Luftveisplager og allergi blant ansatte i fiske- og skalldyrindustrien SAMMENDRAG: Arbeidsmedisinsk forskning har vist at produksjonsarbeidere i fiske- og skalldyrindustrien har en forhøyet forekomst av arbeidsrelaterte luftveisplager, astma og allergi. Nyere forskning har fokus på hvordan det å puste inn små partikler av biologisk materiale (bioaerosoler) kan aktivere inflammasjonsreaksjoner og utløse symptomer både ved allergi og andre fysiologiske mekanismer. Det er økende interesse for enzymer som biologisk aktive agens i bioaerosoler. Et generelt råd for å forebygge arbeidsrelaterte luftveisplager og allergi i denne industrien, er å holde nivået av bioaerosoler i arbeidsatmosfæren så lavt som mulig. Berit Bang forsker, dr Scient, ansatt ved arbeidsog miljømedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge og farmakologisk avdeling, Institutt for medisinsk biologi, Universitetet i Tromsø. Kontaktadresse: Universitetssykehuset i Nord-Norge Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Postboks 16 9038 Tromsø berit.bang@unn.no berit bang, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø Arbeidsplasser i fiske- og skalldyrindustrien har stor betydning for befolkningen langs Skandinavias kystlinjer. Arbeidsmedisinsk forskning har vist at produksjonsarbeiderne i denne industrien har en forhøyet forekomst av arbeidsrelaterte luftveisplager, astma og allergi (1 8). Årsakene er sammensatte, og nyere forskning har fokus på hvordan det å puste inn små partikler av biologisk materiale kan aktivere inflammasjonsreaksjoner og utløse symptomer både ved allergi og andre fysiologiske mekanismer. I denne artikkelen refereres hovedsakelig til resultater fra forskningsprosjektet «Arbeidsmiljø og helse i fiskeindustrien» som ble utført av Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge, 1999 2002. I tillegg er det supplert med egne og andres resultater fra nyere forskning der det er relevant. Omfang av luftveisplager I prosjektet «Arbeidsmiljø og helse i fiskeindustrien» ble det gjennomført en spørreundersøkelse som inkluderte 1767 arbeidstakere i nordnorsk sjømatindustri. Et utvalg på 984 deltakere fordelt på rekeindustri, lakseindustri og hvitfiskindustri ble nærmere vurdert for luftveisplager (tab 1, side 26). 43% av produksjonsarbeiderne oppga at de hadde luftveissymptomer i tilknytning til arbeidet, mens tilsvarende tall for administrativt ansatte var 26%. Det var flere røykere blant produksjons-arbeidere (49%) enn blant administrativt ansatte (37%). Dersom bare ikke-røykerne ble inkludert, var forskjellene enda større, med en forekomst av arbeidsrelaterte luftveisplager på 38% for produksjonsarbeidere og 15% for administrativt ansatte (tab 2, side 27). Symptomene som ble oppgitt var relatert til nedre luftveier, som tetthetsfølelse og tung pust samt til øvre luftveier, som harking, irritasjon i nese, nesetetthet og sekresjon. Få av de som hadde plager, oppga at de hadde en diagnose som var bekreftet av en lege. Dette kan skyldes flere forhold. For noen kan det skyldes at plagene i all hovedsak er lettere plager. For andre vil plagene bli såpass store at de vil måtte slutte med denne typen arbeid. 