BEGRENSET PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE NY SKOLE PÅ HALLINGMO JURYRAPPORT

BEGRENSET PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE NY SKOLE PÅ HALLINGMO JURYRAPPORT

INNHOLD 1. Konkurransens gjennomføring side 3 2. Kort om konkurranseoppgaven side 4 3. Juryeringsarbeidet side 5 4. Bedømmelseskriterier side 6 5. Juryens generelle merknader side 7 Bygningsform og plassering side 7 Funksjonalitet side 8 6. Gjennomgang av de enkelte forslagene side 11 6.1 «Fritt fram» side 11 6.2 «Kunnskapslyklar» side 14 6.3 «Klyngetunet» side 17 6.4 «Hallingkast» side 19 6.5 «Hjarterom og opne armar» side 22 7 Juryens konklusjon side 25 8 Juryens anbefalinger for videre arbeid side 29 9 Åpning av navnekonvolutter side 31 10 Juryens underskrifter side 32 2

1. KONKURRANSENS GJENNOMFØRING Konkurransen er utlyst og gjennomført som en Begrenset plan- og designkonkurranse i henhold til bestemmelsen i Forskrift om offentlige anskaffelser del IV, kap. 23. Prekvalifisering til konkurransen ble kunngjort gjennom Doffin-databasen og TED 5.mars 2013. Innen søknadsfrist 26.mars 2013 forelå det 26 søknader om deltakelse. I hovedsak er alle 26 søknader norske, mens en av søknadene hadde involvert utenlandsk samarbeidspartner. Følgende 5 team ble valgt ut etter grundig vurdering av kandidatene: Link Arkitektur AS, Bergen HUS arkitekter AS, Trondheim Arkitektene Vis-a-Vis, Trondheim ArkitektGruppen Lille Frøn AS Planforum Arkitekter AS, Sandvika / Reiulf Ramstad Arkitekter, Oslo Ingen av de øvrige 21 søkerne påklaget prekvalifiseringen til klageorganet KOFA med påstand om at det var anvendt urimelige / ulovlige kvalifikasjonskrav. Konkurransen ble gjennomført i henhold til anskaffelsesforskriftens bestemmelser med konsekvent ivaretakelse av anonymiseringsprinsippet. NAL s Konkurransesekretariat og NLA har medvirket i faser av konkurransens forberedelse og gjennomføring. Oppstartmøte og befaring med prekvalifiserte arkitekter ble avholdt i Gol 23.april 2013. Under og etter befaringen ble det stilt en rekke spørsmål vedrørende forståelse av konkurransegrunnlaget. Alle spørsmål er samlet opp og besvart kollektivt til alle deltakere. Innleveringsfristen for utkastene var satt til 1. juli 2013. Samtlige fem deltakere leverte komplette og rettidige utkast i tråd med programmets krav og ble akseptert for bedømmelse. Konkurranseutkastene er ikke offentlig utstilt. Juryen har vært orientert om dette og har gjennomført sitt arbeid på en selvstendig, uavhengig måte uten publikums påvirkning. Det ble avholdt 1 sammenhengende jurymøte over 4 dager. Møtet foregikk i Gol kommunehus, kommunestyresalen. Juryeringen startet mandag 1.juli og ble avsluttet torsdag 4.juli. Juryens avgjørelse og rapport vil bli nærmere presentert i kommunestyret 20. august 2013 og i åpent folkemøte 21.august 2013. 3

2. KORT OM KONKURRANSEOPPGAVEN Kommunestyrets vedtok i sak 29/11 å videreføre prosessen med planlegging av ny 1-10 skole på Hallingmo. Skolen skal bygges for 1.-10.trinn med nettoareal 6 140 m2 ekskl. idrettshall. Den skal dimensjoneres for 750 elever fordelt på tre paralleller med inntil 25 elever i hver klasse. Uteområdet skal planlegges samtidig med skolebygningene. Skoleanlegget skal gi optimale forhold for den pedagogiske virksomheten. Anlegget skal utformes best mulig for å kunne være inkluderende for alle brukere, fremme helse og trivsel og stimulere elever og ansatte i skolen til læring gjennom gode læringsmiljøer ute som inne. Rapporten Ny skule i Gol Rapport med forprosjekt Grunnlagsdokument- september 2009 og Romprogram for Ny skole 1-10 Hallingmo ble lagt til grunn for arkitektkonkurransen sammen med Reguleringsplan og konsekvensutredning (KU). I vurderingen av forslagene i arkitektkonkurransen ble det lagt hovedvekt på følgende i uprioritert rekkefølge Hovedgrep, arkitektonisk kvalitet og estetiske forhold Prosjektets indre organisering og funksjonalitet Arealeffektivitet oppgitt med brutto-/nettofaktor Det samlede programmerte netto areal for bebyggelsen er 6 140 m2 ekskl. idrettshall og med antatt brutto/nettofaktor på 1,40 og bruttoareal ca 8 600m2. Tilsvarende areal for idrettshall er antatt til brutto/nettofaktor på 1,25 og bruttoareal ca 2 206m2. 4

3. JURYERINGSARBEIDET De fem innkomne utkastene er bedømt av en jury oppnevnt av kommunestyret i Gol kommune 16.04.2013, sak 12/2013. Juryen har hatt følgende sammensetning: Ordfører Hallvor Lilleslett (leder) Rådmann Hege Mørk Atle Magne Strandos Ingebjørg By Teigen Astrid Myro Rust Liv Rosen Sigvart Flåm Trude Ellingsen, sivilarkitekt, oppnevnt av NAL Christopher Adams, sivilarkitekt, oppnevnt av NAL Frøy Walberg Sandness, landskapsarkitekt, oppnevnt av NLA Gabriel Johannessen har bistått sekretariat og juryen i deres arbeid. Juryen har bedømt utkastene i henhold til programmets krav og de oppsatte evalueringskriterier. Konkurranseprogram og tilhørende funksjonsprogram er utarbeidet av administrasjonen i Gol kommune i samarbeid med sivilingeniør Kjell Kvam, HR Prosjekt, Trondheim. 5

4. BEDØMMELSESKRITERIER I henhold til konkurranseprogrammet har juryens bedømmelseskriterier vært som følger i uprioritert rekkefølge: Rapport Ny skule i Gol. Rapport med forprosjekt september 2009 Utarbeidet romprogram våren 2013 Hovedgrep, arkitektonisk kvalitet og estetiske forhold Prosjektets indre organisering og funksjonalitet Arealeffektivitet oppgitt med brutto/nettofaktorer Juryen har i sitt arbeid drøftet disse kriterier på en grundig og systematisk måte. Det er lagt stor vekt på pedagogiske føringer, men har bestrebet seg på samtidig å finne frem til et vinnerprosjekt som er visjonært og utviklingsdyktig over tid, der konseptet er robust nok i forhold til de endringer som må forventes å komme i detaljprosjekterings- og gjennomføringsfasen. I vurdering av sambruksfunksjoner har juryen, i tillegg til skolens behov, lagt til grunn plassering, adkomst og funksjonalitet for eksterne brukere. 6

