Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon

Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon Melhus Kommune September 2010

Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Melhus kommunes kontrollutvalg i perioden april - september 2010. Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Orkanger, 30.09.2010 Arve Gausen /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Anne Gråberg /s/ Prosjektmedarbeider - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 3

Sammendrag Revisjon Midt-Norge har på oppdrag fra kontrollutvalget i Melhus kommune, gjennomført en forvaltningsrevisjon med tema kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon. Prosjektets hovedproblemstilling har vært: Har Melhus kommune en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet? For å kunne besvare problemstillingen har revisor valgt å belyse 2 delproblemstillinger: 1. Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? 2. Hvordan er gebyrnivået innenfor VAR-området i Hemne kommune sammenlignet med generell kostnadsutvikling og andre sammenlignbare kommuner? Lovmessige krav er sentrale i problemstillinga i forvaltningsrevisjon og vi gjør oppmerksom på at prosjektet omhandler noen lovområder og er ikke dekkende for alle lovkrav på området. Prosjektet omfatter kommunale anlegg; ikke private. I undersøkelsen gjøres det sammenligning av gebyrnivået til innbyggerne fra ulike kommuner og renovasjonsselskap for VAR-tjenesten samt kvalitetsindikatorer hentet fra SSB og generell kostnadsutvikling, som et uttrykk for kostnadseffektivitet. Nedenfor følger sammendrag for delproblemstillinger og hovedproblemstilling, samt revisors anbefalinger. Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? Vann Melhus kommune vedtok hovedplan for vannforsyning 2010-2020 som synliggjør utfordringene fremover for vannforsyningen i kommunen. Kvaliteten på drikkevannet er god for Benna og Gåsbakken vannanlegg og er i samsvar med kravene i drikkevannsforkriften. Det er utarbeidet en prøvetakingsplan som kommunen følger for å sikre vannkvaliteten til innbyggerne. Mattilsynet har påpekt at prøvetakingsplanen bør bygge på risikovurderinger noe som bør innarbeides i revidering av denne. Kommunen har i dag en del lekkasjer i vannledningsnettet grunnet tidligere bruk av eternittrør. I forhold til drikkevannsforskriften og kravet om leveringssikkerhet og beredskap mangler det reservevann, internkontroll og beredskapsplaner for både Gåsbakken og Benna vannanlegg. Dette har medført at vannanleggene ikke er godkjent av Mattilsynet. Revisor ser positivt på at kommunen har tatt tak i manglene og at disse ser ut til å bli utbedret med blant annet reservevannsprosjektet i samarbeid med Trondheim kommune og i dialog med Mattilsynet. Revisor mener kommunen ivaretar opplysningsplikten til mottakerne av vannet, ved at denne er tilgjengelig ved henvendelser til kommunen. Kommunen har gode rutiner for informasjon og varsling ved en planlagt avstegning av vanntilførselen for brukerne. Ved Gåsbakken vannanlegg er vannkilde og vannbehandling i samsvar med krav i drikkevannsforksriften. For Benna vannanlegg er vannkilde og vannbehandling i samsvar med kravene da anlegget ble bygget, men har mangler i dag i forhold til klausulering av området rundt vannkilden samt barrierer i vannbehandlingen. Det jobbes med å utbedre disse i reservevannsprosjektet som er under prosjektering. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 4

Benna vannanlegg benytter klor til behandling av drikkevannet noe som er godkjent av Mattilsynet. Avløp Melhus kommune har renseanlegg som fungerer i hovedsak godt og innenfor krav til disse, selv om noen av anleggene har kapasitetsproblemer. Kommunen har vedtatt å overføre avløpsvannet fra Varmbu renseanlegg til Høvringen som vil løse kapasitetsproblemene. Det er krav om akkreditering av renseanlegget noe som mangler i dag. Det er kontakt mellom kommunen og fylkesmannen om utsetting av kravet, grunnet avløpsanlegget skal fjernes. En eventuell utsetting av kravet om akkreditering er ikke avklart i skrivende stund. For de renseanlegg der kommunen er forurensningsmyndighet utføres tilsynet av renseanleggene av virksomhet for teknisk drift og ikke av tilsyn fra utviklingsseksjonen som ble vedtatt i kommunestyrets sak 92/09. Kommunen har god oversikt over daglig drift og vedlikehold av avløpsanleggene og avløpsnettet og behov for oppgradering av avløp i hovedplan for avløp og vannmiljø. Kommunen har beredskapsplikt og døgnkontinuerlig vaktordning i tillegg til gode rutiner for elektronisk overvåkning og alarm ved feil på avløpsanleggene. Etter revisors vurdering er dette i samsvar med krav i forurensningsforskriften. Kommunen har tilfredsstillende rutiner for informasjon, erstatning av skade og varsling av innbyggere ved feil på kommunale avløpsanlegg. Renovasjon ENVINA utfører på vegne av eierkommunene innsamling av husholdningsavfall og farlig avfall. Systemet er lagt til rette for gjenvinning og behandling av avfallet og oppmuntrer til avfallsreduksjon ved differensierte gebyrer, noe som er i samsvar med forurensningslovens krav til dette. Revisor kan ikke se at det er innført avfallsordning for fritidsbebyggelse i Melhus kommune, noe det er krav om i 7 i egen forskrift for innsamling av forbruksavfall. Etter revisors vurdering har vedtak om iverksetting av avfallsordningen for fritidsbebyggelse tatt lang tid. Hvordan er gebyrnivået innenfor VAR-området sammenlignet med generell kostnadsutvikling og sammenlignbare kommuner? Kostnadsutvikling Vann og avløp Kommunens gebyrøkning for vann er høyere enn prisindeksen og den kommunale deflatoren, mens for avløp er gebyrøkningen lavere enn prisindeksen og den kommunale deflatoren. Gebyrøkningen for vann og avløp har sin årsak i investeringsnivået, lønns- og prisveksten og rentenivået. Renovasjon Avfallsgebyrene i Melhus kommune har vist en vesentlig lavere økning enn både prisindeks og den kommunale deflatoren i perioden 2005-2009. ENVINA har i løpet av perioden 2005-2009 gjennomført årlige avsetninger til egenkapital for husholdning. Dette kan indikere at gebyret er stipulert for høyt i forhold til de faktiske kostnader knyttet til tjenesten. Konstituert daglig leder viser til at det skal kjøpes inn - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 5

