Dag Olberg og Mona Bråten. Tradisjon og variasjon Kontorfunksjonærene i Handel og Kontor

Dag Olberg og Mona Bråten Tradisjon og variasjon Kontorfunksjonærene i Handel og Kontor

Dag Olberg og Mona Bråten Tradisjon og variasjon Kontorfunksjonærene i Handel og Kontor Fafo-rapport 2009:54

Fafo 2009 ISBN 978-82-7422-712-5 ISSN 0801-6143 Omslagsfoto: Fredrik Naumann / Samfoto Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

Innhold Forord... 5 1 Kontorfunksjonærene i HK og utviklingen innen industriog serviceområdet... 7 1.1 Bakgrunn...7 1.2 Problemstillinger... 9 1.3 Opplegg og metode... 10 1.4 Rapportens oppbygging...11 2 Endringer i næringsstruktur og sysselsetting...13 2.1 Arbeidsmarkeds- og organisasjonsendringer... 14 2.2 Utdanning... 16 2.3 Yrkesstruktur og sysselsetting... 16 3 Medlemsutvikling kontorsiden i Handel og Kontor... 21 3.1 HKs årsrapporter...21 3.2 Medlemsutvikling 1998 2008... 23 3.3 HK-kontor 2008... 23 3.4 Standardoverenskomsten... 26 3.5 Aldersfordeling blant kontoransatte medlemmer...27 3.6 Medlemmer uten tariffavtale... 29 3.7 Antall medlemmer ved virksomheten... 30 3.8 De langtidsorganiserte og de nyrekrutterte... 32 3.9 Oppsummering... 32 4 Omstillingsprosesser i bedriftene caseillustrasjoner...35 4.1 Glomma Papp AS... 35 4.2 Yara Porsgrunn... 38 4.3 Norske Skog Saugbrugs... 40 4.4 Cappelen Damm AS... 42 4.5 Oppsummering... 45 3

5 Kontoransatte medlemmer organisasjonsendringer, kompetanse, fagorganisering... 47 5.1 Medlemsundersøkelsen sammensetningen av utvalget...47 5.2 Omorganisering i bedriftene... 49 5.3 Kompetanse... 50 5.4 Lønnsdannelse... 54 5.5 Fagorganisering... 55 5.6 Vurderinger av HKs profil...57 5.7 Organisasjonspreferanser... 58 5.8 HKs oppgaver i tiden fremover... 62 5.9 Oppsummering... 63 6 Tillitsvalgtes situasjon lokale partsforhold, lønnsdannelse, fagorganisering... 65 6.1 Om tillitsvalgtundersøkelsen... 65 6.2 Bransje og bedriftsstørrelse... 66 6.3 Partsforhold og lokale lønnsforhandlinger... 69 6.4 Hva vil være den beste ordningen for lønnsfastsettelse?... 73 6.5 Lokal lønnsdannelse hvilke forhold vektlegges?... 76 6.6 Fordeling av individuelle tillegg... 78 6.7 Merkes virkningene av finanskrisa?... 83 6.8 Omorganisering og innflytelse... 85 6.9 Tillitsvalgtes situasjon erfaringer og vurderinger... 86 6.10 Tillitsvalgtes vurderinger av HK... 88 6.11 Oppsummering... 90 7 Avslutning tradisjon og variasjon...93 Vedlegg: Utvalg tariffavtaler... 99 Litteratur...101 4

Forord Denne rapporten oppsummerer de viktigste resultatene fra et prosjekt om HK og utviklingen innen industri- og serviceområdet. Prosjektet er finansiert av HK og LO. Forhandlingsavdelingen i HK har pekt på at forbundet møter flere problemer innen industriområdet. Det gjelder blant annet at organisasjonsgraden går ned. De viser til at strukturelle endringer og omstillinger krever en gjennomgang av forbundets strategi. Samtidig peker de på at man på flere områder trenger bedre informasjon om medlemsutvikling, virkningene av omstillinger, og avtalesystemets virkemåte. Hensikten med prosjektet er å følge opp utviklingen de senere årene når det gjelder utvalgte problemstillinger og tema som ble studert i de tidligere prosjektene «Omstillingene i industrien og industrifunksjonærene i Handel og Kontor» (Olberg 1999) og «Standardoverenskomsten og lokal lønnsdannelse» (Bråten 2002). Dette var relativt omfattende prosjekter, som tok opp utviklingen i industribedriftene når det gjaldt omstilling, lønnsdannelse og bruk av Standardoverenskomsten. Disse prosjektene tok også for seg spørsmål om rekruttering, sammensetningen av HKs medlemsgrupper, organisasjonsidentitet, samt kompetanse. Takk til Margit Glomm og Kjetil Andersen for godt samarbeid underveis i prosjektet. Takk også til Trine Brathovde og Svein Ivar Smedsrud i forbindelse med arbeidet med HKs tariffkartotek og medlemsregister, og til Kristine Neergaard som også denne gangen har stilt opp med hjelp og råd. Fafo, desember 2009 Dag Olberg Mona Bråten 5

