Kortrapport Anne Straumfors Halstensen, Kari Kulvik Heldal, Wijnand Eduard, Marit Skogstad og Dag Gunnar Ellingsen,
|
|
- Ester Davidsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kortrapport Kornstøveksponering og relaterte helseeffekter i møllebransjenn Forfattere: Anne Straumfors Halstensen, Kari Kulvik Heldal, Wijnand Eduard, Marit Skogstadd og Dag Gunnar Ellingsen, Statens Arbeidsmiljøinstitutt
2 Forord Dette er en avslutningsrapport for prosjektet Kornstøveksponering og relaterte helseeffekter i møllebransjen. Prosjektet startet i januar 2008 og var en videreføring av tidligere mykotoksinprosjekter på Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Disse studiene påviste en økt risiko for sen abort hos kornbønder, og at kornbøndene kan eksponeres for høye nivå av kornstøv ved kornarbeid. Høye nivå av mykotoksiner ble funnet i sedimentert kornstøv. Etter to år med uvanlig høye nivå av DON og andre mykotoksiner i kornet ble det uttrykt bekymring for mulig inhalasjon av mykotoksiner. Dette initierte en invitasjon til kornmøller med kornmottak, kornrenseri, kornsilo og fôrblanderi til å delta i dette prosjektet. Formålet med prosjektet har vært å kartlegge eksponering for kornstøv, innhold av mykotoksiner og andre biologiske komponenter, og undersøke om eksponeringen har sammenheng med objektivt målte helseeffekter eller selvrapporterte helseplager oppstått i løpet av arbeidsdagen. Tjue kornsiloer og kraftfôrmøller har deltatt med i alt 111 personer. Anleggenes bedriftshelsetjeneste har bidratt med blodprøvetaking. Prosjektmedarbeidere ved STAMI har vært Per Ole Huser, Kari Kulvik Heldal, Wijnand Eduard, Marit Skogstad og Dag Gunnar Ellingsen. NHOs arbeidsmiljøfond har bidratt økonomisk i prosjektet. Seksjon for kjemi ved Veterinærinstituttet og Institutt for Oral Biologi ved Universitetet i Oslo har vært nasjonale samarbeidspartnere som har analysert henholdsvis mykotoksiner i støvprøver og inflammatoriske markører i blodprøver. Internasjonale samarbeidspartnere har vært Institutt for Risk Assessment Sciences ved Universitetet i Utrecht, Nederland som har analysert endotoksin og β 1 3 glukaner, Arbeids og miljømedisin, Sahlgrenska Universitetssykehuset, Gøteborg, Sverige, som har analysert pneumoproteiner i serum, og National Institute of Occupational Health and Safety, USA, som har bidratt med prøvetakingsutstyr. Bildene i rapporten er fotografert av medlemmer i prosjektgruppen, og alle avbildede personer har muntlig gitt sitt samtykke til å bli brukt i presentasjoner av prosjektet. En styringsgruppe bestående av 3 representanter fra bransjen og 2 representanter fra STAMI, inkludert prosjektleder, har vært tilknyttet prosjektet. Statens arbeidsmiljøinstitutt, januar 2012 Anne Straumfors Halstensen prosjektleder
3 1. Prosjektets bakgrunn Inhalasjon av kornstøv kan gi mange helseeffekter i luftveiene, som allergisk og ikke allergisk astma, kornfeber (organic dust toxic syndrome), hypersensitiv pneumonitt (allergisk alveolitt) og bronkitt. Økt risiko for senabort og spesielle kreftformer blant kornbønder, samt utslett og slimhinneirritasjon har også blitt knyttet til inhalasjon av kornstøv. Det er ikke helt klart hvorfor disse helseeffektene oppstår, men kornstøv inneholder bl.a. hyfer og sporer fra sopp og actinomyceter, mykotoksiner, bakterier, endotoksiner, allergener og glukaner som hver og en kan bidra. Arbeid med korn kan gi forbigående nedsatt lungefunksjon i løpet av en arbeidsdag, og mange år med yrkesmessig eksponering for kornstøv kan gi nedsatt lungefunksjon. Eksponeringsforholdene på norske kornmøller er lite studert, og kartlegging av luftbårne mykotoksiner er av spesiell interesse. Kornbønder og andre som håndterer korn kan også eksponeres for luftbåret mykotoksin ved støvete kornarbeid. Helseeffekter forårsaket av denne eksponeringen er lite studert så mye, men dyreforsøk tyder på at mykotoksinene kan være mer toksiske ved inhalasjon enn ved matinntak. Kornbønder eksponeres for høye nivå av kornstøv. Det er derfor grunn til å tro at ansatte ved kornmottak/siloer/møller også kan være utsatt for høye konsentrasjoner av kornstøv som kan inneholde blant annet mykotoksiner. 2. Målsetting Formålet med prosjektet var å kartlegge eksponering for luftbårne mykotoksiner og andre mikrobielle komponenter ved kornhåndtering i møllebransjen, samt å kartlegge helserisiko relatert til eksponeringen. 3. Metode Utvalg av kornmøller og personer Møller med kornhåndtering, herunder kornmottak, kornrenseri, kornsilo og fôrblanderi, i alt 52 bedrifter/avdelinger, ble invitert til å delta i undersøkelsen via elektronisk brev og telefon. Tjue kornsiloer og kraftfôrmøller deltok i studien. Studiepopulasjonen besto av totalt 111 personer delt inn i en gruppe eksponert for kornstøv (73 personer) og en gruppe av administrativt ansatte som i hovedsak ikke var eksponert (referenter, 38 personer). Studiedesign Eksponerte og referenter gjennomgikk en helseundersøkelse før arbeidets start om morgenen og en etter arbeid. Helseundersøkelsene besto av to lungefunksjonstester (spirometri og gassdiffusjonstest) og måling av nesetetthet (akustisk rhinometri). I tillegg ble det etter arbeid tatt en blodprøve for å studere bestemte serum proteiner. Da besvarte deltakerne også to spørreskjema angående helseplager, røyking og jobbhistorie. Heldags personlig prøvetaking (6 8 t) ble benyttet for å studere eksponeringen og for å undersøke sammenhenger mellom det som ble pustet inn av kornstøv og mulige helseplager. Konsentrasjonen av støv og biologiske komponenter som mikroorganismer, endotoksiner, mykotoksin og β (1 3) glukaner på filtrene ble bestemt i laboratoriet i etterkant av målingene. Undersøkelse av eksponering og helseeffekter hos personene i alle studiens bedrifter ble gjennomført i løpet av et år, over to sesonger (106 personer), mens en dags eksponeringsmåling ble gjentatt året etter for noen av bedriftene (33 personer). Dermed kunne både sesongvariasjoner (vinter og høst) og år til år variasjoner (to ulike vintre) undersøkes.
