Nyhetsbrev fra Kompetansenettverket for lokalmat i Nord-Norge 2:2013 Samarbeid i Nord!
- Kompetansenettverket for lokalmat Kompetansenettverket skal bistå små og mellomstore matprodusenter med å få tilgang til den kompetansen de trenger for å utvikle seg videre. I 2014 vil vi gjennomføre en rekke matfaglige kurs, samt at vi samarbeider med Matmerk om kurs og besøksordning innen markedsfaglig kompetanse samt med Innovasjon Norge om kompetanse innen design. Vi kjører kurs i hele landsdelen, kursoversikten med kontaktpersoner finner dere under. Hilde Halland (leder) Hilde.halland@bioforsk.no Tlf 920 71 008 I tillegg til kurs har vi også tilbud om besøksordning. I en besøksordning kan en matbedrift gratis få en kompetanseperson etter eget behov inn i bedriften i inntil to dager. Lise Haug (kursansvarlig) Lise.haug@bioforsk.no Tlf 934 98 755 Kurs fra Kompetansenettverket for lokalmat i Nord-Norge 2014. Utlysningene kommer fortløpende på www.bioforsk.no/lokalmatinord Kursnavn Sted Dato Kursarrangør Kontakt Sous vide Svolvær 14.januar LofotenMat anne.statle@lofotenmat.no Pølsemakerkurs Sortland 15.-16.januar Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland stine.petrikke.breivik@lr.no HACCP Bodø Bodø 16.-17. januar Norsk Landbruksrådgiving Salten salten@lr.no HACCP Storslett Storslett 22.-23.januar Nord-Troms studiesenter post@ntss.no HACCP Vardø Vardø 28-30.januar Vardø vgs leif.haughom@ffk.no Nedskjæring og foredling av reinkjøtt Karasjok 8.-9.februar Polarurt polarurt@gmail.com Økonomikurs for matprodusenter Vesterålen 19.20.februar Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland stine.petrikke.breivik@lr.no Bakekurs, tradisjonell gjærbakst Mosjøen februar Mosjøen vgs Per.Torrissen@Nfk.no Økonomikurs for matprodusenter Alta 17.-18.mars Marit Hætta Øverli mariteho@gmail.com Økonomikurs for matprodusenter Nordreisa 31.mars-1.april Nord-Troms studiesenter post@ntss.no HACCP Mo i Rana Mo i Rana vinter Polarsirkelen vgs Aso.polarsirkelen@nfk.no HACCP for kjøttforedlingsbedrifter, Finnmark Indre Finnmark vinter Polarurt polarurt@gmail.com HACCP Tromsø Tromsø vinter Spindelfisk ar@spindelfisk.no HACCP Nordre Nordland Nordre Nordland vinter Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland stine.petrikke.breivik@lr.no Merking og sporing: krav fra kjedene Mo i Rana vinter Polarsirkelen vgs Aso.polarsirkelen@nfk.no Markedet som marked: design og presentasjon, etiketter/ emballasje m.m. Markedet som marked: design og presentasjon, etiketter/ emballasje m.m. Bodø vinter Norsk Landbruksrådgiving Salten salten@lr.no Tromsø vinter Troms landbruksrådgiving Leikny.sofie.toften@lr.no Tang som matressurs Tromsø vår Spindelfisk ar@spindelfisk.no Markedsføring Lofoten vår Lofotenmat anne.statle@lofotenmat.no Ysting, nybegynner Alta vår Polarurt polarurt@gmail.com Bakekurs, surdeig Vesterålen LMH stine.petrikke.breivik@lr.no Kjøttforedling og nedskjæring Hemnes høst Mosjøen vgs Per.Torrissen@Nfk.no Kjøttforedling og nedskjæring Tromsø Oktober Bondens Marked Tromsø livgretej@gmail.com Kjøttforedling og nedskjæring Vardø høst Vardø vgs leif.haughom@ffk.no Bærforedling Bodø Høst Konservering Helgeland Høst Kaldrøking av kje og geitkjøtt Tromsø November Troms landbruksfaglige senter hanne.storteig@tromsfylke.no Kursene kjøres etter behov fra matprodusenter i Nord-Norge. Har du innspill til kurs? Send disse til hilde.halland@bioforsk.no.
