Kartlegging av planprosesser i Osloregionen Presentasjon Onsdag 9. oktober 2013 Kari Kiil
Innledning Oppdragsgivere: Norsk Eiendom i samarbeid med PBE, NHO, EBA, RIF og Arkitektbedriftene. Undersøkelsen omfatter 9 kommuner: Oslo, Drammen, Asker, Bærum, Lørenskog, Skedsmo Ullensaker, Oppegård og Ski Undersøkelsen omfatter 63 svar fra næringen, 40 fullførte, og ca 500 private planforslag Hensikten - Effektivisere planprosessen - Grunnlag for diskusjoner av status - Forbedringstiltak i egen kommune 09.10.2013 - Utveksling av erfaringer
Metoden Utvalg av 9 presskommuner i Osloregionen Utvalg av næringsaktører med private plansaker siste 5 år To parallelle web-baserte undersøkelser en undersøkelse blant de berørte kommuners planmyndigheter en undersøkelse blant næringen ved utbyggere, forslagsstillere, tiltakshavere, arkitekter eller rådgivere Fra planidè til godkjent plan inndelt i tre hovedfaser; Før kunngjøring Før førstegangsbehandling Før endelig godkjenning 09.10.2013
Om utvalget
Om utvalget Undersøkelsen sendt ut til 285 bedrifter. Til sammen 63 svar som gir en svarprosent på 23%. 40 fullførte svar Svar fra næringen: ca 50% svar fra konsulentselskaper og planfaglige rådgivere, Ca 20% fra grunneiere, 20% fra eiendomsutviklere, ca 10% fra andre 55 Svar fra kommunene:1 kommunaldirektør, 6 plansjefer, 2 avdelingsledere og 1 saksbehandler Store kommunevariasjoner (angitt kun ved at Oslo har 3 respondenter og de andre 1)
Analysen Undersøkelsen presenteres ved en vurdering av kommunenes svar i forhold til næringslivets svar og næringslivets svar for hver kommune. Resultatene til hovedtemaene er vist med en skala fra 1 til 6 og hvor 1 er «i svært liten grad» og 6 er «i svært stor grad». Resultatene presenteres med diagrammer og tabeller med fargeskalaer. Fargeskalaen gir en visuell fremstilling av kommunenes resultater. Enkelte spørsmål har et kommentarfelt og svarene herfra oppsummeres. Noen av spørsmålene er åpne og oppsummeres tilsvarende. Det er en vurdering under hvert kapittel, med en samlet vurdering til slutt i rapporten.
Før kunngjøring av detaljplan oppstartsmøte eller område- og prosessavklaring A FØR KUNNGJØRING AV DETALJPLAN oppstartsmøte eller område- og prosessavklaringsmøte 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 a) Blir det avholdt oppstartsmøter eller område- og prosessavklaringsmøter? b) Har dere vanligvis gjort vurderinger av overordnede planer, statlige retningslinjer og gjeldende plangrunnlag før møtet? c) Har dere vanligvis utarbeidet en beskrivelse og en plan- eller konseptskisse før dere tar kontakt med kommunen? d) Blir alle kommunale krav som er relevante for det videre arbeidet med et planforslag lagt fram på møtet? e) Mottar du informasjon og innspill fra alle relevante kommunale etater og bydeler? f) Orienterer kommunene om eventuelle krav til konsekvensutredning? Private Kommune g) Blir saksbehandler tildelt ved møte? h) Brukes møtet aktivt til å avklare rammer for det videre arbeidet med utvikling av planen? i) I hvilken grad opplever du at det er rom for å diskutere ulike planløsninger i møtet? j) Bidrar kommunen aktivt til å finne en hensiktsmessig behandlingsprosess tilpasset saken? k) Opplever du at kommunen er opptatt av å etablere en god dialog med deg som forslagsstiller? Figur 1 Oppstartsmøte - sammenstilling av kommunenes og næringens svar