renovasjonsbiler samt at det skal etableres et nytt hovedanlegg for ENVINA. Driftsbelastningen av disse investeringene kan belastes egenkapital for husholdning etter revisors vurdering. Gebyrnivået sammenlignet med andre kommuner og landsgjennomsnittet Vann Melhus kommune har et noe lavere gebyr for vannforsyning enn landsgjennomsnittet og Orkdal, men noe høyere en Malvik. En av flere forklaring på dette er at andel av befolkning tilknyttet kommunalt vannforsyning er lavest i Melhus, noe som betyr at en større andel av befolkningen har private løsninger som ikke belastes vanngebyret. Driftsutgifter per tilknyttet innbygger er lavest i Melhus, noe som indikerer et lavt gebyr. Melhus har høyest andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget, noe som tilsier det motsatte, et høyere vanngebyr i Melhus. Melhus skiller seg positivt ut i forhold til vannlekkasjer, på dette området har Melhus et mer velfungerende ledningsnett enn både Orkdal og Malvik. Melhus kommune mangler sikkerhets- og beredskapsplaner for sine vannverk, som den eneste kommune i sammenligningen, ca 86 % av landets kommuner har dette i orden. Avløp Melhus kommune har høyest årsgebyr for avløpstjenesten. Årsaker til gebyrets størrelse er andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget er høyest i Melhus, samt driftsutgifter til avløpstjenesten per tilknyttet innbygger er høyt i kommunen. I forhold til de andre kommunene ser vi at tilknytningstetthet på ledningsnettet er av de lavere; det vil si at det er færre som er med og finansierer ledningsnettet, og enhetskostnad per abonnent vil være større. Antall avløpsanlegg og tetthet av pumpestasjoner er høyt, noe som er kostnadsdrivende for tjenesten. Renovasjon Melhus kommune har det laveste gjennomsnittlige årsgebyret for renovasjon i 2009 sammenlignet med de andre. Sammenligningen indikerer at kommunens innbyggere kommer godt ut når vi vurderer prisene opp mot de renovasjonstjenestene som leveres. I forhold til miljøresultat ser vi imidlertid at kilo per husholdningsavfall og utsortert husholdningsavfall per innbygger er lavest i Melhus. Melhus har også færrest dager per år med utvidet åpningstid for mottak av avfall sammenlignet med de andre. Andelen av husholdningsavfall som sendes til materialgjenvinning og energiutnyttelse er ca på samme nivå med de andre for Melhus. Oppsummering Revisor kan ut fra denne sammenstillingen konkludere med at Melhus kommune har en velfungerende vann-, avløps- og renovasjonstjeneste som i hovedsak oppfyller krav i lov og regelverk. Der det er mangler har kommunen vedtatt blant annet prosjekt om reservevann til Jonsvatnet og overføring av avløpsvann til Høvringen for å utbedre disse. For vann har økningen i gebyrene vært høyere enn prisindeksen og den kommunale deflatoren i perioden 2005-2009. For avløp har økningen i gebyrene vært lavere enn prisindeksen og den kommunale deflatoren. Nivået for gebyret på avløp er høyere enn for sammenlignbare kommuner og nivået på gebyret for vann er høyt sammenlignet med disse. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 6

Gebyrene for renovasjon er lavt sammenlignet med de andre kommunene, og utvikling av gebyret er vesentlig lavere enn prisindeksen og den kommunale deflatoren. Det er likevel gjennomført årlige avsetninger til egenkapital for husholdning for husholdningsavfall de siste fem år noe som indikerer at dette er for høyt. Det skal investeres i nye renovasjonsbiler samt hovedanlegg som vil medføre bruk av midlene i egenkapitalen for husholdning. Vi har ikke avdekket avvik på tjenestenivået og tjenesten oppfyller krav i lov og regelverk etter vår vurdering. Data fra SSB viser imidlertid at det er samlet inn mindre avfall sammenlignet med sammenlignbare kommuner og at åpningstiden i miljøanleggene er lavere enn hos de andre. Vi oppsummerer likevel med at renovasjonstjenesten i kommunen er effektiv. Anbefalinger Revisor anbefaler Melhus kommunen å: 1. Sikre at kommunens vann- og avløpsanlegg er godkjent 2. Organisere tilsynet av renseanlegg i en arbeidsgruppe underlagt utviklingsseksjonen, jfr. kommunestyrets sak 92/09 3. Innføre avfallsordning for fritidsbebyggelse, jfr. krav i lokal forskrift - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 7

Innhold 1 Innledning...9 1.1 Bakgrunn...9 1.2 Organisering og beskrivelse av vann, avløp og renovasjon i kommunen...9 2 Problemstillinger, avgrensing, revisjonskriterier og metode...13 2.1 Problemstillinger...13 2.2 Avgrensing...13 2.3 Revisjonskriterier...13 2.4 Metode...14 3 Er VAR-tjenestene i tråd med krav på området?...15 3.1 Vann...15 3.2 Avløp...19 3.3 Renovasjon...22 3.4 Revisors vurdering...25 4 Utvikling av gebyr...25 4.1 Vann - resultat av datainnsamling...26 4.2 Revisors vurderinger...27 4.3 Avløp - resultat av datainnsamling...27 4.4 Revisors vurderinger...27 4.5 Renovasjon - resultat av datainnsamling...28 4.6 Revisors vurderinger...29 5 Sammenligning av nivå på gebyr...29 5.1 Vann - resultat av datainnsamling...30 5.2 Revisors vurderinger...31 5.3 Avløp - resultat av datainnsamling...31 5.4 Revisors vurderinger...32 5.5 Renovasjon - resultat av datainnsamling...32 5.6 Revisors vurdering...33 6 Høring...33 7 Konklusjon og anbefalinger...34 7.1 Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området?...34 7.2 Hvordan er gebyrnivået innenfor VAR-området sammenlignet med generell kostnadsutvikling og sammenlignbare kommuner?...35 7.3 Oppsummering...37 7.4 Anbefalinger...37 Kilder...38 Vedlegg 1...39 Vedlegg 2...42 - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 8

