Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Iver Tanem Miljøvernavdeling Innvalgstelefon 73 19 92 21 Vå r dato 17.12.2014 Deres dato 01.07.2014 Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2014/5409-461.7 Deres ref. Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE MOREOGROMSDALFYLKESKOMMUNE JAN2015 Vannforskrift - Uttalelse til regional forvaltningsplan for Møre og Romsdal vannregion Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i gjennomgangen av forvaltningsplan og tiltaksprogramet for vannregion Møre og Romsdal, funnet en vesentlig mangel ved planen. Etter vårt syn, bør det foreligge et omforent revisjonskrav i forhold til vannkraftkonsesjoner fra Vannregionutvalget før planen endelig vedtas. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har også gjennom denne uttalelsen gitt innspill til fastsettelsen av sterkt modifiserte vannforekomster. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sin vurdering av forvaltningsplanen for vannregion Møre og Romsdal Hensikten med en regional vannforvaltningsplan er å gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan man ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionen i et langsiktig og tverrsektorielt perspektiv, slik at man oppnår målet med vannforskriften. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mener at Møre og Romsdal vannregion har en ryddig og god forvaltninpplan. Linjene tilbake til Vesentlige vannforvaltningsspørsmal danner en helhet og en rød tråd i hva som er utfordringene i vannregionen. De store, overordnede trekkene i forhold til utviklingstrender og klimaendringer er med i planen. Dette er viktig i forhold til forvaltning av vann fremover. Videre øker detaljnivået utover i planen hvor dagens tilstand beskrives, prioriteringer i planarbeidet samt miljømål, unntak og tiltak gjennomgås. Planen mangler en vurdering/fastsetting av SMVF i Sør-Trøndelag Vannregionen har gjort en vurdering og stilt opp et forslag til endelig SMVF. I Sør-Trøndelag sin del av vannregionen er det Gjevilvatnet med Festa og Dørreselva (Drivareguleringene) og Fjelna som er satt til ksmvf. Disse er ikke behandlet av VRU i denne omgangen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mener Festa og Dørreselva må bli SMVF, med GØP 2021 som miljømål. I Gjevilvatnet skal det våren 2015 gjennomføres tiltak som bl.a. skal bedre oppgangsforhold for fisk til gytebekker. Målet er få til et naturlig fungerende økosystem, og Fylkesmannen fremmer forslag om å sette forekomsten uten SMVF status og GØT 2027 som miljømål. For Fjelna er kunnskapsgrunnlaget p.t. for dårlig til å si Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks 73 19 93 01 E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: www.fylkesmannen.no/st Organisasjonsnummer: 974764350
2 om elva bør bli SMVF. Her er det et kraftverk under bygging, men vi vet ikke nok i forhold til grad av påvirkning. Naturverdier på land som påvirker vann: Naturverdier i tilknytning til vann er, etter Fylkesmannens mening, viktige tema å ha med i planarbeidet for å sikre god økologisk tilstand i våre vannforekomster på lang sikt. Et eksempel er fremmede, svartelista plantearter. Elvebredden langs flere av vassdragene i Trøndelag er sterkt påvirket av bl.a. lupiner. Lupiner danner tette tepper som igjen kveler den naturlige vegetasjonen. Når plantesamfunnet langs elvebredden endres, kan også økosystemet og artssammensetningen endres forhold til f.eks. insekter. Dette kan igjen ha innvirkning på næringstilgangen til fisk i elva. I tillegg til lupiner finner man arter som rips og slirekne langs vassdragene. Det kreves en betydelig innsats for å få stoppet spredningen og fjernet de