3 I DETTE NUMMERET AV MATLYST: Samarbeid i Nord! Forbruker vil ha lokalmat! Over tre milliarder kroner bruker vi på lokal mat og drikke i år. Det er en økning på 8,4 prosent fra i fjor. Det er en fordel for forbruker at matprodusentene samarbeider. Slik får en ned kostnadene hele veien ut i butikk hvor kunden tar sine valg. Matkultur er nært knyttet opp mot identitet. Nord-Norge føles som en naturlig region, og stoltheten over landsdelen bærer de fleste herfra i seg. Ved at matprodusentene samarbeid om kommunikasjonen ut mot forbruker blir det lettere for kunden å velge lokalt, å velge nordnorsk! I dette nummeret av Matlyst kan du blant annet lese om hvordan ulike produsentsammenslutninger i nord samarbeider. Kompetansenettverket er en del av Innovasjon Norges Program for Lokalmat og Grønt reiseliv. Programmet har fått nye hjemmesider: innovasjonnorge.no/lokalmat. Der vil du finne informasjon om mange gode ordninger som kan hjelpe din bedrift videre, samt at du finner en oversikt over alle matfaglige kurs som arrangeres i hele landet. Ta kontakt med rådgiveren i Innovasjon Norge i ditt fylke: Nordland: Elisabeth Utstøl Pettersen, e-post: Elisabeth.Utstol.Pettersen@innovasjonnorge.no tlf: 95154987 Mai 2013 Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv - Forpliktende produsentsammenslutninger Foto:Marte Kopperud/www.visitnorway.com Troms: Mariann Sandens, e-post: mariann.sandnes@innovasjonnorge.no tlf: 934 03 493 Finnmark: Rune Olsen, e-post: rune.olsen@innovasjonnorge.no tlf: 91 14 26 72 Er du matprodusent og har ambisjoner om å realisere dine markedsmuligheter ved å inngå et forpliktende, langsiktig samarbeid med andre matbedrifter? Da kan du søke Innovasjon Norge om støtte. Hvem kan søke? Gruppe av matprodusenter som sammen ønsker en felles, forpliktende satsing. Følgende kan delta i fellessatsingen: Bønder/gårdsmatprodusenter som foredler matprodukter basert på egne eller andres råvarer. Næringsmiddelbedrifter som framstiller produkter med særpreg basert på norske landbruksråvarer. Reiselivsbedrifter som samarbeider med bedrifter i målgruppen kan også delta i en sammenslutning av bønder/gårdsmatprodusenter/næringsmiddelbedrifter. Både nye og etablerte produsentsammenslutninger og produsentsammenslutninger basert på produkt og/eller geografisk område kan søke. De 3 fasene er: Fase 1. Forstudie mobilisering og klargjøring av deltagernes reelle interesse. Fase 2. Forprosjekt forretningsutvikling/lage forretningsplan. Fase 3. Hovedprosjekt gjennomføring av handlingsplan med resultatkrav. Hva kan du få støtte til? Du kan få støtte til å gjennomføre aktivitetene i alle de 3 fasene. Støtteandelen varierer fra inntil 50% til inntil 90% avhengig av fase. Under ser du produktarket for en av ordningene: Forpliktende produsentsammenslutninger: Hva er en forpliktenede produsentsammenslutning? En forpliktende produsentsammenslutning er en gruppe bedrifter som ønsker en felles forpliktende satsing med felles mål og strategier. Forpliktelsen ligger i at bedriftene skal inngå en juridisk bindende avtale, gjerne i form av et eget selskap, og at de innbetaler et beløp som viser reell interesse. Hva består tilbudet av? Tilbudet består av en 3-faset prosess for å legge et best mulig markeds- og forretningsmessig grunnlag for et forpliktende samarbeid. Hvordan søke? Vi anbefaler at du går inn på våre hjemmesider før du søker. Her vil du finne relevant informasjon. Ta gjerne også kontakt med ditt distriktskontor og diskuter planene dine før du søker. Kontakt Telefon 22 00 25 00 - spør etter distriktskontoret i fylket ditt post@innovasjonnorge.no (oppgi fylke) www.innovasjonnorge.no Innovasjon Norge, Akersgata 13, Pb. 448 Sentrum, 0104 Oslo, Norge Vi gir lokale ideer globale muligheter Matlyst utgis av Bioforsk Nord Holt Postboks 2284, 9269 Tromsø Ansvarlig redaktør: Øystein Ballari Redaktør: Hilde Halland hilde.halland@bioforsk.no Tlf: 920 71 008 Opplag: 1000 Forsidefoto: Dyrøymat Tekst: Rune Muladal, Naturtjenester i Nord Design og trykk: www.kursiv.no
