NEUROBIOLOGISKE MEKANISMER KNYTTET TIL RUS, AVHENGIGHET OG AVVENNING



Like dokumenter
Rusmiddelbruk. Rusmiddelbruk. Hvorfor bruke et rusmiddel? Etablering og utvikling av avhengighet: Hva skjer i hjernen?

Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv. Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI)

Grunnleggende nevrobiologi

Hva skjer i hjernen ved rusmiddelbruk?

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

Cannabis avhengighet i et nevrobiologisk perspek2v Jørg Mørland Fagdirektør, Helsedata og digitalisering, FHI Professor em, UiO

Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv

Rusmidlene: Medisinsk-biologiske effekter og skadevirkninger

Avhengighet og nevrobiologi

NEUROBIOLOGISKE ENDRINGER I HJERNEN SOM FØLGE AV BRUK AV RUSMIDLER

Rusmiddelavhengigh et i et nevrobiologiske perspektiv

Alkohol og benzodiapiner:

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Nevrobiologi og rusmidler

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Nevrobiologisk forståelse av

CANNABIS Gammelt og nytt

Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen?

Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre

Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer

Årsaksforklaringer - teorier om rus og avhengighet (noen sentrale begreper)

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess

Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen?

Hva skaper avhengighet? Sverre Nesvåg forskningsleder

Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge

Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen?

Drikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr

Hadde det vært opp til meg hadde jeg sluttet å drikke! En tverrfaglig forståelse av avhengighet

Avhengighet. Fred Rune Rahm. Kompetansesenteret arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet

Predisponerende faktorer for rusbruk

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling Tradisjonelt mangfold

Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer

Ulike forståelser av avhengighet fra moral til nevrobiologi

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

retningslinje for ROPlidelse.

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Heroinassistert behandling- Kunnskapsgrunnlag og forskningsspørsmål

Ulike forståelser av avhengighet fra moral til nevrobiologi

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Avhengighet *l rusmidler

Hvorfor kan ikke rusmiddelavhengige personer bare ta seg sammen? Forutsetninger for endring hos pasienter med rus- og psykiske lidelser

The efficacy of injectable long acting naltrexone versus daily buprenorphine-naloxone for opioid dependence: A randomized controlled trial.

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

utfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon

Rusmiddelavhengighet. - introduksjon. Terje Simonsen Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF

Medikamentell behandling av alkoholavhengighet. Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Legemiddelavhengighet hos eldre

Opiaters virkning på hjerne og kropp. K. Bergstad Lazaridis Overlege / Sjeflege kdls@bergensklinikkene.no

rus og psykiatri; årsaker og effekter

LAR-modell. TSB hos pasienter med sammensatte behov. Berit Nordstrand. Overlege LAR-Midt Spesialist Klinisk Farmakologi

Rusmidler og avhengighet. John-Kåre Vederhus (Ph.D./sykepleier) Avd. for rus- og avhengighetsbehandling (ARA), SSHF

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

Rus og ADHD. Hvordan å forstå og hjelpe? Anmeldt i INNSIKT, Fontene og DNL

Cannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm

Effekter av alkohol hvilke effekter har alkohol på hjernen og kroppen din?

Cannabis: Biologiske aspekter Behandlingsstrategier

Samtaler om beslutningstaking Tema. Behandlers stil, fremgangsmåte Oppgave Oppfrisking av Repetisjon og sammenfatning av pasientens

Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem?

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

Rusmiddelproblemer og psykiske sykdommer. Mentalisering. Time 5

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Rusforståelse. Tegn og symptomer, gjenkjenning

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16

Vektreduksjon og endring av spisemønstre. Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO

Hvilke følger bør ny kunnskap få for behandlingspraksis?

Introkurs del 2. Rus og psykiatri. Hvordan henger de sammen? Noe om utredning og behandling

«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR

Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon?

Alkoholbruk i LAR Et klinisk blikk

Rus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin

Et blikk på LAR: Frafall og faktorer som styrker stabil behandling

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold

LAR konferanse Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin

Lynkurs i rusfeltets farmakologi

Nye rusmidler! Faretegn og tiltak!