5. JURYENS GENERELLE MERKNADER BYGNINGSFORM OG PLASSERING De fem innkomne forslagene kan grupperes i to grupper: Gruppe 1 langstrakte bygningskropper i øst-vest-retning som deler tomten i to deler; parkering mot nord og utelek mot syd. Det er tre forslag i Gruppe 1, disse kan ytterligere deles i to grupper i forhold til antall etasjer og plassering i terrenget: to av forslagene er 2-etasjes bygg på flat tomt og ett av forslagene er i to etasjer med underetasje mot øst. Gruppe 2 kompakte bygningskropper sentral plassert, som ikke deler tomten i to deler. Det er to forslag i Gruppe 2. Disse kan ytterligere deles i to grupper i forhold til antall etasjer og plassering i terrenget. Ett av forslagene er et 3-etasjes bygg på flat tomt, og ett av forslagene er i to etasjer med underetasje mot syd. I juryeringen har det fremkommet fordeler og ulemper med både bygningsformer og antall etasjer. Pedagogene har generelt vært skeptiske til å samle alle årstrinnene for tett inntil hverandre på lekeog oppholdsområdene utendørs. Spredning og god avstand er foretrukket. Løsninger i Gruppe 1, med hovedparten av lekeområdet mot syd, har gitt en tettere samling av alle klassetrinnene enn løsninger i Gruppe 2. Lengden på bygningskroppene i Gruppe 1 er i alle tre forslagene såpass stor i forhold til bredden på tomten at det ikke blir mye tomteareal igjen på endene av bygningene, dvs at tomten blir svært todelt. Fordelen er at parkeringen blir adskilt fra uteområdet. Ulempen er at alle elevene blir mer samlet mot syd. De to forslagene i Gruppe 2, med like mye uteareal på fire sider av bygget, har vært foretrukket av juryen og spesielt pedagogene i denne. Ulemper i forhold til nærhet til parkering er vurdert som mindre viktig. To av forslagene har underetasje. Fordelen med dette er at høydeforskjellen til adkomst fra syd, og til idrettsbanen, reduseres med ca 4 meter. Skolen kommer dermed nærmere Gol sentrum. Ulemper er vanskelig adkomst for varelevering, brannbil og vedlikehold rundt bygget. Fire av forslagene er basert på at alle heimeområdene fordeles på to etasjer over bakkeplan. Ett av forslagene er vist med ungdomstrinnet i 3.etasje. Pedagogene er noe skeptiske til heimeområder i 3.etasje da dette gir stor avstand til natur- og uteområder. Alle tre forslagene i Gruppe 1 har småskoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn plassert i egne bygningsvolumer, mens begge forslagene i Gruppe 2 har ungdomstrinnet plassert over mellomtrinnet. Fordelen med egne bygg er at alle tre trinn-gruppene kan ha en egen identitet. Ulempen er at skolene blir langstrakte med mye sirkulasjonsareal. Plassering av trinnene er avgjørende i forhold til langstrakt eller kompakt bygningskropp. 7

Ønsket om egne, direkte innganger via garderober, tre grupperom og fellesrom, som kan brukes som et «supplement» til klasserommene, er blitt tolket på forskjellig vis av konkurrentene. Pedagogene ønsker å bruke fellesrommet i undervisningen, dvs at dette ikke bare blir et trafikkareal mellom garderobene og klasserommene. Aller helst bør fellesrommet ha daglys, utsyn og plass til møblering. Her har det vist seg at bygningsformen er avgjørende for hvordan dette lar seg løse. FUNKSJONALITET Heimeområdet Utformingen av heimeområdet har vært svært viktig i vurderingen av forslagene, da dette er der elevene oppholder seg mest og har størst tilhørighet. Det har vært et krav at det må være direkte adkomst fra uteområdet til hvert heimeareal, og at elevenes tilkomst til heimearealet skal skje via egen garderobe som må ligge på samme plan. Dette for å sikre en uteskofri skole og god kontroll med og oversikt over elevene. Tre av forslagene har innfridd dette programkravet, alle tre ved løsning med utvendig trapp til heimeområder som ligger over bakkeplan i skolebygget. Ett forslag har vist separate innganger med garderober til alle trinn på bakkeplan, men inngangene vil da være adskilt fra heimeområdene i overliggende etasjer og gi liten oversikt/kontroll med elevene. Siste forslag har vist fellesinngang til flere trinn på bakkeplan, med tilkomst via innvendig trapp til garderober og heimeområder i øvrige etasjer. Dette gir konflikt mellom skitten og ren sone i innvendig interntrapp, samtidig som det kan gi opphoping av et stort antall elever ved hver inngang. Fellesområdet i heimesonen er ment som et supplement til klasserommene for trinnet og skal kunne brukes til samlinger og alternativ undervisning. Utformingen av rommet må derfor kunne tilfredsstille ulik bruk og helst ha tilgang på dagslys. To av forslagene har vist dette på en tilfredsstillende måte, mens de øvrige har trange fellesrom med begrenset tilgang på dagslys, til dels som en bred gangsone. Alle forslagene har i hovedsak dekket kravet til grupperom/ lager for heimeområdene, men en del forslag har stort innslag av grupperom uten tilgang på dagslys. Dagslystilgang til flest mulig av grupperommene er vurdert positivt for de forslagene som har oppfylt dette. Pedagogene i juryen har gjort et betydelig forarbeid. De har vært på flere befaringer og diverse skoleseminarer på forhånd. Pedagogene har vært helt tydelige både i romprogram, oppstartsmøte og juryeringen i forhold til hvordan de ønsker å drive skolen. Det er i juryeringen lagt spesiell vekt på direkte innganger til heimeområdene og funksjonelle fellesrom til hvert heimeområde. Spesialpedagogisk avdeling/ SFO Alle forslagene har tilnærmet lik plassering av avdeling for spesialundervisning og SFO i nordvestre hjørnet av skolebygget. SPA er av samtlige vist med separat inngang, mulig tilkomst for bil og sambruk med arealer i SFO. Heimeområdet til trinn 1 er også plassert i vestre del av skolen, i tilknytning til SFO, i alle forslagene. Ett forslag er vist med en gunstig plassering av SFO i forhold til kantine/ mat og helse, som gir gode muligheter for utvidelse av spise- og lekeområdet til SFO. Administrasjon Det angis i romprogrammet at administrasjonen bør være synlig og lett tilgjengelig for elever, foreldre, ansatte og besøkende. Tre av forslagene viser administrasjonen sentralt plassert på 8

