SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 10.05.2010 Tid: 12.30 Det innkalles med dette til møte i Arbeidsmiljøutvalget Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/9 10/531 FRAVÆR 2010 1. KVARTAL 10/10 10/248 ÅRSRAPPORT HMS 2009 10/11 10/249 OPPLÆRINGS- OG UTVIKLINGSPLANER 2010-2013 Sakene er utlagt på herredshuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf. 32711400. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, 03.05.10 Kjell Tore Finnerud (sign.) Rådmann 1
Sak 9/10 SIGDAL KOMMUNE Arbeidsmiljøutvalget MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/531-1 Løpenr.: 2957/10 Arkivnr.: 461 &14 Saksbeh.: Toril M. Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Arbeidsmiljøutvalget 10.05.2010 AM-10/9 FRAVÆR 2010 1. KVARTAL Rådmannens forslag til vedtak: Fraværsstatistikk for 1. kvartal 2010 tas til etterretning. NAV- statistikken er for 4. kvartal 2009. Saken avgjøres av: Arbeidsmiljøutvalget Vedlegg: Fravær 4. kvartal 2009 legemeldt fravær NAV Saksutredning Det totale fravær for 1. kvartal 2010 er 5,0%. Dette inkluderer ansatte på timelønn. Det legemeldte fravære registrert i NAV er på 6,3%, en nedgang fra 3. kvartal på 0,1 prosentpoeng (6,4%). Fra 4. kvartal 2009 (4,5%) til 1. kvartal 2010 har økt med 0,5 prosentpoeng. Bruk av egenmelding for fraværsdager 1-8 har gått ned med 0,3 prosentpoeng fra 4. kvartal 2009 (7,3%) til 1. kvartal 2010 (7,0%) og bruk av sykemelding har økt tilsvarende. I følge IA avtalen kan de ansatte ha et fravær på t.o.m. 8 dager og bruke egenmelding. I fraværsgruppen 9-24 dager har fraværet gått ned med 1,8 prosentpoeng fra 4. kvartal 2009 (10,0 %) til 1. kvartal 2010 (8,2%). I fraværsgruppen 24-56 dager er fraværet gått ned med 0,9 prosentpoeng fra 4. kvartal 2009 (44,6%) til 1. kvartal 2010 (43,7%). Fravær over 56 dager har fraværet økt med 2,8 prosentpoeng fra 4. kvartal 2009 (36,0%) til 1. kvartal 2010 (38,8%). Ser vi på langtidsfraværet (over 56 dager) i dagsverk har dette gått ned. Fra 4. kvartal 2009 til 1. kvartal 2010 har langtidsfraværet økt med 420 dagsverk. Bakgrunn: Siden 4. kvartal 1998 har kommunen elektronisk registrering av fravær. Fravær beregnes etter Rikstrygdeverkets regler. Kvartalsrapport og årsrapport legges fram for arbeidsmiljøutvalget til behandling. Totalt sykefravær i 1. kvartal 2010 er på 5,0%. Fraværet kar økt med 0,5 prosentpoeng sammenlignet med 4. kvartal2009r. Fraværsstatistikk vi bruker i dag kan ikke sammenlignes med tidligere års statistikk(før 2006) pga. overgangen til et nytt lønns- og personalsystem (Agresso) på høsten 2005. SIDE: 2
Sak 9/10 Det som er nytt ved denne fraværsstatistikken er at time lønnet ansatte også er med. Disse var ikke med på de gamle rapportene og forklarer avviket mellom ny og gammel rapportering. Sektorvis sykefraværsoversikt for 4. 2009 og 1. kvartal 2010 ser slik ut: Etat Fravær i Fravær i Fravær i Fravær i Endr. Fra dagsv. 4. kv. dagsv. 