1 Innledning Her gir vi en kort beskrivelse av bestillingen fra kontrollutvalget og bakgrunnen for denne. Deretter gir vi en kort beskrivelse av tjenestene vann, avløp og renovasjon i Melhus kommune. 1.1 Bakgrunn I medhold av plan for forvaltningsrevisjon 2009-2011 vedtatt av kommunestyret, har kontrollutvalget i Melhus kommune bestilt forvaltningsrevisjon med fokus på kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon (VAR). Kontrollutvalget behandlet bestilling av forvaltningsrevisjon i sitt møte den 4.3.2010 som sak 5/2010. Følgende vedtak ble enstemmig fattet: Kontrollutvalget viser til Plan for forvaltningsrevisjon for Melhus kommune 2009-2011 og vedtar oppstart av et forvaltningsrevisjonsprosjekt som setter fokus på kostnadseffektivitet innenfor sektor for vann, avløp og renovasjon. I kontrollutvalgets sak beskrives følgende mulige innretning på forvaltningsrevisjonen: En forvaltningsrevisjon innenfor kostnadseffektiviteten innenfor VAR området kan gjennomføres på mange måter. Det kan imidlertid være naturlig å ta utgangspunkt i de kommunale avgiftene som belastes den enkelte innbygger i kommunen, og å vurdere hva man får igjen for sitt bidrag. Videre bør man kartlegge utviklingen i gebyrer over tid og å se hvordan denne samsvarer med den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet. Eventuelle avvik må for eksempel kunne forklares med endringer i tjenestene, økte kvalitetskrav, endringer i kapitalkostnader eller effektivitetsutvikling i driften av tjenestene. Arbeidet bør trolig stykkes opp, der man ser vann og avløp for seg, og renovasjon for seg. Som det fremgår ovenfor er renovasjonsoppgaven lagt til et interkommunalt samarbeid, mens vann og avløp ivaretas av kommunen. Det ble i 2006 gjennomført tilsvarende forvaltningsrevisjonsprosjekter i andre KonSek- og Revisjon Midt-Norge-kommuner. Følgende problemstilling ble da lagt til grunn for undersøkelsene: Har kommunen en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og kostnadseffektivitet? Vi har i samråd med kontrollutvalgets sekretariat kommet fram til prosjektets innretning og problemstillinger 1. 1.2 Organisering og beskrivelse av vann, avløp og renovasjon i kommunen Vi gir innledningsvis i kapittelet en beskrivelse av organisering av området vann og avløp, deretter renovasjon. 1 Avtale om gjennomføring av forvaltningsrevisjon 30.04.2010. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 9

Vann og avløp Figur 1. Administrativ organisering av virksomheten Teknisk drift i kommunen Rådmannen Virksomhetsleder Teknisk drift Veg og trafikksikkerhet Vann og avløp Kommunale eiendomsavgifter Plan og prosjekt Vegformann fagarbeidere Driftsleder vann/avløp fagarbeidere Formann renseanlegg Fagarbeidere Kilde: HMS-plan for Teknisk drift, Melhus kommune, 2008. Virksomhetsleder for Teknisk drift og har ansvar for veg, trafikksikkerhet, vannforsyning, avløp, septik, tømming, naturskader og sikringskjøring av skoleelever og rapporterer til rådmannen for ansvarsområdet. Tjenestene vann og avløp er delt opp i to driftsenheter, en drifts- og en utbyggingsenhet som ledes av virksomhetsleder teknisk drift. I driftsenheten for vann er det ansatt en avdelingsingeniør og to driftoperatører som følger opp vannanleggene og ledningsnettet for vann og avløp. Det er ansatt en formann og tre driftsoperatører som har ansvar for renseanleggene og pumpestasjonene. I tillegg er det ansatt en HMS ansvarlig i stab teknisk drift, som har ansvar for HMS arbeidet i virksomheten, kommunens avgiftskontor ligger også tilknyttet virksomhet for Teknisk drift. Det meste av det offentlige ledningsnettet og en del av det private ledningsnettet er lagt inn i det digitale kartverket (Gemini VA). Pr. i dag er det ca 140 km kommunale vannledninger og ca 110 km med private vannledninger i det digitale kartverket. Driftsingeniør sier at det digitale kartverket gir en god oversikt over vann- og avløpsnettet i kommunen. Vann I den kommunale vannforsyningen er 61 % 2 av innbyggerne tilknyttet og den består av to vannverk, i følge hovedplan for vannforsyning. Det ene vannkilden er Benna som ble valgt som drikkevannskilde i ca 1965, hvor første byggetrinn ble startet i 1968 med tunnel fra nordsiden av Loåsen der kloringsanlegget er plassert, til Råvika i Benna der vanninntaket er. Rødde, Kvammen, Gimse, Kvål, Ler, Lundamo og Melhus sentrum ble tilkoblet vannanlegget i begynnelsen av 1970. Deretter ble Høyeggen, Brekkåsen, Hovin, Øysand og Løvseth tilkoblet vannanlegget. Benna forsyner ca 3200 boliger og 230 næringsdrivende samt offentlig virksomhet som skoler og alders- og sykehjem med vann. Den andre vannkilden er Gåsbakken grunnvannskilde som sto ferdig i 1993 og forsyner ca 300 innbyggere på Gåsbakken i følge virksomhetsleder teknisk drift. Grunnvannskilden erstattet Stensvatnet som hadde dårlig drikkevannskvalitet. Avløp I det offentlige avløpsnettet er 58 % av innbyggerne tilknyttet. Renseanleggene i kommunen er bygget i perioden 1976-2007 og omfatter avløpsanleggene Varmbu, Korsvegen, Hovin, Lundamo, Ler og Gåsbakken renseanlegg. Kvål renseanlegg ble nedlagt våren 2010 og avløpsvannet pumpes i dag til Varmbu renseanlegg. 2 Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning SSB, 2009 - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 10

Fylkesmannen har forvaltningsmyndighet for Varmbu renseanlegg grunnet utslippstillatelsen i anlegget overstiger 2000 pe 3 til ferskvann, Gaula. De resterende renseanleggene har kommunen selv forvaltningsmyndighet over, grunnet lavere utslippstillatelse enn 2000 pe. I forvaltningsmyndighet ligger det å ha ansvar for kontroll og tilsyn for å sikre at anleggene fungerer som forutsatt i tråd med gjeldende regelverk. Melhus kommune har vedtatt en hovedplan for vann og avløp og vannmiljø, 2010-2020, med program for vannovervåkning, kommunestyrets sak 51, september 2009. I tillegg er tilsynsoppgaver for blant annet avløp i kommunen lagt til en arbeidsgruppe under utviklingsseksjon som får ansvar for miljøkoordinering 4. Innbyggere som ikke er tilknyttet offentlig vann- og avløpsnett har private løsninger og er selv ansvarlig for at disse er i samsvar med krav. Renovasjon Renovasjonsordningen i Melhus har siden 2004 blitt utført av ENVINA IKS 5 som ivaretar eierkommunenes lovpålagte oppgaver innenfor avfallssektoren, samt tilbyr miljøvennlige og effektive avfallstjenester. Selskapet skal i samarbeid med deltakerkommunene fremme bevisste holdninger til ressursbruk og gjenvinning i samfunnet hvor samfunnsansvarlig forretningsdrift står sentralt i selskapets virksomhet. Selskapet utfører renovasjonstjenester i kommunene Klæbu, Midtre Gauldal og Melhus kommune. Hovedkontoret for selskapet er plassert i Melhus kommune. I følge konstituert daglig leder i ENVINA medførte forurensningsloven med forskrifter økte krav til renovasjon som medførte at eierkommuner opprettet et felles avfallskontor, for å effektivisere og rasjonalisere renovasjonsordningen(e). Etter å ha skaffet seg erfaring fra dette samarbeidet, besluttet de tre kommunestyrene å danne et interkommunalt avfallsselskap, ENVINA. De eiendeler kommunene hadde, skulle overføres til det interkommunale selskapet. Selskapets forretningskontor er i Melhus kommune. Organisasjonskartene på neste side viser hvordan ENVINA er organisert samt selskapsstrukturen i selskapet. 3 PE er personekvivalent. PE betyr i hovedsak antall personer men ved større bygninger som skoler, institusjoner etc. så er det en omregning med antall personer etter standardiserte normer som belaster avløpsanlegget i følge virksomhetsleder teknisk drift 4 Kommunestyrets sak 92/09 5 Årsmelding ENVINA 2009 - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 11