bakkeplan, nær hovedinngangen. De to øvrige har plassert administrasjonen i skolens 2.etasje. Denne plasseringen gir mulighet for en større nærhet til personalavdelingen, men vil gi mindre tydelighet i orienteringen i skolen for foreldre og besøkende. Personal Det er sentralt i programmet at alle lærerarbeidsrommene skal være samlet i en personalavdeling, og at denne skal ha et felles pauserom, gjerne med direkte tilgang til en terrasse eller et uteområde. I fire av forslagene er dette løst på en tilfredsstillende måte, mens ett er vist med arbeidsplasser organisert i to ulike områder av skolen. Personalavdelingen har her heller ikke direkte tilkomst til terrasse/ uteområde. Renhold/vedlikehold/varelevering Skoleanlegget må ha egen tilkomst og egne innganger for varelevering og renovasjon, og varetransport må ikke komme i konflikt med gangsoner og lekeområder. Tre av forslagene, alle i Gruppe 1, har direkte og god tilkomst for varelevering til spesialrommene. Kun ett av disse viser en separat inngang for annen varetransport til skolen. Ingen av forslagene i Gruppe 2 har i tilstrekkelig grad vist en god og sikker adkomst for varebil frem til skolebygget. Ett av disse forslagene har all varetransport via hovedinngangen. Dette forslaget viser heller ikke direkte tilkomst med bil til lager for trearbeid. Det er i de to forslagene med nedsenket uteområde mot syd, ikke vist tilgjengelighet for kjørbar lift/bil rundt bygget, som er nødvendig for renhold og vedlikehold av fasader. Avfall og kildesortering er i ett av forslagene vist med vanskelig adkomst for renovasjonsbiler. I to av forslagene er område for avfall- og kildesortering ikke vist. Kunst & håndverk / Naturfag Fire av forslagene plasserer både kunst & håndverk og naturfag mot nord, med lett adkomst for levering og bruk i nærmiljø. Ett av forslagene har plassert både kunst & håndverk og naturfag i underetasjen mot syd. Dette gir noe avstand for levering, men gir gode solforhold for utearbeid i spesialfagene og fin tilgjengelighet/ synlighet ved tilkomst fra syd. Mat & helse Alle forslagene har plassert mat & helse sentralt i 1.etasje ved hovedinngangen. Dette gir gode muligheter for sambruk med spiserom/ kantine, som også er plassert ved hovedinngangen i alle de fem forslagene. Musikk To av forslagene har plassert musikk/ scene og øvingsrom i underetasjen mot syd, to har plassert disse i 1.etasje mot nord og ett forslag har plassert musikkrom både i 1. og 2.etasje. Alle de foreslåtte plasseringene har vist seg å gi muligheter for sambruk utenom skoletid, da de forholder seg til soner nær hovedinngangen. Kroppsøving Forslagene viser ulike plasseringer av idrettshallen på tomten. Flere forslag viser innganger i hallens 9

2. eller 3. etasje for å redusere høydeforskjellen til skolebygget. Samtidig skal hallen gi tilkomst fra kunstgressbanen og får dermed også inngang i 1.etasje. Forslagene viser forskjellige plasseringer av garderobene i forhold til idrettshallen; mot syd, mot nord og mot vest. Ingen innleverte forslag på idrettshall gir en tilfredsstillende løsning for sambruk med idretten og eksisterende idrettsanlegg på Hallingmo. Den optimale løsning er ikke funnet, og dette vil kreve mer utredning. Landskap / Uteområde Fire av forslagene viser for knappe utearealer for 8. -10. trinn. Fire forslag har rolige aktiviteter og opphold som hovedinnhold i utearealene for 8.-10. trinn. Dette er en aldersgruppe som bør ha tilgang til gode muligheter for uformell fysisk aktivitet. Ett forslag har aktivitetsområde for 5.-10. trinn i utkant av tomten i syd med vanskelig UU adkomst fra skolen, stor avstand og høydeforskjell. Tre av forslagene har god tilkomst til alle fasader for vedlikehold eller utrykningskjøretøyer. To forslag har ikke trinnfri adkomst omkring bygget, ett av disse har adkomst via stinett, men det vil kreve god kjennskap til området for å vite hvilken sti som ender hvor. Tre forslag, ett i Gruppe 2 og to i Gruppe 1, innebærer store terrenginngrep for å kunne plassere ønsket aktivitetsareal for elevene innenfor akseptable stigningsforhold. Ett forslag (i Gruppe 1) har løst dette med mindre flater og en mer smidig terrengbehandling. Ett forslag har med kompakt bygningskropp (Gruppe 2) og løsning over 2/3 etasjer redusert behovet for terrenginngrep og økt muligheten for å bevare naturterreng på tomten. Alle forslag har parkering nord for bygningen. Ett forslag har plassert parkering nord for ny regulert adkomstvei. To av forslagene har parkering rett nord for bygget, og har plassert tilkomst med lastebil/varelevering i forbindelse med dette. Tre av forslagene har konflikt mellom elevers lekeog/eller oppholdsareal og mulighet for varelevering til inngang/fasade. Alle forslag har tilstrekkelig antall sykkelparkeringsplasser. Fire forslag har konsentrert sykkelparkering ved høyere skoletrinns heimeområder og hovedinnganger. Ett forslag har fordelt sykkelparkering omkring alle innganger. Ett forslag viser god forbindelse til idrettshallen på trinnfri veg med akseptable stigningsforhold og kort avstand. To forslag har akseptable stigningsforhold på trinnfri adkomst, men enten passering via uteområde for 8.-10. trinn eller via lang omveg. Ett forslag viser et omfattende rampesystem. Ett forslag viser ikke inngangshøyde for idrettshall. I forhold til romprogram og ønsker om aktivitetstilbud og innhold utomhus, er dette besvart med svært ulik detaljeringsgrad i de fem forslagene. 10

6. GJENNOMGANG AV DE ENKELTE FORSLAGENE 6.1 Motto: Fritt fram Forslaget er det nest beste i forhold til funksjonalitet. Forslaget viser fordeler og ulemper med den langstrakte formen som tre av arkitektene har valgt. Basert på et konsept med tre separate bygg for heimeområdene; ett til småskoletrinnet, ett til mellomtrinnet og ett til ungdomstrinnet, har forslaget løst romprogrammet optimalt. Fordelen med uavhengige bygg til hvert trinn er identitet og fysisk avstand mellom hvert av disse hovedtrinnene. Forslaget har direkte tilgang fra uteområdet. Fire av trinnene har direkte adkomst på bakkeplan, mens seks av trinnene må opp via en utetrapp som er brukt av to trinn, dvs 150 elever. Trappene har bra spredning på tomten, med to trapper mot syd og en mot øst. Forslaget er løst med underetasje. Bruken av underetasje viser seg å være meget gunstig for å redusere høydeforskjellen til idrettsbanen. Underetasjen ligger her på kote 259,8 mens idrettsbanen ligger på kote 250. Bruk av underetasje skaper også mulighet for et amfi mellom 1.etasje og underetasjen, med utsyn og utgang mot syd. Både «Hjarterom og opne armar» og dette forslaget har plassert musikkrom i underetasjen. I dette forslaget har imidlertid amfiet ikke adkomst i 1.etasje, i motsetning til «Hjarterom og opne armar», som har direkte adkomst til amfiet i 1.etasje fra hovedinngangen. Amfiet i Fritt fram formidler dermed ikke forbindelsen mellom de to nivåene i bygget og på tomten like godt. Spesialrommene ligger samlet side om side rundt et utendørs adkomstrom på byggets nordside. Denne plasseringen vil aktivisere adkomstsonen til skolen fra nord. Her er det også god plass for utendørs aktiviteter knyttet til spesialrommene selv om noen av disse dessverre vil ligge i skyggen store deler av dagen. 11