uønskede artene, og bekjempelsen er helt avhengig av et samarbeid mellom kommunene i nedslagsfeltet. Dette er helt nødvendig for å unngå en fullstendig endring av vegetasjonen langs vassdrag. Arenaene som dannes gjennom organisering av vannområdene vil da bli viktige, og samarbeid med f.eks. grunneierlag, elveeierlag og miljøorganisasjoner vil kunne bidra til måloppnåelse. Vi skal ha fokus på vannkjemi, fisk og bunndyr, men også på forhold på elvebreddene som påvirker vassøkologien. Elvebredden er dermed en viktig del av vassdragsnaturen. Mangfoldig og funksjonell vassdragsnatur: En annen viktig innfallsvinkel til gjennomføringen av vannforskriften er naturtyper i tilknytning til vann; deltaområder, meandrerende elveløp og kroksjøer kan nevnes. Disse naturtypene kjennetegnes som høyproduktive, artsrike områder, og er viktige for et fungerende økosystem. Menneskelig aktivitet i form av elveforbygninger, kanaliseringer, igjenfylling av elveløp og havneutbygginger har gjort at disse nå er svært trua naturtyper. Som følge av tiltak vi har gjort for å kunne utnytte arealer stadig nærmere vassdrag, skjer det lite nydannelse av slike naturtyper. For å opprettholde god økologisk tilstand i vassdragene, er det derfor viktig å ta vare på gjenværende- og evt. restaurere gamle naturtyper. Dette kan også sees på i et klimaperspektiv da vi i mange tilfeller har redusert vassdragenes flomkapasitet gjennom f.eks. å fylle igjen og dyrke opp flomløp, redusert tverrsnitt av elveløp for å øke arealer på land ned til vassdrag, forbygningsarbeid og dyrking/drenering av myr. Dette, i tillegg til at vi i større og større grad har utnyttet elvebredden til ulike typer næringsvirksomhet og boligbygging, bidrar til at vi i dag ikke er robuste i forhold til klimaendringer. Reetablering av flomløp slik at vannet får den plassen det trenger - også under flom, er viktige tiltak i forhold til klimatilpasning. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sin vurdering av tiltaksprogrammet for vannregion Møre og Romsdal Naturmangfoldlovens 8-12 skal legges til grunn for all offentlig myndighetsutøvelse. I tillegg skal alle fysiske tiltak som berører vassdrag behandles etter vannressursloven, laks- og innlandsfiskeloven og annet relevant lovverk før tiltak kan gjennomføres.
3 Lakselus og rømt anadrom fisk Som miljøfaglig ansvarlig i arbeidet med vannforskriften, må Fylkesmannen fremheve vår bekymring i forhold til problematikken med lakselus og rømt anadrom fisk. Lakselus og rømt fisk er nevnt i forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet, men Fylkesmannen mener generelt at problematikken er gjemt i gjennomføringen av vannforskriften jf. figur 4, 5 og 6 i Tiltaksprogrammet. Påvirkning fra havbruk (lakselus og rømt fisk) har vært et tema med stor uenighet og uavklarte problemstillinger, både i vannregionen og på nasjonalt nivå. Karakterisering av vannforekomster med påvirkning fra lakselus og rømt oppdrettsfisk ble tidligere satt på vent i påvente av utviklingen av en kvalitetsnorm for villaks, samt sjømatsmeldingen sine bærekraftsindikatorer, jf. Klima- og miljødepartementets brev av 6. juli 2012 og 15. juli 2013. Det forventes at karakteriseringsarbeidet i forhold til påvirkning fra lakselus og rømt fisk vil ta tid. Det er ikke gitt et definert tidsløp og frist for ferdigstilling, men karakteriseringen vil gradvis komme på plass ettersom eksisterende og ny kunnskap hentes inn og analyseres. Arbeidet skal utføres av Miljødirektoratet i samarbeid med Mattilsynet og Fiskeridirektoratet. Nærings- og fiskeridepartementet vil arbeide videre med å vurdere graden av påvirkning, jf. bærekraftsindikatorer for lakselus og rømt