6

1 Kontorfunksjonærene i HK og utviklingen innen industri- og serviceområdet 1.1 Bakgrunn I forbindelse med Handel og Kontors industrikonferanse i mai 2008 ble det fra forbundets side pekt på at det var nødvendig å starte arbeidet med en ny strategi for HKs tilnærming til «industriarbeidsplasser» i et endret arbeidsliv. Med henvisning til både omstillinger i industrien og vekst i bransjer som callsenterbransjen og bemanningsbransjen, der man nå finner industrifunksjonærer for eksempel i virksomheter som ISS, ble det reist spørsmål om man så konturene av en ny strategi for Standardoverenskomsten. Begrunnelsen for konferansen var, mer generelt, at HK Industri kunne trenge «oppussing», at organisasjonsgraden gikk ned, og at strukturelle endringer og omstillinger gjorde det nødvendig med en gjennomgang av forbundets strategi når det gjaldt den delen av forbundets medlemmer som var sysselsatt utenfor handelen. I en bredt anlagt artikkel i HKs medlemsblad HK-nytt gikk det frem at også forbundets bransjeråd for industri så med bekymring på utviklingen når det gjaldt industrifunksjonærene. Det dreide seg både om funksjonærenes rolle i bedriftene, og funksjonærenes plass i forbundet: «Før i verden var industrifunksjonærene en stor og viktig gruppe i Handel og Kontor. Ute på fabrikkene hadde HK klubber med mange medlemmer, og hadde innflytelse på arbeidsplassene. De siste årene har funksjonærenes arbeidsoppgaver endret seg, og mange arbeidsoppgaver har blitt satt ut, outsourcet som det gjerne blir kalt, til andre bedrifter, som spesialiserer seg på for eksempel regnskap. På mange arbeidsplasser jobber det nå ett og to HK-medlemmer, og klubbenes innflytelse har blitt svekket. Funksjonærenes innflytelse har også blitt svekket innad i HK, mener mange. Nå oppfatter mange Handel og Kontor som et handelsforbund» (Svenning 2008:29). I artikkelen ble det vist til at flere tillitsvalgte utenfor handelen ikke kjente seg igjen i betegnelsen «industrifunksjonær», en betegnelse som ble oppfattet som gammeldags. Bakgrunnen var endringer i yrkesrollene som følge av teknologisk utvikling og at kravene til kompetanse var økt også når det gjaldt funksjonærstillingene. Flere 7

