Kommunehelsetjenesten versus Spesialisthelsetjenesten; Sammen for gode løsninger Samhandlingsmøtet psykiatri 2014 Levanger 5. juni 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital
2 Spesialisthelsetjenesten versus kommunehelsetjenesten
Sammen for gode løsninger - Disposisjon; Utfordringsbildet mht samhandling Samhandlingsreformen Ny regjering; hvor går vi? Hva kan vi gjøre; Ledelse Folkehelsesatsing Pasientforløp/ arbeidsdeling Indikatorer for at vi jobber godt sammen 3 16.06.2014
Utfordringer for velferdsstaten Svikt i dagens helsetilbud Tilpasning til nye behov Økende antall- og andel eldre Sosiale helseforskjeller Barn og unges helse Rusavhengighet Psykisk helse Tilgang til personell og kompetanse Ulik tilgang til helsetjenester 4 16.06.2014
Ulikheter mht spesialisthelsetjenester psykisk helse* Bostedsområde Driftskostnader pr innbygger 2011 Sør-Øst 3866 +2 Avvik i % fra landsgjennomsnittet Vest 3677-3 Midt-Norge 3467-9 Nord 4111 +8 Totalt 3797 0 * Gjestepasientkorrigerte driftskostnader eksklusive kapitalkostnader i kroner pr innbygger 5
Utfordringer mht Samhandling; NOU 2005: 3 Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste St.meld. Nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 2015) Manglende samhandling; Internt i kommunene Mellom kommuner og sykehus Internt i sykehus Mellom fastleger og øvrig helsetjeneste Pasienter og brukere involveres i for liten grad i planleggingen Resultat; Redusert kvalitet på tjenester og tilbud Forsinkelser Ikke optimal ressursutnyttelse Mange årsaker til problemene; Juridiske, økonomiske, faglige, kulturelle og organisatoriske
Scenarier for 2030 Hva slags helsetjeneste skal vi utvikle? Spå; Framskriving/ prognose Forme; Hva vil vi? 2014 7
Samhandlingsreformen; Utfordrings-bildet; Vi må gjøre endringer! Tiltak; 1.Dempe veksten i behov for helsehjelp 2.Et bedre helsevesen 8 16.06.2014
Ønsket utvikling; Dempe veksten i spesialisthelsetjenesten Ressurser/ bemanning Økende behov og økt kapasitet Økt kvalitet Kortere ventetid Ingen fristbrudd Effekt av samhandlingsreformen; folkehelsesatsing og effektivisering av helsetjenestene 9 Tid Tid
Ønsket utvikling; Ny arbeidsfordeling Spesialisthelsetjeneste Spesialisthelsetjenesten; Vekst for å; Kunne håndtere demografisk utvikling Kunne ta i bruk nye utredningsog behandlingsmuligheter Bedre kvalitet Etterkomme økende forventninger Kommunehelsetjeneste Kommunehelsetjenesten; Vekst for å; Kunne håndtere demografisk utvikling Avlaste spesialisthelsetjenesten for oppgaver som kan håndteres i 1. linje Bedre kvalitet Bedre ressursutnytting Bedre rekruttering
Ønsket utvikling; En ny brukerrolle Kvalitet på tjenester; Tjenesten oppfyller lovkrav Tjenesten oppfyller faglige krav Tjenesten oppfyller brukernes forventninger Opplevd kvalitet forutsetter bruker/ pasientmedvirkning både på individ- og systemnivå 11 16. juni 2014
Ønsket utvikling; Bedre koordinering og samhandling Kommunehelsetjenester Spesialisthelsetjenester Kommunehelsetjenester Forløpsorganisering; Utredning, behandling, rehabilitering, omsorg; MESTRING Tjeneste- og profesjonsorganisering
Målgrupper for reformen? Reformen gjelder selvsagt alle typer pasienter og brukere; Barn, unge og voksne Personer med psykiske lidelser Personer med rusproblemer Personer med rehabiliteringsbehov Personer med somatiske sykdommer Økonomiske virkemidler gjelder foreløpig først og fremst somatiske pasienter; barn og voksne Rus og psykisk helse har gått foran mht «venstreforskyvningen» 13
Folkehelsereformen Kommunene; Krav til oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer +/- Krav til involvering av alle kommunale sektorer mht oversikt Krav til lokale planer mht tiltak Krav til politisk forankring Andre aktører; Fylkeskommunene Spesialisthelsetjenesten Statlige myndigheter Frivillige lag og organisasjoner 14
Helsetjeneste-reformen; Kommunehelsetjenesten; Tettere oppfølging av de mest utsatte & kronikergruppene Tjenester 24/7; ikke bare elektive planlagte helse- og omsorgstjenester men også evne til å gi hjelp v/ behov (ø. hjelp) Spesialisthelsetjenesten; Bidra til å dempe behovet for helsetjenester Desentralisere det vi kan Bygge opp tjenester ut fra hva kommunene mener de trenger for å kunne gjøre sin jobb Felles ansvar; 15 Avtaler om fordeling av ansvar og samarbeid Bedre håndtering av «utskrivingsklare» Ny pasient/ brukerrolle Helsefremmende og forebyggende arbeid Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsreformen og ny regjering Analysen bak- og målene for reformen står fast - Samhandlingsreformen videreføres med full styrke! Noen virkemidler i reformen vil bli justert; Kommunal medfinansiering i dagens form avvikles - Alternative insentiv? Tydeligere kvalitetskrav til kommunehelsetjenesten Opptrappingsplan for rehabiliteringsområdet Opptrappingsplan for rusfeltet Stortingsmelding om primærhelsetjenesten Fundamentet for sykehusplanen Stortingsmelding om Folkehelse; Fokus; Psykisk helse og aktiv aldring Stortingsmelding; Nasjonal Helse- og sykehusplan Fokus på de minst spesialiserte sykehusene Ny teknologi gir nye muligheter for organisering Styrke tilbudene innen psykisk helse Skape pasientenes helsetjeneste! Kommune-reform; Økt ansvar og flere oppgaver til kommunene Kommunereformen begrunnes bl.a. med Samhandlingsreformen De regionale helseforetakene?
