Foto: Eva Kramvik. Berit Bang Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge

Transkript

1 Foto: Eva Kramvik Berit Bang Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge

2 Fisk som matressurs på verdensbasis FAO Food and Agricultural Organization, FN The State of the World Fisheries and Aquaculture Report 2018

3 En viktig næring for Norge Verdiskapningen fra den norske sjømatnæringen var nesten 94 mrd NOK* i årsverk* Mer enn dobling i eksportverdien fra * Inklusive ringvirkninger i andre næringer SINTEF OCEAN AS. Rapport 2018:00627

4 Luftveisplager blant arbeidstakere i sjømatindustrien En rekke studier rapporterer om redusert luftveishelse blant arbeidstakere i sjømatnæringen % yrkesastma rapporteres i ulike deler av sjømatnæringen. Høyest forekomst blant de som arbeider med skalldyr (oversiktsartikkel: Jeebhay & Cartier 2010) Forhøyet forekomst av luftveissymptomer bekreftet i norsk hvitfiskindustri, lakseindustri, rekeindustri, kongekrabbeindustri, taskekrabbeindustri og blant fiskere på russiske og norske trålere, sammenlignet med kontrollgrupper (Bang et al 2005, Shiryaeva et al and 2011, Thomassen et al 2017, Heidelberg upubliserte data) En «healthy worker effect» er sannsynlig: De med mest symptomer vil måtte forlate industrien

5 Selvrapporterte luftveissymptomer Odds Ratio Symptom siste år Krabbearbeidere 1 (n=218 3 ) Laksearbeidere 1 (n= 139) Piping i brystet * Hvis ja, også tungpustet 2.8 ** 2.3* 1 Justert for alder, kjønn, utdanningsnivå, røyking og astma/allergi/eksem i familien 2 Justert for alder, røyking, utdanningsnivå Daglig hoste om morgenen * kongekrabbearbeidere, 56 taskekrabbearbeidere *: p< 0.05, **: p<0.01, statistisk signifikant, Hvis ja, også oppspytt * Hoste mer enn 3 mnd i strekk siste år 3.0** 1.3 Referansekategori med OR = 1 er 214 kommunalt ansatte

6 Selvrapporterte luftveissymptomer i forbindelse med arbeid Siste år Kontrollgruppe (% med symptom) N= 214 Lakse-arbeidere (% med symptom) N = 139 Odds Ratio (justert ) Hyppig nysing Rennende nese * Irritert sår hals * Tørr hoste Hoste med oppspytt Piping i brystet * Tung pust * Justert for alder, kjønn, røyking og astma/ allergi/eksem i familien * Statistisk signifikant p< 0.05, Referansekategori er kontrollgruppen, OR = 1.0 Shiryaeva et al 2010

7 Lungefunksjonsmålinger før og etter arbeidsskift Lakseindustri, , n = 70 Fall i lungefunksjonsverdier (FEV1) i løpet av arbeidsdagen på mandager Ikke signifikante forandringer i løpet av arbeidsdagen på torsdager * Ikke signifikante forandringer fra mandag morgen til torsdag ettermiddag Mulig toleranseeffekt Gjennomsnittlig FEV1 (L) * Signifikant fall, p< 0.05 Wilcoxon signed-rank test Shiryaeva et al. 2013

8 Symptomer ukedager Lakseindustri arbeidere Symptomer fra luftveier rett etter skift N = 139 ansatte

9 Allergi Allergisk sensibilisering er mer vanlig i skalldyrindustri enn i fiskeindustri Industri % IgE positivearbeidstakere (n) % prikktest positive arbeidstakere (n) Skalldyr Kongekrabbe (n=113) 9 18 Taskekrabbe (n=83) Reke (n=59) 20 Fisk Laks (n=89) 2 Hvitfisk (n=73) 3 Sild(n= 54) 4 (upublisert) (Bang et al 2005, Shiryaeva et al. 2010, Thomassen et al 2017, upubliserte data).