1. kv. % 4. kv. % 1. kv. forrige kv. Sentraladministrasjonen 148 96 4,4 4,3-0,1 Oppvekstetaten 459 1 578 2,9 9,9 7,0 Helse- og sosialsektoren 1 824 1 764 4,5 4,8 0,3 Landbrukssektoren 3 0 0,5 0,0-0,5 Kultursektoren 212 19 3,4 0,7-2,7 Teknisk sektor 175 191 3,7 5,0 1,3 Fraværet på små virksomheter gir større utslag i + og enn fravær i store virksomheter. Grunnen til at Helse- og sosialsektoren har et høyere antall fraværsdager og lavere fraværsprosent enn oppvekst, er at Helse- og sosialsektoren har flere ansatte. Fraværet fordeler seg slik på ulike fraværsperioder (regnet ut fra ant. dagsverk): Kvart Egenmelding Syke- 1-8 9-24 > 24 > 56 Sykt Totalt Be- melding dager dager dager dager barn fravær manning 01/06 8,6% 91,4% 11,4% 6,9% 48,4% 31,6% 2,1% 5,6% 02/06 4,4% 95,6% 7,1% 8,6% 48,9% 38,1% 1,4% 5,4% 03/06 4,4% 95,6% 7,3% 9,1% 47,1% 35,4% 1,1% 4,2% 04/06 10,3% 89,7% 10,6% 12,5% 48,2% 23,6% 5,1% 4,3% 01/07 12,6% 87,4% 12,6% 7,7% 43,8% 30,6% 5,2% 3,9% 208 02/07 6,8% 93,2% 10,4% 10,4% 49,3% 26,6% 3,3% 3,8% 208 03/07 1,8% 98,2% 3,6% 9,9% 50,7% 32,4% 1,5% 3,2% 217,8 04/07 7,1% 92,9% 4,7% 1,6% 50% 39,7% 3,9% 4,7% 01/08 6,8% 93,2% 5,0% 3,7% 47,8% 40% 3,5% 6,6% 215,25 02/08 2,5% 97,5% 3,5% 1,8% 49,1% 45,1% 0,5% 4,8% 209,23 03/08 3,4% 96,6% 6,0% 6,0% 48,0% 39,0% 1,0% 4,6% 04/08 5,5% 94,5% 6,2% 4,8% 49,3% 38,6% 1,2% 5,6% 216,4 01/09 6,1% 93,9% 7,2% 6,4% 45,6% 39,4% 1,4% 5,6% 212,6 02/09 3,1% 96,9% 5,6% 8,7% 47,4% 37,7% 0,7% 3,5% 03/09 5,0% 95,0% 6,1% 7,8% 48,0% 36,2% 1,5% 3,5% 218,1 04/09 7,3% 92,7% 7,7% 10,0% 44,6% 36,0% 1,7% 4,5% 213,2 01/10 7,0% 93,0% 7,5% 8,2% 43,7% 38,8% 1,8% 5,0% 1/05* 10,40% 89,5 % 11,1 % 6,6 % 21,1% 61,1 % 7.8 % 218,9 * Viser hvordan tallene fordeler seg i 1. kvartal 2005. Kan ikke direkte sammenlignes med dagens statistikk pga. nytt datasystem. Bruk av egenmelding for korttidsfravær (1-8 dager) har gått ned med 0,3 prosentpoeng fra 4. kvartal 2009 til 1. kvartal 2010, og bruk av sykemelding har økt med tilsvarende prosentpoeng i samme periode. Som IA-bedrift ser vi helst at de ansatte bruker egenmelding på fravær inntil 8 dager. I følge IA-avtalen er det mulig å bruke inntil 8 dagers sammenhengende fravær på egenmelding og dette gir en mulighet til å få ned bruken av sykemelding ved korttidsfravær. SIDE: 3
Sak 9/10 Hvis vi derimot ser på tallene i antall dagsverk (ikke prosentfordeling), vil vi se følgende endringer: Kvartal Egenmelding Syke- 1-8 dager 9-24 dager > 24 dager > 56 dager Sykt barn melding 01/06 234 2475 308 186 1312 855 701 02/06 107 2351 174 212 1 202 937 35 03/06 98 2153 165 204 1 061 796 25 04/06 219 1 914 226 267 1 029 503 108 01/07 286 1992 287 176 998 698 119 02/07 128 1768 197 197 935 505 62 03/07 36 1921 71 193 993 634 30 04/07 249 3273 167 58 1761 1397 139 01/08 329 4535 244 180 2 326 1 945 169 02/08 63 2565 89 47 1 259 1 158 12 03/08 114 3219 201 201 1600 1299 32 04/08 220 3777 247 187 1 972 1 542 49 01/09 265 4086 314 278 1 983 1 714 62 02/09 87 2 728 158 244 1 333 1 060 20 03/09 140 2 681 172 221 1 364 1 022 42 04/09 257 3 257 271 351 1 566 1 265 61 01/10/ 259 3 456 278 306 1 623 1 442 66 Helse- og sosial Dette viser fordelingen av sykefraværet i helse- og sosial. Her er virksomhetene som har og har hatt høyest sykefravær med. Den første kolonnen i oversikten viser sykefraværet etter gammelt lønns- og personalsystem. Tjenestested: * 01/08 02/08 03/08 03/08 01/09 02/09 03/09 04/09 01/10 Sigdalsheimen 13,1 4,3 3,3 3,5 4,7 4,0 3,7 4,2 4,6 2,2 Renhold/Vaskeri SH 1,1 0,8 0,0 0,0 20,8 11,4 10,6 4,6 0,4 Hjemmesykepleien 14,0 2,1 3,5 3,5 3,6 3,5 1,2 0,8 2,0 3,2 Eggedal eldresenter 0,1 0,0 0,0 0,4 3,2 5,5 5,9 5,5 4,6 Hjemmehjelp 16,7 6,8 4,5 4,1 6,9 5,7 1,6 1,5 1,2 6,4 Prestfosstun 0,6 0,0 0,1 0,2 6,0 4,4 2,7 0,1 0,0 Bjørkealleen 