Utforming av programmert fellesrom i heimeområdene er forslagets største utfordring. I likhet med Klyngetunet er fellesrommet vist som et bredt innvendig sirkulasjonsareal mellom garderobene og klasserommene. Fellesrommet har hverken vinduer, nisjer for møblering eller direkte dagslys, med unntak av overlys i de seks trinnene mot yttertak. Alle de langstrakte forslagene har lignende løsninger for fellesrommet. Pedagogene er svært skeptisk til bruksverdien av disse rommene. Sammenlignet med «Hjarterom og opne armar» har dette forslaget mer horisontalt sirkulasjonsareal (korridorer), i likhet med alle de langstrakte forslagene. «Hjarterom og opne armar» har mye av sirkulasjonsarealet samlet sentralt, i ett stort rom med flere bruksområder. Dette gjør at «Hjarterom og opne armar» får en god brutto-netto-faktor. Landskapsplanen viser den beste spredningen av elevene på tomten av de langstrakte forslagene. Likevel har ungdommene et begrenset areal for utelek mot øst. Både småskoletrinnet og mellomtrinnet må gå gjennom ungdomstrinnets lekeareal for å komme til idrettshallen. I likhet med vinnerutkastet viser forslaget ingen tilkomstmulighet for biler til nedsenket uteplass mot syd. Terrengmessig er det er gjort et godt hovedgrep i prosjektet ved å ha et plan 0 under deler av bygningskroppen. På den måten nærmer en seg terrenghøyden i Gol sentrum. Dette grepet kunne vært utnyttet bedre i plasseringen av idrettshallen, til å opprette god kommunikasjon mellom idrettshall og skole, og også mellom skolen og Gol sentrum. Et amfi skiller oppholdsarealet for 1.-4. trinn fra resten av skolen. Elever som ikke kan bevege seg i et amfi, må ut i terrenget for siden å svinge tilbake via uteområdene for de høyere årstrinnene, spesifikt innom et trangt uteområde for 8.-10. trinn, når de skal benytte idrettshallen. Alternativ til dette er å bevege seg via parkeringsplass og ny regulert vei. Det er ikke mulig å komme til idrettshallen sørfra på universelt utformet veg. Generelt mener juryen at den lange omvegen langs Valdresvegen ikke er et godt alternativ selv om stigningsforholdene tilfredsstiller kravene. I forhold til romprogrammet inneholder ikke denne besvarelsen tilstrekkelige funksjoner i utearealene, bl.a. er det kun en multibane i anlegget. Forslaget innebærer et stort terrenginngrep. Når det likevel skal gjøres et så stort inngrep, bør en benytte anledningen til å forme nytt terreng, slik at det gir økt mulighet for lek og aktivitet. Et aktivitetsområde med spennende funksjoner, variert aktivitet og en flott benk er plassert i utkant av tomten. Etter juryens mening ligger dette for langt unna innganger og heimeområder til at det vil bli brukt i ordinære friminutt. Det er en god tanke med kveldsbruk og tilknytning til Gol sentrum, men dette burde vært et supplement og ikke en hovedløsning. Formmessig er skolen oppdelt i tydelige bygningsvolumer som har mulighet til videre utvikling. Forslaget er godt gjennomarbeidet. De fem innsendte forslagene belyser i klarhet fordeler og ulemper med de forskjellige strategiene arkitektene har valgt. Av de langstrakte forslagene er Fritt fram det som funksjonelt er nærmest skolens ønsker. Forslaget har vært spesielt viktig for juryen siden det i klartekst viser utfordringene i forhold til fellesrom og omfang av korridorer som et produkt av tre uavhengig bygg ; ett til hvert trinn. SAMBRUKSFUNKSJONER Skolebygget Allrom, musikkrom, amfi som kan benyttes av andre brukere utenom skoletid, er sentralt plassert i underetasjen. Andre rom som kan benyttes av eksterne brukere; mat og servering, kunst og 12

håndverk m.v., er plassert i etasjen over. Fellesarealene har inngang fra syd og nord. Overlys og sidelys i samlingssal/amfi gjør det lite egnet til eksterne arrangement. Det er ikke vist garderobeareal for eksterne brukere og publikum. Toalettrom er vist. Idrettshall Idrettshall er plassert nord-vest for eksisterende idrettsbane med en høydedifferanse til idrettsbanen på ca. 3m. Det er ikke vist innkjøring og parkering fra syd. Idrettshallen inneholder de rom som er beskrevet i romprogrammet. Det er vist areal for publikum og rengjøringssentral. Arkitekten viser mulighet for fremtidig utvidelse av idrettshall mot øst. Oppgitt bruttoareal skole: 8 486 m2. Brutto/netto-faktor skole: 1,31 Oppgitt bruttoareal hall: 1 868 m2. Brutto/netto-faktor hall: 1,31 13

6.2 Motto: KUNNSKAPSLYKLAR Forslaget er veldig modig. Reguleringsbestemmelsene tillater 3-etasjes bygg som er vist i dette forslaget. I motsetning til «Hjarterom og opne armar», som også er tre etasjer, inkludert underetasje, er dette forslaget i tre etasjer på en flat tomt. Forslaget har også et frontvolum ved adkomsten mot syd som overstiger maks reguleringsgrense med 5 meter. Utformingen gir en viss spenst i volumoppbyggingen. Arkitektonisk er dette det eneste forslaget som på en sjarmerende måte spiller på lokal byggeskikk. En slik skole vil være unik, dvs. gjenkjennelig som skolen i Gol. Formen er godt behandlet med en lett 1.etasje og en tyngre øvre del. Sammen med «Hjarterom og opne armar» er forslaget basert på en kompakt bygningskropp sentralt plassert på tomten. Forslagets utomhusplan viser bedre enn «Hjarterom og opne armar» fordelen med denne strategien. Ved å flytte parkeringen på nordsiden av adkomstveien, som er tillatt i reguleringen, er hele tomten brukt til lekeareal med maksimal avstand mellom lekearealene til småskoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn. Likt «Hjarterom og opne armar» er ungdomstrinnet plassert over mellomtrinnet på østsiden av tomten. Forskjellen er at ungdomstrinnet i dette forslaget ligger i 3.etasje over terrenget, mot 2.etasje i «Hjarterom og opne armar». Løsningen med underetasje i «Hjarterom og opne armar» vil også redusere høydeforskjellen til idrettsbanen med 4 meter. Juryen likte konseptet med Diagonalen som et grep for å knytte skolen til Gol sentrum. En høydeforskjell på 13 meter mellom 1.etasje på kote 263 og idrettsbanen på kote 250 har en del utfordringer, men intensjonen ble satt pris på. Utfordringen for forslaget ligger i måten det ivaretar skolens ønsker for bruken av bygget. 14