Regjeringsplattformen; Rus; Opptrappingsplan for rusfeltet Årlig vekst for rus og psykisk helse høyere enn somatikk Mottakssentra i store byer Økt kjøp av behandlingsplasser Sømløs overgang behandling rehabilitering og sikre ettervern 17 Styrke rehab-feltet Psykisk helse; Bygge ut lavterskeltilbud i kommunene. Lov, plan og finansiering skal brukes for å nå målet Styrke behandlingstilbudet Bedre forebygging og lavterskeltilbud for unge Kommunereform skal gi kommunene bedre muligheter for å gi et solid psykisk helsetilbud Etablere tilbud om psykiatriambulanser Styrke arbeidet med arbeidsrettet rehabilitering
Pasientenes helsetjeneste; Helse; Helse er å mestre de fysiske eller psykiske belastningene som kropp og sjel utsettes for Vi skal ha reduserte helsekøer; Ingen fristbrudd og ventetid < 65 dager Vi skal ha økt kvalitet; Flytte makt til pasienten; Fritt behandlingsvalg Fokus på møtet mellom behandler og pasient Aktive pasienter som tar ansvar og kontroll Helsevesenet bygges på pasienterfaringer og kunnskap Helsepersonell og pasienter er likeverdige Kreftløft; Tverrfaglige diagnosesentre, standardiserte pakkeforløp, bedre samarbeid sykehus og fastlege Nye IKT-løsninger; Ny lov om helseopplysninger; Pasienten i sentrum Psykisk helse og rus;
Sammen for gode løsninger; Hvordan?? 1. Ledelse og samhandling 2. Folkehelsesatsing 3. Pasientforløp 19
Krav til god ledelse; NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen; Erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser Gjennomføring og ta i bruk vedtatte planer Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultat Koordinering og samhandling
Hva vil du oppnå? Målet for en leder er ikke å få- og beholde jobben Hvorfor vil du ha jobben; Du ønsker jobben fordi du vil nå definerte mål Tør vi å fronte våre mål og vår kompetanse? 21 16.06.2014
Makt/ innflytelse hva kreves? Makt er ikke lenger bare formell myndighet Du har ikke lenger makt kun i kraft av utdanning eller tittel Mye vanskeligere enn før å «bruke pekefingeren» Innflytelse/ makt forutsetter; At du kan temaet At du kan argumentere At du klarer å finne løsninger som «motparten» kan leve med At du er der beslutninger tas Omverden ser at du har kunnskap = autoritet Omverden har tillit til deg = legitimitet Omverden må oppleve at man blir tatt med på råd Lydhørhet og delegering kan paradoksalt nok gi autoritet og legitimitet! 22 16.06.2014
Kompetanse og gjennomføringskraft Som leder må du både være utålmodig og tålmodig Du må bygge kompetanse rundt deg som kompenserer det du ikke er sterk på Ikke vær redd for motstand Bruk lederkraften på Demings sirkel; Planlegge, utføre, kontrollere og korrigere. 23 16.06.2014
Forutsetninger for samarbeid Partene framstår som jevnbyrdige Gjensidig respekt for hverandres roller og meninger Åpen, direkte og dialogbasert kommunikasjon Fravær av maktmisbruk Vilje til å gi og ta; en balanse i seire og tap Informerer og tar hensyn til den andre part ved handlinger synkrone omstillinger 24
Samarbeid mellom selvstendige organisasjoner Holdninger er ikke nok samarbeid må organiseres Hva er felles utfordringer og hva kan være felles mål? Inngå en samarbeidsavtale Skap felles arenaer for dialog Planlegg hvordan uenighet skal håndteres Lag en felles plan for å nå felles mål; Hva er utfordringene Hvordan skal vi løse dem (våre strategier) Bygg et samlet helhetlig tjenestetilbud med tydelig ansvarsfordeling Sørg for at politisk nivå blir forpliktet! Samarbeidsavtaler virker godt i alle typer gråsoner 25 16.06.2014
To hovedformer for samhandling Pasientforløp (Care coordination); Samarbeid gjennom fordeling av oppgaver og ansvar Enkeltinstanser/ personer inngår i en samlet kjede der man jobber mot et felles mål Den enkelte, for eks fastlegen eller fysioterapeuten har et klart definert ansvar i kjeden Gruppesamarbeid/ tverrfaglige team (Shared care); Felles ansvar for å løse oppgaver Parallell jobbing Obs; Ulike tradisjoner og synspunkter på ulike måter å jobbe sammen på! 26 16.06.2014