225 av produksjonsarbeiderne deltok også i en helseundersøkelse med fokus på lungefunksjon og allergi. Disse var arbeidstakere som hadde daglig kontakt med fisk eller skalldyr i sitt arbeid. Truckførere eller administrativt ansatte var ikke med i denne delen av undersøkelsen. Resultatene viste at gjennomsnittlig lungefunksjon, uttrykt ved FEV1 og FVC, blant produksjonsarbeidere, var dårligere enn forventet ut fra alder og kjønn (fig 1, side 27). Dette gjaldt både røykere og ikkerøykere. Også i denne delen av undersøkelsen var det i all hovedsak snakk om mindre reduksjoner (< 20%). Likevel var det klare og statistisk signifikante forskjeller ved sammenligning med normalbefolkningen (9) (egne upubliserte data). Nyere data fra lakseindustrien (2007/2008), bekrefter dette funnet (egne upubliserte data). Undersøkelser av IgE-antistoffer i blod viste at 20% av arbeidstakerne i rekeindustrien hadde positiv test for antistoffer mot reker ( 0.35 ku/l). I hvitfiskindustrien var det 3% som hadde positiv test mot torsk, mens det i lakseindustrien ikke var noen av de undersøkte som hadde positiv test mot laks. Dette kan tyde på at allergi kan være en viktig forklaring på den høye forekomsten av luftveisplager i rekeindustrien. I hvitfisk- og lakseindustri er sammenhengen med IgE-medierte 24 allergi i prakxsis 1/2009
Arbeidsmedisinsk forskning har vist forhøyet forekomst av allergi og luftveisplager blant produksjonsarbeidere i fiskeindustrien. foto: bent arne iversen/samfoto reaksjoner ikke like tydelig. Det er derfor viktig å identifisere årsakene til den høye forekomsten av luftveisplager blant ansatte i både fiske- og skalldyrindustrien, slik at tiltak kan settes inn på de riktige stedene i arbeidsmiljøet og plagene derved kan forebygges. Årsaker til luftveisplager i arbeidsmiljøet Flere typer eksponeringer i arbeidsmiljøet i sjømatindustrien kan gi effekter i luftveiene. Her omtales innendørs luftforurensing fra truckkjøring, kaldt arbeidsmiljø samt luftveiseksponering for partikler og dråper med biologisk opprinnelse (bioaerosoler). Innendørs truckkjøring Uventet mange bedrifter brukte gassdrevne og dieseldrevne trucker innendørs. Det ble foretatt målinger av avgassene NO 2, CO og CO 2 i førerhytter, lagerrom og på arbeidsplasser som grenset mot transportområder. Nitrogenoksider, og særlig nitrogendioksid, er en sterkt luftveisirriterende gass som kan gi alvorlige lungeeffekter. Målingene viste at arbeidstakerne i fem av i alt sju kontrollerte bedrifter var eksponert for avgassnivåer, til dels betydelig over Arbeidstilsynets anbefalte normer. Spørreskjemaresultater viste at truckførergruppen var de som hadde høyest forekomst av luftveisplager av alle arbeidstakerne i sjømatindustrien og at de også hadde betydelig forekomst av hodepine. Heldigvis har industrien tatt tak i dette, både av hygiene- og arbeidsmiljøhensyn, og innendørs truckkjøring med gass- og dieseltrucker er nå sjeldent forekommende. Kaldt arbeidsmiljø Å puste inn kald luft kan gi effekter fra luftveier som sammentrekninger av bronkier og økt sekresjon fra slimhinner. Arbeidsmiljøet i fiske- og skalldyrindustrien er preget av overveiende lave innendørs temperaturer. Ved kartlegging av termisk klima i 17 bedrifter varierte den gjennomsnittlige lufttemperaturen i arbeidslokalene mellom to og 18 grader, hvorav produksjonshaller i sildeindustrien hadde lavest temperatur og filethaller i hvitfiskindustrien hadde høyest temperatur (10). Det var likevel omtrent like vanlig å fryse på jobb i de varmeste produksjonslokalene som i de kaldeste. Dette har sammenheng med at den termiske komforten ikke bare er avhengig av gjennomsnittlig lufttemperatur, men også av temperaturvariasjon, trekk, bekledning og aktivitetsnivå. Arbeidstakere som frøs ofte på jobb oppga betydelig mer luftveisplager enn de som oppga at de sjelden frøs. I særlig grad gjaldt dette symptomer fra nese (irritasjon/sekresjon) og hoste. Bioaerosoler Prosesser