Sødkirsebær
Avling og fruktkvalitet til tre plommesortar i intensive plantesystem Forsker Mekjell Meland Planteforsk Ullensvang forskingssenter, N-5781 Lofthus, Norge Tlf. +47 5367 1215/90628538, e-mail: mekjell.meland@planteforsk.no Opp gjennom åra har det vorte arbeidd lite med å utvikla intensive plantesystem til plomme. På dyrkingssida har forsøksarbeidet hovudsakleg vore avgrensa til utprøving av sortar og grunnstammer, pollineringsforsøk og rett næringstilførsel. Dei tradisjonelle europeiske plommetrea er middels store, forma med ei gjennomgåande midtstamme med lite skjering og forming og poda på grunnstamma St. Julien A. Men det er rimeleg å overføra kunnskapen oppnådd i eple og søtkirsebær dei siste 10-åra over til plomme med intensive plantesystem. Føremålet er heile tida å auka avlinga, betra fruktkvaliteten og heva lønsemda. I 1993 vart det planta tre feltforsøk ved Planteforsk Ullensvang med sortane Edda, Opal og Mallard alle poda på den middels sterktveksande grunnstamma St. Julien A. Føremålet var å vurdera fire ulike treformer (akse-forma, fri spindel, hekk og Y-forma) og tre ulike planteavstandar ( 0.5, 1.0, 1.5 x 4 m for Y-forma og hekk) og 2.0 x 4 m for trea med gjennomgåande stamme. Desse planteavstandane gav ein plantetettleik frå 1250 5000 tre pr. ha. Trea vart stelte som ei tradisjonell plommeplanting når det gjaldt gjødslingspraksis, avlingsregulering og plantevern. I planterada var det ei vegetasjonsfri stripe med dropevatning og gras i køyregangane. Årleg vart det registrert avling og fruktkvalitet. Dessutan vart det i 2001 føreteke tidsregistreringar for enkle arbeidsoperasjonar i dei ulike treformene som var siste forsøksåret. Den naturlege veksten av sortane Edda, Opal og Mallard er ulik. Sorten Opal er heller kraftigveksande og er enkel å forma med ei gjennomgåande midtstamme og god fordeling med sidegreiner. Dei to andre sortane har ei meir opprett vekseform med ein tendens til å danna fleire leiarar og lite med sidegreiner. Dei ulike treformene nådde full trehøgd på 2,5 m og gav ei lita avling allereie tredje vekstsesongen. Avlinga auka årleg i middel for alle sortane og kruneformene. Men det var allereie ein tendens til vekselbering, særleg på dei hekk- og Y-forma trea. For hekk- og Y-forma tre var den samla avlinga størst pr. ha ved den tettaste planteavstanden for alle tre sortane. Dei trea som var forma som ei gjennomgåande stamme var mest produktive, men hadde også meir plass til rådvelde. Men avlinga var mindre pr. arealeining enn dei andre to treformene. Total avling pr. daa var størst på dei Y-forma trea, tett følgt av dei hekk-forma. Samla for sju avlingsår var sorten Mallard den mest produktive sorten medan Edda gav minst avling. Det var liten skilnad i fruktstorleik for dei ulike sortane med dei ulike kruneformene og planteavstandane. Opal hadde dei minste plommene. Generelt var innhaldet av oppløyst tørrstoff høgt. Prosentdelen med klasse 1 frukt (minstemål på 36 mm i fruktdiameter for Edda og Mallard og 35 mm for Opal ) var høgast for Edda og Mallard. Tidsregistreringane viste heller liten forskjell mellom dei ulike arbeidsoperasjonane som skjering og forming, tynning og hausting og dei ulike treformene. Det er høgare kostnader pr. arealeining med å etablera plantesystem med eit høgt tretal for Y-forma tre samanlikna med frittståande tre. Litteratur Meland, M. 2001. Early performance of European plum high density production systems. Acta Horticulturae 557:265-273. Meland, M., Moe, M. E. og Olav Hovland. 2001.Intensive plantesystem til plomme Norsk Frukt og Bær 4(6): 20-22.