Figur 2 Organisering av ENVINA IKS i 2009 Eierkommune Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal Representantskap 3 medlemmer Leder: Olav Heggvold Styret 4 medlemmer Leder: Bjørn Rogstad Klageorgan 3 medlemmer Administrasjon Daglig leder: Kontorfunksjoner logistikkleder Bruktbutikk Egendrift Innsamling/transport Miljøstasjoner Tilknyttede selskaper - Envina Næring AS (100%) - Miljøpartnerne AS (10%) Kilde: ENVINAs årsmelding 2009 Representantskapet er selskapets øverste organ og har tre medlemmer, en fra hver deltakerkommune. Styret har fire medlemmer, tre representanter fra eierkommunen og en representant fra de ansatte. De styrende organer velges for en periode på fire år. Eierkommunenes rettigheter og ansvar er fordelt med 1/3 ansvar på hver eier. Daglig drift ivaretas av daglig leder. Tidligere daglig leder har sagt opp og arbeidende styremedlem har fungert som konstituert daglig leder i selskapet inntil ny daglig leder begynte fra august 2010. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 12

2 Problemstillinger, avgrensing, revisjonskriterier og metode Avgrensning og problemstilling er en konkretisering av kontrollutvalgets bestilling, og danner utgangspunkt for undersøkelsen. Det utledes revisjonskriterier for hver problemstilling fra lovkrav, retningslinjer og forventninger som gjelder for det reviderte området. Kriteriene bestemmer metode for datainnsamling og analyse. 2.1 Problemstillinger Problemstillinger er de undersøkelsesspørsmålene som revisor har valgt å bygge undersøkelsen på. Med utgangspunkt i kontrollutvalgets bestilling og innhentet informasjon i planleggingsfasen har følgende problemstillinger blitt valgt for undersøkelsen: Har Melhus kommune en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet? For å kunne besvare problemstillingen har revisor valgt å belyse to delproblemstillinger: Delproblemstilling 1: Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? Delproblemstilling 2: Hvordan er gebyrnivået innenfor VAR-området i kommunen sammenlignet med generell kostnadsutvikling og andre sammenlignbare kommuner? 2.2 Avgrensing Vann, avløp og renovasjon reguleres av en rekke lover og forskrifter, og lovmessige krav er sentral i en av delproblemstillingene i dette prosjektet. Revisor ønsker å gjøre oppmerksom på at prosjektet omhandler noen lovområder og er ikke dekkende for alle lovkrav for disse tjenestene. Revisor vil presisere at prosjektet omfatter kommunale anlegg; ikke private. Vi har valgt å holde innsamling og tømming av slam utenfor prosjektet. Revisor har i prosjektet ikke vurdert kalkylene for beregning av selvkost. I forbindelse med regnskapsbekreftelsen har finansiell revisor et kontrollpunkt, der man skal gå igjennom "etterkalkylen" for selvkostområdet. Kontrollen skal sikre at beregnet overskudd eller underskudd på tjenestene i regnskapsåret blir behandlet korrekt. Selve kalkylemodellen og prinsippene for hvordan beregningen er gjennomført gjennomgås i kontrollen. Kostnadseffektive tjenester omfatter flere forhold enn de som berøres i undersøkelsen. I undersøkelsen gjøres det sammenligninger av gebyrnivået til innbyggerne fra ulike kommuner og renovasjonsselskap for VAR-tjenestene samt kvalitetsindikatorer hentet fra SSB og generell kostnadsutvikling, som et uttrykk for kostnadseffektivitet. Det er ikke gjennomført nytte-/kostnadsanalyser som omhandler lønnsomhetsstyring hvor verdiene som skapes i tjenesten vurderes mot de ressursene som settes inn, i denne undersøkelsen. 2.3 Revisjonskriterier Revisjonskriterier utgjør målestokken i forvaltningsrevisjon. Revisjonskriterier skal hentes fra autoritative kilder, det vil si kilder som har myndighet til å uttale seg om hvordan forholdene skal være på et område. Kilder for kriterier kan være lover, forskrifter og vedtak fattet av kommunestyret. Styrende dokumenter som avtaleverk, internt regelverk, interne - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 13

styringsdokumenter kan også være utgangspunkt for revisjonskriterier. Funnene i prosjektet sammenholdes med revisjonskriteriene, og på denne bakgrunn foretar revisor vurderingene. I dette kapitlet vil vi knytte kilde for kriterier til hver enkelt delproblemstilling. Revisjonskriterier for delproblemstilling 1: Kommunen sine tjenester innen VAR-området måles mot krav på området slik de er definert i lover og forskrifter. Vann: For-2001-12-04-1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Serviceerklæring for vannforsyning i Melhus kommune Avløp LOV 1981-03-13 nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). For 2004-06-01 nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften). Serviceerklæring for avløpshåndtering i Melhus kommune Renovasjon LOV 1981-03-13 nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). FOR 2002-11-19 nr 1746: Forskrift for innsamling mv. av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyrer, Melhus kommune, Sør-Trøndelag. Revisjonskriterier for delproblemstilling 2: Gebyrene innen VAR-området i Melhus kommune måles mot konsumprisindeks og den kommunale deflatoren; kommunens lønns og prisvekst. Vi har i prosjektet valgt å se på perioden 2005-2009. Her viser vi også til FOR 2007-02-13 nr 209 Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Melhus kommune. Gebyrene innenfor VAR-området i Melhus kommune måles mot gebyr i andre kommuner samt gruppegjennomsnitt for 2009 hvor datagrunnlaget hentes fra SSB. Utdypende kriterier vil presenteres nærmere i kapittel 3, 4, og 5 som omhandler prosjektets problemstillinger. 2.4 Metode Denne undersøkelse bygger på gjennomgang av dokumenter og statistikk som vedrører VARtjenesten i Melhus kommune i perioden 2005-2010. Revisor har innhentet tallmateriale fra Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks, den kommunale deflatoren og tall fra KOSTRA- SSB. Opplysninger fra nettsidene til både kommunen, renovasjonsselskapet, SSB, KRD, Mattilsynet og andre har blitt brukt i dette prosjektet. Rapporten bygger på intervju med assisterende rådmann, virksomhetsleder teknisk drift, samt formenn og ingeniører med ansvar for drift og utbygging av vann og avløp. Konstituert daglig leder i ENVINA er intervjuet da daglig leder har sluttet. Ny daglig leder er ansatt og startet arbeidet i august 2010. Det er gjennomført samtaler med fylkesmannen og Mattilsynet hvor det er innhentet korrespondanse mellom dem og kommunen om vann- og avløpsanleggene. Alle referat fra intervjuene er verifisert av de intervjuede. Revisor har også hatt oppfølgingssamtaler med noen av de intervjuede. En sammenlikning av gebyrnivå benyttes som en måleparameter for kommunens kostnader knyttet til tjenesten. Dette forutsetter at kommunene har prissatt tjenesten til selvkost. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 14