fisk. Tiltak mot lakselus er Mattilsynet sitt myndighetsområde. Hadde fisk vært et kvalitetselemet i kystvann, ville store deler av kysten vært i dårlig eller svært dårlig tilstand grunnet lakselusas bestandsreduserende effekt på vill anadrom fisk i sjøfasen. Vi har imidlertid ikke et kvalitetselemet å sette lus på i kystvann og i vannforskriftsammenheng ingenting som «lider» av denne påvirkningen. I ferskvann har vi fisk som kvalitetselement, men det er ikke her lusa gjør primærskaden/er bestandsreduserende. I Sør-Trøndelag har Fylkesmannen valgt å registrere lus som en indirekte påvirker på anadrome vassdrag, gjennom at lusa kan redusere mengden av tilbakevandrende gytefisk til vassdragene. Dette kan føre til problem når tiltak skal settes i tiltaksmodulen. Hva kan gjøres av tiltak fra Mattilsynets side i vassdrag mot noe som ikke har sin påvirkning der, men som derimot har påvirket anadrom villfisk sin overlevelse i sjø/hav? I påvente av sentrale avklaringer mener Fylkesmannen at vi må synliggjøre og øke vår innsats for å redusere problemet. Det foreligger god dokumentasjon på lakselusas negative effekt på anadrome fiskebestander, og da spesielt sjøørret. Det finnes også en rekke tiltak for å redusere mengden lus i oppdrettsanlegg noe som må synligjøres i tiltaksmodulen. Det samme gjelder rømt fisk fra oppdrettsnæringen. Dette er fiskeridirektoratet sitt myndighetsområde. I tabell 4, 5 og 6 i tiltaksprogrammet ser det ut til at rømt fisk ikke er et problem i Møre og Romsdal, men dette stiller Fylkesmannen i Sør-Trøndelag seg tvilende til. Data fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning viser at fjorder med status som Nasjonale laksefjorder kan ha en positiv effekt i forhold til innslag av rømt fisk. Ut fra rådets rapport fra 2013 ser det ut til at innslaget er relativt lavt i de store elvene innenfor våre nasjonale laksefjorder (Trondheimsfjorden og Afjorden). Datagrunnlaget er imidlertid tynt i de mindre vassdragene, og svært dårlig i områdene utenfor avgrensningene for Nasjonale laksefjorder, der vi i Trøndelag forventer et høyere press fra rømt fisk. Fylkesmannen forventer at myndighetene, ved Fiskeridirektoratet, arbeider for å øke kunnskapsgrunnlaget i forhold til rømt anadrom fisk også i mindre vassdrag utenfor nasjonale laksefjorder.
4 Tiltak mot lus og rømt fisk virker nedprioritert i tiltaksmodulen, noe som kan ha sammenheng med mangel på sentrale avklaringer. Tiltaksmodulen må inneholde tiltak som er innenfor dagens handlingsrom for de ulike myndighetene, og dette burde vært på plass. Det er de samme tiltakene mot både lus og rømt fisk som er listet opp både i elv og kystvann. Kan disse to påvirkningstypene ha samme tiltak? Det er ingen av tiltakene som står i modulen som går på bekjempelse av lus, eller på å hindre rømming eller tiltak ved rømming, men derimot skal vi opprette nasjonale laksevassdrag, vi skal informere, vi skal gjennomføre biotoptiltak og drive med problemkartlegging. Vi vet hva som er hovedårsaken til unaturlige høye lusetall langs kysten, og det dokumenteres at det fremdeles er mye rømt fisk i våre vassdrag. Mattilsynet skal arbeide med lusebekjempelse og Fiskeridirektoratet for å redusere rømning og tiltak ved rømning. Denne kunnskapen må etter vår vurdering inn i tiltaksmodulen. Taretråling; Taretråling er, så vidt Fylkesmannen kan se, ikke tatt med i forvaltningsplanen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er usikker på om dette har et omfang i Møre og Romsdal, men hvis tilfelle, foreligger det studier som dokumenterer nedgang i ungfisktetthet i områder åpnet for taretråling. Fiskeridirektoratet er myndighet. Hva er kunnskapsgrunnlaget rundt dette