blant de tillitsvalgte på industrisiden etterlyste større engasjement fra forbundet også når det gjaldt forhold utenfor handelen. Blant eksemplene som ble trukket frem var holdninger til industripolitikk som i diskusjonen om kraftpriser til kraftkrevende industri. Tillitsvalgte pekte på at Standardoverenskomsten var en god tariffavtale (selv om garantisatsene ble vurdert som for lave), men det hadde også blitt reist spørsmål om funksjonærene kanskje var tjent med å være i et annet forbund, siden HK ikke var mer aktivt opptatt av kontorsiden i HK. En del av bakteppet her var industrifunksjonærenes misnøye med planene fra begynnelsen av tiåret om å fusjonere forbundet med fem andre forbund i et nytt serviceforbund (Forbund-1-planene ble imidlertid skrinlagt i 2005). Et nyere eksempel som vakte uro på industrisiden i forbundet, var at den tidligere husforeningen for administrative ledende og tekniske stillinger i Hydro, ALT, valgte å gå kollektivt inn i LO-forbundet Industri Energi, i stedet for å knytte seg til Handel og Kontor. Det ble også vist til problemer med grensedragning om omfangsbestemmelser og avtaleforhold overfor andre LO-forbund når det gjaldt kontorsiden. Illustrasjoner her var NNNs ønske om å endre omfangsbestemmelsene i enkelte tariffavtaler under tariffoppgjøret våren 2008, og at EL & IT hadde medlemmer som var dekket av Standardoverenskomsten. Artikkelen i HK-Nytt pekte også på at en sammenlikning av medlemstallene på kontorsiden for ti år siden og i dag, viste en liten tilbakegang for funksjonærsiden i forbundet. Mens om lag 4000 HK-medlemmer i 1998 var dekket av Standardoverenskomsten, dreide det seg høsten 2008 om 3400 medlemmer ifølge dette oppslaget. Og mens det som den gang ble definert som HK- Industri tidligere omfattet om lag 14 000 medlemmer, altså en tredjedel av forbundets yrkesaktive medlemmer, viste nyere tall fra forbundet at antallet hadde sunket til 13 100 medlemmer (Svenning 2008:30 31). Sentralt i HK ble det uttrykt liknende bekymringer. Det ble pekt på at man ønsket bedre oversikt over medlemmene på kontorsiden, og at det har vært for lite fokusering på verving av nye medlemmer utenfor varehandelen. Det ble vist til endringer i organiseringen av industribedriftene gjennom outsourcing, og at slik utflytting av ansatte til selskaper utenfor bedriftenes kjernevirksomhet både førte til at forbundet mistet eksisterende medlemmer og klubber, og at det oppsto nye problemer med å verve medlemmer. Del av bakgrunnen var også at teknologiske endringer og organisasjonsendringer førte til at bedriftene stilte høyere krav til formalkompetansen til kontorfunksjonærene. Det ble videre pekt på at Abelia-området, bemanningsbransjen, callsenterbransjen og andre bransjer innen servicenæringene var områder i vekst, og stilt spørsmål om det kanskje var så få industrifunksjonærer igjen at forbundet også måtte se etter nye muligheter når det gjaldt å verve medlemmer på kontorsiden. 8

1.2 Problemstillinger Tidligere var HK mer todelt, i og med at forbundet besto av Seksjon Handel og Seksjon Industri. Denne inndelingen gjorde nok også at medlemsgrunnlaget var mer oversiktlig. Blant problemstillingene i den foreliggende undersøkelsen er spørsmål om hvor mange medlemmer HK i dag har utenfor varehandelen. Stemmer det at medlemstallet på kontorsiden har gått tilbake? Endringer i bedrifts- og arbeidsorganisering, og i nærings- og bransjestruktur, kan ha gjort at kontoransatte HK-medlemmer er ansatt i andre stillinger og bransjer enn hva tilfellet var tidligere. Vi stiller også spørsmål om eventuelle endringer når det gjelder gruppen av kontoransatte medlemmers alder og kjønnssammensetning. Satt på spissen, er det slik at kontorfunksjonærene i HK i overveiende grad består av en krympende gruppe eldre industrifunksjonærer eller har forbundet et medlemsgrunnlag på kontorsiden med en mer variert sammensetning? Videre stiller vi spørsmål om i hvilken grad det stemmer at mange kontorfunksjonærer i HK befinner seg på arbeidsplasser der det er relativt få andre HK-medlemmer. Et annet forhold vi drøfter er utviklingen når det gjelder medlemmer uten tariffavtale, dessuten forsøker vi å belyse en antakelse om at kontoransatte medlemmer når de først er blitt medlemmer har utgjort en relativt stabil del av medlemsgrunnlaget til forbundet. Flere av problemstillingene i denne rapporten dreier seg om de kontoransatte medlemmenes situasjon og vurderinger. Det gjelder blant annet erfaringer med omorganisering på bedriftene, medlemmenes kompetansegrunnlag, vurderinger av fagorganisering, og av forbundet. Spørsmålene som stilles dreier seg også om eventuelle endringer over tid. I utgangspunktet kan ulike antakelser legges til grunn. Nedenfor følger noen eksempler. Når det gjelder organisasjonsendringer kan en hypotese være at selv om medlemmene for ti år siden var opptatt av omorganisering, er denne interessen mindre uttalt i dag. Én grunn til det kunne være at omstillingstakten i virksomhetene er lavere, en annen grunn kunne være at HK har lyktes i å gi medlemmene den støtten i forbindelse med omorganisering de tidligere har gitt uttrykk for at de ønsket. Når det gjelder kompetanse kunne en antakelse være at medlemmene fortsatt gir uttrykk for viktigheten av etterutdanning og videre opplæring. Én grunn til det er at det for ti år siden ble rapportert som en gjennomgående trend at virksomhetene la større vekt på formalkompetanse ved nyansettelse av kontorfunksjonærer, en annen grunn kunne være at mange respondenter ga uttrykk for at de kunne trenge økt kompetanse. Når det gjelder fagorganisering har medlemmene på kontorsiden tidligere dels gitt uttrykk for tradisjonelle organisasjonspreferanser, men vurderingene av HKs profil har også vært delte. Her kunne én antakelse være at gitt at vi finner at gruppen av kontoransatte medlemmer er kjennetegnet av større variasjon i stillingsstruktur og utdanningsbakgrunn, er de også mindre kollektivistisk orientert enn tidligere. En annen antakelse kunne være, gitt at flere tillitsvalgte på industrisiden har pekt på HKs fokusering på 9