Før kunngjøring av detaljplan oppstartsmøte eller område- og prosessavklaring A FØR KUNNGJØRING AV DETALJPLAN oppstartsmøte eller område- og prosessavklaringsmøte a) Blir det avholdt oppstartsmøter eller område- og prosessavklaringsmøter? b) Har dere vanligvis gjort vurderinger av overordnede planer, statlige retningslinjer og gjeldende plangrunnlag før møtet? c) Har dere vanligvis utarbeidet en beskrivelse og en plan- eller konseptskisse før dere tar kontakt med kommunen? d) Blir alle kommunale krav som er relevante for det videre arbeidet med et planforslag lagt fram på møtet? e) Mottar du informasjon og innspill fra alle relevante kommunale etater og bydeler? f) Orienterer kommunene om eventuelle krav til konsekvensutredning? Oslo Drammen Asker Bærum Ullensaker Skedsmo Lørenskog Oppegård Ski 5,4 5,0 5,2 5,3 5,0 4,8 4,5 5,0 5,5 5,5 5,0 5,0 5,1 5,2 5,2 4,0 5,5 5,5 5,1 4,8 4,3 4,8 4,5 4,2 4,5 5,5 5,5 4,0 4,4 4,3 4,4 3,5 3,5 3,0 3,5 5,0 3,6 4,4 3,8 4,1 3,2 4,0 2,8 4,0 5,0 4,9 4,6 4,5 4,9 4,3 4,0 3,8 4,5 5,5 g) Blir saksbehandler tildelt ved møte? 4,8 5,0 4,8 4,5 4,8 5,0 4,5 4,0 5,5 h) Brukes møtet aktivt til å avklare 4,4 5,0 5,2 4,3 4,0 4,5 4,5 4,0 5,5 rammer for det videre arbeidet med utvikling av planen? i) I hvilken grad opplever du at det er 3,3 4,5 5,2 4,0 4,2 4,7 3,8 3,5 4,5 rom for å diskutere ulike planløsninger i møtet? j) Bidrar kommunen aktivt til å finne en 3,3 4,6 4,8 3,7 3,5 4,0 3,0 3,5 4,5 hensiktsmessig behandlingsprosess tilpasset saken? k) Opplever du at kommunen er opptatt 3,4 4,8 5,3 4,0 3,8 4,2 4,2 4,0 5,0 av å etablere en god dialog med deg som forslagsstiller? Gjennomsnitt 4,3 4,7 4,8 4,5 4,2 4,4 3,9 4,3 5,2 Tabell 4: Oppstartsmøter næringslivets vurdering av den enkelte kommune
Før kunngjøring av detaljplan Informasjon og materiell fra kommunen B FØR KUNNGJØRING AV DETALJPLAN - informasjon og materiell fra kommunen 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 a) Kommunen tilbyr startpakke, informasjonspakke eller lignende ved oppstart av planarbeid. b) Opplever du at kommunens nettsider har relevant informasjon enkelt tilgjengelig c) Er kommunen behjelpelig med å fremskaffe materiell og informasjon som er nødvendig for planarbeidet? Private Kommune d) Bruker du den informasjonen som kommunen har tilgjengelig på sin hjemmeside? e) Er digitalt kartgrunnlag fra kommunen av god nok kvalitet? Figur 2: Informasjon og materiell - sammenstilling av kommunenes og næringens svar
Før kunngjøring av detaljplan Informasjon og materiell fra kommunen B FØR KUNNGJØRING AV DETALJPLAN - informasjon og materiell fra kommunen Oslo Drammen Asker Bærum Ullensaker Skedsmo Løren skog Oppegård Ski a) Kommunen tilbyr startpakke, informasjonspakke eller lignende ved oppstart av planarbeid. b) Opplever du at kommunens nettsider har relevant informasjon enkelt tilgjengelig 4,5 5,0 4,3 4,4 3,8 3,8 2,3 5,5 3,0 3,4 4,7 5,0 4,8 4,2 3,5 3,2 5,0 4,0 c) Er kommunen behjelpelig med å fremskaffe materiell og informasjon som er nødvendig for planarbeidet? d) Bruker du den informasjonen som kommunen har tilgjengelig på sin hjemmeside? 3,6 4,3 5,2 4,1 4,2 4,5 3,5 5,0 4,5 4,5 4,8 5,3 5,3 4,8 5,0 3,8 5,5 5,5 e) Er digitalt kartgrunnlag fra kommunen av god nok kvalitet? 4,0 4,8 5,3 4,9 4,2 5,0 3,8 5,5 5,0 Gjennomsnitt 4,0 4,7 5,0 4,7 4,2 4,4 3,3 5,3 4,4 Tabell 5: Informasjon og materiell næringslivets vurdering av den enkelte kommune
Før 1. gangs behandling planutarbeidelse C FØR 1. GANGS BEHANDLING - planutarbeidelse 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 a) Var det enkelt å komme i dialog med kommunens administrasjon i denne fasen av planutarbeidelsen? b) Avholdes det møter mellom deg og kommunen i denne perioden? c) Fører kontakten med kommunen til endringer og kvalitetsmessig forbedringer av planforslaget? Private Kommune d) Fører kontakten med kommunen til økt forutsigbarhet for behandlingen av planforslaget? e) Er det viktig å ha dialog med kommunen i forbindelse med planutarbeidelsen? Figur 3: Planutarbeidelsen - sammenstilling av kommunenes og næringens svar