Ettersom regelverket tillater at gebyrene for vann og avløp settes lavere enn selvkost, vil noen kommuner kunne ha et kunstig lavt gebyrnivå på sine tjenester. Sammenligningen mellom de ulike kommunene vil kunne påvirkes av en rekke geografiske og demografiske forskjeller. For å kunne sammenligne talldata fra ulike kommuner har revisor i utvelgelsen av kommuner lagt vekt på å finne kommuner med lik struktur i forhold til antall innbyggere og nærhet til hverandre geografisk for vann og renovasjon. For avløp har innlandskommuner blitt vektlagt på grunn av ulike rensekrav for innlands- og kystkommuner samt geografisk nærhet. For disse kommunene vil innbyggertallet være noe ulikt og kan gi et ulikt bilde i forhold til at det er ulikt antall innbyggere som deler på utgiftene for avløp. I tillegg synliggjøres landsgjennomsnittet for både vann, avløp og renovasjonsutgifter i sammenligningene. Vi tar forbehold om mulig feilrapportering fra kommunene til SSB. 3 Er VAR-tjenestene i tråd med krav på området? I dette kapittelet presenterer vi data for om kommunen oppfyller krav i regelverk på området vann, avløp og renovasjon. Først gis en beskrivelse av revisjonskriteriene, deretter følger resultatene fra datainnsamlingen, og tilslutt revisors vurderinger. 3.1 Vann 3.1.1 Nærmere om revisjonskriteriene Det er drikkevannsforskriften som er styrende for bestemmelser omkring drikkevann. Forskriften gjelder i prinsippet uavhengig av hvem og hvor mange det leveres drikkevann til. Noen begrensninger er det imidlertid, og det stilles krav om godkjenning for vannuttak til minst 50 personer eller minst 20 boliger/hytter. I tillegg er egen vannforsyning til barnehage, skole og helseinstitusjoner godkjenningspliktig. Det statlige organet med ansvar for vannverk er Mattilsynet. Når anlegget godkjennes må disse oppfylle krav til lov og forskrift. Oppfølging, kontroll og revisjon av godkjente vannverk gjennomføres ved jevnlige undersøkelser av Mattilsynet. Kommunen er ikke ansvarlig for private vannverk. Nedenfor gjengir vi de krav i drikkevannsforskriften som blir omhandlet i denne rapporten: Kapittel 2 5. Ansvar for vann som leveres og internkontroll. Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker Kapittel 2 6. Opplysningsplikt til mottakerne av vannet. Vannverkseier skal til enhver tid ha relevant informasjon om drikkevannskvaliteten tilgjengelig for mottakere av vannet som ønsker dette. Kapittel 4 11. Leveringssikkerhet og beredskap. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold. (...). også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Kapittel 4 12 Krav til kvalitet. Drikkevann skal, når det leveres til mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade i vanlig bruk. Kapittel 4 14. Vannkilde og vannbehandling. Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 15

Kapittel 4 15. Godkjenning av kjemiske produkter til behandling av drikkevann. Kjemiske produkter til behandling av drikkevann, herunder produkter til desinfeksjon av drikkevann, skal være godkjent av det sentrale Mattilsynet. Serviceerklæring for vannforsyning i Melhus kommune: Sikre at alle abonnenter tilknyttet den kommunale vannforsyningsnettet har vann av tilfredsstillende mengde, kvalitet og sikkerhet. 3.1.2 Data Data er hentet fra intervju og dokumentgjennomgang fra relevante kilder i undersøkelsen og vil belyse kriteriene i undersøkelsen. Kvalitet Som vi så i kapittel 4.1.1 om revisjonskriteriene, stilles det krav til kvalitet på drikkevann i drikkevannsforskriftens kapittel 2, 5 og kapittel 4, 12: Vannkvalitet, prøvetaking og ledningsnett belyses nærmere for å stadfeste kvaliteten på drikkevannet i kommunen. Registrert vannkvalitet i Benna for perioden 2006-2009 viser at vannkvaliteten er stabil god ifølge hovedplan for vannforsyning. De som er intervjuet i kommunen bekrefter at vannkvaliteten fra Benna og Gåsbakken vannanlegg er i samsvar med krav i drikkevannsforskriften. Vannanleggene er likevel ikke godkjent, noe som skyldes at det mangler reservevann, internkontroll, beredskapsplaner og en faglig skriftlig vurdering av barrierer og vannbehandling. Dette må på plass før vannanleggene godkjennes av Mattilsynet. Det er dialog mellom Mattilsynet og kommunen hvor de har satt som mål om å bli godkjent i løpet av 2010. Kravene fra Mattilsynet omhandler tiltak i vannkilden, rundt vannkilden samt sikre at vannbehandlinga som utføres er tilfredsstillende for begge vannanleggene. Seniorinspektør fra Mattilsynet bekrefter at vannkvaliteten er i samsvar med krav, og det er trykt for innbyggerne å drikke vannet i kommunen, men viser til at hverken Gåsbakken eller Benna er godkjente vannanlegg i dag. Det er utarbeidet en prøvetakingsplan for vannverkene Gåsbakken og Benna av Gaia lab som inneholder prøvetakingshyppighet, hvor det skal tas prøver og hva det skal tas prøver av. Prøvetakningsplanen følges opp av kommunen, i følge program for vannovervåkning. Virksomhetsleder sier at det har vært Gaia lab som har utført prøvetakingen til nå og det er de som har utarbeidet planen for prøvetaking som følges i dag. Melhus kommune får resultatene av prøvene fra laboratoriet og rapporterer resultatene av prøvene til Mattilsynet og folkehelseinstituttet 1. gang i året. Kommunen har ikke fått pålegg fra tilsynet på grunn av resultatene av vannprøvene. Mattilsynet viser i brev av 25.5.2009 at Melhus kommune har utarbeidet en tilfredsstillende prøvetakingsplan for Benna og Gåsbakken vannanlegg som de følger. Det mangler at prøvetakingsplanen bygger på risikovurderinger noe som må ivaretas ved revidering av prøvetakingsplanen, i følge brevet fra Mattilsynet. De som er intervjuet i kommunen sier at hovedoverføringsledningen fra Benna har vannlekkasje som man ikke klarer å lokalisere, grunnet vannet ikke synes på overflaten. Det nye prosjektet om reservevann fra Trondheim medfører behov for ny overføringsledning og - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 16