varehandelen de senere årene, at medlemmene på kontorsiden var blitt mer kritiske til HKs sentrale profil og medlemstilbud. Liknende problemstillinger og antakelser diskuteres også når det gjelder de tillitsvalgte blant de kontoransatte medlemmene. I tillegg til tema og spørsmål som dem som er nevnt ovenfor, er vi her opptatt av partsforhold og lokale forhandlinger. Vi stiller også spørsmål om, og eventuelt hvordan, tillitsvalgte har merket virkningene av finanskrisa. Det ble videre registrert ønsker om mer desentralisert lønnsdannelse fra arbeidsgiversiden da tidligere undersøkelser blant kontoransatte medlemmer og tillitsvalgte ble gjennomført. Her har de sentrale partenes posisjoner grunnleggende vært de samme i perioden. Det er derfor av interesse å undersøke hvordan både medlemmer og tillitsvalgte vurderer spørsmål om forhandlingsnivå i 2009. 1.3 Opplegg og metode Rapporten bygger på foreliggende statistikk, informantintervjuer, og på gjennomgang av HKs tariffkartotek og medlemsregister. Datagrunnlaget består videre av en bedriftsundersøkelse med fire case og to spørreundersøkelser, en medlemsundersøkelse og en undersøkelse blant tillitsvalgte. Intervjudata og casestudier I første del av prosjektet ble det gjennomført informantintervjuer blant tillitsvalgte. Dette var dels representanter for de største bransjerådene, dels kontaktpersoner fra andre deler av HKs organisasjon. Hensikten var å få frem synspunkter på utviklingen på kontorsiden de senere årene, og å diskutere problemstillinger og innfallsvinkler for det videre prosjektarbeidet. For konkret å belyse omstillingsprosesser og utviklingen når det gjaldt kontoransatte HK-medlemmers situasjon, ble det lagt opp til fire avgrensede casestudier. Tre av disse caseillustrasjonene er industribedrifter, den fjerde er en forlagsvirksomhet. Medlemsundersøkelse Våren 2009 ble det gjennomført en surveyundersøkelse blant et utvalg kontoransatte HK-medlemmer. Utvalget ble trukket på bakgrunn av avtale- og næringskoder i medlemsregisteret, det vil si de medlemmene vi definerte som kontoransatte. 1 En 1 Undersøkelsen bygde på telefonintervjuer og ble teknisk gjennomført av Synovate MMI. Etter at nummer registrert med tekniske feil og personer utenfor målgruppen var fjernet fra bruttogrunnlaget, utgjorde 10