som innebærer mekanisk bearbeiding av biologisk materiale, spyling og bruk av vann- eller luftdyser genererer ørsmå partikler og dråper som kan pustes inn og gi effekter i luftveier. Bioaerosoler er partikler og dråper med biologisk opprinnelse. Forskningen har hittil ikke gitt klare svar på hvilke bestanddeler av bioaerosolen i sjømatindustrien som har størst betydning for utvikling av luftveisplager. Både mikroorganismer og råstoffet kan gi opphav til aktive agens med potensielle luftveiseffekter. Eksempler er toksiner og celleveggkomponenter fra muggsopp og bakterier, samt allergener og enzymer fra mikroorganismer, råstoff eller parasitter. Det fuktige innemiljøet i fiskeindustribedrifter favoriserer vekst av mikroorganismer. Strenge krav til hygiene og omfattende desinfeksjonsrutiner virker i motsatt retning. Sykdomsfremkallende bakterier er nøye kontrollert i næringsmiddelindustrien. Likevel er bakterier til stede i sjøvann, på overflater av fisk og skalldyr og i innvoller. Endotoksiner er bestanddeler av gram-negative bakterier som ofte er forbundet med helseplager i arbeidsmiljø med mange forskjellige typer organiske forurensinger. Det var funn av endotoksiner i arbeidsmiljøprøvene, men de fleste prøvene (81 av 84) viste lavere nivåer enn det man erfaringsmessig forbinder med helseeffekter. Det var indikasjoner på vekst av muggsopp i 16 av 17 bedrifter. Funn av muggsopp ble gjort på steder som var vanskelig tilgjengelig for desinfeksjon eller på utstyr som ikke daglig ble desinfisert, for eksempel paller for oppbevaring. Det kan allergi i prakxsis 1/2009 25
Produksjonsarbeidere Produksjonsarbeidere Produksjonsarbeidere Truckkjørere Administrativt ansatte i rekeindustri i hvitfiskindustri i lakseindustri (kontrollgruppe) Røykere Ikke-røykere Røykere Ikke-røykere Røykere Ikke-røykere Røykere Ikke-røykere Røykere Ikke-røykere N (antall) 79.7 83.7 192 195 106 105 31.7 23.7 51.7 87.7 Diagnose fra lege Astma 12.7 6.0 9.9 4.1 9.4 5.7 12.9 13.0 9.8 9.2 Kronisk bronkitt 8.9 2.4 7.8 4.1 4.7 1.9 4.3 2.0 1.1 Allergi 19.9 15.3 18.5 17.2 15.8 Symptomer Piping i brystet 1 32.9 14.5 22.9 10.3 27.4 13.3 25.8 30.4 37.3 9.2 Piping med tung pust 1 22.8 13.3 18.8 7.2 17.9 8.6 22.6 30.4 25.5 6.9 Hoste om morgenen 50.6 24.1* 33.9 13.3 43.4 15.2** 58.1 21.7 45.1 5.7 Hoste om morgenen med oppspytt 34.2 15.7 19.8 7.2 27.4 7.6 41.9 17.4 31.4 3.5 Daglig hoste minst tre mnd/år 27.8 13.3** 16.1 6.2 18.9 4.8 22.6 13.0 13.7 3.4 Symptomer i forbindelse med arbeidet 1 Tung pust 24.1 20.5** 14.1 9.2 13.2 4.8 16.1 26.1* 17.6 6.9 Tett i brystet 19.0** 12.0** 6.3 4.1 8.5 1.0 19.4 17.4** 5.9 3.4 Piping i brystet 17.7 9.6 9.9 3.6 13.2 3.8 16.1 21.7* 17.6 3.4 Hypping nysing 19.0 20.5** 16.7 13.3 16.0 9.5 16.1 21.7** 17.6 6.9 Irritert, rennende nese 34.2** 28.9* 24.0 20.5* 25.5 24.8* 32.3** 34.8* 13.7 5.7 Hoste 24.1** 25.3* 19.3 10.8 18.9 12.4 35.5* 13.0 7.8 4.6 1 : Siste år. *: Statistisk signifikant forskjellig fra kontrollgruppe med p < 0.01 i Pearsons chi kvadrat test. **: p < 0.05 i Pearsons chi kvadrat test. tabell 1. Forekomst (%) av selvrapporterte diagnoser og symptomer for forskjellige grupper arbeidstakere i fiske- og skalldyrindustri. Arbeidstakere i reke-, hvitfisk- og lakseindustri er produksjonsarbeidere. derfor ikke utelukkes at muggsoppeksponering kan bidra til luftveisplager for noen av de ansatte. Totaltall av mikroorganismer var gjennomgående lave sammenlignet med arbeidsmiljøer der mikroorganismer forventes å utgjøre et arbeidsmiljømessig problem. Hovedallergenet i fisk er proteinet parvalbumin og