4 Lofotlam Lofotlam i særklasse Uten samarbeid og god organisering mellom sauebøndene i Lofoten hadde ikke Lofotlam BA kommet i den posisjonen de nå er i. En eksklusiv avtale med Rema 1000 sørger nå for forutsigbart og lønnsomt sauehold. Sauehold i Lofoten har lange tradisjoner. Lofotlam SA har i dag en tilslutning på over 70 aktive sauebruk. Nærmere 90 % av alle sauene i Lofoten er knyttet til selskapet. Nøkkelen til Lofotlams suksess har vært et forpliktende samarbeid mellom sauebrukene i Lofoten. - For at vi skal kunne levere til en så stor aktør som Rema 1000 så er vi avhengige av å ha en stor produksjon. Utfordringen er nå å produsere nok, sier daglig leder i Lofotlam SA Gustav A. Karlsen. - Det er en balansegang mellom gulrot og pisk. Det er avgjørende at sauebøndene leverer dyr til slakt til rett tid. Sauebøndene som følger opp forpliktelsene skal også få ekstra belønning. Vi må kunne levere rett mengde vare til rett tid for å møte forpliktelsene og beholde markedsposisjonen vi er kommet i. Da er det nødvendig med forutsigbare leveranser fra sauebøndene. Vi har brukt mye ressurser på å skape dette samarbeidet og vi mener å ha funnet en modell som fungerer. - Jeg berømmer alle bøndene, og vi ser at den samvirkemodellen vi kjører fungerer i praksis. Selskapet produserer ca. 7.000 lam i året og av disse går 5500 til Rema og resten til lokalmarkedet i Lofoten. Dyrene slaktes ved Horns Slakteri på Leknes og slaktene bringes til Kuraas i Narvik, hvor det blir bearbeidet og pakket, for videre transport sørover, sier Karlsen som ser en lys framtid for Lofotlam SA. Eksklusiv avtale - De bratte fjellsidene og den kjølige vekstsesongen gir Lofotlam rikelig tilgang på ungt næringsrikt beite hele sommeren. Lofotlam er et produkt av arktisk landbruk. At REMA 1000 skal bidra til å få kvalitetslammet Lofotlam ut til enda flere, synes vi er riktig flott, sier Karlsen. - Vi er kjempeglade for denne avtalen, som sikrer våre kunder Norges kanskje aller beste lammekjøtt. Dette blir en del av vår totale strategi med flere premiumprodukter til markedets laveste priser. Tilgangen på godt lamme-
5 kjøtt har vært en sterk drivkraft for dette samarbeidet, sier administrerende direktør for REMA 1000, Ole Robert Reitan. Ny grafisk profil Etter at Lofotlams produkter har skiftet utsalgsmarked samt inngått ny avtale var det nødvendig også å endre på design og emballasje. Lofotlam - Vi ble begeistret av den omstillingsprosessen Rema har lagt opp til, med store butikker og godt vareutvalg. Vi ønsket at Lofotlam skulle ha et innbydende design sammenlignet med typiske Rema-varer. Vi fikk støtte fra Innovasjon Norge til et redesignprosjekt. I samarbeid med Strømme Throndsen design har vi fått et vellykket ansiktsløft (en totaloverhaling) som omfatter emballasje, grafisk profil, logo og webside. Nå skiller vi oss ut som selvstendig produkt, sier Gustav A. Karlsen. - Vi ser at den nye emballasjen er trendsettende; for eksempel så har vår nye emballasje en pappbanderole som ligger rundt produktet, med bilde av naturen Lofotlammet går i, og på innsiden kan man lese historien om Lofotlam. Vi tror dette vil tydeliggjøre at forbrukeren får et unikt kvalitetsprodukt, kommunisert på en ny måte sier Karlsen. Lofotlamproduktene har oppnådd geografisk beskyttet betegnelse. FAKTA: Lofotlam SA eies i dag av 90 sauebønder i Lofoten, og merkenavnet Lofotlam ble i fjor en beskyttet betegnelse. Lofotlam er kjøtt av lam som er født, har oppvokst og har beitet i Lofoten. For å bruke betegnelsen Lofotlam stilles det blant annet krav om at lammene skal være på utmarksbeite i minimum 8 uker. Det barske klima i Lofoten med havsalt som overrisler beitene, gjør at Lofotlammet er Norges prè salè, dvs ferdig smaksatt fra naturens side. Smak av Lofotenmat SA Lofotenmat SA er et matnettverk som består av produsenter fra landbruk, fiskeri og reiselivssektoren og organisert som et samvirke med 98 andelshavere i dag. - Bedriftene i Lofoten er i en spesiell situasjon fordi det er en enorm turiststrøm og etterspørsel, spesielt om sommeren. For å imøtekomme det trykket som regionen opplever må vi fylle på med gode matopplevelser. Vi må kunne gi turistene en smak av Lofoten, fra butikk, gjennom opplevelser og på restaurant. Det er dette vi jobber med, sier aken av Anne Karine Statle som er leder for Lofotenmat SA. Her finner du Matnettverket jobber med profilering, matforum, salg og distribusjon, merkevarebygging og utvikling. De har sterkt fokus på at mat fra nord skal synliggjøres, ikke bare fra Lofoten. Matnettverket innehar bred kompetanse og tar også relaterte oppdrag for andre miljøer. - Sesongfokuset er stort for bedriftene her. I sesong har de ofte nok med å fokusere på sin egen produksjon. Vår oppgave er å få til et godt samarbeid mellom bedrifter når det er mulighet for det. Vi er opptatt av at bedriftene skal øke produksjonen og levere kvalitet hele året. Samarbeidet mellom bedriftene fremmer bedre lønnsomhet, sier Anne Karine Statle.