liknende undersøkelse ble gjennomført høsten 1998. Utvalget ble den gang trukket blant medlemmer som befant seg innen de tariffområdene som hadde tydeligst industritilknytning, slik at undersøkelsene er ikke direkte sammenliknbare. Hensikten er likevel å diskutere noen av resultatene fra 2009-undersøkelsen i lys av svarfordelingene i undersøkelsen fra 1998. Tillitsvalgtundersøkelse Tillitsvalgtundersøkelsen var en webbasert undersøkelse som ble gjennomført sommeren 2009. Et meningsmålingsfirma sto for den tekniske gjennomføringen. Mailadressene til 804 tillitsvalgte som vi for vårt formål definerte inn under HK-kontor (jf. kapittel 3), ble lagt til grunn. Bare de som var registrert som klubbledere fikk invitasjon til å delta i undersøkelsen; slik ønsket vi å sikre at vi bare fikk ett svar fra hver lokale HK-klubb. Undersøkelsen er slik sett en populasjonsundersøkelse. Representativitet i spørreundersøkelsene Det gjelder generelt at det etter hvert er blitt vanskelig å oppnå tilfredsstillende svarprosent i spørreundersøkelser. Det har nok sammenheng med at i løpet av de senere årene er folks metningspunkt nådd når det gjelder henvendelser om slike undersøkelser fra meningsmålere, markedsførere, offentlige myndigheter, forskere og andre. Selv om vi har sjekket nettoutvalgene mot kjente bakgrunnsvariabler, og har noen antakelser om årsaker til frafall, må en svarprosent på om lag 50 prosent regnes som lav. Derfor har vi valgt å være tilbakeholdne med å trekke bastante slutninger med hensyn til generalisering, og kommenterer i hovedsak svarfordelinger i forhold til nettoutvalgene. Når det dreier seg om å tolke forskjeller og likheter i forhold til undersøkelsene fra 1998 og 2002, gjelder det som en tommelfingerregel å ikke legge vekt på små forskjeller når man sammenlikner resultatene fra de to undersøkelsene. 1.4 Rapportens oppbygging Rapporten er videre organisert slik: I kapittel 2 kommenteres relevant statistikk om næringsstruktur og sysselsetting. Dette gir et viktig bakteppe for analysene og vurderingene i de påfølgende kapitlene. bruttogrunnlaget for telefonintervjuene 3016 personer. Av disse ble det oppnådd kontakt med 1720 personer. Av de det ble oppnådd kontakt med, ble det gjennomført intervju med nærmere halvparten, 46,5 prosent (800/1720), mens andelen svarnekt var 53,5 prosent (920/1720). Svarnekt innebærer at personen gir uttrykk for at han eller hun ikke ønsker å delta i undersøkelsen. 11

I kapittel 3 presenteres resultater fra arbeidet med HKs tariffkartotek og medlemsregister. Kapitlet gir ulike fremstillinger av medlemsutviklingen innenfor kontorområdet til HK. I kapittel 4 presenteres fire bedriftsstudier (case) som hovedsakelig er basert på informantintervjuer. Bedriftsstudiene gir illustrasjoner på omstillingsprosesser og konsekvenser for kontorfunksjonærene og partsforholdet i bedriftene. I kapittel 5 diskuteres resultater fra en surveyundersøkelse blant et utvalg kontoransatte HK-medlemmer. Hovedtemaene som diskuteres er organisasjonsendring, kompetanse og fagorganisering. Resultatene sammenliknes med en liknende undersøkelse som ble gjennomført i 1998. I kapittel 6 rettes oppmerksomheten mot lokalt HK-tillitsvalgte, og spørsmålene som diskuteres er blant annet knyttet til erfaringer med lokale lønnsforhandlinger, partsforhold og medlemspleie. Resultatene sammenliknes med en liknende undersøkelse som ble gjennomført blant HK-tillitsvalgte i 2002. I kapittel 7 samler vi trådene og gir en kort oppsummerende diskusjon av status og utfordringer for HK på det som i dag kan defineres som kontorsiden. 12

2 Endringer i næringsstruktur og sysselsetting Flere har pekt på at endringer i arbeidsmarked, arbeidsstyrke og teknologi er koplet til og åpner opp for forandringer på andre områder: «En mer velutdannet arbeidsstyrke innebærer økte krav om individuelle tilpasninger i arbeidstid og yrkesarbeidets organisering og innhold, og den raske utviklingen innen informasjonsteknologi åpner opp for nye muligheter når det gjelder hvor og når arbeidet utføres» (NOU 1999:34). Omstilling, økende kompleksitet og økende intensitet er noen stikkord for det nye arbeidslivet. På 1980-tallet ble også utvidede åpningstider et ledd i konkurransen og representerte et press mot normalarbeidsdagen. Den økende liberaliseringen, blant annet som følge av de nye datateknologiske mulighetene og tilpasningen til EØS/EU, medførte økt internasjonal konkurranse. Eksterne endringer i konkurransesituasjon medførte press for interne organisasjonsendringer i virksomhetene, med økt interesse for nye organisatoriske «oppskrifter» (Olberg og Trygstad 2007). I rapporteringen fra 1998-prosjektet ble det på den ene siden vist til at flere arbeidslivsforskere den gang antok at industrifunksjonærene var en utsatt gruppe. For eksempel oppsummerte Nilsson (1994:18 20) med at i de mest moderne bedriftene innen vareproduksjon var det en tydelig trend at antallet funksjonærer ville minske. Blant årsakene var ny teknologi, blant annet informasjons- og kommunikasjonsteknologi, samt at arbeidsoppgaver ble overført til verkstedene. Flatere organisasjoner førte også til færre funksjonærer på mellomnivå, og lean production forutsatte ikke «personalbuffere». Videre ble det pekt på at den tradisjonelle arbeidslederstillingen endret karakter, i og med at den tayloristiske detaljstyringen forsvant. En annen trend som ble nevnt var oppløsningen av tidligere staber av saksbehandlere, planleggere, programmerere m.m. Videre ble utvidelse av stillingsinnholdet pekt på som en trend, dessuten også økt kundekontakt. Utviklingen har vist at en del av antakelsene som ble lansert i 1990-årene er interessante, for eksempel oppsplitting av tidligere sentraliserte staber og endringer i stillingsinnhold. Men samtidig har også omstillingsprosessene hatt preg av pendelbevegelser mellom desentralisering og sentralisering (Olberg 1999). Analyser av stillingsstatistikk innen NHO-området på 1980- og 1990-tallet viste imidlertid at antallet funksjonærer økte, både absolutt og relativt. Den detaljerte stillingsstatistikken viste at både antallet tekniske funksjonærer og antallet kontorfunksjonærer økte sterkt i perioden. De stillingstyper innen kontorområdet som hadde sterkest 13