i Møre og Romsdal? Hvilken økologisk betydning kan dette ha for kystvannforekomster i vannregionen? Hvorfor er denne problematikken ikke med i tiltaksprogrammet? Om ikke annet som behov for problemkartlegging hvis kunnskapsgrunnlaget ikke er på plass? Fylkesmannen har gått igjennom tiltakslistene. En svakhet i tiltaksprogrammet, som ikke kan tilskrives vannregionen, er at den mangler informasjon om risikovannforekomster som ligger i Sør-Trøndelag fylke, vannregion Møre og Romsdal. Dette gjelder kommunene Hemne og Oppdal som har arealer i henholdsvis vannområdene Nordre Nordmøre og Søre Nordmøre. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har laget ei liste over risikoforekomster (vedlegg 1) i nevnte kommuner som bør inn i tiltaksprogrammet. Dette er tiltak som går på kommunene, Fylkesmannen og NVE. Det er imidlertid vanskelig å konkludere med at lista fra Sør-Trøndelag er komplett. Det må forventes at flere ting må inn etter hvert som kunnskapsgrunnlaget øker. Manglende vurderinger rundt revisjonskrav for vannkraftkonsesjoner I tiltaksprogrammets kap 4.2 er forhold i tilknytning til revisjoner presisert. Regulering av vann til kraftproduksjon er en av enkeltpåvirkningene med størst påvirkningspotensial på den enkelte vannforekomsten. VRU har en mulighet til å påvirke dette gjennom en samlet behandling av konsesjoner der det er åpnet for revisjon, og dermed levere et omforent revisjonskrav til NVE. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kan imidlertid ikke finne at vannregionen har diskutert og fastsatt krav til NVE vedrørende revisjoner. Dette er noe vannregionen bør ta stilling til. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sitt innspill til et revisjonskrav til NVE, er vedlagt denne uttalelsen i Vedlegg 2. Organisering av vannområdene Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har ikke grunnlag for å si noe om organiseringen av vannområdene i Møre og Romsdal, men ønsker å si noe generelt om viktigheten av dette, og som utgjør en av utfordringene i forhold til prosessen med gjennomføringen av vannforskriften. Det er helt nødvendig med et nedbørsfeltorientert samarbeid mellom kommunene for å få til en helhetlig
5 forvaltning av vannet. På den måten er det mulig å samordne innsats, danne felles arenaer og større fagmiljø. Vi har gode erfaringer med at dette arbeidet ledes av en ressurs i en av nedbørsfeltets kommuner, der denne ressursen finansieres gjennom et spleiselag mellom kommunene. Videre bør det organiseres med en faggruppe (sekretariat) og en politisk styringsgruppe (ledelse). Det må opå settes av midler til overvåkning av vann. For å komme i gang, bør vannomradene finne en fellesnevner i forhold til påvirkning - noe som angår alle kommunenen. Med stor sannsynlighet vil dette være spredt- og kommunalt avløp som er et av kommunenes ansvarsområder. Undersøkelser i forhold til avløp kan bla finansieres gjennom avløpsavgiften, og mye problemkartlegging og tiltaksovervåkning i kommunene kan gjennomføres med dette. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sin rolle i arbeidet med vannforskriften Fylkesmannen har to adskilte roller i arbeidet med vannforskriften. Vi er sektormyndighet på forurensning og vi har det miljøfaglige ansvaret i arbeidet med vannforskriften. Fylkesmannen som sektormyndighet Fylkesmannen skal iverksette regjeringens politikk på miljøområdet og utøve myndighet som er tillagt eller delegert til etaten etter gitte lover med forskrifter. Sentrale relevante lover vil her være naturmangfoldloven, forurensningsloven, lakse- og innlandsfiskloven, motorferdselloven, vannforskriften, vannressursloven og småbåtloven (lista er ikke uttømmende). I