6 Matstrategi Troms Matbedriftene i Troms inviterer til nordnorsk samarbeid Matstrategi Troms 2013-2016 Arve Kleiven fra Fylkesmannen i Troms lanserte Matstrategi Troms under Landsbymarkedet i Nordreisa. Her omflankes han av Jane Johansen fra Bios og Ruth Uhlving fra Vildenvang gårdsysteri. Det er gjennom arbeidet med å revidere den felles matstrategien for Troms, at matprodusentene har uttrykt ønske om en felles nordnorsk strategi. Nylig lanserte Arve Kleiven fra Fylkesmannen i Troms den reviderte matstrategien på landsbymarkedet Liv og Lyst i Mørketid i Nordreisa. - Matstrategien skal være et styringsverktøy for fremtidig matproduksjon i Troms, sier Kleiven. Gjennom arbeidet med strategien har store deler av matmiljøet gitt sine innspill. Med det har man i fellesskap trukket opp en vei å gå. Det har vært gjennomført matverksteder der man har diskutert trender, produksjon, marked, rammebetingelser, lønnsomhet og andre faktorer som betyr noe for strategivalg. Basert på dette har man valgt ut noen hovedretninger for å styrke mattilbudet og matbedriftene i Troms. Bidra til sterkere matprodusenter gjennom fokus på rekruttering, kompetanseheving, marked og produktutvikling. Fokusere på at mat er reiseliv gjennom møteplasser, felles produktutvikling og økning av kjennskap til hverandre. Bidra til å skape én arktisk matregion i samarbeid med de andre fylkene i nord. «Reiselivet i nord er avhengig av tilgang på lokale råvarer og matprodukter. Vi som leverer og produserer den lokale maten ønsker at reiselivet bruker varene våre. Da skapes ekte og unike arktiske opplevelser! Som matprodusent vil jeg gjerne være med på å skape en arktisk matregion, Ruth Ulving, Vildenvang gårdsysteri, Nordreisa.» Det er Matstrategigruppa, ved Fylkesmannen i Troms, Troms fylkeskommune, Innovasjon Norge, Norges sjømatråd, Norges Råfisklag og Bioforsk Nord som har gjennomført arbeidet. Disse organisasjonene stiller seg bak strategien og vil bidra til å oppnå målene gjennom sitt daglige virke.
7 Hva mener bedriftene? Mange har i lengre tid snakket om muligheten av et større samlet nordnorsk/arktisk samarbeid. Hva er behovet hos bedriftene i nord? Vi spurte tre bedrifter fra landsdelen om: Meninger 1. Har du trua på et samlet nordnorsk matsamarbeid? 2. Ser du behov for en egen merkevare for Arktisk/Nordnorsk mat? 3. Konkret, hva bør en samarbeide om for å gi økt lønnsomhet for din bedrift? Veronica Hjelle Midtbø gård, leder i Vesterålsmat 1. Ja, tror det er viktig at nordnorsk mat profileres i stor skala 2. Nei, ser ikke behov for enda en merkevare, men kanskje en paraply for nordnorsk mat. 3. Samarbeid om markedstjenester (salg og markedsføring) Tor Olav Lundal Lundal Nord AS 1. Ja, Nord-Norge har mye å komme med på matfronten og det er helt sikkert mulig å hente gode synergieffekter av et mer strukturert samarbeid, både med de i din egen bransje, men også på tvers av ulike bransjer innenfor matfaget. 2. Nå er det mange ulike merkeordninger allerede. Det spørs litt hvordan en arktisk/nordnorsk profil skal bygges samtidig som de ulike produsentene skal bygge og videreutvikle sin egen merkevare. En sammenslutning/merkevare kan være en løsning hvis for eksempel samvirkemodellen fortsetter å svekke sin tilstedeværelse i Nord-Norge. 3. For oss er det viktigste at tilgangen på lokalprodusert råstoff er stabilt god. Samarbeid i forhold til salgsfremmende tiltak i butikk har vi allerede gjort litt av, men kan nok gjøres enda bedre. Linda Fjellheim Reisa AS 1. Helt klart, tida er moden for å samle oss, særlig små og mellomstore produsenter tror jeg vil kunne ha god nytte av dette. 2. Ja, vi må skille oss ut i mengden. En merkeordning kan etablere en gjenkjennelseseffekt og virke som et kvalitetsstempel. Å gjøre nordnorsk mat til et begrep vil være positivt for alle produsenter. 3. Markedsføring og profilering, distribusjon og kanskje felles produktutvikling.