4 4. Resultater og diskusjon Eksponeringsmålinger Resultatene for eksponeringsmålingene er oppsummert i tabell 1. I Norge foreligger det ikke en egen administrativ norm for kornstøv, men arbeidstilsynet har fastsatt en totalstøvnorm på 5 mg/m 3 for organisk støv som kan brukes til vurderinger. Imidlertid vil en korrekt vurdering av helserisiko være avhengig av hvorvidt støvet inneholder potensielt skadelige komponenter som for eksempel mikroorganismer. Ofte er helseplager sterkere knyttet til disse komponentene enn selve støvet. I Norge foreligger det heller ikke administrative normer for vurdering av potensiell helserisiko fra verken soppsporer, bakterier, endotoksiner eller β (1 3) glukaner. Måleresultatene kan imidlertid sammenlignes med resultater fra andre studier med lignende eksponering. I følge et nordisk kriteriedokument vil en eksponering for soppsporer på 10 5 soppsporer/m 3 hos bl.a. bønder, sagbruks og renovasjonsarbeidere kunne gi risiko for lungefunksjonsfall, inflammasjon og plager i luftveiene (Eduard W (2007). 139 Fungal spores. The Nordic Expert Group for Criteria Documentation of Health Risk from Chemicals. Arbete och Hälsa 2006;21: Disse verdiene kan brukes som kriterier for å vurdere helseskadelige nivåer, og kan kalles bedriftsinterne normer (BIN). Ved manglende norske kriterier kan også utenlandske grenseverdier anvendes. For endotoksiner er det i Nederland nylig anbefalt en helsebasert grenseverdi på 90 EU/m 3 som et gjennomsnitt for en 8 timers arbeidsdag, men dette er foreløpig ikke implementert. På bakgrunn av kornstøvets innhold av helseskadelige komponenter, som endotoksin, har helserådet i Nederland også senest i juli 2011 anbefalt en egen norm for inhalerbart kornstøv på 1.5 mg/m 3. Tabell 1. Oversikt over alle eksponeringsresultatene Antall personer Antall prøver AM Median (min;maks) 90. persentil 95. persentil Kornstøv (mg/m 3 ) (0.03; 100) Endotoksin (EU/m 3 ) (11; 66000) Bakterier (antall/m 3 ) (0.2; 4000) Soppsporer (antall/m 3 ) (0.9; 640) β (1 3) glukaner (µg/m 3 ) (0.19; 1300) AM; aritmetisk middelverdi. I 38 % av prøvene kunne ikke sporer observeres og i 7 % av prøvene kunne ikke bakterier observeres. Manglende verdier ble erstattet med laveste observerte verdi delt på kvadratroten av 2 for å kunne inkludere alle prøvene i parametrisk statistikk. Eksponering på ulike arbeidssteder Arbeid i kornsilo ga den høyeste gjennomsnittlige eksponeringen for både støv og alle biologiske komponenter undersøkt i støvet, samt de høyeste enkelteksponeringene sammenlignet med alle andre arbeidssteder (tabell 2). Risiko for eksponering for støv over normen var tilstede på alle arbeidsplass kategoriene. Risiko for eksponering for endotoksin og mikroorganismer over foreslåtte normer og BIN var også tilstede på alle arbeidsplass kategoriene. Korntransport var et unntak med statistisk sikkert lavest eksponering for støv og sopp. Eksponering for soppsporer var gjennomgående lav og eksponering for bakterier var stort sett moderat, selv om noen ansatte var eksponert for nivå som i andre arbeidsmiljø har vært forbundet med helseeffekter (tabell 2). Av alle anleggene som var med i undersøkelsen, ble det ikke funnet bakterier i de to anleggene der bare matkorn ble håndtert. Eksponering for endotoksin var gjennomgående høy (tabell 2).