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Den globale overdoseepidemien - fokus på potente opioider

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Den globale overdoseepidemien - fokus på potente opioider

Alkohol og rus skader og ulykker

Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)

LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING

Røykeavvenning hvilke råd bør vi anbefale

Diskontering. Therese Horpestad Yngve Herikstad. Origosenteret Tverrfaglig spesialisert rusbehandling

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

Bruk av benzodiazepiner innenfor TSB og psykisk helsevern. Overlege Svein Skjøtskift Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Transkript:

NEUROBIOLOGISKE MEKANISMER KNYTTET TIL RUS, AVHENGIGHET OG AVVENNING Jørg Mørland professor, dr.med. UiO divisjonsdirektør, Folkehelseinstituttet Farmasidagene 2010 28. oktober

Det mesolimbiske striocorticale system Av betydning for: Valg Impulsivitet Feilkontroll Hukommelse Innlæring Angst Belønning (liking) Motivasjon Betydning (wanting) Forventning (placebo) Integrering av emosjoner, kognitive funksjoner og adferd; bl.a. ved naturlige stimuli Frontal cortex Hippocampus Prefrontal cortex Nucleus accumbens VTA Amygdala

Natural stimulation: Food Water Social interaction Reward Euphoria Liking Sex Nursing Salience Motivation Wanting NAcneuron NAcneuron DA VTA DA- neuron

Noen rusvirkninger er felles for alle rusmidler Det er bare rusmidlene som har disse (f.eks. vil andre psykofarmaka som antidepressiva, antipsykotika m.fl. ikke gi disse rusvirkningene) Disse fellesvirkningene (basalrusen) formidles via endret aktivitet i sentrale strukturer i hjernen, der rusmidlene kan virke direkte og indirekte og der endring i dopaminformidlet signaloverføring står sentralt

Acute effects of drugs of abuse Alcohol, cannabis, opioids, stimulants, nicotine, hallucinogens, PCP Drug specific effects Commo n effects Sleep Sedation Ataxia Antianxiety effects Various brain systems Analgesia Hyperthermi a Autonomic nerve system effects Mesolimbiccortical dopaminergic systems Reward Euphori a ( Liking Salience Motivation ( Wanting )

DA-R GABA-R GABA GABA-R Akutte effekter av rusmidler Opioids Cannabis Reward Euphoria Liking Opioids MOR NAcneuron Amphetamin Ecstasy Ethanol Cocaine DA 5HT 3 R CBR ENK MOR GABA GABA-R Salience Motivation Wanting NDMA-R Ethanol

Ved rusmiddelbruk (enkeltdose) Impulsivitet Feilkontroll Langtidslagring fra korttidsminnet Angst Glede (liking) Motivasjon/betydning (wanting)

BASAL-RUSEN Glede (stemningsheving) Motivasjon/betydning Økt impulsivitet Redusert registrering og kontroll av feil Redusert langtidslagring fra korttidsminnet En attraktiv tilstand TILLEGGSRUS Stoffspesifikk andre hjerneområder Høydoseeffekter: - hypertermi/hypotermi - respirasjonsstans

Acute effects of drugs of abuse Alcohol, cannabis, opioids, stimulants, nicotine, hallucinogens, PCP Drug specific effects Commo n effects Sleep Sedation Ataxia Antianxiety effects Various brain systems Analgesia Hyperthermi a Autonomic nerve system effects Mesolimbiccortical dopaminergic systems Reward Euphori a ( Liking Salience Motivation ( Wanting )

Rusvirkning: Summen av de virkninger som utløses via de(n) farmakologiske receptor(er) rusmidlet virker på

Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig, regelmessig misbruk 5. Tvangsmessig, hyppig (evt. daglig), avhengighetspreget

Gjentatte enkeltepisoder med rus fører til langvarige endringer i disse deler av hjernen Disse endringene bidrar til å opprettholde rusmiddelbruken og forverre tilstanden i hjernen Langvarige, men reversible endringer etter måneder/år

Liking Wanting Sporadic use Short-term use Long-term use After cessation of drug treatment

Down-regulation of liking after repeated stimulation Reward Euphoria Liking

Up-regulation of wanting after repeated stimulation Salience Motivation Wanting VTA DAneuron NAcprojection neuron Increased number of synapses and D2R

Gjentatte enkeltepisoder med rus vil etter hvert føre til en langvarig, men ikke nødvendigvis permanent tilstand