32,6 5,7 4,8 9,5 8,9 7,1 6,3 5,8 4,5 4,3 Bjørkekvisten 19,1 4,2 1,9 1,2 2,1 3,1 1,1 0,7 2,6 0,5 Tono 1,4 7,3 16,7 17,5 3,8 0,0 2,0 19,4 20,8 Sosialkontoret 2,4 2,4 1,2 2,2 0,6 0,0 0,0 0,2 0,0 Helsestasjon 8,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 3,6 0,0 * Siste fraværstall fra gammelt lønns- og personal system Tallene i første kolonne er fraværstatistikk tatt ut i det gamle lønns- og personalsystemet. Ikke alle virksomhetene som nå er satt opp var med i den gamle oversikten. Oversikten over fravær i helse- og sosialsektoren viser at virksomheter som tidligere har hatt høyt fravær har fått fraværet sitt betydelig ned. Langtidssykemeldte som går ut sykepengerettighetene sine blir ikke lenger med på fraværsstatistikken, de følges fortsatt opp av leder så ledere kan oppleve et høyere fravær enn det som vises på denne statistikken. En annen faktor vi må ha med oss er at nytt og gammelt personalsystem henter tallene sine forskjellig. Sigdalsheimen har det laveste SIDE: 4
Sak 9/10 sykefraværet på lenge, dette stemmer med muntlige rapporter tilbake både fra verneombud og avd. leder på Sigdalsheimen om at det er gode tider der. Fraværet på vaskeri/renhold har gått veldig ned, fraværet her er knyttet til slitasje påført av yrket. Der er de fleste tilbake i jobb. Andre har gått ut sykepengeperioden sin og er ikke med i statistikken. Hjemmetjenesten og da spesielt hjemmehjelp har fått økt fravær. Dette stemmer også med muntlige tilbakemeldinger fra verneombud og avd. leder for hjemmetjenesten. Tono er tjenesten med høyest fravær, dette skyldes stort sett fraværet til en ansatt. De tidligere verstingene (Sigdalsheimen, hjemmesykepleien, hjemmehjelp, bjørkealleen og bjørkekvisten) har hatt en tydelig nedgang i sitt fravær. Oppvekst Fraværet på skolene fordeler seg følgende: Skolene: 01/08 02/08 03/08 04/08 01/09 02/09 03/09 04/09 01/10 Sigdal Ungdomsskole 9,9 11,4 5,9 1,7 1,4 1,4 3,4 5,1 7,7 Nerstad 16,0 9,3 2,1 13,2 9,2 4,3 3,6 3,3 8,3 Nerstad SFO 10,7 6,0 2,8 2,7 4,7 0,9 0,0 0,0 8,9 Prestfoss 2,6 1,6 3,4 8,1 7,8 1,3 2,0 2,7 8,8 Prestfoss SFO 0,0 0,0 0,0 0,0 5,3 0,0 0,0 2,4 8,9 Eggedal 7,7 5,2 2,3 0,4 6,4 3,1 0,8 6,3 4,3 Eggedal SFO 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 0,0 0,0 4,2 0,0 Denne oversikten ble med i 2006. Oversikten viser at sykefraværet varierer mellom skolene, og at fraværet på skolene varierer. Alle skolene unntatt Eggedal skole har hatt oppgang i sitt fravær fra 4. kvartal 2009 til 1. kvartal 2010. Skolene er relativt små virksomheter og fravær her gir større utslag på statistikken enn for eksempel på Sigdalsheimen. Langtidsfraværet Det var en oppgang i langtidsfraværet (8 ukers sammenhengende sykefravær) fra 4. kvartal 2009 (36,0%) til 1. kvartal 2010 (38,8%) på 2,8 prosentpoeng. Fraværet i dagsverk har økt med 177 dagsverk, fra 1 265 dagsverk i 4. kvartal 2009 til 1 442 dagsverk i 1. kvartal 2010. De fleste som er langtidssykemeldte er under oppfølging av oppfølgingsutvalget. Oppfølgingsutvalget følger også opp en rekke andre personer, og personer som har gått ut sine sykepengerettigheter. Det er fortsatt noen virksomheter som kan bli flinkere til å bruke oppfølgingsutvalget når det gjelder sine ansatte som er sykemeldt. Bruk av oppfølgingsutvalget kan være med på å få ned langtidsfraværet. Langtidsfravær i antall dagsverk: 03/07 04/07 01/08 02/08 03/08 04/08 01/09 02/09 03/09 04/09 01/09 8 ukers fravær (56 dager) 634 1397 1945 1158 1 299 1 542 1 714 1 060 1 022 1 265 1 442 Permisjon: Permisjonsfraværet (inkl. svangerskapspermisjon og permisjon med og uten lønn) er på 1 712 dagsverk i 1. kvartal 2010. Dette er en nedgang på 37 dagsverk fra 4. kvartal 2009 (1 749 dagsverk). SIDE: 5