hovedallergenet i skalldyr er proteinet tropomyosin. Begge proteiner er muskelproteiner. Alle prøver som ble tatt i hvitfisk-, reke- og sildeindustrien i forbindelse med vårt prosjekt var positive for allergener. I lakseindustrien var det imidlertid bare fem av 18 prøver som var positive. Det finnes svært få publiserte arbeider som oppgir konsentrasjoner av fiske- eller skalldyrallergener i arbeidsmiljø. Man vet derfor ikke ved hvilke nivåer det er rimelig å forvente en økt forekomst av sensibilisering blant de som blir eksponert via luftveier. Man vet heller ikke mye om hvor store forskjeller det er mellom artene i så måte. Flere forskningsgrupper i det internasjonale arbeidsmedisinske miljøet arbeider nå for å finne ut mer om dette. På en verdenskonferanse som finner sted i Cape Town i Sør-Afrika i mars i år, vil dette være et av temaene som vil bli diskutert i en egen sesjon om astma og allergi i fiskeindustrien. I rekeindustrien var det 12 av 59 undersøkte (20%) som hadde forhøyet nivå av antistoffer mot rekeallergen. Selv om det også var ansatte i de andre typene industri som hadde antistoffer mot rekeallergener, var det betydelig høyere forekomst i rekeindustrien. Det er derfor sannsynlig at allergennivåene som finnes i rekeindustrien (median 2.1 3.2 g/m 3 for forskjellige arbeidsoppgaver) kan føre til utvikling av rekeallergi hos ansatte. De aller høyeste nivåene av rekeallergener ble funnet nær maskiner som fjernet skallrester ved hjelp av luftstråler, opptil 31 g/m 3. Til sammenligning varierte mediannivåene for allergener i hvitfiskindustrien mellom 4.4 og 4.8 g/m 3 for forskjellige arbeidsoppgaver (maks 5.1 g/m 3 ). To av 73 ansatte (3%) i hvitfiskindustrien hadde forhøyet IgE mot torsk, mens ingen som arbeidet i andre typer fiske- og skalldyrindustri hadde positiv test for torsk. Det kan derfor ikke utelukkes at også hvitfiskarbeidere kan sensibiliseres i sitt arbeidsmiljø. Datamaterialet er imidlertid for lite til å konkludere dette, siden de to arbeidstakerne også kan ha blitt sensibilisert via mat. Maksimalt nivå som ble funnet av lakseallergen i lakseindustrien, var 1.6 g/m 3. Det ble ikke funnet noen med forhøyet IgE mot Bruk av gass- og dieseldrevne trucker innendørs er en kjent kilde til forurensning av arbeidsmiljøet i sjømatindustrien. Mest utsatt for luftveisplager som følge av gass- og dieseleksos er truckførere. foto: david trood/bam/samfoto 26 allergi i prakxsis 1/2009
laks blant de 46 som ble undersøkt i år 2000. Det pågår imidlertid en større undersøkelse i lakseindustrien nå. Foreløpig upubliserte resultater tyder på at det også i denne industrien kan være en viss risiko for sensibilisering. Likevel tyder både våre og andres forskningsresultater på at arbeidstakere i skalldyrindustri er betydelig mer utsatt for sensibilisering enn arbeidstakere i fiskeindustri. Enzymer som årsak til luftveisplager Det er økende interesse for enzymer som aktuelle biologisk aktive agens i bioaerosoler. Enzymer er proteiner som bidrar til at det skjer biokjemiske reaksjoner av ulike slag. I alt biologisk materiale vil det være enzymer til stede. Ved Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, har vi siden 2005 forsket på enzymer fra fisk og effekter i luftveier. Vi vier derfor litt ekstra oppmerksomhet til disse molekylene her. Vårt fokus er på enzymer som bryter ned proteiner, såkalt proteolytiske enzymer eller proteaser, og hvordan disse kan føre til inflammasjonsreaksjoner i luftveiene. Mange enzymer er også allergener. Dette gjelder blant annet proteaser isolert fra midd