nasjonalt system for vurdering av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten. Innføring av ny og kostbar teknologi innenfor kreftområdet herunder legemidler bør inkorporeres i dette nye systemet. Saker om enkeltlegemidler kan drøftes i Nasjonalt råd dersom de bringer opp nye og prinsipielle problemstillinger som ikke blir håndtert i eksisterende systemer for innføring av legemidler Det er en utfordring at beslutninger ofte må tas på grunnlag av lite og usikre post@kvalitetogprioritering.no 10 / 13
data. I slike tilfeller kan en enten avvente ytterligere dokumentasjon eller vurdere studier for å bringe avklaring. Som et ledd i å utvikle en systematisk introduksjonsmodell for kostbare legemidler anbefaler rådet at det i større grad gjøres kliniske fase IV-studier og kvalitetsregisterstudier. Dette vil kunne gi grunnlag også for å revurdere anbefalinger av legemidler som ikke viser seg effektive eller som har store bivirkninger i pasientpopulasjonen. Nasjonalt råd peker på at det er viktig å legge til rette for gode og verdige prosesser i livets sluttfase. Det er viktig at det legges til rette for samtaler med pasient og pårørende om når det er riktig å avslutte eller ikke iverksette behandling, men heller fokusere på god livskvalitet i den siste tiden av livet. Sak 21/12 Temasak: Geografiske forskjeller i kvaliteten på kreftomsorg og behandling For å belyse saken var det invitert tre innledere Bjørn Møller, avdeling for klinisk forskning ved Kreftregisteret Rolf Kåresen, leder av prosjektstyret ved Norsk brystkreftregister Hilde Iversen, seniorforsker ved Kunnskapssenteret Det ble innledningsvis understreket at det er pasientenes bosted ved behandlingsforløpets start som er registrert, ikke det sykehuset der behandlingen har foregått. Det ble stilt spørsmål ved hvor store forskjellene reelt sett er. Svaret var at det er forholdsvis små forskjeller på regionalt nivå, men at forskjellene på sykehusnivå må kunne sies å være store. Det ble påpekt at for å kunne sammenlikne og bruke data i kvalitetsarbeid vil det være langt mer formålstjenlig at Kreftregisteret oppgir tall basert på hvilket helseforetak (geografisk opptaksområde for HF) pasientene er bosatt i. Kreftregisterets leder sa i møtet at dette rent teknisk ikke er noe problem å gjøre. Etnisitet er ikke en parameter i Kreftregisterets studie, idet dataene ikke fins tilgjengelig i Kreftregisterets databaser. Det ble argumentert for at slik kunnskap ville kunne gi mulighet til å følge både forekomst og dødelighet og identifisere viktige utfordringer i enkeltgrupper. Det ble derfor framhevet at det ville være positivt å få endret Kreftregisterforskriften. Dette tar tid, og dersom Kreftregisteret skal kunne presentere denne informasjonen, vil det nok først være nødvendig å innhente konsesjon fra Datatilsynet. Det ble også trukket frem at kvalitetsregistre ikke vil kunne gi oss svar på alle de spørsmål post@kvalitetogprioritering.no 11 / 13
som vi i fremtiden vil komme til å ønske svar på, og at det derfor er viktig å få på plass elektronisk journal. Det ble svart at kvalitetsregistre på nett vil være en start på dette. Sak 22/12 Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Orienteringssak: Prioritering i kommunal helse- og omsorgstjeneste orientering om prosjekt Avdelingsdirektør Jon-Torgeir Lunke i Helsedirektoratet skriver masteroppgave om prioriteringskriterier i kommunal sektor. Han planlegger å intervjue rådsmedlemmene. I møtet redegjorde han kort for sitt arbeid og om bakgrunnen for prosjektet. Et av de sentrale spørsmålene vil være om det er behov for andre prioriteringskriterier i primærhelsetjenesten enn de som i dag gjelder i spesialisthelsetjenesten gjennom prioriteringsforskriften. Rådets leder understreket at rådets medlemmer ville være viktige informanter for å få belyst problemstillingen. Han oppfordret derfor alle til å svare på de henvendelsene som vil komme fra Lunke. Sak 23/12 Vedtak: Orienteringen tas til etterretning Orienteringssak: Helse i utvikling 12 Seniorrådgiver Nina Bachke i sekretariatet redegjorde kort for arbeidet med konferansen. Det ble stilt spørsmål ved om det var lagt opp til rådsmøte på samme tid. Det er ikke rådsmøte denne dagen, men det er forventet at rådsmedlemmene deltar på konferansen fordi det er en viktig del av rådsarbeidet. Det ble understreket at det er rådet som er arrangør av konferansen. Sak 24/12 Vedtak: Orienteringen tas til etterretning Orienteringssak: Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten status for flytteprosjekt Saken gikk ut på grunn av mangel på tid. Sak 25/12 Orienteringssak: Utviklingstrekkrapporten 2012 Saken gikk ut på grunn av mangel på tid. post@kvalitetogprioritering.no 12 / 13
Sak 26/12 Eventuelt 1) Det ble stilt spørsmål ved rådets håndtering av ulike henvendelser slik som de vedlagte brevene om ME. Sekretariatsleder redegjorde for sekretariatets håndtering og foreslo at rådet inntil omfanget av slike henvendelser eventuelt skulle øke vesentlig, fortsatt informeres ved at denne type henvendelser presenteres under eventuelt. Ett rådsmedlem uttrykte at det kunne være relevant for rådet å se nærmere på problemstillinger knyttet til ME. Leder understreket at det viktigste er at slike henvendelser synliggjøres for rådsmedlemmene slik at de gis mulighet til å følge opp dersom det skulle være et ønske. 2) Sekretariatet informerte om at det svenske Prioriteringscentrum med jevne mellomrom sender ut nyhetsbrev og ønsket å vite om rådsmedlemmene ønsket å stå som mottakere av slike nyhetsbrev. Det var ønsket. 3) Det ble informert om at møtedatoer for 2013 er fastsatt og er som følger: 11. februar 2013 i Oslo 15. april 2013 i Oslo 3. juni 2013 i Bodø 16. september 2013 i Oslo 30. og 31. oktober 2013 (Helse i utvikling 13) 2. desember 2013 i Oslo post@kvalitetogprioritering.no 13 / 13