Hvilke fordeler har vi ved å dyrke søtkirsebær under tak? Ringleder Wenche Rundsag Høgetveit Midt-Agder forsøksring, N-4646 Finsland, Norge Tlf. +47 38183902, e-mail: wenche.rundsag.hogetveit@lfr.no Ettersom trærne blir eldre og nærmer seg bæring, er det behov for gode dekkesystemer. Det har vært diskutert ulike metoder for dekking, og dekking mot sprekking er en nødvendighet i søtkirsebærproduksjon i Norge for å oppnå gode avlinger. Erfaringer fra Agder med dyrking av søtkirsebær under tak/værvern er svært gode. Dyrking av søtkirsebær med værvern/tunnel gir oss 3 hovedfordeler: God og stabil beskyttelse mot sprekking, frostbeskyttelse, samt beskyttelse mot sopp/bakterier. Værvern er et nytt begrep her hos oss, og vil si å sette opp et fysisk dekke/tiltak for å beskytte avlingen mot ytre påvirkninger som regn/kulde. I andre land som for eksempel England, Nederland og Japan benyttes også ulike værvernsystemer. Etter utprøving 2001 og 2002 har vi følgende konklusjon: Beskyttelse mot sprekking Å sette opp tak/tunnel over felt med søtkirsebær gir svært god beskyttelse mot sprekking. I de felt som ble undersøkt var det lite sprekking under tunnelen. Vi har brukt tunneler fra Haygrove tunnels i England, de er veldig stabile, står stødig selv ved kraftig vind, og de er enkle å arbeide med. Heve temperaturen/reduser utstråling under frost, for å hindre skade i blomstringa. Vi har ikke foretatt noen frostregistrering enda, da det ikke var frost under blomstringa verken i 2001 eller 2002. Det vi imidlertid registrerte var at under de første frostnettene om høsten, så var det ikke rimdekket bakke under tunnelen, mens utenfor/friland var bakken helt hvit av rim. Værvern/frostvern er en utbredt praksis innen mange produksjoner lenger sør i Europa og i England, hvor de kan ha store problemer med frost i blomstringa. Erfaringer derfra tilsier at et tak/tunnel over produksjonen gir betydelig mindre frostskade, det hever temperaturen og reduserer varmeutstrålinga. Frost i blomstringa kan forårsake stor skade enkelte år på Agder. Et værvern kan forhindre totalødeleggelse av avlinga pga frost i blomstringa. På Sørlandet så vil det normalt være snakk om 1-2 netter i løpet av blomstringsperioden at det er fare for frost (Blomstring er normalt mellom 1. -20 mai, avhengig av sted og år). Bruk av tunnel gir oss også mulighet for å tenne bål under tunnelen og på denne måten redusere varmeutstrålingen. Utvida dekketid i søtkirsebær - et alternativ til plantevernmidler? Ullensvang forskningsstasjon i Hardanger gjennomførte i -98 og -99 forsøk med utvida dekking, som viste at trær som var plastdekt hele sesongen hadde lite/ingen angrep av sopp, og at plastdekking/værvern til søtkirsebærtrær gjennom hele sesongen ga like god virkning mot soppsykdommer som 3 soppsprøytinger i udekka felt. Værvern gav og bedre bærfarge enn udekte felt (Jorunn Børve, Planteforsk Ullensvang). Disse undersøkelsene gjorde at vi ønsket å arbeide mer med værvern, også tatt i betraktning at forbrukerne ønsker mer miljøvennlige produkter med minst mulig sprøyting. Undersøkelser gjennomført sommeren 2002 i Haygrovetunneller hos Olav Kristensen i Spangereid, konkluderer med at det ser ut til at fruktkvaliteten blir fremmet av å dekke med tunnel. Fruktene blir større, de modner raskere, og de har trolig større sukkerinnhold enn frukter på udekka trær selv med samme modningsgrad. For å oppnå de gode effektene av dekket må tunnelene ha god nok lufting.
Det har vært et stort problem med bakteriekreft i enkelte felt på Agder, en alvorlig skadegjører innen søtkirsebær. Denne bakterien har spesielt gode vekstforhold under fuktige og regnfulle forhold som vi har hatt de siste årene. Våre erfaringer er at værvern reduserer angrepene av bakteriekreft betraktelig, da bakterien ikke trives i tørre omgivelser. I august 2001 ble det foretatt registrering i et felt som tidligere har hatt store problemer med bakteriekreft, noe en var oppmerksom på da forsøket ble anlagt. De trærne som var dekt med værvern gjennom hele sesongen, hadde ingen symptomer på bakteriekreft på bladene (dette stemmer godt overens med forsøk utført i Nederland ). Raden ved siden av som hadde stått udekt, hadde mye symptomer på bakteriekreft på bladene, og på treet generelt. Rent synsmessig er det som natt og dag å sammenligne trær i dette feltet. Trær som nå har stått dekt i 2 vekstsesonger utvikler seg meget bra, og er i ferd med å overvinne bakteriekreften og gir god avling. Udekte trær vokser dårlig, ser miserable ut, og gir liten/ingen avling. Et forbedret dekkesystem til søtkirsebær, et værvern/tak/tunnel som står oppe hele vekstsesongen fra før blomstring og til august/september ser ut til å gi god kontroll med bakteriekreft og andre soppsykdommer. Det er usikkert hvor lenge dekkesystemet behøver å stå oppe utover høsten for å gi fullgod beskyttelse mot bakteriekreft, og dette bør undersøkes nærmere. Det er at mulig at dekking hele vekstsesongen fra blomstring gjør at en kan ta av plastfolien etter avsluttet høsting. Bæra som ble høstet under værvern holdt høy kvalitet, og det ble registrert minimalt av sopp som grå monilia og gråskimmel. Trærne under værvern har god vekst og utvikling. Skadedyrproblematikken med tanke på kirsebærbladlus og midd kan bli forverret, da de trives bedre under tørre forhold, men samtidig så vil det her være nye muligheter for biologisk bekjempelse.