5 Tabell 2. Eksponering ved ulike arbeidssteder Kornstøv (mg/m 3 ) n AM Median (min;maks) 90. persentil 95. persentil Kornsilo (0.03; 100) Kraftfôrmølle (0.06; 14) Både kornsilo og kraftfôrmølle (0.05; 8.5) Transport (0.14; 2) 1.8 Endotoksin (EU/m 3 ) Kornsilo (15; 64000) Kraftfôrmølle (18; 6100) Både kornsilo og kraftfôrmølle (11; 14100) Transport (33; 5300) 3407 Bakterier (antall/m 3 ) Kornsilo (0.2; 4000) Kraftfôrmølle (0.2; 240) Både kornsilo og kraftfôrmølle (0.3; 310) Transport (0.3; 130) Soppsporer (antall/m 3 ) Kornsilo (1.0; 640) Kraftfôrmølle (1.0; 35) Både kornsilo og kraftfôrmølle (1.0; 30) Transport (0.9; 8) β (1 3) glukaner (µg/m 3 ) Kornsilo (0.22; 1300) Kraftfôrmølle (0.31; 42) Både kornsilo og kraftfôrmølle (0.19; 150) Transport (0.44; 40) 26 Antall og prosentandel prøver som overskred kjente eller foreslåtte grenseverdier i kornsilo, kraftfôrmølle, kombinert kornsilo og kraftfôrmølle, transport, samt alle arbeidssteder sett under ett, er angitt i tabell 3. Tabell 3. Antall og hyppighet av prøver som overskred kjente eller foreslåtte grenseverdier Kornstøv a Kornstøv b Endotoksin c Sopp sporer d 1.5 mg/m 3 5 mg/m 3 90 EU/m sporer/m 3 n (%) n (%) n (%) n (%) Alle prøver 54 (33) 18 (11) 145 (87) 31 (19) Kornsilo 26 (33) 12 (15) 75 (95) 24 (30) Kraftfôrmølle 22 (48) 5 (11) 43 (94) 4 (9) Både kornsilo og kraftfôrmølle 5 (18) 1 (4) 21 (75) 3 (11) Transport 1 (8) 0 (0) 6 (46) 0 (0) a Foreslått nederlandsk norm for inhalerbart kornstøv: 1.5 mg/m 3 (38) ; b norsk totalstøv norm for organisk støv: 5 mg/m 3 ; c Foreslått nederlandsk norm for endotoksin: 90 EU/m 3 (37) ; d LOEL for soppsporer: sporer/m 3 (35) Eksponering i ulike sesonger Eksponeringen for kornstøv og endotoksin var høyere i vintersesongene enn i innhøstingssesongen, mens eksponering for soppsporer var høyest i innhøstingssesongen. Bakterieeksponeringen var jevn over ulike sesonger. Risiko for eksponering over kjente normer for kornstøv, endotoksin og sopp og bakterier var tilstede i alle undersøkte sesonger.
6 Eksponering ved ulike arbeidsoppgaverr Arbeidsoppgaver som representerte høyest eksponering ble identifisert ved hjelpp av statistiske analyser. Eksponeringsnivået forr hver av disse arbeidsoppgavene ble så beregnet. Rengjøring, rens av såkorn og arbeid i kraftfôrblanderiet var forbundet med høyere støveksponering enn alle andre arbeidsoppgaver. Arbeidsoppgaver som på forhånd ble definert som lite støvete; ; falltallstesting, laboratorium, kontorarbeid, møter, lagerarbeid, pakkeri, truckkjøring, prøvetaking av korn, var som ventet forbundet med lavere eksponering enn alle andre arbeidsoppgaver. Glukaneksponeringen var relativt høy for de fleste arbeidsoppgavene, men transport og arbeidd som på forhånd var definert som lite støvete medførte laveree eksponering enn alle andre arbeidsoppgaver. Rens av såkorn, rengjøring og kornmottak pekte seg ut med spesiell høy eksponeringg for bakterier. Arbeidsoppgaver med høyest endotoksineksponering var renss av såkorn, deretter rengjøring, kornmottak, så rullering r og tømming. Transport medførtee signifikant lavere eksponering enn alle andre oppgaver. Rengjøring og kornmottak medførte også høyere eksponering for soppsporer enn alle andree arbeidsoppgaver. Mykotoksiner i kornstøv Sedimentert kornstøv inneholdt relativt høyee nivå av en rekke undersøkte Fusarium toksiner. Det var spesielt mye DON og enniatin B, med verdierr opp til henholdsvis 9500 µg/kg (median 1200 µ g/kg) og 970 µg/kg (median 450 µg/kg) (figur 1). Nivalenol ble detektert i baree èn prøve (119 µg/kg). Ingen prøver hadde detekterbart innhold av zearalenol. Figur 1. Mykotoksiner målt i sedimentert støv fra kornsilo og kraftfôrmøller. Boksene representerer 25. og 75. persentiler med medianen markert med tversgående strek. Loddrettee strek over og under boksenee representerer maksimums og minimumsverdier. Enkeltpunkter indikerer ekstremverdier (outliere). Deteksjonsgrensene (D.L., µg/kg) g) og andel av prøver under D.L. er angitt. N=33 prøver totalt. Det var noe høyere nivå av alle undersøkte mykotoksiner i kornsilo enn i kraftfôrmølle. For DON, enniatin B og enniatin B1 var denne forskjellen statistisk sikker. Helseeffekter Lungefunksjonen hos både eksponerte personer og referenter var gjennomsnittlig noe laveree enn forventede verdier beregnet ut fra f alder, høyde og vekt, men likevel innenfor normalområdet for gassdiffusjon og de aller fleste målte spirometriske parametrene (tabell 4). Unntaket var gjennomsnittlig FEV 1 1/FVC%, som lå under normalområdet i begge grupper både før og etter skift. s