vil løse problemet med lekkasje på ledningsnettet. Ledningsnettet på Gåsbakken har nesten ikke lekkasjer. Nye forskrifter med krav til brannvann medfører at dagens ledningsnett over enkelte strekk ikke har tilstrekkelig kapasitet. Dette vil medføre behov for bygging av flere høydebasseng for å tilfredsstille disse kravene. Kommunens driftsingeniør sier at kommunens hovedledningsnett for vann består av 18 % eternittrør i dag. Ett av problemene med eternittrørene er vannlekkasjer som medfører behov for utskiftinger. Etter 1976 er det brukt PVC trykkrør i ledningsnettet som fungerer tilfredsstillende. Kommunen skifter ut eternittrør ved nye anlegg, eks. ny E6 gjennom Melhus hvor vannledningene ble skiftet ut samtidig. Det er noen brudd på ledningsnettet grunnet det gamle ledningsnettet ikke har GPS anvisning og man må påvise ledningsnettet med en usikkerhetsmargin. Noen av entreprenørene er unøyaktige når de graver, noe som kan medføre brudd på ledningsnettet. I dag utføres det kartlegging av nytt ledningsnett med GPS koordinater slik at kommunen har nøyaktig oversikt over hvor disse ligger. Det er et relativt stort vanntap på ledningsnettet som skyldes i hovedsak bruk av gamle eternittrør, ca 22 km, ifølge hovedplan for vannforsyning. Kommunens driftsingeniør sier at frem til ca. år 2000 ble det bygd vannkummer uten sluser på ledningene. Dette medførte at det er mindre mulighet til å isolere et lite område ved ledningsbrudd og at kommunen i noen grad må isolere et større område enten ved ledningsbrudd eller når vedlikehold skal gjennomføres. Kommunens vann - og avløps norm sier at det skal monteres sluser på alle nye vannkommer som settes i drift. Leveringssikkerhet og beredskap I drikkevannsforskriftens kapittel 2, 5 og kapittel 4, 11 stilles det krav til leveringssikkerhet og beredskap. På spørsmål om hvilke tiltak kommunen har for å sikre leveringssikkerhet av tilstrekkelige mengder. Flere av de som er intervjuet viser til at reservevannsprosjektet sikrer både leveringssikkerhet og beredskap for vann, samt en bedre beskyttelse av vannkilden. Det er positivt for begge kommunene at reservevannskildene Benna og Jonsvatnet er i drift, slik at kommunen slipper en ytterligere kontroll av vannet. Hvordan prosjektkostnadene, eierskap og drift av vannanlegget skal fordeles, blir avklart i kommunestyret i begge kommunene høsten 2010. I pågående forprosjekt utredes ny vannbehandling på Benna, tiltak rundt vannkilden og evt. behov for innskjerping av klausulering av området. Mattilsynet viser til i brev av 25.5.2009 at Melhus kommune må etablere beredskapsplaner for Benna og Gåsbakken vannverk. Beredskapsplanen må omhandle hele vannforsyningssystemet slik at vannverket er i stand til å takle alle typer uønskede hendelser. I forbindelse med beredskapsplanen må det også settes operative mål for vannverksdriften. Opplysningsplikt, informasjon, varsling og kundekontakt Drikkevannsforskriftens 6 omhandler opplysningsplikt til mottakere av vannet. Kravet er at vannverkseier til enhver tid skal ha relevant informasjon om drikkevannskvaliteten og at denne er tilgjengelig for mottakere av vannet som ønsker dette. Flere av de som ble intervjuet viser til at innbyggerne får informasjon om kvaliteten på vannet når de tar kontakt. Kommunen har samlet informasjon i saksbehandlingssystemet. Ved en planlagt avstegning av vanntilførsel gis det informasjon om dette i annonsering i avisa, - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 17

(gjerne informasjon i hver postkasse til huseiere som blir berørt av stegningen), brannvesen samt store institusjoner i kommunen blir varslet. I tillegg er det satt opp en telefonliste over tettstedene i Melhus hvor ansvarlige ringer direkte til næringsdrivende og offentlige institusjoner ved planlagt brudd på vannleveransen. Når det oppstår eks. ledningsbrudd, er prioritet en å få satt i gang tiltak for å reparere dette. Når man har startet tiltakene, settes det i gang varsling av innbyggerne. Teknisk vakt har to tankanlegg som kan utplasseres ved vannbrudd og settes ut ved behov. Vannkilde og vannbehandling Drikkevannsforskriftens kapittel 4 14 stiller krav til beskyttelse av vannkilden og vannbehandling. I intervju sier flere at grunnvannskilden på Gåsbakken er klausulert med vernesone for beskyttelse av vannkilden og at vannbehandlingen er i samsvar med krav. Benna vannkilde er klausulert med et skjønn som ivaretar hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt. Der er et behov for å foreta et nytt klausuleringskjønn for området. Vannkilden ble klausulert i slutten av 1960 årene og det var en annen drift av området da, enn det som er i dag. Nå er det eks. landbruksvirksomhet med helårs utgående dyr, dette medfører at bestemmelsene ikke er tilpasset dagens bruk av området. Det er to hygieniske barriere på anlegget med klausulering som første og klor som andre. Et alternativ er å styrke denne med igangsetting av UV- anlegg, for vannbehandling av vannet i Benna. Godkjenning av kjemiske produkter til behandling av drikkevann Drikkevannsforskriftens kapittel 4, 15 stiller krav om godkjenning av kjemiske produkter til behandling av drikkevann av Mattilsynet. I intervju kommer det frem at kommunen benytter seg av klor på Benna noe som er godkjent av Mattilsynet. 3.1.3 Revisors vurderinger I dette kapitlet vurderer revisor innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriteriet om at vannforsyning skal oppfylle krav i lov og regelverk. Melhus kommune vedtok hovedplan for vannforsyning 2010-2020 som synliggjør utfordringene fremover for vannforsyningen i kommunen. Kvaliteten på drikkevannet er god for Benna og Gåsbakken vannanlegg og er i samsvar med kravene i drikkevannsforkriften. Det er utarbeidet en prøvetakingsplan som kommunen følger for å sikre vannkvaliteten til innbyggerne. Mattilsynet har påpekt at prøvetakingsplanen bør bygge på risikovurderinger, noe som bør innarbeides i revidering av denne. Kommunen har i dag en del lekkasjer i hovedvannledningsnettet grunnet bruk av eternittrør tidligere. Disse planlegges å bytte ut i blant annet reservevannsprosjektet i samarbeid med Trondheim kommune. I tillegg er det krav i nye brannforskrifter som vil kreve utbygging av høydebasseng langs ledningsnettet for sikre at forsyningen av vann er i samsvar med krav til dette. I forhold til drikkevannsforskriften og krav om leveringssikkerhet og beredskap mangler det reservevann, internkontroll og beredskapsplaner for både Gåsbakken og Benna vannanlegg. Dette har medført at vannanleggene ikke er godkjent av Mattilsynet. Revisor ser positivt på at kommunen har tatt tak i manglene og at disse ser ut til å bli utbedret med blant annet reservevannsprosjektet i samarbeid med Trondheim kommune og i dialog med Mattilsynet. Revisor mener kommunen ivaretar opplysningsplikten til mottakerne av vannet ved at denne er tilgjengelig ved henvendelser til kommunen. Kommunen har gode rutiner for informasjon - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 18