og kakerlakk. Det er imidlertid ikke en antistoffmediert effekt som er tema her, men effekter som er knyttet direkte opp til proteasenes evne til å spalte proteiner. Når proteaser treffer overflateceller i luftveiene, vil dette dels kunne gi en irritasjonseffekt på grunn av at overflateproteiner brytes ned. I tillegg finnes det mottakermolekyler (reseptorer) på overflaten av epitelceller i luftveiene som er spesielt bygget for å binde proteinnedbrytende enzymer som for eksempel trypsin. Disse kalles proteaseaktiverte reseptorer (PAR). Det finnes fire subtyper av PAR, og det er spesielt PAR-2-subtypen som man antar spiller en rolle i luftveisinflammasjon. Når trypsin binder til PAR-2, vil enzymet spalte av en «hale» på reseptorproteinet. Den nye «halen» som da oppstår vil binde seg til en annen del av reseptoren og derved endre reseptorkonformasjonen på en måte som setter i gang en rekke reaksjoner på innsiden av cellen. I disse reaksjonene øker cellens produksjon av flere viktige inflammasjonsfremmende stoffer, som i sin tur stimulerer rekruttering av hvite blodceller og eskalerer inflammasjonsreaksjonen. I vårt modellsystem brukes økt nivå av interleukin 8 (IL-8) som en indikasjon på at en uspesifikk inflammasjonsreaksjon er aktivert. % av forventet 100 Arbeidstakergruppe 1 Tung Tett i Piping i Hyppig (antall) i brystet brystet brystet nysing 0 Reke Laks Hvitfisk Irritert, rennende Hoste nese Reke Tinere (15) 20.0 13.3 6.7 6.7 20.0 **20.0** Etterrensere (33) 15.2 9.1 9.1 **18.2** 18.2 *24.2* Pakkere (25) *28.0* **16.0** 8.0 **32.0** *52.0* *28.0* Teknikere (10) 20.0 10.0 20.0 20.0 20.0 *30.0* Hvitfisk Filetarbeidere (94) 6.4 4.3 2.1 **17.0** *19.1* 11.7 Maskinoperatører (29) 10.3 3.4 13.8 *27.6* **17.2** Mottaksarbeidere (30) 10.0 3.3 6.7 6.7 Saltfiskarbeidere (42) 14.3 4.8 7.1 14.3 *28.6* 11.9 Laks Slakteriarbeidere (87) 5.7 1.1 4.6 9.2 *21.8* 10.3 Pakkere (18) 11.1 *38.9* **22.2** Alle bedrifter Truckførere (23) *26.1* **17.4** *21.7* **21.7** *34.8* 2.7 Administrasjon (87) 6.9 3.4 3.4 6.9 5.7 4.6 1 Arbeidstakergruppe er basert på selvrapportert hovedoppgave i bedriften. * : Statistisk signifikant forskjellig fra kontrollgruppe med p < 0.01 i Pearsons chi kvadrat test. ** : p < 0.05 i Pearsons chi kvadrat test. tabell 2: Forekomst (%) av arbeidsrelaterte luftveissymptomer siste år i forskjellige arbeidstakergrupper. Resultatene for ikke-røykere er vist. Forskningen så langt har vist at trypsin fra fisk kan bindes til slike reseptorer og stimulere inflammasjonsreaksjoner i et modellsystem av luftveisepitelceller (11). Det er i fiskens mage-tarm-system vi finner de høyeste konsentrasjonene av trypsin, men også andre vev har enzymer med trypsinlignende egenskaper. Ekstrakter fra mage-tarm-system og overflateslim fra laks har vist seg å gi inflammasjonsreaksjoner i vårt modellsystem. Dersom man tilsetter proteasehemmere til vevekstraktene, vil inflammasjonseffekten utebli (12). Det er relativt høy enzymaktivitet fra slike enzymer i væskeprøver samlet fra overflater og kar i arbeidsmiljøet i fiskeindustribedrifter (egne upubliserte data). I forskningen så langt har vi brukt en cellemodell som består av epitelceller fra nedre luftveier (A549-celler). I den videre forskningen innen dette feltet vil vi inkludere celletyper også fra nese for å undersøke om også epitelceller fra øvre luftveier reagerer på fiskeenzymer med produksjon av inflammasjonsstoffer. Videre vil vi ha fokus på forskjeller mellom enzymer fra ulike arter av både fisk og skalldyr i deres evne til å aktivere inflammasjonsreaksjoner