7 Tabell 4. Spirometri og gassdiffusjon a Referenter (n=36) Eksponerte (n=70) Parameter Forventet b Før jobb Endring (%) c Forventet b Før jobb Endring (%) c FVC (L) 4.89 (0.89) 4.86 (0.92) 1.8 (2.89) 5.32 (0.71) 5.13 (0.92) 0.4 (3.93) FEV 1 (L) 3.98 (0.69) 3.71 (0.82) 0.8 (3.40) 4.32 (0.54) 3.97 (0.77) 0.3 (4.58) FEV 1 /FVC (%) 81 (1.19) 76 (7.66) +1.1 (2.95) 81 (1.38) 77 (5.42) +1.2 (3.04) MMEF (L/s) 3.82 (0.60) 3.10 (1.33) 0.9 (13.14) 4.13 (0.49) 3.36 (1.03) 2.5 (13.75) DLCO d,e,f 10.4 (1.6) 8.8 (2.1) 1.5 (6.8) 11.3 (1.2) 9.6 (2.0) 1.7 (6.1) Alveolært volum (L) 7.0 (1.0) 6.5 (1.0) 0.6 (3.1) 7.5 (0.8) 6.7 (1.1) 0.7 (6.2) a Gjennomsnitt (SD); b Forventede verdier ut fra alder, høyde og vekt; c reduksjon eller økning i lungefunksjon i løpet av arbeidsdagen; d mmol min 1 kpa 1 ; e n=35 referenter og 62 eksponerte før jobb og n=34 referenter og 58 eksponerte med målinger både før og etter jobb. Forskjell i n skyldes både at noen målinger ble foretatt bare før jobb grunnet ettermiddagsskift, eller at tekniske og fysiske problemer forhindret måling; f justert for hemoglobinkonsentrasjon Det var ingen statistisk sikker forskjell på lungefunksjon mellom eksponerte og referenter eller mellom eksponerte ved de ulike arbeidsstedene. Lungefunksjonsendringene viste ingen statistisk signifikant sammenheng med verken røyking eller atopi, som ellers er kjent for å påvirke lungefunksjonen. Reduksjon av både tverrsnittet og volumet i den ytre delen av nesa i løpet av arbeidsdagen var signifikant større hos eksponerte i forhold til referenter. Dette tyder på en jobbrelatert reaksjon i nesas ytre del. Både eksponerte og referenter hadde tetthetsgrad mellom 0.4 og 0.7, noe som indikerer en moderat kronisk tetting av nesas indre del. I begge grupper kunne det imidlertid også observeres noen med kraftig tetting av nesa. Det så ikke ut til at tetting av nesa i løpet av arbeidsdagen var forskjellig ved ulike arbeidssteder. Den eksponerte gruppen hadde statistisk sikkert høyere serumnivå av CC 16 og IL 6, men lavere nivå av fibrinogen sammenlignet med referentene. De aller fleste akutte plager var hyppigere rapportert av eksponerte enn av referenter, men forskjellene var ikke statistisk sikre. Feberanfall, piping i brystet, kløe eller svie på hendene, samt diaré ble bare rapportert av eksponerte personer. Også de fleste generelle helseplager var hyppigere rapportert av eksponerte enn av referenter. Kløe eller svie i øyne, rennende eller hovne øyne, samt hoste om morgenen var statistisk sikkert hyppigere rapportert av eksponerte personer. Støveksponeringen var signifikant høyere for eksponerte personer som rapporterte plager som hoste med slim, tung pust og kløe og svie i hendene. 5. Hovedkonklusjoner Det ble registrert potensielt helsefarlige eksponeringsnivå av kornstøv, mikroorganismer, endotoksiner og β (1 3) glukaner. Arbeid i kornsilo ga den høyeste eksponeringen for både kornstøv og alle biologiske komponenter undersøkt i støvet. Risiko for eksponering for støv, endotoksin og mikroorganismer over normen var tilstede på alle arbeidsplasser, unntatt korn og kraftfôrtransport der eksponeringen var gjennomgående lav. Følgende arbeidsoppgaver hadde gjennomgående høyest eksponering: o Rengjøring o Rens av såkorn
8 o Kornmottak Andre arbeidsoppgaver hvor høy eksponering ble registrert: o Rullering og tømming o Kraftfôrblanderi Det var ingen statistisk sikre gruppe forskjeller i lungefunksjon verken mellom eksponerte og referenter, eller mellom ulike arbeidsplasser. Jo høyere støveksponering, dess lavere lungefunksjon ble observert hos de som jobbet i kraftfôrmøllene. I forhold til referentene hadde den eksponerte gruppen høyere nivå av lungeproteinet CC 16 og inflammasjonsmarkøren IL 6 i blodet, men en sammenheng med eksponeringsnivåene kunne ikke påvises. I forhold til referentene hadde eksponerte personer en høyere grad av tetting av nesas ytre del i løpet av arbeidsdagen. En sammenheng med eksponeringsnivåene kunne imidlertid ikke påvises. Selvrapporterte helseplager i forbindelse med arbeidet ble ofte registrert på anleggene. Akutte plager som feberanfall, piping i brystet, kløe og svie i hendene, samt diaré ble bare rapportert av de eksponerte personene. Det var også høyere frekvens av generelle helseplager som kløe eller svie i øynene og rennende eller hovne øyne og hoste om morgenen i den eksponerte gruppen i forhold til referentene. Eksponerte som rapporterte plager som hoste med slim, tung pust og kløe og svie i hendene, hadde signifikant høyere støveksponering enn eksponerte som ikke rapporterte disse plagene. For å fange opp mulige effekter av langtidseksponering anbefales lungefunksjonsmålinger annet hvert år. Støvereduserende tiltak anbefales, samt overvåking av eksponeringsnivået med hensyn på endotoksin og eventuelt sopp. Det er ikke tilstrekkelig å overvåke arbeidsmiljøet ved kun å registrere støvmengden i arbeidsatmosfæren og sammenligne med totalstøvnormen for organisk støv. Måling av endotoksiner og sopp er å foretrekke. Støvmålinger kan imidlertid benyttes dersom nivåene vurderes strengere, basert på innholdet av disse komponentene. 6. Forslag til eksponeringsreduserende tiltak Siden høye eksponeringsnivåer kan forekomme på anleggene bør det primært fokuseres på støvreduserende tiltak. Støvreduserende tiltak anbefales spesielt for følgende arbeidsoppgaver: o Rengjøring o Rens av såkorn o Påfylling av premiks i kraftfôrmøllene Innebygging bør vurderes for rensemaskin og for påfylling av premiks i kraftfôrmøllene. Godt renhold og god ventilasjon eventuelt med støvavskiller må alltid tilstrebes ved anleggene. Verneutstyr (friskluftsmaske, arbeidsklær, hansker) må benyttes dersom reduksjon av eksponeringen er utilstrekkelig, spesielt ved rengjøringsoppgaver og i kraftfôrmølle. Høyt nivå av biologiske komponenter i kornstøvet tilsier at spesifikke eksponeringsmålinger bør vurderes ved overvåking av arbeidsmiljøet, spesielt i kornsilo.