Før 1. gangs behandling planutarbeidelse C FØR 1. GANGS BEHANDLING - planutarbeidelse Oslo Drammen Asker Bærum Ullensaker Skedsmo Lørenskog Oppegård Ski a) Var det enkelt å komme i dialog med kommunens administrasjon i denne fasen av planutarbeidelsen? 3,7 4,4 4,8 4,6 4,8 4,2 4,5 5,5 5,0 b) Avholdes det møter mellom deg og kommunen i denne perioden? 3,6 4,3 4,5 4,3 4,8 4,0 4,0 5,0 5,0 c) Fører kontakten med kommunen til endringer og kvalitetsmessig forbedringer av planforslaget? 3,4 4,0 4,7 4,2 3,8 4,3 3,5 5,0 5,0 d) Fører kontakten med kommunen til økt forutsigbarhet for behandlingen av planforslaget? 3,0 4,4 4,6 3,8 3,5 3,0 2,8 5,5 3,5 e) Er det viktig å ha dialog med kommunen i forbindelse med planutarbeidelsen? 5,3 4,8 5,3,6 5,2 5,2 5,0 5,5 5,5 Gjennomsnitt 3,8 4,3 4,7 4,5 4,4 4,1 3,9 5,3 4,8 Tabell 6: Planutarbeidelsen - næringslivets vurdering av den enkelte kommune
Før 1. gangs behandling tidsfrister og saksbehandling D FØR 1. GANGS BEHANDLING tidsfrister og saksbehandling 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 a) Avtales det forpliktende fremdrift for denne fasen i din kommune? b) Overholder kommunen tidsfristen, lovbestemt eller avtalt, for behandlingstid? c) Er kommunen tydelig på når tidsfristen løper fra eller eventuelt blir stoppet? d) Gis det informasjon om hvilke konsekvenser eventuelle brudd på saksbehandlingsfrister har? e) Gir eventuell overskridelse av tidsfristen automatisk reduksjon i gebyret? f) Åpner kommunen for dialog i forbindelse med saksbehandlingsprosessen? Private Kommune g) Anvender kommunen skjønn ved tolkning av formelle krav til plan og dokumentasjon? h) Blir du gjort kjent med innhold i saksutredning i forkant av at saken legges fram for 1. gangs behandling og ut til offentlig ettersyn? i) Får du anledning til å kommentere nye krav eller saksområder som er kommet til gjennom saksbehandlingen før saken legges fram til 1. gangs behandling og ut til offentlige ettersyn? j) Gis du anledning til å gjøre mindre justeringer/endringer før saken legges fram til 1. gangs behandling ogut til offentlig ettersyn? Figur4: Tidsfrister og saksbehandling - sammenstilling av kommunenes og næringens svar
Før 1. gangs behandling tidsfrister og saksbehandling D FØR 1. GANGS BEHANDLING tidsfrister og saksbehandling Oslo Drammen Asker Bærum Ullensaker Skedsmo Lørenskog Oppegård Ski a) Avtales det forpliktende fremdrift for denne fasen i din kommune? 3,8 4,8 4,2 3,5 3,5 3,7 3,0 4,5 5,0 b) Overholder kommunen tidsfristen, lovbestemt eller avtalt, for behandlingstid? 3,0 4,2 4,5 2,9 3,5 4,5 3,0 4,5 4,5 c) Er kommunen tydelig på når tidsfristen løper fra eller eventuelt blir stoppet? 3,6 4,4 3,8 3,2 3,0 4,0 2,0 4,0 3,0 d) Gis det informasjon om hvilke konsekvenser eventuelle brudd på saksbehandlingsfrister har? 3,2 4,2 3,8 2,1 3,0 2,3 2,7 4,0 2,5 e) Gir eventuell overskridelse av tidsfristen automatisk reduksjon i gebyret? 3,0 3,3 4,4 3,2 2,8 3,0 3,0 4,0 4,0 f) Åpner kommunen for dialog i forbindelse med saksbehandlingsprosessen? 3,4 4,0 4,2 3,5 4,0 5,0 2,5 50 5,5 g) Anvender kommunen skjønn ved tolkning av formelle krav til plan og dokumentasjon? 3,3 4,7 4,0 3,7 3,2 4,0 3,0 4,0 5,5 h) Blir du gjort kjent med innhold i saksutredning i forkant av at saken legges fram for 1. gangs behandling og ut til offentlig ettersyn? 3,1 3,6 4,6 3,8 4,0 4,3 3,2 4,5 5,5 i) Får du anledning til å kommentere nye krav eller saksområder som er kommet til gjennom saksbehandlingen før saken legges fram til 1. gangs behandling og ut til offentlige ettersyn? j) Gis du anledning til å gjøre mindre justeringer/endringer før saken legges fram til 1. gangs behandling og ut til offentlig ettersyn? 3,5 3,8 4,4 4,1 3,5 4,3 3,8 5,0 5,5 3,8 3,3 4,2 4,1 3,0 4,0 4,5 4,0 5,5 Gjennomsnitt 3,4 4,1 4,2 3,4 3,4 3,9 3,1 4,4 4,7 Tabell 7: Tidsfrister og saksbehandling - næringslivets vurdering av den enkelte kommune