Forslaget viser ti adskilte innganger med direkte inngang fra uteområdet som beskrevet i romprogrammet. Bare 1.trinn ligger på bakkeplan, dvs at ni av trinnene må gå opp til heimeområdene via to overdekte svalganger. Svalgang mot vest er til 2., 3. og 4. trinn dvs maksimalt 225 elever. Svalgang mot øst er til seks ulike trinn, dvs både mellomtrinn og ungdomstrinn; maksimalt 450 elever. Ungdommene må opp to etasjer fra bakkeplan til sine inngangsdører. Pedagogene er skeptisk til å samle så mange elever på samme trappeoppgang og usikre på hvor enkelt det er å få ungdom opp to etasjer. Det vil være veldig fristende å bruke en lett tilgjengelig trapp med heis i 1.etasje. Dette vil spolere skolens ønske om å kunne sluse elevene via garderober i alle trinnene. Forslaget har best spredning av elevene på tomten, men dårligst spredning på trappeadkomstene. Utformingen av programmert fellesrom i heimeområdene er, i likhet med Klyngetunet, en utfordring. Også her er dette i stor grad vist som et innvendig sirkulasjonsareal mellom garderober og klasserom med dertil redusert bruksverdi for gruppeundervisning etc. Enkelte av fellesrommene er vist med mulighet for dagslys som bedrer løsningen noe. Sammenlignet med «Hjarterom og opne armar», som også har en kompakt form, har forslaget mer innvendig, horisontalt sirkulasjonsareal (korridorer), som er vanskelig å kontrollere. I motsetning til «Hjarterom og opne armar», vil inngangsarealet ved avstengt amfi være veldig lukket uten gjennomsyn mot syd. Landskapsplanen er noe skjematisk og lite tydelig i forhold til funksjoner og innhold i leke- og oppholdsarealene. Snitt og oppriss er mer illustrerende, men de viser også at aktiviteter best egnet for ungdomstrinnet er plassert ved SPA/SFO og heimeområdene til de laveste trinnene. Prosjektets skolebygg er kompakt og gir anledning til lek og aktivitet på alle sider av bygget. Med tre etasjer og forskutte volumer, ligger imidlertid store deler av uteanlegget i skygge vesentlige deler av året og døgnet. Det gis honnør til forslagsstiller for å ha levert en lys- og skyggestudie. Det er lagt stort fokus på «Diagonalen», et landskapsgrep som skal knytte skolen nærmere Hallingmo og Gol sentrum. Dette er en svært god tanke, men innhold, leke- og aktivitetsverdi i diagonalen er for lav til at juryen kan anse dette som et godt uteområde for elever ved skolen. Med de høydeangivelser som er vist, vil denne delen av prosjektet kreve mye rekkverk. Uttrykket vil bli forstyrret og åpenhet og kommunikasjon redusert. Juryen er i tvil om rampesystemet som fører mellom skole og idrettshall kan aksepteres som universelt utformet. Det er vist en konfliktfylt og problematisk løsning for varelevering, som en del av matematikkpark og forplass. Hele presentasjonen av forslaget, med en logisk forklaring av konseptet, er veldig tiltalende. Forslaget er godt gjennomarbeidet og er best beskrevet i forhold til energi og teknikk. Forslaget belyser i klarhet fordeler og ulemper med de forskjellige strategier som er valgt av arkitektene. SAMBRUKSFUNKSJONER Skolebygget Allrom, musikkrom, amfi og andre rom som kan benyttes av andre brukere utenom skoletid, har en sentral og god plassering. Hovedinngang er fra nord. Det er vist garderobeareal for eksterne brukere og publikum, men ikke tilstrekkelig med toaletter. 15

Idrettshall Idrettshall er plassert delvis over eksisterende idrettsbane (kunstgress / friidrett) og vil i tilfelle medføre kostnader til flytting / opparbeiding av nytt baneanlegg. Det er vist innkjøring og parkering fra syd. Idrettshallen inneholder de rom som er beskrevet i romprogrammet. Det er ikke vist areal for rengjøringssentral m.v. Areal for publikum er vist. Det er en uhensiktsmessig plassering av garderober i 2. etasje. Arkitekten viser mulighet for fremtidig utvidelse av idrettshall mot øst. Oppgitt bruttoareal skole: 8 510 m2. Brutto/netto-faktor skole: 1,30 Oppgitt bruttoareal hall: 2 130 m2. Brutto/netto-faktor hall: 1,21 16

6.3 Motto: KLYNGETUNET Juryen ble veldig begeistret for byggets utrykk. Skolens helhetlige utforming og småskalauttrykk er sjarmerende. Oppbygging av volumenene, vinduskonsept, uteareal og disponering på tomten er svært godt gjennomført. Utfordringene med konseptet ligger, dessverre, i at det er store avvik i forhold til hvordan skolen er tenkt i bruk. Skolen ønsker direkte adkomst fra uteområdet til hvert heimeareal med egen garderobe og toaletter. Det skal være en uteskofri skole. Alle heimeområdene må ha direkte tilgang fra uteområdet. Forslaget viser fellesinnganger til hver av trinngruppene; småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet, det vil si tre innganger mot de ti inngangene som er ønsket i programmet. Problemstillingen er at syv av årstrinnene må gå via tre innvendige trapper til sine heimeområder i 2.etasje; med utesko. De samme trappene skal brukes med innesko ellers. Utforming av programmert fellesrom i heimeområdene er også en utfordring. Skolen ønsker å bruke fellesarealet som et supplement til klasserommene for trinnet blant annet til gruppeundervisning. Fellesrommet er her vist som et bredt innvendig sirkulasjonsareal mellom garderobene og klasserommene. Juryen er skeptisk til bruksverdien av en slik løsning, som også er vist i flere av forslagene. Ideelt ønsker skolen utsyn, nisjer til møblering og dagslys. Administrasjonen er plassert i 2.etasje. Dette kan aksepteres, men plassering i 1.etasje, ved hovedinngangen, er mest ønskelig i forhold til program; lett tilgjengelig for elever, foreldre, ansatte og besøkende Personalarealet i 2.etasje er fordelt på to områder. Dette oppfyller heller ikke programmert ønske om en samlet personalavdeling. 17