8 Ekte Nordnorsk EKTE NORDNORSK samarbeid dannet samvirkeforetaket EKTE NORDNORSK SA. Sentralt er at alle medlemsbedriftene sine unike og godt innarbeidede spesialiteter skal ivaretas. Men det er samarbeidet dem i mellom som gjør konseptet lønnsomt. - Bedriftene som samarbeider i Ekte Nordnorsk er også konkurrenter. Under mottoet: «Samarbeid der man kan og konkurrer der man må» ønsker vi å dele på kostnadene fram til butikkhyllene og la kundene avgjøre hvem som lykkes. Vi ser at gevinsten med samarbeid er større enn tapene knyttet til konkurranse. Det er en vinn-vinn situasjon for oss alle, sier Kurt Mydland. - Vi hjelper hverandre med å høyne forståelse og profesjonalitet mot markedet. Summen av samarbeidet gir oss et større nettverk og kontaktflate som vi ikke ville hatt som enkeltstående bedrifter. Jeg har stor tro på konseptet ekte nordnorsk, sier Mydland. EKTE NORDNORSK samarbeid representert ved Kurt Mydland, daglig leder Mydland AS, Kim Pettersen, daglig leder Solberg Pettersen AS, Svein Ole Kristiansen, produksjonsleder Aron Mat AS, Espen Aronsen, daglig leder Aron Mat AS, Tom Fredrik Dahl, prosjektleder EKTE NORDNORSK SA, Erik Mydland, produksjonsleder Mydland AS, Bernt Nilsen, salg/ marked, Solberg Pettersen AS Matglede, råvarer av høy kvalitet, gode mattradisjoner og unikt samarbeid mellom landsdelens største kjøttprodusenter. Dette danner grunnlaget for merkenavnet EKTE NORDNORSK. - Vi skal spre Nord-norsk matglede og styrke det matfaglige miljøet. Vi skal øke forbrukernes bevissthet og kunnskap om nordnorsk mat for å fremme en positiv utvikling av matproduksjonen i nord. Den langsiktige målsetningen er at vi sammen bidrar til å skape forutsetninger for utviklingen av matproduksjon i landsdelen, forteller Kurt Mydland styreleder i ekte nordnorsk. - Vi samarbeider i hele verdikjeden, innen markedsutvikling, samarbeid mot dagligvarebransjen, innkjøp av råstoff, kompetanseutvikling og innovasjon. Samarbeidet gir oss stordriftsfordeler i forbindelse med innkjøp. Det være seg alt fra råvareinnkjøp til telefoni utgifter. Nå jobber vi med å få til en felles løsning på innkjøp av analyser på lab. Vi ser alle at stordriftsfordelene er store. Vi har også råvareutveksling oss imellom. Det gir da også rom for større forutsigbarhet i produksjonen. Det er medlemsbedriftene Aron Mat AS, Mydland AS, Premier AS, og Solberg Pettersen AS som 2011 i fellesskap Det er et mål at ekte nordnorsk skal være foretrukket samarbeidspartner i mat- og næringsmiddelbransjen i Nord-Norge. Aktivitetene i selskapet skal bidra til økt verdiskaping og kompetanse hos medlemsbedriftene. Ekte nordnorsk skal utvikles som konsept, hvor en skal skape positivitet hos forbruker i forhold til produkt, produksjon og råvare. - Vi skal spille på lag med gårdbrukere og slakterier innen kvalitetsheving av råvarer, sier Kurt Mydland. Merket EKTE NORDNORSK betyr at råvarene i produktet garantert kommer fra Nord-Norge. Vi skal også være et forum for møte, dialog og kompetanseutvikling mellom de ulike produksjonsselskapene som er tilsluttet selskapet. Opprinnelsesmerket EKTE NORDNORSK-. Opplev smaken fra nordnorske råvarer skal brukes i markedsføring av medlemsbedriftenes egne produkter som et tillegg til eget merke. EKTE NORDNORSK er etablert av kjøttprodusentene Aron Mat AS (Blåmannsvik), Mydland AS (Tromsø), Premier AS (Tromsø) og Solberg Pettersen (Kvaløysletta). Samarbeidet er formalisert gjennom samvirkeforetaket EKTE NORDNORSK SA, som ble etablert juni 2011