9 7. Hvem kan ha nytte av resultatene Bransjen og tilknyttede bedriftshelsetjenester får mer informasjon om risiko for eksponering for ulike deler av bioaerosolen på arbeidsplassen, hvilke avdelinger og arbeidsoppgaver de bør være spesielt oppmerksomme på, samt i hvilken grad det de gjør i løpet av arbeidsdagen innvirker på øvre og nedre luftveier. Prosjektet gir grunnlag for å foreslå tiltak til forbedringer og oppfølging av arbeidsmiljøet. Bønder og andre interessenter vil også kunne ha nytte av denne kunnskapen. Bedriftshelsetjenestene kan bedre vurderingsgrunnlaget for eksponeringsrisiko og helserisiko ved agens som ikke har fastsatt administrative normer, men som antas å kunne være årsak til sykdom. 8. Tiltak for erfaringsoverføring og informasjonsspredning til bedrifter/andre miljøer 1. Fire nyhetsbrev om prosjektets progresjon og resultater underveis er sendt ut til deltakende bedrifter. 2. Resultater fra prosjektet er formidlet nasjonalt og internasjonalt i ulike tidsskrift, på møter og kurs. Dette vil fortsette. Blant annet vil samlerapporten bli offentlig tilgjengelig på Ca. 5 vitenskapelige publikasjoner skal skrives og formidles internasjonalt. 3. Rådgiving om eksponeringsmålinger, spesielt endotoksinmålinger, til bedriftshelstjenester som betjener kornsilobransjen. 9. Publikasjoner/materiell som kan bestilles hos prosjektleder Nyhetsbrev og rapport kan lastes ned fra Kontaktperson for nærmere informasjon Anne Straumfors Halstensen, Gruppe for Toksikologi og Biologisk Arbeidsmiljø, Avdeling for Kjemisk og Biologisk Arbeidsmiljø, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Gydasvei 8, Postboks 8149 Dep., 0033 Oslo, Tlf , e mail adresse: anne.s.halstensen@stami.no 11. Emneord for søking Kornstøv, kornsilo, mykotoksiner, bioaerosoler, pneumoproteiner, lungefunksjon
Kornstøveksponering og helseeffekter
Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn
DetaljerKornstøveksponering og relaterte helseeffekter i møllebransjen
Kornstøveksponering og relaterte helseeffekter i møllebransjen Anne S. Halstensen, Kari K. Heldal, Wijnand Eduard, Marit Skogstad og Dag G. Ellingsen Hovedrapport STAMI-rapport nr.1, årgang 13 (2012),
DetaljerProblemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall
Håndtering av husholdningsavfall Hvor helsefarlig er det? Kari Kulvik Heldal Statens arbeidsmiljøinstitutt Avfallskonferansen 7, Bodø Helseplager ved avfallshåndtering Irritasjoner i luftveiene Toksisk
DetaljerHvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?
Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar
DetaljerStatens arbeidsmiljøinstitutt
Endotoksin-eksponering og effekter på luftvejene ved arbejde på rensningsanlæg og i kloaksystemet Statens arbeidsmiljøinstitutt Det nasjonale kunnskapsorganet på arbeidsmiljø og helseområdet Pål Graff
DetaljerHva er det å være eksponert?
Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende
DetaljerNye eksponeringsmål for sopp og mulig betydning for risikovurderinger
Nye eksponeringsmål for sopp og mulig betydning for risikovurderinger Anne Straumfors Forskningssjef, phd Avd for Kjemisk og Biologisk Arbeidsmiljø Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Norge Oversikt
DetaljerHelserisiko ved arbeid med avløpsvann
Helserisiko ved arbeid med avløpsvann Eksponering og helseeffekter på luftveiene og sentralnervesystemet ved håndtering av avløpsvann Kari Kulvik Heldal Lene Madsø Karl-Christian Nordby Elin Thornér Lars
DetaljerEksponering for mikroorganismer og gasserhvor utsatt er de som arbeider på renseanleggene?
Eksponering for mikroorganismer og gasserhvor utsatt er de som arbeider på renseanleggene? Kari Kulvik Heldal Driftsassistansen Møre og Romsdal, mars 2006 Arbeidsmiljø på renseanlegg Eksponering på renseanlegg
DetaljerKjemisk/biologisk arbeidsmiljø ved rensing av boreavfall
Kjemisk/biologisk arbeidsmiljø ved rensing av boreavfall Hanne Line Daae Pål Graff Ine Pedersen Grete Friisk Kari Dahl Raymond Olsen Thea H. Johansen Nils Petter Skaugset Kari Kulvik Heldal Kjemisk/biologisk
DetaljerEksponering og helseeffekter på luftveiene og sentralnervesystemet ved håndtering av avløpsvann
Eksponering og helseeffekter på luftveiene og sentralnervesystemet ved håndtering av avløpsvann Resultater fra arbeidsmiljøprosjektet i avløpsbransjen Kari Kulvik Heldal, Stami Lene Madsø, Stami Karl-Christian
DetaljerKjemiske og biologiske arbeidseksponeringer i gjenvinningsindustrien
Kjemiske og biologiske arbeidseksponeringer i gjenvinningsindustrien Karl-Christian Nordby, overlege dr.med., avd dir, Statens arbeidsmiljøinstitutt HMS- seminar gjenvinningsbransjen 1 Relevante eksponeringsfaktorer
DetaljerHelserisiko ved arbeid med avløpsvann Nytt arbeidsmiljøprosjekt foreløpige resultater
Helserisiko ved arbeid med avløpsvann Nytt arbeidsmiljøprosjekt foreløpige resultater Kari Kulvik Heldal Lene Madsø Karl-Christian Nordby Elin Thornér Lars Ole Goffeng Kristin Svendsen, NTNU Åse D Austigard,
DetaljerEksponering og helseeffekter på luftveiene og sentralnervesystemet ved håndtering av avløpsvann
Eksponering og helseeffekter på luftveiene og sentralnervesystemet ved håndtering av avløpsvann Resultater fra arbeidsmiljøprosjektet i avløpsbransjen Kari Kulvik Heldal, Stami Lene Madsø, Stami Karl-Christian
DetaljerBiologiske arbeidsmiljøfaktorer
Innhold Biologiske arbeidsmiljøfaktorer Temadag St. Olav, 2011 Bioaerosoler hva er de og hvor finnes de? Målestrategi og målemetoder Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hva med nedbrytningsgasser?
DetaljerEksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS)
Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Program for opplæring i hht. Europeisk kvartsoverenskomst Utarbeidet av Jorunn Gundersen, 2008 NORCEM A.S, Brevik Innhold Europeisk avtale for respirabelt
DetaljerKjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg. Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november
Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november Krav om fullt forsvarlig arbeidsmiljø ( 4-1) luftveisplager luftveisplager luftveisplager influensalignende
Detaljer2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF
2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte
DetaljerMålrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen
Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av
DetaljerMELSTØV KAN GI HELSESKADER
MELSTØV KAN GI HELSESKADER Rapporten fra Haukeland Universitetssykehus viser at: Hver fjerde bakeriansatt har nesebetennelse på grunn av arbeidet. Hver femte bakeriansatt har symptomer som hoste, piping
DetaljerKORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI
KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI Conny Meijer Balázs Berlinger Ulf Skogen STYRINGSGRUPPE Vemund Digernes, Fagsjef Arbeidsmedisin, Miljø/HMS
DetaljerFolkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher
Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest
DetaljerKartlegging av helse og eksponeringsforhold ved renseanlegg og pumpestasjoner
Kartlegging av helse og eksponeringsforhold ved renseanlegg og pumpestasjoner Forfattere: Kari Kulvik Heldal, Lene Madsø, Per Ole Huser Dato: 27.11.2007 Serie: STAMI-rapport Årg. 8, nr. 6 (2007) ISSN:1502-0932
DetaljerBiologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3
Biologiske faktorer Mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkninger hos mennesker som kommer i kontakt med slike. (Best.nr. 550). Biologiske
DetaljerHvorfor er vi så redde for kvartsen i steinstøvet? Bente Ulvestad Overlege, dr. med., spes. Arbeidsmedisin
Hvorfor er vi så redde for kvartsen i steinstøvet? Bente Ulvestad Overlege, dr. med., spes. Arbeidsmedisin Agenda Hva er kvarts og hvordan får man det i kroppen? Aktuelt prosjekt blant bergborere og bergsprengere
DetaljerGode arbeidsplasser håndterer renholdskjemikalier på en trygg måte
Gode arbeidsplasser håndterer renholdskjemikalier på en trygg måte Bygg Ren Verdi Lederkonferansen 2019 Anne Marie Lund Eikrem Direktoratet for arbeidstilsynet EU-OSHA Kampanje 2018-2019 Healthy Workplaces
DetaljerSIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA
1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 1.1: Varenavn: Ildfast stein Olivin (Thermtech M100, Thermtech M 100 B, Thermtech M100 BS, Thermtech M80) Revidert dato: 5.10.2012 Erstatter: HMS datablad
DetaljerTilstrekkelig eksponering.
Tilstrekkelig eksponering. Kurs i yrkesskader og yrkessykdommer Trondheim 5. 6.november 2009 Overlege Oddfrid Aas Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Folketrygdlovens krav 13-4. Yrkessykdommer
DetaljerProaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin
Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin Hendelse- og risiko-styring Reaktiv Hendelsesbasert Proaktiv Risikobasert Trusler mot helse på kort og lang sikt Mulige
DetaljerDirektoratet i Trondheim 7 Regioner
1 Direktoratet i Trondheim 7 Regioner Region Indre Østland Hedmark, Oppland og Buskerud Kontorsteder: Hamar (Regionkontor) Lillehammer Gjøvik Drammen 2 HMS og arbeidsmiljø VA-dagene for Innlandet 2007,
DetaljerKjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag
Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt
DetaljerALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011
Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen
DetaljerRutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr
Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet
DetaljerVibrasjonsdempende hansker - Kortrapport
- Kortrapport Forord Hånd- og arm vibrasjons syndrom (HAVS) er en fellesbetegnelse for skader på vev, blodkar, nerver eller muskel- og skjelettsystem forårsaket av hånd- og armvibrasjoner fra arbeidsutstyr.
DetaljerKARTLEGGING AV HELSERISIKO VED ARBEID PÅ KOMPOSTERINGSANLEGG. Arbeidsgruppe for biologisk behandling. Rapport nr 3/2006
KARTLEGGING AV HELSERISIKO VED ARBEID PÅ KOMPOSTERINGSANLEGG Arbeidsgruppe for biologisk behandling Rapport nr 3/2006 Avfall Norge Samarbeidsforum for avfallshåndtering Rapport nr: Dato: Revidert: Rev.
DetaljerMuggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø
Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper
Detaljerlagringstid/oppbevaringsplikt Opplysningen om den enkelte arbeidstaker skal oppbevares i 60 år etter at eksponeringen er avsluttet.