Experience and perspectives of German cherry growing - Actual situation, trial results of varieties and rootstocks evaluation, training systems of sweet cherries (Erfaringer og fremtidsperspektiver I tysk kirsebærdyrkning den aktuelle situation samt forsøgsresultater fra sorts- og grundstammeforsøg) Peter Hilsendegen SLVA-Oppenheim, Wormserstr. 111, D-55276 Oppenheim, Tyskland Tlf. +49 06133 930311, e-mail: philsendegen.slva-op@agrarinfo.rlp.de Conclusion After decades in stagnation the innovations of sweet cherry growing gives them an impuls for new plantations. The reasons are new probably rootstocks and varieties who makes possible small trees, high productivity, effective man power and perhaps irrigation and rain covering. The change from traditional growing was started. Although 40 % of the orchards are elder actually than 20 years. A volume of ca. 30000 tons was produced on about 6000 ha. The bigger part is decided for the fresh market with the main variety `Schneiders Späte Knorpelkirsche and further regional varieties. The other part, which was more and more reduced is for processing in distillery or cannery with specific varieties. The criteria for fresh market varieties are dark red skin colour, fruit size more than 26 mm, high firmness and good shelf life. Furthermore high productivity, tolerance on cracking and rots, homogenous maturity, long stem and favourable ripening time are important for the growers. As actually in the early season cherries are imported from Southern- and South eastern Europe the most new plantations was built with late varieties. Early ripening varieties are mostly used by direct marketing growers. Rain covering to protect the new intensive orchards became more interest but because of the costs (about 25000 E/ha) only few growers used someone actually. After many years of evaluation and experience of new varieties the traditional assortment was changed except `Schneiders Späte Knorpelkirsche and `Burlat. Popular new varieties are `Starking Hardy Giant, `Kordia, `Regina and `Sweetheart. For new plantations with rain covering are furthermore `Earlise, `Bellise, `Samba, `Prime Giant, `Summit and `Techlovan as varieties with high cracking risk. P. avium, Colt and P. mahaleb rootstocks are detached of new ones. `Maxma 14 as universal rootstock for arid locations. `GiSelA 5 and different `Weiroot types (`W 72, `W 158 are preferable for better soils or irrigated orchards. `Gisela 4, `Tabel-Edabriz and `Damil reached no importance. In evaluation were dwarfing rootstocks for higher intensity like `Gisela 3 and also rootstocks for extreme conditions like `Maxma 60, `Pontaleb-Ferci, `Piku 1. The results of the first evaluation series with `PHL-clones are contradictory and showed that there must be a mistake ore changing in the plant material for the trials. Replanting trials shows the ability to use beside of `Colt also `GiSelA 5, `Maxma 14 and `Maxma 60.
ERFA-gruppen for dyrkning af sødkirsebær Frugtavler Jørgen Jensen Fælledgårdsvej 4 Egeby, 5450 Otterup, Danmark Tlf. + 45 6487 1315, e.mail: jj@garta.dk ERFA-gruppen for dyrkning af sødkirsebær er en lille forening, hvis medlemmer har forpligtet sig til at betale et beløb på 1000 kr. pr. ha sødkirsebær de dyrker. Pengene går til at støtte danske forsøg med sødkirsebær. For tiden støtter vi de forsøg der er ved Statens JordbrugsForskning i Årslev. Ud over at dette er det også et formål for ERFA-gruppen at medvirke til, at øge medlemmernes kendskab til dyrkning af sødkirsebær for derved at højne kvaliteten af de danske bær som markedsføres. Dette gøres ved at der arrangeres medlemsmøder, plantagevandringer og studieture i ind- og udland. Med venlig hilsen Jørgen Jensen Formand for ERFA-gruppen.