via denne mekanismen. Et nytt prosjekt som starter i 2009 vil også studere om slike inflammasjonsreaksjoner finner sted på hudceller ved eksponering for fiske- og skalldyrenzymer. I så fall kan det være en medvirkende forklaring på hvorfor fiskeindustriansatte også har forhøyet forekomst av hudplager (13). Krabbeindustrien I krabbeindustrien i Canada og Alaska er det en betydelig forekomst av astma og allergi (4, 7). Snøkrabbe og kongekrabbe er de viktigste konsumartene i disse landene. Det er indikasjoner på at astma og allergi kan være et problem også i norsk figur 1. Lungefunksjonstester av 27 ansatte i rekeindustrien, 24 ansatte i lakseindustri og 51 ansatte i hvitfiskindustri, alle ikke-røykere. 100 % refererer til forventet verdi i henhold til en norsk normalbefolkning (9). FEV1 % FVC % allergi i prakxsis 1/2009 27
krabbeindustri, både ved prosessering av taskekrabbe og i den sterkt voksende kongekrabbeindustrien i Nord-Norge. Med støtte fra Norges Astma- og Allergiforbund og midler fra Helse- og Rehabilitering starter Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord- Norge opp med et nytt prosjekt i 2009 som skal kartlegge forekomst av astma, allergi og luftveisplager i kongekrabbeindustrien i Nord-Norge. Det er viktig å komme tidlig inn med forebyggende tiltak for å unngå potensielt helseskadelige eksponeringer i denne nye industrien. Hva bør gjøres? Hva kan man så gjøre for å forhindre at flere får luftveisplager og allergi av å arbeide i fiske- og skalldyrindustrien? Som nevnt har industrien allerede tatt tak i en viktig kilde til plager for mange, nemlig de diesel- og gassdrevne truckene. Likevel er det fortsatt mange som får plager. Foreløpige data fra den pågående kartleggingen i lakseindustrien viser at omfanget av arbeidsrelaterte luftveisplager fortsatt er stort. De termiske forholdene oppleves fortsatt som et arbeidsmiljøproblem i mange bedrifter. Det bør ikke være nødvendig å fryse på jobb i en moderne bedrift i dag. Tiltak vil kunne rette seg både mot omgivelser, mot den enkeltes bekledning og mot den enkeltes aktivitetsnivå. Variasjon mellom stillestående /sittende og mer aktive arbeidsoppgaver anbefales ikke bare på grunn av termisk komfort, men også på grunn av at det vil forebygge muskelplager. Det er også slik at selv om råvarer og produkter skal holde en lav temperatur gjennom produksjonslinja, innebærer ikke dette automatisk at lokalene må holde samme lave temperatur. Her kan tiltak rettes både mot å forkorte tiden det tar for Trypsin fra fisk kan stimulere inflammasjonsreaksjoner i luftveienes epitelceller. produktet å passere gjennom oppvarmede soner, og forbedre skiller mellom termiske soner for produkt og mennesker. Med hensyn til å redusere eksponering for bioaerosoler er tiltak rettet mot kilden generelt å foretrekke fremfor for eksempel ventilasjonstekniske tiltak og verneutstyr. Målet bør være å redusere utslipp av bioaerosoler til arbeidsmiljøet. Dette kan gjøres ved å lukke inne prosesser og maskindeler som genererer aerosoler og ved å redusere bruk av spyling, vann- og luftdyser mot overflater som innholder biologisk materiale. Økt kunnskap om hvilke bestanddeler av fisken eller skalldyret som er opphav til plager, vil gi viktig informasjon om hvilke deler av produksjonslinjen som bør ha prioritet med hensyn på aerosolreduserende tiltak. Eksempelvis, dersom enzymer fra fiskens tarm viser seg å være en viktig kilde til luftveisirriterende agens, bør sløying og innvollshåndtering prioriteres høyt med hensyn til eksponeringsreduserende tiltak. Den kunnskapen vi har i dag er imidlertid mer enn tilstrekkelig til å gi det generelle rådet at nivået av bioaerosoler i arbeidsatmosfæren bør være så lavt som mulig. Referanser 1. Jeebhay MF, Robins TG, Lehrer SB, Lopata AL. Occupational seafood allergy: a review. Occup Environ Med 2001; 58: 553 62. 