vekst, var stillinger der det ble stilt spesielle krav til kompetanse og selvstendighet, ikke stillinger preget av lave krav til kvalifikasjoner og liten grad av selvstendighet. På 1980-tallet gikk antallet kvinnelige kontorfunksjonærer i rutiniserte og lavkvalifiserte stillinger ned. På 1990-tallet ble dette antallet i liten grad endret, men sett under ett i perioden utgjorde slike stillinger en mindre andel av det totale antallet stillinger for kontorfunksjonærer mot slutten av 1990-tallet (Olberg 1999:18). 2.1 Arbeidsmarkeds- og organisasjonsendringer Arbeidsstyrken er i de senere årene endret ved at en stor del av den voksne befolkningen er i arbeid, med relativt høy yrkesdeltakelse blant kvinner. Sysselsettingen innen undervisning er doblet, og sysselsettingen innenfor helse- og sosialtjenester er blitt firedoblet siden 1970, mens den er redusert til litt mer enn en tredjedel i primærnæringene og to tredjedeler i industrien (SSB Tema Arbeid 2008). 2 De næringer som hadde høyest sysselsetting i 2007, var helse- og sosialtjenester (20 prosent), varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet (17 prosent), olje- og gass, industri, bergverk m.v. (14 prosent) og forretningsmessig tjenesteyting (13 prosent), jf. figur 2.1. Figur 2.1 Sysselsetting etter næring. Årsgjennomsnitt 2007. Prosent. (SSB) 2 Avsnittet om næringsstruktur og sysselsetting bygger i hovedsak på Olberg 2008. 14

Sysselsettingsmønsteret er endret også i OECD-landene i løpet av de siste tiårene. I Norge var industrisysselsettingen høyest i 1974, men den falt i perioden 1981 til 1992. Det er denne perioden som særlig kjennetegnes av avindustrialisering (SSB: Industrisysselsettingen 1966 2000). Arbeidsmarkedet har også gjennomgått en rekke andre endringer. Starten på 1990-tallet var preget av arbeidsledighet og arbeidsmarkedstiltak, men utviklingen gikk senere mot økende sysselsetting og press på arbeidsmarkedet (jf. bl.a. Rønning 2002). Veksten er kommet innen tjenesteproduksjon og innen yrker som krever universitetseller høyskoleutdanning. At en større del av arbeidsstyrken er sysselsatt i tjenesteytende næringer er resultat av en utvikling over tid. Fordelingen i figur 2.2 viser tall for sysselsettingen i 1980, 1990 og 2007. Figur 2.2 Andel sysselsatte i ulike næringer 1980, 1990 og 2007. AKU (Kilde: Svalund 2008) 15