Sak 9/10 Offentlige rapporter I tillegg til egen intern sykefraværsoversikt er det flere offentlige fraværsstatistikker. Disse kommer ikke ned på samme tjenestenivå som vår interne statistikk, men er mer en overordnet statistikk. Med den offentlige statistikken kan vi sammenligne oss med andre kommuner rundt oss. Statistikken fra NAV viser det legemeldte fraværet. KS fraværstatistikk viser bare fravær på hovedstillinger og kun hos de som har vært ansatt hele rapporteringsperioden. De opererer med fravær 1-3 dager, 4-10 dager, 11-40 dager og over 40 dager. Dette stemmer overhode ikke med våre fraværsdager som IA-bedrift. Det er derfor vanskelig å sammenligne med denne statistikken. Det er vanskelig å få ut disse tallene fra KS. NAVs statistikk for 4. kvartal 2009 viser følgende: Det legemeldte fraværet for 4. kvartal vider et samlet fravær på 6,3%. I 3. kvartal 2009 var fraværet på 6,4%. Fraværet for landsgjennomsnittet var på 6,4% i 4. kvartal 2009, mens for kommunalforvaltning var gjennomsnittet på 8,1% Dette betyr at vi ligger 0,1 prosentpoeng under landsgjennomsnittet i legemeldt fravær og 1,8 prosentpoeng under gjennomsnittet i kommunal forvaltning. Fraværet fordelt på lengde viser det høyeste fraværet er fra 39 uker og over, fulgt av 17 dager til 8 uker. Aldersgruppen som har mest fravær fordeler seg slik i 4. kvartal 2009: Aldersgrupper: 3/09 4/09 1/10 2/10 3/10 4/10 16-20 11,8% 11,4% 21-29 5,8% 3,4% 30-39 7,3% 5,2% 40-49 2,9% 6,0% 50-59 8,5% 9,9% 60-69 6,2% 2,8% Dette viser at det høyeste fraværet når vi ser på prosentpoeng er i aldersgruppen 16-20 år, fulgt av 50-59 år og 40-49 år. Fraværet mellom kvinner og menn fordeler seg slik: Kjønn: 3/09 4/09 1/10 2/10 3/10 4/10 Kvinner 6,9% 6,6% Menn 4,3% 5,4% Dette betyr at menn har økt sitt fravær med 1,1 prosentpoeng (4,3%) fra 3. kvartal 2009 og fravær for kvinner har gått ned med 0,3 prosentpoeng (6,9%) i samme periode Fordelingen av fravær mellom yrkesgruppene i 4. kvartal viser følgende fordeling: Yrkesgrupper: 1/09 2/09 3/09 4/09 1/10 2/10 3/10 Administrative ledere: 3,5% 3,5% 5,6% 4,4% Akademiske yrker 2,3% 3,8% 4,5% 8,2% Yrker med kortere høyskole- og 6,5% 4,2% 4,5% 5,6% universitet utd. og teknikere Kontor og kundeservice yrker: 4,1% 0,3% 2,3% 9,7% Service og omsorgsyrker: 7,4% 8,3% 7,5% 6,9% Yrker uten krav til utdanning: 15,2 14,8% 12,0% 5,4% Det er kontor og kundeservice yrker som topper fraværet i 4. kvartal 2009, fulgt av akademiske yrker. SIDE: 6
Sak 9/10 Vurdering: Vi har nå et sammenligningsgrunnlag på fraværet etter overgangen til nytt lønn- og personalsystem på høsten 2005. Denne overgangen har gjort det vanskelig å sammenligne fravær over en lengre tidsperiode. Tallene fra 4. kvartal 2009 til 1. kvartal 2010 viser at fraværet har holdt seg stabilt, økt fra 4,5% til 5,0%. Når vi ser på fraværet i virksomhetene må vi ta hensyn til om det er en liten eller stor virksomhet. Er det en liten virksomhet vil et fravær gi større utslag på fraværsstatistikken