9 Varangersamarbeid Reinkjøtt og lam fra samme slakteri Foto Rune Muladal Det nystartede bedriften Varanger rein AS i Nesseby har foruten om reindriftsnæringen også gitt småfeprodusenter mulighet å etablere seg i regionen. Et godt samarbeid mellom slakteriet i Varangerbotn har ført til nye muligheter for Nesseby villsaulag BA. Det er en ny aktør på gang i markedet for reinkjøtt. Det nye selskapet Varanger Rein AS som ble etablert i høst har nå åpnet slakteportene for både rein og villsau. - Lønnsomheten og markedet er godt for reinkjøtt for tiden, så vi satser for fullt. Hittil har vi ikke hatt problem å få tak i nok reinkjøtt, sier daglig leder Are Figved i Varanger Rein. Vi mener det er behov for flere aktører i reinkjøttmarkedet. Det vil gi reineierne valgmuligheter, og det vil sikre konkurranse. I utgangspunktet er det god lønnsomhet i reinkjøtt, når man oppnår et visst volum. Volumet av reinkjøtt som er i Finnmark, med en omsetning fra ut til kunden på til sammen ca. 150 200 millioner kroner. Denne omsetningen kan deles mellom flere aktører. Vi ønsker å ta en del av denne kaka, forteller Are Figved som har bred erfaring fra næringslivet og reindriften. For å få til dette er det derimot nødvendig med et godt samarbeid. Selv om selskapet er nydannet, så er det solide parter som nå har kommet sammen for å samarbeide og danne en helhetlig drift. Hovedproduktet hentes fra reinkjøtt og reindriften. Fra Bugøynes kommer Ken og Raimond Abrahamsen som har drevet videreforedling av reinkjøtt i en årrekke gjennom Varanger vilt AS. I tillegg samarbeider de med Verdde reinkjøtt i Kvænangen. Johan Mathis Buljo har drevet slakteriet Boazu i Varangerbotn i mange år, og daglig leder Are Figved kommer fra næringslivet. De har også fått med seg investeringsselskapet Ideal Trading AS som er med å sikre en økonomisk ryggrad. Varanger Rein AS startet for fullt i et nyoppusset anlegg sommeren 2013. Til sammen skal flere enn 40 heltids- og sesongansatte løfte det nye selskapet. Varanger Rein vil bli en betydelig aktør i flere kommuner i Finnmark og kan skape mange arbeidsplasser, i tillegg kommer salg og administrasjon i Varangerbotn og Oslo. Nøkkelen for suksess er derimot et godt samarbeid med reindrifta som skal levere rein for salg. Gir muligheter Nesseby villsauprodukter BA er et produksjonsselskap som produserer lammekjøtt og videreforedler produkter til fenalår og pinnekjøtt til salg på det lokale markedet. Takket være godt samarbeid med slakteriet er dette nå mulig. Som et resultat av tilstedeværelse, dialog og samarbeid har slakteriet tilpasset slaktelinja for å ta imot villsau fra nærområdet. Dette til stor glede for Nesseby villsauprodukter BA som høsten 2013 slaktet ca 400 lam. - Vi har et godt samarbeid med slakteriet i Varangerbotn. Vi er veldig fornøyde med slakternes innsats både skrotter og skinn kommer ut helt perfekte. For oss er det også eneste mulighet å jobbe med vårt konsept økologisk og kortreist mat. Gården lengst unna ligger kun 14 km fra slakteriet. Dyrene står ikke lenge før de er slaktet og de er klar til mørning og senere nedskjæring i egne lokaler, sier Øystein Nilsen leder for Nesseby Villsauprodukter BA. Han legger til at de er nesten utsolgt for det populære lammekjøttet fra Varanger. Foto: villsaufravaranger.no
10 Nordlandsmat Foto: nordlandsmat.no Samarbeid gir økt lønnsomhet i Nordlandsmat AS Nordlandsmat AS er et godt eksempel på et forpliktende samarbeid mellom små matprodusenter som gir gode resultater. Nå har Nordlandsmat AS tatt steget og vokser inn i nye større markeder. Interessen og omsetningen er økende. Det mest utfordrende med å være liten matprodusent, er at man ofte skal prøve å beherske både produksjon, salg og marked. Nordlandsmat ivaretar derimot marked og salgsarbeidet. Dermed kan produsentene gjøre det de er gode på - å produsere. Og nå skal det produseres mer. - Nordlandsmat AS er et selskap som skal markedsføre og distribuere produkter fra små matprodusenter i Nordland til dagligvarehandelen, storhusholdninger, hotell og restauranter. Deres første mål var å etablere seg i dagligvaremarkedet i Helgelandsregionen, og Nordlandsmat er nå inne i de fleste større butikkene og butikkjedene i regionen, sier Elin Orrhaug