Spesialrommene ligger ellers samlet og godt plassert på inngangsplanet. Rommene har direkte tilkomst for varetransport i tillegg til at dette forslaget har egen inngang for annen varelevering. Mat og helse er plassert ved hovedinngangen med god sammenheng til spiseområdet / kantinen som henvender seg mot den solfylte uteplassen i syd. Adkomstsonen, med kantine, allrom og musikk vil kunne egne seg godt til bruk på kveldstid som egen kulturdel. Klyngetunet, som de to andre langstrakte forslagene, viser seg sammenlignet med de to kompakte forslagene, å innebære mer behov for horisontal kommunikasjon (korridorer). Fordelen er at småskoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn har hvert sitt bygg og hver sin identitet. De tre langstrakte forslagene deler tomten i to deler. Pedagogene mener at områdene for utelek til småskoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn må skilles mest mulig fra hverandre på tomten. Utearealene i Klyngetunet er samlet på sydsiden av skolen der utearealene til alle trinnene vil ligge tett inntil hverandre. Forslaget har imidlertid tatt programmert ønske om overdekt utendørs vrimleareal på alvor og vist store overbygde lekearealer for barne- og mellomtrinnet og et litt mindre for ungdomstrinnet. Landskapsanlegget virker gjennomtenkt og inneholder mange aktiviteter. Bygg og uteanlegg har samsvarende formspråk med underdelt parkeringsplass og ballbaner som er forskutt i høyde og plan. Formkonseptet er gjennomført, og dette gir et godt helhetsinntrykk. Plassering av skolen på en flat tomt på kote 264 har en del utfordringer i forhold til høydeforskjellen til idrettsbanen, som ligger på kote 250. For de med behov for slake stigningsforhold, er valget enten å gå via heimeområdet til 8.-10. trinn eller en lang omvei. Plassering av banene, som har en rigid geometri, krever terrengbehandling som fører til mye oppfylling. Uteområdet som hører til heimeområdet for 8.-10. trinn er lite. Tilbudet som finnes der er godt, men antakelig ikke nok for de 250 elevene som daglig skal bruke det. Forslaget er godt gjennomarbeidet og belyser i klarhet fordeler og ulemper med de forskjellige strategiene som er valgt av arkitektene. Hele presentasjonen, og en logisk forklaring av konseptet, ble satt pris på av juryen. SAMBRUKSFUNKSJONER Skolebygget. Allrom, musikkrom, amfi og andre rom som kan benyttes av andre brukere utenom skoletid, har en sentral og god plassering. Hovedinngang er fra nord. Det er ikke vist areal for garderobe og toalett for eksterne brukere og publikum. Idrettshall Idrettshall er plassert med lett tilgang til uteanlegget (idrettsbanen) på Hallingmo, og med garderobeanlegg i nivå med idrettsbanen. Det er vist innkjøring og parkering fra syd. Idrettshallen inneholder de rom som er beskrevet i romprogrammet. Det er ikke vist areal for rengjøringssentral m.v. Arkitekten viser mulighet for fremtidig utvidelse av idrettshall som tilbygg mot øst. Oppgitt bruttoareal skole: 8 395 m2. Brutto/netto-faktor skole: 1,29 Oppgitt bruttoareal hall: 2 242 m2. Brutto/netto-faktor hall: 1,26 18

6.4 Motto: HALLINGKAST Forslaget tilhører gruppen av langstrakte skolebygg. Tre bygningsvolumer tilhørende småskoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn er plassert langs et langstrakt fellesbygg. Selve skolebygget er plassert nordligst av alle forslagene med direkte adkomst til alle spesialrom, SPA og SFO fra parkeringsplassen. Utfordringene med konseptet ligger, dessverre, i et avvik fra hvordan skolen er tenkt i bruk. Skolen ønsker direkte adkomst fra uteområdet til hvert heimeareal med egen garderobe og toaletter. Det skal være en uteskofri skole, alle heimeområdene må ha direkte tilgang fra uteområdet. Forslaget viser ti innganger med garderober, alle plassert i 1.etasje. Kun tre av trinnene er plassert i 1.etasje, mens sju av trinnene er plassert i 2.etasje. I dette forslaget må alle elevene som tilhører de sju trinnene i 2.etasje, etter at de har skiftet sko, opp innvendige trapper til hver sitt heimeområde. Dette vil gjøre det vanskelig å få oversikt og kontroll med de siste elevene i garderoben samtidig som en skal ha kontroll med elevene som alt er på plass i heimeområdet i 2.etasje. Skolen ønsker å sluse alle barn inn gjennom sin garderobe direkte inn i sitt heimeområde for å oppnå denne kontrollen. I praksis vil dette bety utvendig trappeadkomster til de 7 trinnene i 2.etasje. Utforming av programmerte fellesrom i heimeområdene, som er et problem med tre av de andre forslagene, er bra løst med mulighet å bruke fellesrommet som et supplement til klasserommene for trinnet blant annet til gruppeundervisning. Fellesrommet har utsyn, plass til møblering og dagslys fordi alle inngangene og garderobene er lagt i 1.etasje. Spesialrommene ligger samlet side om side langs byggets nordfasade og vil synliggjøre aktivitetene i skolen ved ankomst fra nord. Det er imidlertid kun en smal sone, et fortau, som tilbys for utendørs 19

aktiviteter tilknyttet spesialrommene. Adkomsten til skolen, helt i enden av anlegget, synes lite tydelig og også noe trang, med tilkomst i en smal sone mellom spiseområdene ved inngangen. Administrasjonen er plassert i 2 etasje. Dette kan aksepteres, men plassering 1.etasje, ved hovedinngangen, vil være mest ønskelig i forhold til programmert ønske om lett tilgjengelig for elever, foreldre, ansatte og besøkende. Som alle de langstrakte forslagene, har dette forslaget et mer horisontalt sirkulasjonsareal enn vinnerutkastet. Bygget fremstår som et stort langstrakt volum med enten sedum eller torvtak. Fasadene er foreslått kledd med stående panel. Landskapsplanen viser det lengste av de langstrakte forslagene. Hallingkast hører til i Gruppe 1 med skolebygget som barriere mellom parkerings- og trafikkareal og elevenes oppholdsareal ute. Det blir ansett som en ulempe at alle skolens elever har tilhold på en side av bygget. Parkering ligger mot nord og innebærer også en god løsning for varelevering og avfallshåndtering. Det er god adgang til sykkelparkeringsplasser, og de er godt plassert i anlegget i forhold til innganger, alderstrinn og elevstrømmen mot skolen fra ulike områder i Gol. Det er vist et variert aktivitetstilbud for ulike aldersgrupper, dessverre med lite fokus på fysisk aktivitet for høyere årstrinn. Med tanke på dagens samfunn med mye stillesitting og få tilbud om fysisk aktivitet for ungdom utenfor organisert idrett, hadde juryen ønsket seg større fokus på dette fra forslagstillerne. Bortsett fra nærområdet til heimeområdene for ungdomstrinnet, er anlegget innholdsrikt med varierte og aktiviserende muligheter for lek og opphold. Det er bevart mye av skogsområdet på skoletomten, og til tross for byggets størrelse og hovedform har forslagsstillerne klart å få til en nennsom tilpasning til omkringliggende terreng. Det er adgang til alle byggets fasader for vedlikehold. Det er vist en smidig løsning på høydeforskjeller i anlegget, og en har unngått trinn og trapper bortsett fra på kanten av festplassen, hvor slike trinn er ønskelige som sekundære sitteplasser. Det er direkte og stigningsmessig tilfredsstillende tilkomst til idrettshallen og mange oppstillingsplasser for sykler langs gangstien. «Hallingkast» er det forslaget som har klart å illustrere et gjennomtenkt og gjennomarbeidet landskapsanlegg på den beste måten av samtlige innleverte forslag i denne konkurransen. Planen for landskapsanlegget viser forståelse for tomten, stedet og terrenget, og har klart å beholde det beste av natur uten at det har gått på bekostning av innhold for elevene. Forslaget er godt gjennomarbeidet og belyser tydelig fordeler og ulemper med de strategiene som er valgt av arkitektene. SAMBRUKSFUNKSJONER Skolebygget Allrom, musikkrom, amfi og andre rom som kan benyttes av andre brukere utenom skoletid, har en sentral og god plassering. Det er vist areal til lagerrom for korps, instrument og sceneutstyr. Inngang kun fra nord. Det er ikke vist areal for garderobe og toalett for eksterne brukere og publikum. 20