2. Bang B, Aasmoe L, Aamodt BH, Aardal L, Andorsen GS, Bolle R, Bøe R, van Do T, Evans R, Florvåg E, Gram IT, Huser PO, Kramvik E, Løchen ML, Pedersen B and Rasmussen T: Exposure and airway effects of seafood industry workers in Northern Norway. J Occ Environ Med 2005; 47: 482 92. 3. Douglas JD, McSharry C, Blaikie L, Morrow T, Miles S, Franklin D. Occupational asthma caused by automated salmon processing. Lancet 1995; 346: 737 40. 4. Ortega HG, Daroowalla F, Petsonk EL, Lewis D, Berardinelli S, Jones W, Kreiss K and Weissman D. Respiratory symptoms among crab processing workers in Alaska: Epimeiological and environmental assessment. Am J Ind Med. 2001; 39: 598 607. 5. Bonlokke JH, Thomassen M, Viskum S, Omland O, Bonefeld-Jorgensen E, Sigsgaard T. Respiratory symptoms and ex vivo cyto Biologisk materiale fra sjømat i form av små partikler som lett pustes inn under spyling og bruk av dyser, gir økt risiko for allergi og luftveisplager. Særlig utsatt er ansatte i rekeindustrien. foto: rune lislerud/samfoto kine release are associated in workers processing herring. Int Arch Occup Environ Health 2004; 77: 136 41. 6. Kalogeromitros D, Makris M, Gregoriou S, Chliva C, Katoulis A, Papaioannou D, Rigopoulos D. IgE-mediated sensitization in seafood processing workers. Allergy Asthma Proc 2006; 27: 399 403. 7. Howse D, Gautrin D, Neis B, Cartier A, Horth-Susin L, Jong M and Swanson MC. Gender and snowcrab asthma in New Foundland and Labrador, Canada. Environmental Research 2006; 101: 163 74. 8. Jeebhay MF, Robins TG, Miller ME, Bateman E, Smuts M, Baatjies R and Lopata A. Occupational allergy and asthma among salt water fish processing workers. Am J Ind Med 2008; 51: 899-910. 9. Gulsvik.A. Obstructive lung disease in an urban population. 1979. University of Oslo. 10. Bang BE, Aasmoe L, Aardal L, Andorsen GS, Bjørnbakk AK, Egeness C, Espejord I and Kramvik E. Feeling cold at work increases the risk of symptoms from muscles, skin and airways in seafood industry workers. Am J Ind Med 2005; 47: 65 71. 11. Larsen AK, Seternes OM, Larsen M, Aasmoe L, Bang B. Salmon trypsin stimulates the expression of interleukin-8 via protease-activated receptor-2. Toxicol Appl Pharmacol 2008; 230: 276 82, 12. Bang B, Larsen M, Larsen AK and Aasmoe L. Proteases from salmon stimulate IL-8 in airway epithelial cells. J Toxicol Environ Health A. In press. 13. Aasmoe L, Bang B, Andorsen GS, Evans R, Gram,IT, Løchen ML: Skin symptoms in the seafood-processing industry in north Norway. Contact Dermatitis, 2005; 52: 102 7. Råd om arbeidsmiljø og helse i fiskeindustrien er samlet i veiledningen «Godt HMSarbeid i fiskeindustrien» og en kortfattet brosjyre kalt «Fiskeindustrien en arbeidsplass for fremtiden gode råd for et godt arbeidsmiljø, begge utgitt av Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge. Veiledningen er primært laget for verne- og helsepersonell, men vil være nyttig for alle som er interessert i forebygging av arbeidsrelaterte helseplager i denne industrien. Veiledningen og brosjyren ligger på avdelingens nettside, www.unn.no/ama. Materialet kan også fås i papirformat ved å kontakte avdelingen; e-post: arb-miljo-med@unn.no eller tlf.: (+47) 77 62 73 60. illustrasjonsfoto: erik juriks allergi i prakxsis 1/2009 29