2.2 Utdanning Befolkningen har mer utdanning enn tidligere. Siden 1990 er det særlig andelen med høyskoleutdanning eller kort universitetsutdanning som har økt. Mens ni prosent hadde slik utdanning i 1990, var tilsvarende tall for 2005 19 prosent. Utdannings gruppene har økt i omfang og betydning, men det er fortsatt slik at flertallet ikke tilhører disse gruppene. I 2005 hadde tre av fire grunnskole eller videregående opplæring som høyeste formelle utdanning. Det økende utdanningsnivået i befolkningen innebærer også at arbeidsstyrken får høyere utdanning. Figur 2.3 Personer i Norge, 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning 1970 2005. Prosent. (Kilde: Utdanningsstatistikk, SSB) 2.3 Yrkesstruktur og sysselsetting Endringer i næringsstruktur gjenspeiles i endringer i yrkesstruktur. I forhold til andre land er sysselsettingen i Norge høy. Syv av ti kvinner, og nærmere åtte av ti menn er yrkesaktive. Siden 1970 er sysselsettingen redusert til litt mer enn en tredjedel i primærnæringene og to tredjedeler i industrien. Innenfor undervisning er sysselsettingen doblet, og sysselsettingen innen helse- og sosialtjenester er firedoblet (SSB). Figur 2.4 illustrerer at siden tusenårsskiftet er det særlig innen salgs- og serviceyrker og høyskoleyrker at sysselsettingen har økt. 16

Figur 2.4 Sysselsatte (AKU) etter yrke (i 1000 personer) Begge kjønn. 2000 2007. (Kilde: Statistikkbanken, SSB) Kontoryrkenes andel av sysselsettingen har vært ganske stabil over tid, men likevel svakt fallende de siste syv årene. I 2000 utgjorde kontoryrkenes andel av sysselsettingen totalt ni prosent, i perioden 2001 til 2004 åtte prosent, og fra 2005 til 2007 syv prosent. Salgs- og serviceyrkene utgjorde i 2000 22 prosent av de sysselsatte, en andel som har økt til 24 prosent i 2007 (SSB: AKU). Dette er også økning i yrker som lærer, sykepleier og så videre (særlig høyskoleyrkene har mange offentlig ansatte). Nergaard (2003) har vist til at det innen olje, industri, bygg- og anlegg (LO-NHOområdet) fantes om lag 450 000 500 000 sysselsatte (inklusive ledere, tekniske funksjonærer og ansatte med høyere akademisk utdanning). Aktuelle rekrutteringsgrupper for HK ble den gang anslått til i utgangspunktet å utgjøre om lag 60 000 til 70 000. Her spiller det imidlertid inn at konkurransen mellom arbeidstakerorganisasjonene er mye sterkere innen industri- og kontoryrkene enn hva tilfellet er innen varehandelen. Om lag halvparten i den aktuelle rekrutteringsgruppen er allerede organisert. Nergaards (2003) anslag var at det kunne dreie seg om rundt 20 000 uorganiserte i de mest aktuelle «HK-gruppene» (dvs. at om lag halvparten befant seg på arbeidsplasser der organisasjonene var til stede, og at det dreide seg om forholdsvis stabile arbeidsplasser med andre kjennetegn enn arbeidsplassene i varehandelen). Det ble også pekt på at det 17

fantes relevante bedrifter for medlemsrekruttering blant annet innen forretningsmessig tjenesteyting. Nyere tall tyder på at disse anslagene fortsatt er realistiske. Tabell 2.1 viser antall sysselsatte etter yrke og næring. Om vi ser bort fra operatøryrker, lederyrker, akademiske yrker og høyskoleyrker, finner vi i 2007 totalt 169 000 ansatte innen kontoryrker, og 591 000 ansatte innen salgs- og serviceyrker. Ganske mange ansatte registrert med kontoryrker (uten at de tilhører leder- eller utdanningsgruppene) finnes innen industri (19 000), varehandel/hotell og restaurant (40 000), transport og kommunikasjon (38 000), samt finansiell tjenesteyting og eiendomsdrift (26 000). Tabell 2.1 Sysselsatte, etter yrke og næring (AKU) Utdrag: kontoryrker og salgs- og serviceyrker. Årsgjennomsnitt 2007. 1 000. SSB Næring I alt 4. Kontor 5. Salgs- og service 00-99 I ALT 2 443 169 591 01-02 JORDBRUK, SKOGBRUK 56 1 1 05 FISKE 13 0 0 10-14 BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING 39 1 1 15-37 INDUSTRI 277 19 14 40-41 KRAFT- OG VANNFORSYNING 17 3 0 45 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 180 7 3 50-55 VAREHANDEL, HOTELL- OG RESTAURANT- VIRKSOMHET 425 40 244 60-64 TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON 158 38 9 65-74 FINANSIELL TJENESTEYTING, EIENDOMS- DRIFT 324 26 24 75-99 ANDRE TJENESTER 954 34 294 75 Offentlig forvaltning 154 9 13 80 Undervisning 215 6 20 85 Helse- og personlige tjenester 476 11 232 90-99 Annen tjenesteyting 108 8 29 00 UOPPGITT 1 0 0 18