som er daglig leder i Nordlandsmat AS. - Vi har hatt en økende omsetning de siste årene og vi opplever en stor etterspørsel. Vi har på mange måter nettopp hatt et gjennombrudd da vi nylig har etablert ny salgsavtale og distribusjonsløsning med Coop, Rema 1000 og Norgesgruppen. Derfor valgte vi å se sørover. Vi merker nå at vi er en interessant aktør i markedet og forventer en stor volum og omsetningsøkning de neste årene, sier Elin Orrhaug. Varespekteret har et stort spenn og består av håndpillede reker, ost, videreforedlet kjøtt, videreforedlet fisk og bakervarer. I tillegg driver flere av bedriftene med egen servering, overnatting og opplevelser. For å øke volumet og mangfoldet av produkter er det et stadig ønske om å inkludere andre produsenter i organisasjonen. - Det var fylkesmannen som initierte prosjektet Nordlandsmat og var fødselshjelper for Nordlandsmat AS. Da var målsettingen å kartlegge mulighetene for å få mer systematisk tilgang til lokale matspesialiteter fra Nordland inn i butikkhyllene, samt å få etablert Nordlandsmat som en egen organisasjon. I 2009 bestemte produsentene selv å stifte selskapet som i dag har 8 eiere. Og flere er på vei inn. Målrettet arbeid de fire siste årene har gitt resultater. - Vi har lagt ned mye ressurser i Nordlandsmat og det har tatt noen år å bygge opp selskapet. Vi har ansatt salgssjef og salgsmedarbeider, som gjør den viktigste jobben i å ivareta eksisterende kunder og skaffe selskapet nye fremtidige kunder, i nye markeder. Nå begynner Nordlandsmat å synliggjøres i butikkhyllene, sier Orrhaug som selv er daglig leder og produsent. - Nordlandsmat har nå startet å sende varer til Osloområdet. Selv om Nordland er det viktigste lokalmarkedet så ønsker flere produsenter å levere større volumer.
11 Forskning i matbedrifter Eivind Sommerseth, Regional representant for Forskningsrådet i Nordland FoU Matforskningen i Norge er i stor grad konsentrert om universitetsmiljøene, Nofima og Sintef. Industriaktører som Nortura, TINE, Orkla, Aker Seafood, Marine Harvest m.fl driver også et kontinuerlig forsknings- og utviklingsarbeid. Denne forskningen er ofte tett koordinert med universitetene og instituttsektoren. På denne måten får disse bedriftene del i den kompetansen som samfunnet har bygd opp. Mindre matbedrifter brukere Forskningsrådets virkemidler sjeldnere. I disse bedriftene fokuseres det på mange utviklingsorienterte utfordringer som kunne vært bearbeidet grundigere. Dette er typisk for mindre sjømat- og landbruksbaserte bedrifter. Særlig den siste gruppen er alt for sjelden kunder i Forskningsrådet. Dette kan nok delvis forklares med at den gode håndverkstradisjonen står sterkt. Godt håndverk er alltid en viktig forutsetning for et godt resultat, men det er ingen motsetning mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Snarere er et godt samvirke en oppskrift på gode resultater. SkatteFUNN er en skattefradragsordning som er aktuell for matbedrifter som jobber målrettet og prosjektorientert for å utvikle nye produkter eller produksjonsmåter. SkatteFUNN er aktuell for både forsknings- og utviklingsprosjekter. Utviklingsbehovet kan være begrunnet gjennom myndighetskrav, kunnskap om nye måter å løse utfordringer på, eller økte ambisjoner om produktkvalitet. På www.skattefunn.no finner man informasjon om ordningen. Om du registrerer deg som bruker og åpner et søknadsskjema, blir du ledet gjennom en prosjektmal. Noen kan løse prosjektets utfordringer med de personer som finnes i bedriften, mens mange bør samarbeide med forskningsmiljø for å få til gode løsninger. Ved å samarbeide med forskningsmiljøer vil en få del i den kunnskapsbyggingen samfunnet gjør. Et godkjent Skatte- FUNN-prosjekt gir en liten bedrift inntil 20 prosent skattefradrag på de kostnadene som er knyttet til gjennomføringen av FoU-aktivitetene i det godkjente prosjektet. Kontakt