Før 1. gangs behandling komplett planforslag - tidsfrister E FØR 1. GANGS BEHANDLING - komplett planforslag - tidsfrister Alle svarende 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% a) Tekniske mangler ved planen b) Mangelfull utredning av tema definert på oppstartsmøte Private Kommner c) Nye tema har kommet til, som krever utredning d) Annet, vennligst spesifiser Figur 5: Komplett planforslag - sammenstilling av kommunenes og næringens svar
Før endelig godkjenning høring og offentlig ettersyn Figur 6: Høring og offentlig ettersyn - sammenstilling av kommunenes og næringens svar
Før endelig godkjenning høring og offentlig ettersyn F FØR ENDELIG GODKJENNING høring og offentlig ettersyn Oslo Drammen Asker Bærum Ullensaker Skedsmo Lørenskog Oppegård Ski a) Blir du orientert om innkomne høringsuttalelser fra berørte parter? 4,8 4,5 4,8 5,0 4,0 4,7 4,5 4,5 5,5 b) Blir du oppfordret til å kommentere innkomne merknader? 4,9 4,5 4,8 5,2 3,0 5,0 5,0 4,5 5,5 c) Tar kommunen initiativ til dialog med deg som forslagstiller i forkant av at saken legges frem for endelig politisk vedtak? 3,7 3,2 4,8 4,2 3,5 3,7 3,5 4,5 5,5 d) Utfører kommunen eventuelle endringer i plan og bestemmelser etter offentlig ettersyn? 4,1 4,0 4,0 4,3 3,0 3,7 3,5 3,5 4,5 e) Er det direkte kontakt mellom deg og politikere før endelig politisk behandling? 3,3 4,7 3,5 3,8 3,5 2,7 2,5 5,5 4,0 f) Har ev slik kontakt medført endringer i planforslaget? 3,8 3,3 4,8 4,6 2,8 3,5 5,0 3,5 5,0 g) Blir du gjort kjent med innhold i saksframstillingen i forkant av at saken fremmes for endelig politisk behandling? h) Får du anledning til å kommentere nye krav/endringer i forkant av endelig politisk behandling? 3,2 3,0 4,6 3,5 3,5 3,3 3,0 4,0 5,0 3,2 4,0 4,7 3,6 3,2 3,0 3,0 4,5 5,0 i) Blir du informert om endelig politisk vedtak? 4,9 5,3 4,6 5,3 4,2 5,0 4,0 4,0 5,5 j) Opplever du at rekkefølgebestemmelsene fra kommunen er riktige i forhold til plan- og bygningsloven? 3,8 3,3 5,0 3,6 3,2 4,0 3,5 3,5 4,0 k) Blir du informert om vedtaket fra den første politiske behandling før behandling i kommunestyret eller bystyret? 3,5 5,0 4,6 4,4 3,2 5,0 4,5 4,5 5,0 l) Blir planer ferdigbehandlet i kommunestyret eller bystyret innen ett år fra planen ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn første gang? 2,9 5,3 5,2 4,1 4,8 4,7 3,5 5,0 3,0 Gjennomsnitt 3,8 4,2 4,6 4,3 3,5 4,0 3,8 4,3 4,8 Tabell 8: Høring og offentlig ettersyn - næringslivets vurdering av den enkelte kommune
Konflikt med andre aktører i planprosessen Bydel (politisk utvalg, dersom relevant Fylkesm annen landbru ) Andre myndig heter Jernban everket Statens vegvese n Fylkesko mmune n k Fylkesm annen miljø og klima Riksanti kvar, fylkeseller byantikv ar Kommu nepoliti kere Interess egruppe r/organi sasjoner Naboer Kommuner Private Kommuner Private Kommuner Private Kommuner Private Kommuner Private Kommuner Private Kommuner Private Kommuner Private Kommuner Private Kommuner Private Kommuner Private Konflikt med andre i planprosessen I noen grad I stor grad 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Figur 7: I hvilken grad opplever virksomhetene normalt konflikt i planprosesser med andre aktører samlet vurdering