10 Legediagnostisert astma Selvrapportert Har du eller har du hatt astma etter fylte 15 år? Hvis ja, har en lege bekreftet dette? Ingen forskjeller mellom kontrollgruppe (ca 9 %) og fiskeriarbeidere i norsk fiske og skalldyrindustri industri (4 13 %) Blant russiske trålerfiskere svarte 4 % positivt, ingen i kontrollgruppen

11 Healthy worker effekt (HWE) Arbeidstakere er en selektert gruppe med lavere tendens til sykelighet enn befolkningen som helhet => Hvis arbeidsmiljøet er årsak til alvorlig sykdom vil arbeidstakeren slutte i dette arbeidet HWE vil være tydeligst dersom konsekvensene av å måtte slutte i arbeidet ikke er dramatiske, for eksempel ved gode sosiale ordninger ved arbeidsløshet eller god tilgang på annet arbeid

12 Eksponeringer i arbeidsmiljøet i sjømatindustrien som kan gi luftveissymptomer Kald luft Avgasser fra truckkjøring? (mer aktuelt en del år tilbake) Rengjørings/desinfeksjonsmidler Lekkasjer fra kjølesystemer? Røykeprosesser? Bioaerosoler Har du i forbindelse med arbeidet du utfører hatt noen av følgende symptomer/plager siste 12 måneder? Alle, N=1767 Truck, n=65 Administrasjon, n=179 % ja Tung pust Tett i bryst Piping i brystet Symptom/plage Irritert, tett eller rennende nese Hyppig nysing Hoste

13 Arbeidstakere i sjømatindustri er eksponert for bioaerosoler definert som finfordelte partikler eller dråper med biologisk opprinnelse i luft Dannes ved mekanisk bearbeiding eller ved vannsprut mot overflater med biologisk materiale

14 Bioaerosoler er en blanding av ulike molekyler med biologisk aktivitet Symptomene er ofte de samme: Hoste Tung pust Piping Oppspytt Rennende nese osv Jeebhay & Bang Occupational allergy associated with seafood allergic and and inflammatory airway responses. Submitted

15 IL-8 pg/ml Blandingseksponering kan gi coctaileffekter Eks proteaser og endotoksiner Blandingseksponering for lave konsentrasjoner av proteasen trypsin fra fisk og skalldyr sammen med lave konsentrasjoner av LPS (endotoksin) gir en synergistisk effekt på inflammasjon i cellemodeller. (1 + 1 = 3) Bhagwat et al 2016

16 Eksponeringsvurderinger Vurderinger uten målinger Identifisere kilder visuelt, evt med fotoapparat Eksponeringsmålinger Uspesifikke eksponeringsparametre Spesifikke eksponeringsparametre

17 Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri Manuelle prosesser Rengjøring av skall, kongekrabbe Skraping/suging av innvollsrester, laks

18 Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri Maskiner/ maskinell prosessering Filet maskin, sildeindustri Åpent deksel, lakseindustri

19 Grunn til bekymring: Vannjetstråler brukes i økende grad i stedet for kniver Kraftig vannjet- stråle skjærer fisken Gir økt lønnsomhet ved filetproduksjon Tidsskriftet «Tekfisk», 28.aug. 2018

20 Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri Luftstrømmer Luftstrøm brukt til å fjerne rekeskall

21 Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri Åpne transportbånd Åpent transportbånd i rekeindustri Transportbånd med dyser i lakseindustri

22 Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri Damp fra koking Koking av kongekrabbe

23 Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri Rengjøringsprosesser Spyling av kar Hånddusj til rengjøring av fisk/arbeidsbenk

24 Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri Avfallshåntering Åpen avløpsrenne Åpen avfallskvern

25 Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri Bygningsrelatert kontaminering Muggvekst på steder som ikke nås ved rutinemessig desinfeksjon

26 Hvordan måle eksponering for bioaerosoler? Uspesifikke eksponeringsparametre Spesifikke eksponeringsparametre Partikkeltellinger (antall/m 3 ) Gravimetri (mg/m 3 ) Total protein (µg/m 3 ) Mikroorganismer Allergener parvalbumin tropomyosin (ng/m 3 ) Endotoksin (ng or EU/m 3 ) Protease enzymer - trypsin (U/m 3 or ng/m 3 )

27 Personlig prøvetaking fra pustesone Filtre og prøvetakingspumper 30 cm V 1 H H 2 1 Filterholdere med fuktighetsresistente filtre Ryggsekker med prøvetakingspumper

28 Stasjonære målinger for å kartlegge nivåer i omgivelser Pumpe og filter med beskyttende boks Aerosol-måler med størrelses-seleksjon

29 Hva påvirker eksponeringsnivåer for bioaerosoler i sjømatindustrien? - årsaker til variasjoner?

30 Ulike eksponeringsnivåer i ulike typer industri Eksponering for totalproteiner Fisk Skalldyr Middelverdi (geom) Laks (216 prøver) µg/m 3 Sild (130 prøver) µg/m 3 Trålere (252 prøver) µg/m 3 Kongekrabbe (43 prøver) µg/m 3 Taskekrabbe (24 prøver) µg/m Min-maks ND Høyeste nivåer funnet så langt Full skift personlige målinger ( Shiryaeva et al. 2011, Thomassen et al 2017, Heidelberg unpubliserte data).