CHROMATIN AND DNA HELIX FORM CHROMOSOMES Nucleosomes slide apart during chromatin remodeling, increasing transcription factors' access to a gene and thereby activating it. The DNA will then make mrna, the blueprint for protein production. NIDA Notes, Lori Whitten 2007

Increased risk of more drug taking because of: Liking anhedonia decreased reward from natural stimulation (because of down -regulation) Wanting the increased motivation for use (craving) can be induced by: - small drug doses - cues - stress Sporadic use Short-term use Long-term use

Etter gjentatt rusmiddelbruk (uten rusmiddel tilstede): Langvarige funksjonelle og strukturelle endringer Innlæring Rasjonell kontroll Feilkontroll Impulsivitet Glede ved rusmidler og naturlig stimuli (liking) Motivasjon/betydning (wanting) SUM: Gjentatt bruk Langvarige endringer Øker motivasjonen for og hemmer motforestillinger mot ytterligere bruk

Rusmidlenes akutt - virkninger er stor sett blitt langvarige Virkningene kan vedvare lenge (måneder/år) etter siste rusmiddelinntak Endringene blir mer omfattende jo lenger den gjentatte rusmiddelbruken pågår (og ved gjentatte abstinenser)

Increased risk of more drug taking because of: Liking anhedonia decreased reward from natural stimulation (because of down -regulation) Wanting the increased motivation for use (craving) can be induced by: - small drug doses - cues - stress Sporadic use Short-term use Long-term use

Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang Komplekse neurobiologiske mekanismer (kun delvis kjent) 1) Knyttet til fysisk abstinens ved opphør 2) Knyttet til andre ubehag ved opphør 3) Knyttet til sterk rusmiddeltrang etter avsluttet bruk 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig, regelmessig misbruk 5. Tvangsmessig, hyppig (evt. daglig), avhengighetspreget Evt. fysiske abstinensreaksjoner Fysiske abstinensreaksjoner for - alkohol - opiater - benzodiazepiner (puls, blodtrykk, hjerteaksjon, svette, gåsehud etc.)

Forebygge latent craving - Unngå medikamenter med ruspotensiale: benzodiazepiner benzo-slektninger (z-hypnotika) GHB opioider sentralnervøst stimulerende - amfetamin - bupropion (Zyban) - karisoprodol (Somadril) - Unngå cues

Metadon: virkninger og bivirkninger LAR har reddet mange liv og gitt mange stoffmisbrukere en bedre tilværelse Metadon har dokumentert effekt mht Retensjon i behandlingen og heroin abstinens Oppnåelse av andre mål har vært vanskeligere å dokumentere (Amato 05, sammenfatning av data fra over 12.000 pasienter) Metadon har også uheldige virkninger: for den som er i behandling for samfunnet

Oppsummering: Medikamentassistert rehabilitering av heroin (opioid)avhengige Mer kontrollert liv med mulighet for rehabilitering Bedre livskvalitet Mindre risiko for kriminalitet, somatisk sykdom mm Avhengighet opprettholdes Kognitiv reduksjon, doseavhengig, bruk av andre stoff Medikamenter på avveie, overdosedød hos andre Mindre risiko for overdosedød Skade på andre ved påvirket kjøring, mm. K : Medikament alene er aldri nok

Kan reverseringen av det reversible påskyndes? Endringene i motivasjonsbanene har lang (års?) varighet, men anses reversible ved rusmiddelfrihet (fra alle rusmidler) Raskere reversering mulig? hvis rusassosiasjon + agens (dyr) hvis + kognitiv tilnærming, avlæring hos mennesker? Fremtidig monitorering av spesifikk psykoterapi og medikamentelle strategier ved hjernebilder?

Status Neurobiologisk tilnærming til rusfeltet: Er ikke ensbetydende med biologisk determinisme (det er fortsatt plass for viljen ) Gir ikke grunnlag for at dagens medikamentelle tilnærming (Metadon og Subutex ) er noen behandling av avhengigheten Gir grunnlag for å betrakte rusmiddelavhengighet som en selvpåført livsstilsfremkalt hjernesykdom, som etter alt å dømme er reversibel, men hvor man p.t. ikke har sikre remedier for å påskynde reverseringen