Utsettelser eller forsinkelser Utsettelser eller forsinkelser a) Uavklarte merknader fra statlige eller regionale myndigheter b) Innsigelser fra statlige eller regionale myndigheter c) Konflikt eller behov for avklaringer med berørte parter d) Merknader fra offentlig ettersyn har medført så store endringer i planforslaget et det må gjennomføres nytt offentlig ettersyn e) Din egen tidsbruk for bearbeiding av planforslaget 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 f) Dårlig kommunikasjon mellom utbygger og rådgiver eller konsulent g) At administrasjonen i kommunene krever at alle uenigheter skal være løst i forkant av behandling h) Forslagsstillers planer går på tvers av gjeldende kommuneplan eller områdeplan i) At ditt firma eller konsulent ikke har levert god nok dokumentasjon i saken j) At ditt firma eller konsulent ikke har brukt nok tid på dialog med berørte parter k) Planforslaget har ikke god nok teknisk eller juridisk kvalitet Næringens vurderinger Kommunenes egne vurderinger l) Manglende saksbehandlingskapasitet i kommunen m) Nye krav fra kommunen har kommet til sent i saksbehandlingsfasen n) Endringsforslag ved politisk behandling i sluttfasen o) Interessekonflikter internt i kommunen p) Andre årsaker, spesifiser Figur 8: Utsettelser eller forsinkelser samlet vurdering
Saksbehandler og den politiske organiseringens betydning for saksbehandlingen Saksbehandling og politisk organisering Snittscore 1 2 3 4 5 6 a) Er samarbeidsklimaet avhengig av hvilken saksbehandler en plan får tildelt? b) Blir saksbehandlingstiden påvirket av hvilken saksbehandler en plan får tildelt? c) Blir utformingen av den endelige vedtatte planen påvirket av hvilken saksbehandler en plan får tildelt? Private Kommuner d) Skjer det skifte av saksbehandler underveis i prosessen? e) Ber forslagsstiller selv om å få tildelt ny saksbehandler underveis i en planprosess i en eller flere saker? f) Kommunens organisering av den politiske behandlingen påvirker saksbehandlingen? Figur 9: Saksbehandling og politisk organisering samlet vurdering
Kvaliteten på behandlingen - næringens svar Kvaliteten på saksbehandling - private 1 2 3 4 5 6 Oslo Drammen Asker a) Kvaliteten på administrativ behandling av reguleringsplaner Bærum Ullensaker Skedsmo c) Kvaliteten på politisk behandling av reguleringsplaner Lørenskog Oppegård Ski b) Kvaliteten på byrådets behandling av reguleringsplaner Figur 10: Kvaliteten på administrativ og politisk behandling av reguleringsplaner næringens svar
Kvaliteten på behandlingen kommunenes svar Kvaliteten på saksbehandling - kommuner 1 2 3 4 5 6 Oslo Drammen Asker a) Kvaliteten på administrativ behandling av reguleringsplaner Bærum Lørenskog Skedsmo c) Kvaliteten på politisk behandling av reguleringsplaner Ullensaker Oppegård Ski b) Kvaliteten på byrådets behandling av reguleringsplaner (dersom relevant) Figur 11: Kvaliteten på administrativ og politisk behandling av reguleringsplaner kommunenes svar
Kommunene - samlet vurdering Tabell 9: Samlet vurdering gjennomsnitt kommunene
Hva er etter din mening det viktigste kommunen kan gjøre for å forbedre saksbehandlingsprosessen? Fra kommunene: Tydeligere dialog i tidlig fase - mellom forslagstillere, administrasjon og politikere Begrense detaljering og kompleksitet i planer til det nødvendige mer områdefokus Grundig arbeid med alternative løsninger, kompromisser og gode begrunnelser for grep og elementer i planer som vil utløse konflikter med berørte interesser. Tilstrekkelig med ressurser Holde frister Mer dialog Forbedre informasjonsmateriell Være tydelige og tidlige på krav og forventninger Forbedre politikeropplæring Enklere politisk organisering Mer fokus på vanlige mangler tidligere i prosessen Forutsigbare rammer og relevante planverktøy robuste planer Sørge for at forslagsstiller har god kunnskap om overordnede planer og rammebetingelser.