og varsling ved en planlagt avstegning av vanntilførselen noe som er i samsvar med krav i drikkevannsforskriften. Ved Gåsbakken vannanlegg er vannkilde og vannbehandling i samsvar med krav i drikkevannsforskriften. For Benna vannanlegg er vannkilde og vannbehandling i samsvar med kravene da anlegget ble bygget, men har mangler i dag i forhold til klausulering av området rundt vannkilden samt barrierer i vannbehandlingen. Det er igangsatt et arbeid med å utbedre disse i reservevannsprosjektet som er under prosjektering. Benna vannanlegg benytter klor til behandling av drikkevannet noe som er godkjent av Mattilsynet. 3.2 Avløp 3.2.1 Nærmere om revisjonskriteriene Forurensningsloven kapittel 4 omhandler særlige regler om avløpsanlegg. I 24 drift og vedlikehold av avløpsanlegg står følgende: Kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Kapitel 6 i samme lov omhandler akutt forurensning 6 beredskapsplikt: og gir følgende krav knytta til 40. (beredskapsplikt): Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensningen. Beredskapen skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Forurensningsforskriftens kapittel 12 gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50 pe. I 12-7 fremgår: Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til: avløpsvannets mengde og egenskaper, forebygging av lekkasjer, og begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp. Forskriftens kapittel 13 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann, mindre enn 2000 pe til elvemunning eller mindre enn 10.000 pe til sjø. I tillegg til krav beskrevet i 12-7 stiller 13-6 blant annet følgende krav for denne type bebyggelse: Den ansvarlige skal som en del av internkontrollen ha en samlet oversikt over alle overløp på avløpsnettet. Oversikten skal inkludere eventuelle lekkasjer av betydning. Også serviceerklæring for avløpshåndtering i Melhus kommune stiller krav til avløpsvannet som omhandler at bortleding av avløpsvann skjer på en hygienisk og problemfri måte og i samsvar med krav. Abonnenter mottar erstatning dersom skade fra avløp skyldes feil på 6 Med akutt forurensning menes forurensning av betydning som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av denne lov. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 19

kommunale anlegg. Det fremheves som viktig at du får nødvendig informasjon om avløpshåndteringen. 3.2.2 Data Data er hentet fra intervju og dokumentgjennomgang fra relevante kilder i undersøkelsen og vil belyse kriteriene i undersøkelsen. Et overbyggende krav vedrørende drift og vedlikehold av avløpsanlegg finner vi i Forurensningsloven kapittel 4, 24. Her slås det fast at kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Nedenfor vil vi presentere resultat fra datainnsamling i forhold til mer detaljerte krav på området. Som vi viste til i kapittel 3.1.1 om revisjonskriteriene stilles det i forurensningsforskriftens kapittel 12 krav til dimensjonering, bygging, drift og vedlikehold av avløpsnettet. I kapittel 13 stilles det i tillegg krav til oversikt over alle overløp på avløpsnettet av en viss størrelse. Renseanlegg Renseanleggene i Melhus er bygget i perioden 1976 til 2007. Anleggene er i hovedsak tilpasset de krav som er satt til rensning som gjaldt på det tidspunktet de ble bygd, i følge hovedplan for avløp og vannmiljø. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for Varmbu renseanlegg og kommunen er forurensningsmyndighet for de resterende renseanleggene. I forurensningsmyndighet ligger det ansvar for å kontrollere at anleggene fungerer som forutsatt og i tråd med gjeldende regelverk. Per i dag har det ikke vært kapasitet til å følge opp dette jfr. hovedplan for avløp. De som er intervjuet viser til at ansvaret for tilsynet nå er lagt til utviklingsseksjonen i kommunen, jfr. Kommunestyrets sak 92/09 7. Tilsynet er enda ikke er i funksjon i skrivende stund og tilsynet av renseanleggene utføres av virksomhet for teknisk drift. Dette medfører at drift og kontroll av renseanleggene utføres av samme virksomhet i kommunen. De som er intervjuet sier at det tas prøver av avløpsvannet på renseanleggene som analyseres av kommunen samt at disse sendes inn til analyse hos Fugro Geolab Nor AS i Trondheim. På Varmbu renseanlegg sendes det inn prøver en gang i måneden, for de andre renseanleggene tas det prøver annen hver måned, med unntak av Gåsbakken hvor det tas prøver to ganger i året. I tillegg tar kommunen hyppige prøver som analyser i eget laboratorium slik at man har oversikt over status på avløpsvannet. Alle renseanleggene i kommunen holder seg innenfor krav til utslipp, men det er kapasitetsproblemer for Varmbu og Ler renseanlegg. Dette medfører at oppholdstiden for avløpsvannet begrenses i renseanlegget og effekten av rensingen reduseres. De som er intervjuet sier at fylkesmannen har gjennomført tilsynsbesøk på Varmbu renseanlegget og at påpekte avvik er utbedret. Anlegget er i dag gammelt, kapasiteten er utnyttet maksimalt, den ligger i et utbyggingsområde for boliger og det er rapportert luktproblemer fra anlegget. Det er vedtatt i Kommunestyret å overføre avløpsvannet fra Varmbu renseanlegg til Høvringen renseanlegg i Trondheim kommune. Dette innarbeides i samme prosjekt som reservevannsprosjektet. 7 I K-sak 92/09, organisasjonsplan, ble det vedtatt i pkt 8. at tilsynsoppgaver legges i en egen arbeidsgruppe under utviklingsseksjonen som får ansvar for miljøkoordinering. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 20