enn i en stor virksomhet, dette gjenspeiler seg også i fraværsstatistikken fra NAV. I NAV fraværet har vi gått fra å ligge litt over landsgjennomsnittet til litt under landsgjennomsnittet. Totalt sett er det mange positive tendenser i fht. fraværet. Denne tendensen må vi fortsette å jobbe mer med. Overgangen til nytt fraværssystem har ført til stor usikkerhet rundt tallene som vises i fraværsstatistikken og vi har fått bekreftet fra Ergo Group som er leverandør av systemet (Agresso) at den fraværsstatistikken vi bruker internt ikke er den mest optimale. Dette vil imidlertid la seg rette opp ved evt. oppgradering eller skifting av systemvare. Ved å ta med offentlige rapporter inn i fraværsrapporteringen vil vi ikke få totaloversikt ned på hver enkelt avdeling, men vi kan få sammenlignet oss med andre kommuner og se hvordan vi ligger an der. Vi kan også sammenligne oss med landsgjennomsnittet. SIDE: 7
Sak 10/10 SIGDAL KOMMUNE Arbeidsmiljøutvalget MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/248-1 Løpenr.: 1339/10 Arkivnr.: 440 Saksbeh.: Toril M. Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Arbeidsmiljøutvalget 10.05.2010 AM-10/10 ÅRSRAPPORT HMS 2009 Rådmannens forslag til vedtak: Innleverte årsrapporter tas til orientering. Saken avgjøres av: Arbeidsmiljøutvalget Vedlegg: Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet 2009 fra følgende virksomheter: Kommunehusene inkl. Nerstad skole rådmannskontoret, Helsestasjonen økonomiavdelingen, teknisk Sigdalsheimen etat, Hjemmetjenesten skolekontoret, Tjenester til funksjonshemmede landbrukskontoret, Sosialkontoret kulturkontoret. Prestfoss skole og kulturskolen Sigdal ungdomsskole Eggedal skole Saksutredning Konklusjon: Arbeidsmiljøutvalget har fastsatt at alle virksomheter skal utarbeide årsrapport over helse, miljø og sikkerhet innen 1. mars påfølgende år. Arbeidsmiljøutvalget forutsatte i 2003 at fremtidige rapporter utarbeides elektronisk i henhold til en mal, og at dokumentasjonen er utfyllende på alle punkter. I år er alle leverte HMS rapporter og handlingsplaner elektroniske. Nesten alle virksomheter har levert årsrapport for 2009. Sigdalsheimen og hjemmetjenesten er ikke levert, men vil bli lagt frem i AMU møtet. Det er ulikt hvor mye arbeid den enkelte leder har lagt i årsrapporteringen, men mange har lagt mye arbeid i 2009 rapporten. Bra! Årsrapporten er viktig dokumentasjon på hvordan virksomheten arbeider med helse, miljø og sikkerhet. Vi har blitt bedre på IA-avtalen og oppfølgingen av sykemeldte. SIDE: 8
Sak 10/10 Ikke alle fyller ut alle punktene i HMS-rapporten. Dette har blitt bedre enn det var. Arbeidsmiljøutvalget bør ta opp igjen kravet om at årsrapportene er utfyllende på alle punkter. Bakgrunn: Arbeidsmiljøutvalget vedtok 26.11.2003 at årsrapporten for alle virksomheter skal rapporteres på fastsatt skjema. Rapporten oversendes arbeidsmiljøutvalget innen en gitt frist. Gjerne elektronisk. Det forventes at alle virksomheter, jfr. organisasjonsplan, leverer rapport.. Årsrapportering innføres for at den enkelte virksomhet skal få dokumentert sin aktivitet på området, samtidig som arbeidsmiljøutvalget skal få bedre mulighet til å følge med på hva som gjøres ute i virksomhetene. Vurdering: I år har alle med unntak av Sigdalsheimen, hjemmetjenesten og sosialkontoret levert