Hva er etter din mening det viktigste kommunen kan gjøre for å forbedre saksbehandlingsprosessen? Fra næringen: I større grad åpne for faglig drøftelser for å finne gode løsninger Reelle og grundige vurderinger før kritiske tilbakemeldinger Bedre kompetanse Flere arkitekter. Flere med erfaring fra det private Holdningsendring mht dialog og samarbeid Forutsigbarhet Beslutningsmyndighet delegert lengre ned i administrasjonen Reduksjon av innsigelsesmyndighet Planen må gjøres gjennomførbar uten for stramme rekkefølgekrav som kan hindre utvikling av et område Se på en helhet, ikke enkeltprosjekter Forenkle saksbehandling Politikerne burde hatt en større rolle i tidligfasen for å kunne gi klarere føringer for den kommende prosessen Få ned behandlingstidene Ikke skifte saksbehandlere hele tiden Smidigere prosess med direkte dialog med saksbehandler/beslutningstagere administrativt Gjennomføringshensyn God veiledning på kommunens nettside med tydelige krav til innlevert materiale Mindre krav til utredning i detaljplaner Avklare forhold med berørte parter i forkant og samordning av ulike etaters prioriteringer
Hva er etter din mening det viktigste utbyggere eller konsulenter kan gjøre for å forbedre saksbehandlingsprosessen? Fra kommunen: Sette seg godt inn i byutviklingsstrategier,-mål og overordnede politiske føringer Tilpasse det aktuelle prosjektet til overordnede planer Redusere prosjektenes grad av utnyttelse Bruke parallelloppdrag for å utvikle gode byplangrep Sikre god kommunikasjon med kommunen via saksbehandler God kompetanse hos forslagstillers konsulent om prosess, regelverk og fremstilling av dokumentasjon Være fleksibel Bedre kvaliteten på plandokumentene (kart og bestemmelser) Levere dokumentasjon tidsnok Avdekke de tekniske mangler i kart- og plangrunnlaget Forenkle og forbedre oppstartsmaterialet som sendes inn
Hva er etter din mening det viktigste utbyggere eller konsulenter kan gjøre for å forbedre saksbehandlingsprosessen? Fra næringen: Bedre kommunikasjon, dialog og samarbeid Lytte til signalene som kommunen gir tidlig i prosessen Ikke nødvendigvis utfordre kommunens rammer Være lydhør i forhold til kommunens krav og føringer, men innen "rimelighetens grenser" Forstå prosessene og de ulike aktørenes roller samt de offentlige krav og prosedyrer Tenke mer kvalitet enn kvantitet Gjennomarbeidede planforslag Riktig detaljnivå Utarbeide et godt materiale og dokumentasjon som er lett å forstå Bruke gode rådgivere Konsulenter bør være sitt samfunnsansvar i plansaker bevisst Balanse mellom gebyr til og arbeid for kommunen i reguleringssaker Ta innkomne merknader alvorlig
Har du eventuelle andre kommentarer til behandlingen av plansaker? Fra kommunen: Kommunen arbeider med forbedring av samarbeidsprosesser som bla innebærer tidlige drøftinger der politikere og utbyggere møtes Innsigelsessaker bruker uforholdsmessig lang tid i Miljøverndepartementet. Lite fleksibilitet ift arkeologi og andre kulturminnefaglige temaer. 5 års regelen vil føre til unødig ressursbruk og forsinkelser både hos forslagstillere og kommunen Lovverket må forenkles; færre protest- og klagemuligheter. Gi juridisk rom for større grad av småendringer når tiltak gir miljøforbedringer Områderegulering som planform gir en rekke utfordringer for kommunene, både når det gjelder plankapasitet og kompetanse. Sentrale problemstillinger her er nivået på kompliserte/urbane områdeplaner, og samarbeidsmodeller mellom kommunen som planeier og private om utarbeiding av områdeplan Kommunen har ingen ventetid ved behandling av reguleringsplaner