Idrettshall Idrettshall er plassert nord-vest for, og med lett tilgang til, idrettsbanen på Hallingmo. Garderobeanlegg er plassert i nivå med idrettsbanen. Det er vist innkjøring og parkering (HC) fra syd. Idrettshallen inneholder de rom som er beskrevet i romprogrammet. Det er vist areal for publikum, men ikke areal for rengjøringssentral. Godt skille mellom skogang og barfotgang. Arkitekten viser mulighet for fremtidig utvidelse av idrettshall som tilbygg mot øst. Oppgitt bruttoareal skole: 8 620 m2. Brutto/netto-faktor skole: 1,4 Oppgitt bruttoareal hall: 2 444 m2. Brutto/netto-faktor hall: 1,31 21

6.5 Motto: HJARTEROM OG OPNE ARMAR Hjarterom og opne armar er det forslaget som best har løst programkravene som legger føringer for det pedagogiske innholdet i skolen. Forslaget er basert på en kompakt bygningskropp sentralt plassert på tomten. Bygget er i to etasjer med underetasje mot syd. 1. og 2. trinn er plassert ved siden av SFO og SPA i 1.etasje mot vest, mens 3. og 4. trinn er plassert over 1. og 2. trinn med utvendig trappeadkomst. 5. 6. og 7. trinn er plassert i 1.etasje mot øst, og 8. 9. og 10. trinn er plassert over mellomtrinnet med to utvendige adkomsttrapper. Alle trinnene har direkte inngang til heimeområdet via garderobe. Administrasjonen er plassert i 1.etasje ved hovedinngangen og er lett tilgjengelig. Lærerne har arbeidsrommene og pauserom samlet i 2.etasje med terrasse mot vest. Mat & helse er plassert i 1.etasje ved hovedinngangen. 1.etasje og underetasje er bundet sammen ved et sentralt plassert amfi. Bygningskroppen er U-formet med åpning / henvendelse mot syd og hovedadkomst mot nord. De «åpne armene» omfavner «hjerterommet» i midten av bygget. Hjertet er husets sentrale rom med spisesone, amfi, heis, trapp og utsikt mot syd. Hjerterommet er vist i to etasjer omringet av fellesrommene til heimeområdene, både i 1.etasje og i 2.etasje. Selv om klasserommene er avlukket, vil hjerterommet være «åpent» med innsyn til grupperommene og fellesrommene. Rommet, som beveger seg over tre plan, med galleri, overlys og utsikt, vil gi en spennende opplevelse og et løft ved ankomsten til skolen. Hjarterom og opne armar er det eneste forslaget som både har løst fellesrommet i heimeområdene tilfredsstillende, og som har direkte adkomst utenfra via garderobene som ønsket og beskrevet i romprogrammet. Alle fellesrommene i forslaget har enten utsyn til hjerterommet eller vindu i fasaden, og egner seg, i følge pedagogene, som «supplement»-areal til klasserommene og grupperommene. 22

«Korridor»-arealet er meget begrenset siden sirkulasjonsarealet hovedsakelig går via eller rundt hjerterommet som gallerier. Hjarterom og opne armar viser det sentralt plasserte amfiet enten som et avstengt rom, eller som et åpent rom. I bunnen av amfiet ligger musikkrom/ scene med naturfag og kunst & håndverk på hver side. Spesialrommene i underetasjen er plassert mot syd med mulighet til å bruke utearealet som et utvidet undervisnings- / verkstedsareal. «Armene» er vist med svakt vinklet skråtak med fall i kroppens lengderetning. «Hjerterommet» er vist med flatt tak. Fasadene er kledd i stående treverk. Ved å samle mye av sirkulasjonsarealet sentralt mot hjerterommet, i tillegg til programmert spiserom og amfiareal, har arkitektene skapt et sentralt, åpent rom som pedagogene mener har mange bruksmuligheter. Til tross for dette romslige arealet har Hjarterom og opne armar et brutto romareal som er det nest laveste av alle innkomne forslag. Daglig varelevering er tenkt via hovedinngangen til skolekjøkken, kjølerom for melk og svalrom for frukt og grønt. Levering til spesialrom i underetasje er mer vanskelig, men pedagogene mener vareleveringen til kunst & håndverk og naturfag er nokså begrenset. Forslaget er imidlertid ikke vist med tilkomst for bil til nedsenket uteområde mot syd. Dette er et krav med hensyn til tilkomst for brannbil og vedlikehold. Presentasjonen er systematisk opparbeidet med mange og gode illustrasjoner og referansebilder. «Hjarterom og opne armar» er svært godt gjennomarbeidet og viser innlevelse i den skolepedagogiske hverdagen. Prosjektet «Hjarterom og opne armar» har en kompakt form og relativt lite fotavtrykk. Dette gjør det mulig å benytte større deler av skoletomten til utendørs opphold, lek og aktivitet. Bygget ligger plassert nærmere tomtens sørgrense enn de andre forslagene, og dette gjør flate arealer i nordenden tilgjengelig for bruk i skolesammenheng. Tomtens topografi tilsier at dette er et grep som gjør behovet for store terrenginngrep mindre. En slik plassering, med underetasje lavere i terrenget, bør gjøre kommunikasjon med idrettshall og Gol sentrum enklere å få til. Lekearealene for de ulike alderstrinn i skolen er delvis felles og delvis adskilt. Alle hovedtrinn har leke-, oppholds- og aktivitetsarealer direkte utenfor sine egne innganger. Det er tatt hensyn til sykkelparkering rett ved inngangene for de eldste og skjermet inngang og opphold for SPA og de yngste. Aktiviteter som kan fenge flere aldersgrupper er plassert nord for bygget i ett felles område. Dette området tar på alvor behovet for annet enn ball- og baneaktivitet for barn og unge som har andre interesser, men samtidig også behov for å bevege seg i hverdagen. En adkomstplass som ikke kun er en paradeplass, men også et område for aktivitet, vil signalisere anleggets funksjon som skole på en tydelig måte, samtidig som den står seg estetisk når den er tomt for folk. Det er god tilgang til å bruke uteområdet på ettermiddags- og kveldstid. SAMBRUKSFUNKSJONER Skolebygget Allrom, musikkrom, amfi og andre rom som kan benyttes av andre brukere utenom skoletid, har en sentral og god plassering med lett adkomst, myldreareal og med tilgang på rom for produksjon av mat og servering. Alternativet som viser lukket allrom med amfi, og musikkrommet som scene, er en forutsetning for at 23

arealet skal kunne benyttes til eksterne arrangement, blant annet for å kunne styre lys- og lydbildet ved ulike arrangement. Det er ikke vist areal for garderobe for eksterne brukere og publikum. Dimensjonert grunnlag (persontall) for toalett er noe usikkert. Idrettshall Arkitekten viser to alternative muligheter for plassering av storhall 45x75m. Alternativ 1 er en utvidelse av vist hallplassering, og alternativ 2 er plassert rett vest for eksisterende idrettsbane. Ingen av alternativene er vist med høydeplassering. Vist plassering av idrettshall har lett adkomst fra skolebygget, men viser ingen tilknytning til eksisterende bygg og uteanlegg på Hallingmo. Disse forholdene må bearbeides videre. Innkjøring og mulig parkering fra syd likeså. Konkurranseprogrammet presiserer at idrettshallen skal plasseres med tanke på sambruk med idretten. Hallflatene og garderobeanlegg er tilpasset idrettens bruk, men for idretten og andre eksterne brukere må det vurderes tilleggsfunksjoner og omplasseringer. Oppgitt bruttoareal skole: 8 417 m2. Brutto/netto-faktor skole: 1,29 Oppgitt bruttoareal hall: 2 036 m2. Brutto/netto-faktor hall: 1,19 24