Det er krav til akkreditering av avløpsanlegg 8 over 2000 pe med utslipp til ferskvann hvor fylkesmannen er forurensningsmyndighet. Det betyr at system, rutiner, kompetanse, utstyret på anleggene skal tilfredsstille kravene til dette, akkrediteringen av renseanleggene utføres av Norsk akkreditering. Varmbu renseanlegg skal være akkreditert noe som mangler i dag. Fylkesmannen fører tilsyn med dette. Kommunen har hatt møter/dialog med fylkesmannen om å få utsatt kravet om akkrediteringen av Varmbu renseanlegg til nytt avløpsanlegg er på plass. Utsetting av kravet om akkreditering av Varmbu renseanlegg er ikke avklart i skrivende stund. Ledningsnettet En stor del av avløpsnettet er etablert før det ble stilt tetthetskrav til ledningene. Dette innebærer at ledninger lagt før ca 1980 er dårlige, noe som omfatter ca 27 000 meter med spillvanns- og overvannsledning, jfr. hovedplan for avløp. De som er intervjuet sier at lekkasjer er ikke det største problemet til ledningsnettet for avløpsvann, men at man får fremmedvann inn i ledningsnettet. Dette medfører overtrykk og tilbakeslag, samt for mye avløpsvann i renseanleggene, noe som reduserer rensetiden i renseanleggene og resultatet av rensingen blir redusert. De som er intervjuet sier at kommunen har ca 35 pumpestasjoner i avløpsnettet med mulighet for overløp. Oversikten over overløp har kommunen i et databasert driftssystemet som måler tida pumpestasjonen går i overløp. Skille overvann og spillvann De som er intervjuet sier at Varmbo boligfelt var det første byggefeltet med separate ledninger for overvann og spillvann, bygd ut i 1970. Deretter ble det kun bygd ut separate ledninger med skille mellom overvann og spillvann i kommunen. I den første tiden ble ikke ledningene skilt klart nok, noe som medførte en del feilkoblinger på avløpsnettet. I dag øker innløpsvannet til renseanleggene ved regn og snøsmelting, noe som indikerer at overvann kommer inn på spillvannsnettet. Dette medfører en utfordring for de renseanleggene som kjøres med maksimal kapasitet i dag. De som er intervjuet sier at kommunen har startet et prosjekt på Kvål, grunnet mistanke om feilkoblinger i avløpsnettet, og at stein har vært med avløpsvannet og ødelagt pumper tilknyttet avløpsnettet. Det er ressurskrevende å finne feilkoblingene i avløpsnettet. En metode er røyktest hvor det vises om overvann går inn i spillvannet og motsatt. Huseier får beskjed fra kommunen om å ordne opp feilkoblinger der dette påvises. Det er hensiktsmessig å videreføre prosjektet i hele kommunen for å finne feilkoblinger på avløpsnettet, i følge de som ble intervjuet. Beredskap Forurensningsloven kapittel 6, 40 omhandler beredskapsplikt. I intervju sier flere at kommunen har sentral drifts kontroll på alle renseanlegg og pumpestasjoner tilknyttet avløp. Denne gir oversikt over det som skjer på renseanleggene via pc. Det er teknisk vakt som rykker ut hvis det blir feil/alarm på avløpsanleggene. Det er fem mann som rullerer på teknisk vakt. De har ansvar for vei, vann og avløp samt naturskade. 8 Kravet til akkrediterting av renseanlegg er hjemlet i forurensningsforskriftens 14-11 hvor den ansvarlige for avløpsanlegget skal sørge for at det tas prøver av renset avløpsvann. Virksomheter som utfører prøvetakingen, herunder konservering, skal være akkreditert for dette. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 21

Opplysningsplikt, informasjon, varsling og kundekontakt I serviceerklæringen stilles det krav om at abonnenter mottar erstatning dersom skade fra avløp skyldes feil på kommunale anlegg og det fremheves som viktig at innbyggerne får nødvendig informasjon om avløpshåndtering. De som er intervjuet sier at hvis det skjer noe på avløpsvannet går dette i overløp, noe som utløser alarm til teknisk vakt og innbyggerne vil ikke merke dette. Det har vært erstatningssaker ved tilbakeslag når det skjer forstoppelse på ledningsnettet eller at pumpene stopper. Når dette inntreffer er det innbyggerne som sier ifra. Det er teknisk vakt som følger opp dette og igangsetter nødvendige tiltak hvor informasjon er en del av disse. 3.2.3 Revisors vurderinger I dette kapitlet vurderer revisor innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriteriet som avløp skal oppfylle i forhold til krav i lov og regelverk. Melhus kommune har renseanlegg som fungerer i hovedsak godt og innenfor krav til disse, selv om noen av anleggene har kapasitetsproblemer. Kommunen har vedtatt å overføre avløpsvannet fra Varmbu renseanlegg til Høvringen som vil løse kapasitetsproblemene. Det er krav om akkreditering av renseanlegget, noe som mangler i dag. Det er kontakt mellom kommunen og fylkesmannen om utsetting av kravet, grunnet avløpsanlegget skal fjernes. En eventuell utsetting av kravet om akkreditering er ikke avklart i skrivende stund. For de renseanlegg der kommunen er forurensningsmyndighet, utføres tilsynet av renseanleggene av virksomhet for teknisk drift og ikke av tilsyn i utviklingsseksjonen noe som ble vedtatt i kommunestyrets sak 92/09. Kommunen har god oversikt over daglig drift og vedlikehold av avløpsanleggene og avløpsnettet og behov for oppgradering av avløp i hovedplan for avløp og vannmiljø. Kommunen har beredskapsplikt og døgnkontinuerlig vaktordning i tillegg til gode rutiner for elektronisk overvåkning og alarm ved feil på avløpsanleggene. Etter revisors vurdering er dette i samsvar med krav i forurensningsforskriften. Kommunen har rutiner for informasjon, erstatning av skade og varsling av innbyggere ved feil på kommunale avløpsanlegg, noe som er i samsvar med kommunens serviceerklæring for avløp. 3.3 Renovasjon 3.3.1 Nærmere om revisjonskriteriene Forurensingsloven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Nedenfor gjengir vi de krav i forurensingsloven som blir omhandlet i denne rapporten: 30. Kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v. Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering av avfallet. Et slikt pålegg må baseres på en samlet vurdering av kostnadene dette vil innebære i forhold til de miljøfordeler som oppnås. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 22