årsrapportene. Rapporten for Sigdalsheimen og hjemmetjenesten vil bli lagt frem i AMU møtet. Sosialkontoret har ikke levert pga. overgang til nytt NAV-kontor høsten 2009. Det er noen som ikke leverer vedlegg til handlingsplanene. Årsrapportene varierer i forhold til hvor fullstendige svar som er blitt gitt. Det er en klar forbedring i utfyllelsen av rapporten. I forbindelse med et eventuelt tilsyn fra Arbeidstilsynet er det viktig å ha dokumentert alt vi har gjort, så det gjelder å få mest mulig ned på papiret. Kommentarer til rapportene Generelt Malen som tidligere er fastsatt skal brukes, har blitt brukt i alle tilfellene. I år som i fjor har alle laget rapporten elektronisk. Det er et krav om at rapportene skal leveres elektronisk for da får vi plass til mer fyldige svar/kommentarer og rapportene ser mer ryddige ut. Arbeidstilsynet er ikke fornøyde med rapporter som ikke skrives elektronisk. Hva er en virksomhet? Det var lagt opp til inndeling av virksomheter i forhold til vår organisasjonsplan; hver leder utarbeider årsrapport for sin virksomhet. Vi følger altså ikke verneområdene. Det betyr at noen verneombud vil være involvert i flere årsrapporter. I år ble alle rapportene identifisert da det enten var fylt ut virksomhetens navn eller signert av leder. Dette er en rapport for 2009 og det er meningen at dokumentene fra dette året skal med. Ikke alle virksomheter har klart å levere disse dokumentene. Noen legger med handlingplan for 2010. Antall ansatte Det forventes at leder har oversikt over antall ansatte i egen virksomhet. Dette kommer frem på rapportene som er levert. Verneombud Det er den enkelte ansattes ansvar å sette seg inn i hvem som er verneombud og vara verneombud på arbeidsplassen. Dette skal bekjentgjøres via oppslag på alle arbeidsplasser og i HMS-permen. SIDE: 9
Sak 10/10 Bedriftshelsetjeneste Det er noen av virksomhetene som ikke har oppført hvor mange de har innmeldt i bedriftshelsetjenesten. Dette skal det opplyses om på HMS-rapporten, pkt. 4. Det er få virksomheter i Sigdal kommune som ikke hadde innmeldt alle sine arbeidstakere med mer enn 30% stilling i 2009. Fra 2010 vil alle ansatte i kommunen med mer enn 30% stilling bli innmeldt grunnet innskjerping av krav om hvilke arbeidsgrupper som skal meldes inn i bedriftshelsetjenesten, da skal bl.a. alle i pleie- og omsorg meldes inn. Det er viktig å få alle med, jfr. arbeidsmiljøutvalgets tidligere oppfordring til at alle med stillingsstørrelse over 30% skal meldes inn. Turnover Her synes det å være grei oversikt. Sykefravær Det totale sykefraværet i 2009 var på 4,6 %. Opplæring av betydning for HMS I 2007 ble det arrangert et grunnkurs i HMS, og her deltok 11 fra kommunen, 2 fra Spar butikken og 1 fra Sigdalskjøkken. Kurset omfatter verneombud, tillitsvalgte og ledere. Vernerunde De fleste har gjennomført vernerunder i 2009. Det anbefales å foreta en fysisk vernerunde minst hvert 2. år. Revisjon av internkontrollhåndboken Den overordnede Internkontrollhåndboka ble revidert sommeren 2008 og kapiteler som gjelder for alle virksomheter ble sendt ut til alle virksomheter pr. mail. En revisjon av internkontrollhåndboka skal foretas innen 1. april hvert år. De virksomhetene som ikke har gjennomført revisjon på en stund må gjøre dette i løpet av 2010. Generelt om HMS-arbeidet Her har vi ulike måter å jobbe på, og