7. JURYENS KONKLUSJON Juryen utpekte enstemmig forslaget «Hjarterom og opne armar» som vinner av konkurransen om ny barne- og ungdomsskole på Gol. Etter en samlet og tverrfaglig vurdering mener juryen at «Hjarterom og opne armar» best ivaretar de kriteriene som er fastsatt i konkurransegrunnlaget. KOMMENTARER Plassering og tilkomst Bygget er plassert sentralt på tomten med store disponible arealer for uteaktivitet på alle kanter. Dette gir muligheter for soneinndeling av elevenes leike- og aktivitetsområder etter alder. Tilfredsstillende varelevering er delvis ivaretatt. Levering av materialer til treforming er ikke vist løst. Gangveg til idrettshall er godt ivaretatt. Gangveg for elever som kommer fra vest, er derimot ikke vist. 25

Parkering Parkering er plassert i nordvestre hjørne og kommer lite i konflikt med elevenes leikeområder. Dette området er for verdifullt til å brukes til parkering, og bør heller disponeres til fordel for ballaktiviteter. Utforming 1.-4.trinn har egen fløy i bygget (vest) sammen med SFO og spesialpedagogisk avdeling. Mellomtrinn og ungdomstrinn deler den andre fløyen (øst). Fløyene utgjør de åpne «armene». Spesialrom er plassert i midten med god tilgang for alle trinn. Logistikken i bygget er god. Alle funksjoner kan nås med innesko. Plassering av rom for melk og frukt ligger like innenfor hovedinngangen. Dette er funksjonelt, både når det gjelder varelevering og elever som skal hente til sitt heimeområde. Spesialpedagogisk avdeling har grei og skjermet tilkomst, samtidig som den er i nærheten av skolens sentrale funksjoner og samtidig med lett tilkomst til alle trinns heimeområder. SFO er godt plassert mellom spesialpedagogisk avdeling og 1.trinns heimeområde og i samsvar med krav i romprogrammet. Administrasjonen er plassert like ved hovedinngangen i 1.etasje og i midten av bygget. Dette gir lett og formålstjenlig tilgang for alle skolens brukere. Lærernes arbeidsrom ligger samlet i 2.etasje, men har likevel lett tilkomst til administrasjonen og heimeområdene til elevene. Spesialrommene i underetasjen og 1.etasjen midt i bygget utgjør «Hjarterommet» i skolen og er lett tilgjengelige for alle. Naturfagrom og undervisningsrom i kunst og håndverk ligger på bakkeplan og kan åpnes mot uteområdet. Dette er positivt og formålstjenlig og gir flere muligheter for å ta uteområdet i bruk til læringsaktiviteter. Areal til faget mat og helse er plassert hensiktsmessig, både i forhold til undervisning, skolemåltid og skolens arrangementer. Allrommet (Hjarterommet) vil fungere godt ved skolens arrangementer, slik som skolens avslutningsfester og foreldremøter. Heimeområdene Heimeområdet er løst på en forbilledlig måte. Tre jevnstore klasserom har dør ut mot et åpent fellesrom med mye lys og god oversikt. Dette gjør også fellesrommet tjenlig som supplerende undervisningsrom. Alle heimeområder har tre grupperom og eget lager. De fleste grupperommene har også dagslys. Alle trinn har egen inngang til garderobe med toalett fra uteområdet. Garderobene til 1. og 2.trinn har spylesone for rengjøring av små barn som har lekt i sandkassa eller i skogen. Garderobene skiller skitten og ren sone i samsvar med kravene i romprogrammet. 26

SFO SFO har egen inngang, men er plassert inntil og i nærheten av 1.-4.trinn. Dette er nødvendig fordi elevene skal kunne bruke trinngarderobene også når de er i SFO. Kontoret for daglig leder er plassert gunstig i forhold til hovedinngang og skolens administrasjon. Utforming av SFO-areal er i samsvar med romprogrammet, og skolens spesialrom kan lett tas i bruk av SFO. Dette gjelder også spisesonen for mat og helse. Spesialpedagogisk avdeling Egen, skjermet inngang ved nordvestre hjørne av bygget ivaretar behovet for transport av elever helt fram. Avdelingen inneholder alle rom spesifisert i romprogrammet. Fellesrommet har utgang direkte til terrasse. Spesialrom Kommunikasjon internt i kunst- og håndverksavdelingen er løst tilfredsstillende, men det er ikke spesielt heldig at tilkomst til lagrene skjer via undervisningsrommene. Avstanden mellom naturfagrom og kunst- og håndverksavdelingen kunne vært kortere og enklere. Idrettshallen inneholder de rom som er beskrevet i romprogrammet og dekker skolens behov for kroppsøvingsareal. Plasseringen er gunstig for alle elever både når det gjelder alder og funksjonsevne. Rengjøringssentral er plassert sentralt i bygget, og med lett tilgang til idrettshall. Plassering av lærergarderober med tanke på tilsyn med elevene, tilkomst til styrkerom uten gjennom hallen, eget lager for alle hallflatene og tilkomst til hall fra hovedinngang er elementer som det må arbeides videre med. Garderobe- og toalettforhold knyttet til spesialrommene som skal kunne brukes på kveldstid, er ivaretatt. Mat og helse Avdeling for mat og helse er godt løst, ikke minst med tanke på sambruk både i skoledagen og utenom skoletid. Det er toalett i tilknytning til spisesonen, kommunikasjonen mellom de to kjøkkenene er god, og Mattilsynets krav til egen garderobe og toalett ved eventuell tilberedning og salg av mat er ivaretatt. Administrasjon Administrasjonsavdelingen vil fungere godt for sørvis mot elever, personale, foreldre og andre besøkende. Kontorløsning for inspektører må bearbeides videre. Personalrom Lærerarbeidsplassene ligger samlet og gir gode muligheter for godt samarbeid og kollegialt fellesskap på tvers av trinn. Arbeidsplassene er plasserte i forbindelse med trinnarealene. Dette er en fordel. Hvert trinn har eget arbeidsrom tilknyttet et fellesareal. Møteromskapasiteten og garderobeforhold er godt løst med tanke på fleksibel bruk. Vestvendt terrasse utenfor personalrommet er et stort pluss. Logoped og helsesøster har egne kontorer. 27