forskningsrådets regionale kontakter: Nordland: Eivind Sommerseth, tlf 909 99 628 Troms: Elisabeth Blix Bakkelund, tlf 970 47 163 Finnmark: Jan S. Dølør, tlf 911 72 725 SkatteFUNN hos Halvors Eva Elisabeth Haugen, kommunikasjonsmedarbeider i SkatteFUNN Tromsøbedriften Halvors Tradisjonsfisk har gjort nettopp det man ønsker mer av fra nordnorske matbedrifter: Å bruke Forskningsrådets virkemidler, for eksempel fradragsordningen SkatteFUNN. Halvors har benyttet SkatteFUNN i en årrekke, og har mottatt i underkant av 1 millioner kroner i samlet skattefradrag. - Den økonomiske støtten betydde spesielt mye for meg i oppstartsfasen, sier Halvor Hansen, grunnleggeren av Halvors Tradisjonsfisk AS. Fra 2002 til i dag har bedriften gått fra én til åtte ansatte. Hansen har lagt ned en betydelig egeninnsats i prosjektene, og den offentlige støtten har i det store og hele kommet fra SkatteFUNN. Prosjektene har handlet om lutefisk, og foredling av klippfisk og tørrfisk. Alle har vært svært vellykkede, og er ute på både norske og utenlandske markeder. Blant annet er Italia et viktig eksportland. Skriv SkatteFUNN-søknaden selv - Jeg fikk tidlig råd av Innovasjon Norge om at det av kvalitetsmessige hensyn var best å skrive SkatteFUNNsøknadene selv, sier Hansen. - Jeg vil si at det faktisk er Halvors Tradisjonsfisk AS vant Arktisk Verdiskaping 2013. Foto Vidar Dons Lindrupsen avgjørende å skrive selv. I tillegg til å ha kontroll på alt vedrørende prosjektet fra start til slutt, vil du gjennom søknadsprosessen få et bedre blikk for det du holder på med, og hjelp til å tenke systematisk omkring forskningsog utviklingsarbeid. Bedriftens revisor kan også være en god hjelp. Det er helt unødvendig å la utenforstående gjøre dette viktige arbeidet, og til og med betale dyrt for det, avslutter Hansen.
Returadresse: Bioforsk Nord Holt Postboks 2284 9269 Tromsø Januar Mat og landbruk 2014, http://www.landbruk.no/kurs/mat-og-landbruk-2014#.uqm8md-a2hs 17-26. Grüne Woche, Berlin. www.gruenewoche.de 21.-22. Sjømatdagene på Hell www.nsl.no Kalender 14.-15. Februar 4.-7. SMAK messa, Norges Varemesse på Lillestrøm, www.messe.no/no/smak 4.-6. Mat og emballasje, Norges Varemesse på Lillestrøm, http://www.messe.no/mat-og-emballasje/ 12. 13. MRmat 2012. Matkursdager i Møre og Romsdal. http://www.matnavet.eventweb.no 12.-16. Nordlyst - Vinterfest i Andøy, med flere matkurs. nordlyst.wordpress.com 18-22. Røros-Martnan, www.rorosmartnan.no Mars 6.-15. Borealis vinterfestival, http://www.facebook.com/borealis.alta 11.-13. Mat på Skjetlein, www.maeremat.no 27-30. Skreifestivalen, Rørvik. www.skreifestivalen.no Nyhetsbrev fra kompetansenettverket for småskala matproduksjon i Nord-Norge Nyhetsbrev fra kompetansenettverket for småskala matproduksjon i Nord-Norge 1:2010 NHO Reiseliv Nord-Norge: 10 år med Arktisk Verdiskaping Bedriftsnettverk Produsentoverført kompetanse Omdømmebygging Satsing på vekstbedrifter i nord Nettverksdannelser sterkere sammen Kursoversikt fra matnettverket 1:2011 Nyhetsbrev fra kompetansenettverket for lokalmat 2:2011 2:2010 Nyhetsbrev fra Kompetansenettverket for lokalmat i Nord-Norge Nyhetsbrev fra kompetansenettverket for småskala matproduksjon i Nord-Norge 1:2012 Nyhetsbrev fra Kompetansenettverket for lokalmat i Nord-Norge Ulike markeder for lokalmat i nord Vekst i lokalmat Salg og distribusjon Sjømatens hjemmeseier 2:2012 Nyhetsbrev fra Kompetansenettverket for lokalmat i Nord-Norge Ulike kompetansebehov: bedriftsutvikling, HACCP, produktutvikling, menyutvikling, design, produksjonslokale og marked Blågrønt i nord 1:2013 Nyhetsbrev fra Kompetansenettverket for lokalmat i Nord-Norge 2:2013 Samarbeid i Nord! I Matlyst har vi skrevet om matbedrifter i Nord-Norge; fra hele regionen og fra alle bransjene, med ulike tema for hvert nummer. Last ned alle utgavene av Matlyst på www.bioforsk.no/lokalmatinord