det er viktig at vi sier noe om hvordan vi jobber i årsrapporten. Det er viktig at HMS er innarbeidet i det daglige. Verneombudets rolle Det fremgår av rapportene at verneombudene blir brukt i ulik grad, antagelig avhengig av hvilke oppgaver som er aktuelle i den enkelte virksomheten. Det arrangeres møte med verneombud, personalsjef og bedriftshelsetjenesten 4 til 6 ganger pr. år. Bedriftshelsetjenestens rolle Også her er det fremdeles store ulikheter. De fleste virksomheter har kontakt med bedriftshelsetjenesten via Oppfølgingsutvalget. Det er tidligere i år lagt frem sak om bruk av bedriftshelsetjenesten i 2010 og rapport for Oppfølgingsutvalget 2009. IA-avtalen Vi har blitt flinkere i oppfølging av sykemeldte og mange virksomheter har jobbet bevist på dette området. Nye regler fra 1. mars 2007 legger nye krav til oppfølging fra arbeidsgiver og deltakelse fra den sykemeldte. Det er i stor grad sykefraværet som avgjør hvordan vi jobber med IA-avtalen. Det er viktig at vi er godt kjent med og arbeider systematisk med IA avtalen selv om sykefraværet ikke er så stort. Iverksatte tiltak av betydning for arbeidsmiljøet Det skjer mye rundt omkring i virksomhetene! Viktig at alle er bevisste på hva som har betydning for arbeidsmiljøet. Det har vært flere sosiale aktiviteter på arbeidsplassene. SIDE: 10
Sak 10/10 Planlagte tiltak De fleste virksomheter har planlagt tiltak fremover, noen større og andre mindre. Dette skal komme frem av handlingsplan som skal ligge ved HMS-rapporten. Sosiale tiltak/trivselstiltak De fleste har tiltak her og tiltakene varierer mellom virksomhetene. Kanskje virksomhetene bør bli flinkere til å utveksle ideer til slike tiltak? Andre forhold av betydning for HMS Her er det få som har fylt ut noe i det hele tatt. Det er gjort mye bra arbeid rundt omkring i 2009. I forhold til fremtidig rapportering bør arbeidsmiljøutvalget holde fram kravet om at rapportene utarbeides elektronisk i henhold til malen, og at dokumentasjonen skal være utfyllende på alle punkter. SIDE: 11
Sak 11/10 SIGDAL KOMMUNE Arbeidsmiljøutvalget MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/249-1 Løpenr.: 1340/10 Arkivnr.: 430 &30 Saksbeh.: Toril M. Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Arbeidsmiljøutvalget 10.05.2010 AM-10/11 OPPLÆRINGS- OG UTVIKLINGSPLANER 2010-2013 Rådmannens forslag til vedtak: Reviderte opplærings- og utviklingsplaner for perioden 2010 2013 for følgende sektorer vedtas: Sentraladministrasjonen Helse - og sosialsektoren Landbrukssektoren Teknisk sektor Kultur Oppvekstsektoren Saken avgjøres av: Administrasjonsutvalget Vedlegg: Opplæringsplaner fra sentraladministrasjonen, teknisk, kultur og landbrukssektoren. Saksutredning I henhold til Hovedavtalen for kommunal sektor skal virksomhetene årlig utarbeide opplærings- og utviklingsplaner for sine tjenesteområder. Opplærings- og utviklingsplanene skal vedtas av arbeidsmiljøutvalget. Vurdering/merknader: Sentraladministrasjonen Ingen merknader. Det vises til vedlegg. Helse- og sosialsektoren Ingen merknader. Vedlegg deles ut på AMU møtet. Landbrukssektoren Ingen merknader. Det vises til vedlegg. Kultur Ingen merknader. Det vises til vedlegg. Teknisk sektor Ingen merknader. Det vises til vedlegg. SIDE: 12
Sak 11/10 Skolesektoren Ingen merknader. Vedlegget legges frem på AMU møtet. SIDE: 13