HMS vil ofte omfatte opplysninger som kan relateres til den enkelte ansatte. Det er da viktig at bedriften lagrer slik informasjon på en betryggende måte og at den enkelte kan få innsyn i det som er registrert
DetaljerKjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef
Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300
DetaljerKontrolltiltak og bruk av personlig verneutstyr ved eksponering for hydrokarboner
Kontrolltiltak og bruk av personlig verneutstyr ved eksponering for hydrokarboner Eksponeringskategorier Personlig verneutstyr skal velges på grunnlag av potensial for eksponering samt forventet oppholdstid
DetaljerKvartsholdig steinstøv kan gi alvorlige helseskader
Kvartsholdig steinstøv kan gi alvorlige helseskader Kvartsholdig steinstøv kan gi KOLS kronisk obstruktiv lungesykdom astma kreft silikose (steinlunger) Helseeffekter av kvartsstøv Det mest helseskadelige
DetaljerHMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013
HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013 06.06.2013 2 06.06.2013 3 Tabell 1: De ti hyppigst meldte eksponeringsfaktorene foruten støy 06.06.2013 4 Hvorfor eksponeringsregistre? 1. Krav fra myndighetene 2. BHT
DetaljerRapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for
Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder
DetaljerGrenseverdier for kjemisk eksponering
Grenseverdier for kjemisk eksponering Regelverket fastsetter grenser for hvor stor eksponeringer for kjemikalier på arbeidsplassen kan være. Grenseverdier for de enkelte kjemikaler angir maksimumsverdi
DetaljerRapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011
Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til
DetaljerForskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.
Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:
DetaljerHvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no
Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse
DetaljerBedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet
Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går
DetaljerArbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat
Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,
DetaljerSammendragsrapport Prosjekt: HMS-status i norske billakkeringsverksteder Gjennomført i perioden 2008-2009
Sammendragsrapport Prosjekt: HMS-status i norske billakkeringsverksteder Gjennomført i perioden 2008-2009 Prosjektet er gjennomført i samarbeid med billakkleverandørene i Norge. Prosjektet er støttet økonomisk
DetaljerBedriftshelsetjenesten
Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består
DetaljerInnhold. Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? og hvor er det bruk for sånne? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker
Innhold Hva er en velutdannet yrkeshygieniker og hvor er det bruk for sånne? Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker eller Moelv, Trondheim
DetaljerYrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?
Yrkeshygieniker, rolle og funksjon Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs hospital En yrkeshygieniker Har som oftest en natur-/tekniskvitenskapelig bakgrunn. Tittelen eller
DetaljerSTAMIs forskning på arbeidsmiljø og helse i landbruket
STAMIs forskning på arbeidsmiljø og helse i landbruket Skaper, bruker og formidler kunnskap om arbeid og helse Wijnand Eduard Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) NFR arbeidsseminar om HMS i landbruket
DetaljerRadon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet
Radon Nytt fra Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Innhold Hva er radon? Regjeringens radonstrategi 2009-2014, 2015-2020 Radon på arbeidsplasser og i arbeidslokaler Arbeidsmiljølovgivningen
DetaljerKartlegging av Inneklima
Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging
DetaljerArbeidstilsynets tilsynsaktivitet i bakerier. Sluttrapport Juni 2019
Arbeidstilsynets tilsynsaktivitet i bakerier Sluttrapport Juni 2019 Juni 2019 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720 Torgarden 7468 Trondheim ISBN: 978-82-90112-81-8 Tittel: Arbeidstilsynets tilsynsaktivitet
DetaljerSikkerhetsdatablad. Besøksadresse: Breivollvn. 27 Postboks 222, Alnabru N-0614 Oslo
Produktnavn: Equitone Materia Side: 1 1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/MATERIALET OG LEVERANDØREN Produktnavn: Bruk: Leverandør: Equitone Materia Fasadekledning Besøksadresse: Breivollvn. 27 Postboks 222,
DetaljerRapportens hensikt. Rapportskriving. Typisk oppsett for en rapport. Viktige elementer. Dokumentasjon Opplæring Påvirkning. Etter mal fra BOHS
Rapportens hensikt Rapportskriving Dokumentasjon Opplæring Påvirkning Etter mal fra BOHS Må leveres hurtig, være kortfattet med tilstrekkelig, må være tydelig Viktige elementer Formål og mål Målgruppe
DetaljerStøv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd. Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik
Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik Landbrukets HMS-tjeneste Landbrukets egen forebyggende HMS-tjeneste Norges Bondelag og Norsk Bonde
DetaljerHelserisiko ved innånding av bioprotein produsert ved hjelp av Nordsjøgass som energikilde
Helserisiko ved innånding av bioprotein produsert ved hjelp av Nordsjøgass som energikilde Nr. 10 Årgang 10 ISSN 1502-0932 Rapport fra etterundersøkelsen utført 2007 Wijnand Eduard, Marit Skogstad og Kari
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for september 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
DetaljerLUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune
LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider
DetaljerProgram NYFs kurshelg og årskonferanse 2008
Kurshelg: Kartlegging av kjemisk helsefare. Dato: Lørdag 1. november 2008 Tid Tema og emne Ansvarlig/ 0900 1000 Registrering 1000 1005 Velkommen Møteleder 1005 1030 Sammenhengen mellom eksponering og helse,
DetaljerHelseundersøkelser av kjemikalieutsatte. Erik Dahl-Hansen, Bedriftsoverlege, Esso Norge
Helseundersøkelser av kjemikalieutsatte Erik Dahl-Hansen, Bedriftsoverlege, Esso Norge struktur: Inklusjonskriterier Frekvens Spørreskjema Innhold i helsekontrollen Tolkning av resultater Meddelse / informasjon
DetaljerRapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010
Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for august 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor
DetaljerRisikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?
Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere? Arbeidsmiljøloven Primærkilde til krav, rettigheter og plikter for: arbeidsgiver arbeidstaker verneombud osv.
DetaljerTore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF
Hvordan få kontroll over kjemikaliene på Oslo universitetssykehus HF. Hvilke utfordringer har man og hvordan kan de best løses. Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF Oslo
DetaljerKvikksølvmålinger hos ansatte med tilknytning til oljebransjen
Tittel: Kvikksølvmålinger for oljearbeidere på plattformer og i laboratorier Kvikksølvmålinger hos ansatte med tilknytning til oljebransjen Torill Woldbæk, Sven Tore Grimstad og Helge Kjuus Statens arbeidsmiljøinstitutt
DetaljerBedriftshelsetjenesten
Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utgitt juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim
DetaljerMykotoksiner i havre og importert korn 2012
Rapport 14 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Mykotoksiner i havre og importert korn 2012 Aksel Bernhoft Per Erik Clasen Veterinærinstituttets rapportserie
DetaljerKjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn
OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Administrative normer Tiltaksverdier Grenseverdier Status i dag EUs grenseverdiarbeid Ofte spurte spørsmål:
DetaljerHelseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg
Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet
Detaljer«Rapport etter helsekontroller på nattarbeidere. Unntatt offentlighet off.l. 13.