Har du eventuelle andre kommentarer til behandlingen av plansaker? Fra næringen: Det legges for stor vekt på at alle særinteresser skal få gehør og påvirkning på planen Kommunikasjon og kommunikasjon Det bør innføres evalueringsmøter i etterkant av store plansaker for å lære av prosessene Samarbeid med saksbehandler om fysisk utarbeidelse av plankart og bestemmelser Omfattende og kostnadsdrivende prosesser av betydning for byggherrer og boligkjøpere og som bør det må vurderes å forenkle Redusere dokumentasjonskrav på områder som vurderes mindre viktige Gode erfaringer med å ha gjennomgang av samlet materiale med kommunen noen uker før ferdigstilling. Bør vurderes også i større byggesaker Viktig med god kompetanse i kommunene som også vil gi bedre service Konflikter kan påklages i for stor grad Maktmisbruk og mangel på samordning i forvaltningen
Konklusjoner og veien videre Tidligfasen - rammeavklaringer Planfasen - dialog og samarbeid Forsinkelser Tilpasninger og lovendringer
Tidligfasen - rammeavklaringer Utfordringer peker tilbake på tidligfasen Bedre rammeavklaringer gir mer forutsigbarhet Kommunen må gi mer og bedre veiledning Informasjonen må bli forstått Næringen må være bedre forberedt Forstå overordnede rammebetingelser og roller Legge opp arbeidet i tråd med rammene Gode rådgivere God kommunikasjon
Planfasen - dialog og samarbeid Informasjon, dialog og samarbeid er viktig Kvaliteten på dialogen og samarbeidet må bli bedre Kommunene mener årsaken til forsinkelser skyldes mangelfulle utredninger Næringen mener årsak til forsinkelser skyldes nye krav til utredninger Saksbehandler har betydning for saksbehandlingstid og samarbeidsklima Styrke kommunenes kompetansen Stimulere til en god samarbeidskultur Rekruttere kvalifiserte personer Samarbeide og lære på tvers mellom kommuner, via fylker og med næringen
Forsinkelser Ulike forklaring til forsinkelser og utsettelser Forbedres og informeres om, både i starten og underveis Konflikt med andre aktører vil ofte medføre forsinkelser Forsinkelser særlig hvis større statlige aktører og forhold av stor samfunnsmessig eller økonomisk betydning for gjennomføringen Mange interessemotsetninger og komplekse saker forsinker Mer og bedre informasjon i tidligfasen For eksempel informasjon om andre statlige myndigheters mulige krav som kan påvirke planen eller gjennomføringen God rolleforståelse, dialog og samarbeid Større forutsigbarhet
Tilpasninger og lovendringer Viktig å finne riktig nivå på planene og planprosessene Overordnede rammer og helhetlige grep Områder og ikke detaljer Kompetanseheving i kommunene Finne gode samarbeidsmodeller mellom kommunen som planeier og private om utarbeidelse av områdeplaner Behov for lovendringer med færre klagemuligheter?
Sammenligning mellom regioner 4,30 4,20 Oslo-reg 2013 4,10 Rogaland 2012 4,00 3,90 3,80 3,70 Hordaland 2013 Rogaland 2010 Rogaland 2012 Hordaland 2013 Oslo-reg 2013 3,60 Rogaland 2010 3,50 3,40 3,30 Regioner med i undersøkelsen Undersøkelsene i de tre regionene er ikke 100% identiske, men angir likevel en trend
Topp og bunn Klepp fra 5,1 i 2010 til 5,5 i 2012 Sola fra 2,7 i 2010 til 3,2 i 2012 Stavanger fra 3,5 i 2010 til 4,3 i 2012 Bergen 3,3 i 2013 Oslo 3,9 i 2013 Asker 4,8 i 2013 Lørenskog 3,6 i 2013 Undersøkelsene i de tre regionene er ikke 100% identiske, men angir likevel en trend