praksis vil det si at Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for delegert industri (nær 35 næringslivsbransjer) og delegerte kommunale deponier- og avløpsanlegg. Fylkesmannen som miljøfaglig ansvarlig Fylkesmannen har det miljøfaglige ansvaret i arbeidet med vannforskriften. I dette ligger det at vi skal samle inn kunnskap om vannet, og gjøre det tilgjengelig for alle brukere. Dette kan være alt fra privatpersoner til kommuner og statsetater. Denne kunnskapen lagres i Vann-Nett og Vannmiljø; I vann-nett re istreres åvirknin er på vannforekomstene. Hovedtyngden av informasjon her kom i 2012, da Fylkesmannen i samarbeid med kommunene gikk igjennom og la inn kunnskap fra kommunene i forhold til påvirkning på vann. I tillegg har bl.a. Norges vassdrag og energidirektorat, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Statens vegvesen og Mattilsynet bidratt med kunnskap. I Vannmil la res data fra undersøkelser, som igjen bidrar til å sette tilstandsklasse i Vann-Nett. Kunnskapen i arbeidet med vannforskriften skal være vitenskapelig dokumentert. Denne dokumentasjonen mangler i stor grad i mange vannforekomster, men det jobbes for stadig å forbedre kunnskapsgrunnlaget. Fylkesmannens rolle som miljøfaglig ansvarlig innebærer en bred deltagelse internt. Alle medarbeidere innen arealforvaltning og planlegging, biologisk mangfold, områdevern, forurensning og landbruk tar vannforskriften inn i sitt arbeid der det er relevant;
6 Arealforvaltning - I plansaker er bevaring av- og tilbakeføring til et godt vannmiljø et tilbakevendende tema. Her skal også hensyn i forhold til klimatilpasning tas med. Biologisk mangfold Mange plante- og dyrearter er helt avhengige av spesielle naturtyper eller har konkrete miljøkrav for sin eksistens. Vann er ofte en del av dette. Vann er også en spredningsvei for uønskende plante og dyrearter. Naturtyper Mangen naturtyper er dannet som følge av vannets arbeid. Vi har gjennom ulike fysiske inngrep i stor grad begrenset vannets mulighet til å arbeide videre, og dermed redusert nydannelsen av slike verdifulle leveområder betydelig. Eksempler kan være meandrerende elveløp, kroksjøer og deltaområder. Områdevern Mange verneområder ligger i tilknytning til vann, og vannets økologiske tilstand spiller en rolle i forhold til verneverdien. Etablering av fremmede arter i vann kan endre økosystemene, og videre endre mattilgangen og tilstedeværelse for f.eks. fugl. Fiskeforvaltning Fylkesmannen skal ivareta villfiskinteresser i tråd med naturmangfoldloven, lakse- og innlandsfiskeloven og vannforskriften. Fylkesmannen skal videre regulere fisket, og ha beredskap i forbindelse med midtsesongevaluering, ivareta kunnskapsgrunnlaget gjennom bl.a. fangststatistikk, lakseregisteret, kategorisering og programmene for Nasjonale laksevassdrag og Nasjonale laksefjorder. Landbruk Gjennom Regionalt miljøprogram for jordbruket, gis det tilskudd som skal bidra til å redusere erosjon og arealavrenning fra jordbruket. Tiltak rettet mot temaene forurensning og klima er høyere prioritert enn tidligere. Det er satt i gang et prøveprosjekt i nedslagsfeltet til to vassdrag i Rissa kommune, der man med RMP ønsker å stimulere til bedre bruk av husdyrgjødsel på engareal. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vil oppsumere med at Møre og Romsdal har en god forvaltningsplan og et godt tiltaksprogram for vann. Vi mener likevel, med grunnlag i denne uttalelsen, at deler av planen for vannregion Møre og Romsdal må på en 2. gangs høring. Dette er på grunn av manglende vurderinger i forhold til revisjonskrav for vannkraftkonsesjoner fra vannregionutvalget. Dette er noe VRU bør ha tatt stilling til.