Utviklingen etter 2000 viser som nevnt over at veksten i antall kontorstillinger er flatet ut, men at det fremdeles dreier seg om et betydelig antall slike stillinger, også innenfor HKs tradisjonelle rekrutteringsområder. Som Nergaard (2003) har pekt på, er det konkurranse mellom arbeidstakerorganisasjonene på funksjonærsiden. Kjennetegn ved de uorganiserte industrifunksjonærene er videre annerledes enn kjennetegn ved de uorganiserte arbeidstakerne i varehandelen. I snitt er de uorganiserte industrifunksjonærene eldre enn organiserte i handelen. Seks av ti uorganiserte industrifunksjonærer er kvinner, seks av ti har vært på arbeidsplassen mer enn to år. Til forskjell fra varehandelen regner ni av ti uorganiserte industrifunksjonærer seg som hovedsakelig yrkesaktive, syv av ti arbeider heltid, og de aller fleste er fast ansatt. Flertallet har grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning, og de uorganiserte befinner seg ofte på større arbeidsplasser enn uorganiserte i varehandelen. Generelt er arbeidsforholdene til de uorganiserte industrifunksjonærene mer tradisjonelle enn arbeidsforholdene til uorganiserte innen varehandelen. Nergaard peker på at også i industrien finnes det en del tusen uorganiserte i stillinger som er relevante for HK samtidig er det slik at antallet er lavere enn i varehandelen, og området er bedre organisert enn varehandelen (Nergaard 2003). 19

20

3 Medlemsutvikling kontorsiden i Handel og Kontor Dette kapitlet belyser problemstillinger og antakelser om medlemsutviklingen innenfor kontorområdet til HK (jf. 1.2 ovenfor). Vi bruker tall fra HKs medlemsregister, og anvender tariffkartoteket for en avgrensning av det vi for vårt formål kaller kontorsiden eller HK-kontor. Først ser vi på medlemsutviklingen for HK som helhet. 3.1 HKs årsrapporter Figur 3.1 nedenfor bygger på HKs årsrapporter i perioden 1998 2008. I tillegg til antall medlemmer fordelt på tariffområder, viser figuren også utviklingen i antall medlemmer som er fritatt for kontingent (pensjonister), og yrkesaktive medlemmer som er uten tariffavtale. Medlemsutviklingen har vært jevnt positiv innenfor HSH-området siden Figur 3.1 Medlemsutvikling 1998 2008. Alle medlemmer. Tariffområder 21

tusenårsskiftet. Innenfor NHO-området og Samfo-området har medlemsutviklingen vært negativ, men relativt stabil i siste halvdel av perioden. Nedenfor brukes årsrapportene for å gi et anslag over sammensetningen av gruppen medlemmer som er registrert som uten tariffavtale eller fritatt. Den største endringen her gjelder medlemmer uten avtale. Mens 15 prosent av alle medlemmene var uten avtale i 1998, dreier det seg i 2008 om 22 prosent. Figur 3.2 Medlemsutvikling. Anslag ut fra tariffområderegistrering, uten avtale, fritatt. 1998 (2. kvartal) og 2008. Prosent Ser man bort fra de som var fritatt kontingent (pensjonister, uføretrygdede m.fl.), hadde HK 48 340 yrkesaktive medlemmer totalt i 2008. I 1998 var antallet yrkesaktive medlemmer 49 153. Blant de yrkesaktive medlemmene var 28 prosent uten tariffavtale i 2008. I 1998 utgjorde denne andelen 22 prosent. Ifølge årsberetningene utgjorde NHO-området i 1998 14 prosent av medlemsmassen totalt, mens HSH-området utgjorde 21 prosent. I 2008 utgjorde NHO-området 10 prosent, mens HSH-området utgjorde 25 prosent i forhold til medlemstallet totalt. HK hadde 8339 medlemmer fordelt på NHO-området i 1998, i 2008 var antallet 6558 medlemmer på NHO-området totalt. Medlemsstatistikken (per 4. kvartal 2007) oppgir at 74 prosent av medlemmene er yrkesaktive. Av medlemsstokken totalt (61 102) er 23 prosent fritatt kontingent, mens 21 prosent var uten avtale (per 4. kvartal 2007). Dette dreier seg om 12 823 medlemmer som er yrkesaktive uten tariffavtale, og 14 053 som er fritatt, samlet 26 22