31 Ulike eksponeringsnivåer i ulike typer industri Eksponering for endotoksin (gj.snitt 8 t) ng/m 3 10 // // Foreslått no adverse effect level (NOAEL) for yrkeseksponering (90EU/m 3 9ng/m 3 ) Gjennomsnitt (ng/m 3 ) (geom) Reke n =17 Laks n=26 Hvitfisk n=27 Taskekrabbe n=8 Kongekrabbe n=31 0,94 0,35 0,84 3,49 3,73 Maks (ng/m 3 ) , Høyeste nivåer funnet så langt

32 Ulike eksponeringsnivåer i ulike bedrifter innen samme type industri Allergen nivåer ng/m3 Bedriftsspesifikke faktorer inkludert 25 22,25 20 Bygninger Plan for prosesseringsområder Maskiner 15 16,25 Ventilasjon Rengjøringsmetoder Arbeidstaker-faktorer m.m ,5 2,2 6,9 0 Bedrift 1 Bedrift 2 Bedrift 3 Bedrift 4 Bedrift 5 Lakseindustri p< 0.05

33 Endringer i eksponering i løpet av arbeidsuka Lakseindustri Total proteins Fish allergen Endotoxin μg/m3 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,56 2,74 2,81 2,81 Monday Tuesday Wednesday Thursday 7,6 7,2 6,8 6,4 5,6 6 ng/m3 6,19 6,35 6,58 Monday Tuesday Wednesday Thursday 7,16 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 EU/m3 1,39 1,52 1,53 1,65 Monday Tuesday Wednesday Thursday

34 Ulike eksponeringsnivåer i ulike avdelinger /prosesser Lakseindustri Slakteri (gj.snitt, AM) Filet avd (gj. snitt, AM) Protein µg/m Slakteri Allergen ng/m * Endotoksin EU/m Filet avdeling: * = p < 0.01

35 Ulike eksponeringsnivåer i ulike avdelinger / prosesser Taskekrabbe industri Rå avd. (Gj snitt, GM) Kokt avd. (Gj snitt, GM ) Protein (µg/m3) Rå avdeling Allergen (ng/m3) 9 45* Endotoksin (EU/m3) 72* 10 Kokt avdeling * = p < 0.01

36 Rengjøringsprosesser Arbeid med spyling gir høyere eksponering for allergener total proteiner endotoksiner P< 0.05, lakseindustri

37 Proteiner ug/m3 Filetmaskiner fra ulike maskinleverandører kan gi ulike eksponeringsnivåer 5,00 4,50 Maskin 3 4,00 3,50 3,00 Maskin 4 2,50 2,00 1,50 1,00 Maskin1 Maskin 2 0,50 0,00 Leverandør A Leverandør B

38 Sammenheng eksponering og symptomer? I lakseindustri er det funnet signifikant sammenheng mellom nivået av proteiner i lufta og symptomer som hoste, tetthet i brystet og lungefunksjonsmålinger (FEV 1 cross-shift) på mandager Generelt trenger vi større kunnskapsgrunnlag for å konkludere om hvilke eksponeringsnivåer som gir risiko for luftveisplager Trenger mer forskning som inkluderer både kliniske undersøkelser og eksponeringsmålinger => grunnlag for å sette eksponeringsgrenser

39 Forebyggende tiltak Maskiner Industrien selv og maskinleverandører må på banen: Må kreve dokumentasjon på lav bioaerosol dannelse ved innkjøp Lukk deksler Plassering/skjerming Fullstendig skille mellom avdelinger og prosesser Økt ventilasjon Maskebruk ved spesielle prosesser (eks. oppmaling av rekeskall) Den eneste effektive måten å forebygge arbeidsrelatert respirasjonssykdom på er å kontrollere eksponering for stoffer som er årsak til disse

40 Forebyggende tiltak Vannbruk Reduser eksponering fra dyser langs transportbelter Dyse-tuneller langs transportbelter? Reduser vanntrykk Reduser frekvensen av rengjøring ved bruk av spyling

41 Forebyggende tiltak Lovreguleringer Trenger eksponeringsgrenser Regelmessig risikovurdering og målrettede helsekontroller basert på disse Økonomiske insentiver Risikobaserte forsikringspremier? Organisatoriske Etablere god arbeidspraksis God praktisk og teoretisk opplæring av arbeidsstokk

42 Takk for oppmerksomheten! Foto: Olga Shiryaeva