7 Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f.) Iver Tanem miljøverndirektør seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg 1 Nye risikovannforekomster i Sør-Trøndelag til tiltaksprogrammet 2 Konsesjonsrevisjoner - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sitt forslag til revisjoner
Vedlegg 1: Tiltaksanalyse for Møre og Romsdal vassregion NordreNordmøre Vassområde Vannforeko Navn Kommune Risiko økologisk tils Miljømål Påverknad Møre og Romsdal Tiltakstype navn Ansvarleg myndigheit Kommentarer 113-78-R Fjelna Hemne Risiko Moderat GØP Vannuttak til vannkraftverk NVE 113-36537-1 Skittenholsvatnet Hemne Risiko Dårlig GØT Fremmed art Overvåkning Fylkesmannen Signalkreps 113-36530-L Oppsalvatnet Hemne Risiko Dårlig GØT Fremmed art Overvåkning Fylkesmannen Signalkreps 113-36538-L Middagslivatnet Hemne Risiko Moderat GØT Fremmed art Overvåkning Fylkesmannen Signalkreps Avrenning fra annen 116-36365-L Nesvatnet Hemne Risiko Moderat GØT landbrukskilde landbrukstiltak Kommune 111-2146-L Tovatna Surnadal/Op Risiko Moderat GØP Regulering NVE Søre Nordmøre Vassområde Vannforeko Navn Kommune Risiko økologisk til Miljømål Påverknad Møre og Romsdal Tiltakstype navn Ansvarleg myndigheit Kommentarer 109-280-R Driva, regulert del fra utløp D Oppdal Risiko Dårlig GØT Fremmed art Bekjempelse Miljødir G. salaris 109-281-R Driva, Mågålaupet - Nisja Oppdal Risiko Dårlig GØT Fremmed art Bekjempelse Miljødir G. salaris 109-2105-1 Skardsvatnet Oppdal Risiko Moderat GØT Forurensning Opprydding avløp Kommune 109-2101-1 Gjevilvatnet Oppdal Risiko Moderat GØT Regulering Biotoptiltak NVE 109-2101-1 Gjevilvatnet Oppdal Risiko Moderat GØT Fremmed art Unngå spredning Fylkesmannen Pungreke 109-2104-1 Ångardsvatnet Oppdal Risiko God GØT Regulering Biotoptiltak NVE 109-2104-L Ångardsvatnet Oppdal Risiko God GØT Fremmed art Unngå spredning Fylkesmannen Pungreke 109-2103-L Dalsvatnet Oppdal Risiko Moderat GØT Regulering Biotoptiltak NVE 109-2103-L Dalsvatnet Oppdal Risiko Moderat GØT Fremmed art Unngå spredning Fylkesmannen Pungreke 109-157-R Ålma Oppdal Risiko Moderat GØT Forurensning Opprydding avløp Kommune Opprydding avløp, 109-260-R Bekker fra Vangslia Oppdal Risiko Moderat GØT Forurensning tiltak landbruk Kommune Driva, Vognill-Lønset, Opprydding avløp, 109-183-R bekkefelt nord Oppdal Risiko Moderat GØT Forurensning tiltak landbruk Kommune 109-183-R Festa Oppdal Risiko Dårlig GØP Uten minstevannføring Revisjon NVE 109-172-R Dørreselva, nedre Oppdal Risiko Dårlig GØP Uten minstevannføring Revisjon NVE
Vedlegg 2; Konsesjonsrevisjoner vurderinger fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2014 Søre Nordmøre Vassdrag, navn og Konsesjoner Prioritert Prioriterte Reguleringens påvirkning på prioriterte miljotema nummer i vassdraget (+påvirket) vassdragsavsnit t, vannområde miljotema Driva; I09-57-R Driva Fraføring av Nasjonalt Festa og Vinndøla er utløpselver fra hhv. Gjevillvatnet og Vekveselva 109-172- kraftverk/ vann. laksevassdrag. Ångardsvatnet. Opprinnelige viktige gyteområder for fisk i vatna. R Dørreselva 109- Trønderenerg Overføringer til Gyteelver for Sannsynligvis ikke egnet som gytebekker i dag. Mulig også større 180-R Festa 109- i Kraft AS Gjevillvatnet. anadrom fisk. forurensningsbelastning (landbruk/hytter) grunnet lavere 246-R Vinndøla Elvene uten minstevannførin 8. Funn av genetiske subpopulasjone r av sjøørret i vassdraget (Driva). Ål. fortynningsevne. Aktuelle tiltak for Begrunnelse for prioritering miljoforbedring Slipp av helårig Nasjonalt laksevassdrag. minstevannføring, Innlandsfisk, Anadrom fisk. bypass forbi dammer, tiltak i forhold til landbruk/ fritidsbebyggelse. Bedre oppgangsforhold til tilløpsbekker til Gjevillvatnet. 1