«Rapport etter helsekontroller på nattarbeidere. Unntatt offentlighet off.l. 13. 03.10.2016 Tonje Tokle Sørdal Bedriftssykepleier HMS veileder Bedriftshelsetjeneste klinikk5 Klinikk 5 Bedriftshelsetjeneste
DetaljerKartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter
Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter Hva gjør vi ved en hendelse? Skaffer sikkerhetsdatablad for utslippet Vurderer fare for eksponering Beskytter opprydningsmannskap
DetaljerSpesifikk bronkial provokasjon ved årsaksdiagnostikk av allergisk yrkesastma
Spesifikk bronkial provokasjon ved årsaksdiagnostikk av allergisk yrkesastma metode, indikasjoner og risikoyrker Jorunn Kirkeleit, PhD, yrkeshygieniker Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerKRAVSPESIFIKASJON. Alstahaug kommune
KRAVSPESIFIKASJON Alstahaug kommune Åpen anbudskonkurranse om levering av bedriftshelsetjeneste til Alstahaug kommune Rammeavtale Avtaleperiode 01.01.11 31.12.2012 + opsjoner INNHOLDSLISTE 1.1 Generelt
DetaljerTom Myran M-TMY 2015:6. Trondheim, juli 2015 NTNU. Institutt for geologi og bergteknikk. Faggruppe for mineralproduksjon og HMS
NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for geologi og bergteknikk Faggruppe for mineralproduksjon og HMS Tom Myran Støvnedfall. FORSET GRUS AS Sluttrapport (prosjektet fortsetter
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for april 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor
Detaljer2 Virkeområde Forskriften gjelder for virksomheter der arbeidstakere kan bli utsatt for støy i forbindelse med arbeidet.
Vår saksbehandler Siri Koller Tufte Frode Vatne, tlf 22 95 70 75 Til NOTAT - X Deres dato Kopi til Deres referanse 1 av 5 Klassering Lnr 315.5 88883/2005 FORSLAG TIL NY STØYFORSKRIFT Forslag til ny forskrift
DetaljerNy utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden
Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for oktober 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for november 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
DetaljerKrise vi mangler personregister for eksponering av farlige kjemikalier
Krise vi mangler personregister for eksponering av farlige kjemikalier Elizabeth Ravn Krise Lovverket om føring av register Arbeidsmiljøloven 4-5 Særlig om kjemisk og biologisk helsefare (6) Departementet
DetaljerRenholdskontroll for forbygging av Listeria 6. MARS 2018
Renholdskontroll for forbygging av Listeria 6. MARS 2018 Solveig Langsrud, Seniorforsker Nofima Unngå Listeria på produkt fire områder med ulike aktører Internasjonalt anerkjent regime for håndtering av
DetaljerEksponeringskartlegging av bioaerosoler og gasser ved Hera Vekst sitt biogass- og komposteringsanlegg på Elverum
Eksponeringskartlegging av bioaerosoler og gasser ved Hera Vekst sitt biogass- og komposteringsanlegg på Elverum STAMI RAPPORT NUMMER 3, 2007 ISSN: 1502-0932 Kristian Kruse, Kari K Heldal og Wijnand Eduard
DetaljerBedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse
Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan
DetaljerKan vi spore forbedring?
Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten 2007-2012 Kan vi spore forbedring? Sikkerhetsforum 21.11.2013 Sigvart Zachariassen - Petroleumstilsynet Kjemisk arbeidsmiljø Petroleumstilsynets oppfølging
DetaljerInnlegg i Sikkerhetsforum 07.06.06, Halvor Erikstein
Informasjon til Sikkerhetsforum BEKYMRINGSMELDING: HELSEFARLIG EKSPONERING FOR EKSOS SOM INNEHOLDER NITRØSE GASSER. Revisjon av normen for NO 2 fra 2 ppm til 0,6 ppm Sikkerhetsforum 7. september 2006 Halvor
DetaljerStøv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Bakgrunn og hensikt Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens Arbeidsmiljøinstitutt
DetaljerLuftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerRESCONSULT AS PROSEDYRE NS ISO 9001
Godkjenner: Ernst Kalseth Godkjent: 11.02.2009 Side: 1 av 8 Formål og omfang Formålet med denne prosedyren er å ha et system som sikrer identifisering og regelmessig risikovurdering av risikoforhold som
DetaljerHva vet vi om arbeidsmiljøet til ansatte i avfallsbransjen?
Hva vet vi om arbeidsmiljøet til ansatte i avfallsbransjen? Karl-Christian Nordby, overlege dr.med, avd dir, Statens arbeidsmiljøinstitutt HMS-temadag, Norsk Avfall, Gardermoen 12/9-18 Relevante eksponeringsfaktorer
DetaljerHva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien
Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien OLF, Forus 4. November 2011 Steinar Aasnæss St. meld 29 (2010-2011) Felles ansvar for eit godt og
Detaljerµg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3)
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juni 23 Grenseverdier og Nasjonale mål Tallene i parentes viser hvor mange ganger grenseverdien
DetaljerBiologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips
Biologisk overvåking under Shut-down Trond M. Schei ConocoPhillips Yrkeshygiene Yrkeshygiene - identifiserer fysiske, kjemiske og biologiske faktorer med risiko for eksponering som kan føre til uakseptable
Detaljer