Nytt regime mht grenseoppgang; Definisjonsmakt; Spesialisthelsetjenesten skal ikke ensidig definere grenseoppgangen mht hva som er 1. linjeansvar og hva som er 2. linjeansvar Avgjørelse i enkeltsaker; Spesialisthelsetjenesten bestemmer når enkeltpasienter er utskrivingsklare - men basert på en konsensus mht når kommunene kan ta ansvaret Hvordan skal grenseoppgangen skje; Nasjonale faglige retningslinjer/ Helsedirektoratet Lokale retningslinjer, forløp og prosedyrer Dialog i faglige samarbeidsutvalg (FSU) Dialog og vedtak i Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) Lokal tvisteløsning Nasjonal tvisteløsning 27
En god folkehelseplan Hva snakker vi om; Helsefremmende og forebyggende arbeid; Langsiktig arbeid (rus, fysisk og psykisk helse) Tiltak med rask effekt; f.eks ulykkesforebygging Sekundær og tertiærforebygging; God kronikeromsorg Gode rehabiliteringstilbud Strategier; Muligheter for- og motivasjon til «sunne liv» Fysisk aktivitet som universalmedisin Arbeid som medisin Inkludering og utjevning av sosiale forskjeller Fokus på mestring Bygge gode lokalsamfunn 28 16.06.2014
Standardiserte pasientforløp; Kommune sykehus kommune Opphold i sykehus Kommunehelsetjenester Utredning Innleggelse Diagnostikk Behandling Utskrivelse Oppfølging Kommunehelsetjenester Standardisert pasientforløp (protokoll) individuell behandlingsplan
Forløp; Funksjon/ behov, tid, aktører, tjenester, koordinering Funksjon Bedre funksjon 1. linje 2. linje Øke muligheten for å takle dårlige perioder Tid
Psykisk helse & rus hva kan vi gjøre? Noen konkrete forslag; Tydeligere rolle for fastlegene, jfr ny fastlegeforskrift! Tverrfaglige, tverretatlige ambulante team Tilgjengelighet 24/7 Overdoseteam/ helseteam Videre satsing på felles kompetansebygging Større fleksibilitet bolig/ tjenester Reell brukerinnflytelse (System- og individnivå) Hva kan vi gjøre i spesialisthelsetjenesten for å understøtte et økt kommunalt ansvar; Spørre kommunene; hva ønsker dere Økt tilgjengelighet; Poliklinikk, ambulante tjenester, døgntilbud Veiledningsplikten Spleiselag om samarbeidstiltak? 31 16.06.2014
Fastlegens plass i de gode forløpene Hvordan? 1. Avtaler mellom kommuner og sykehus om forløp, grenseoppgang, krav til henvisninger, epikriser og oppfølging mellom sykehus og kommuner der fastlegene selvsagt må medvirke! 2. Bruk fastlegeforskriftens mulighet for avtaler mellom kommunen og fastlegene om oppfølging av slike faglige krav 32
Overordnet samarbeidsavtale - Kommunene og St. Olavs Hospital; Pasienter og brukere skal oppleve at tjenestene; Er faglig gode Er samordnede og helhetlige Er trygge og forutsigbare Er preget av kontinuitet Blir utført på en god måte på tvers av kommunegrense og forvaltningsnivå Er kostnadseffektive Ansvars og oppgavefordeling skal ivaretas gjennom helhetlige pasientforløp utviklet i fellesskap Pasientforløp ved utskriving av pasienter som trenger kommunale tjenester skal omfatte en tydelig beskrivelse av samhandling mellom 1. og 2. linje der arbeidsprosesser, informasjonsflyt og gjennomføring fremkommer Samhandlingen skal basere seg på rutiner og prosedyrer utviklet gjennom prosjektet Helhetlig pasientforløp
De største utfordringene nå; Representativ fagkompetanse; Dagens praksiskonsulent-ordning bør endres Få fram en ordning der fastleger kan oppnevnes og lønnes av kommunen og representere både kommunen og kollegene Kommunene må sørge for tilgang til slik kompetanse i ulike råd og utvalg Kvalitetssikring av henvisninger og epikriser Kommuner og sykehus må prioritere ressurser slik at samarbeidsavtalene kan tas i bruk Vi må legge til rette for reell brukerorientering av våre tjenester Vi må ha fokus på å bygge en kultur for gjensidig respekt
St. Olavs Hospital; Sjekkliste for ferdigstillelse av pasientforløpet Skal bygge på nasjonale handlingsprogram/ retningslinjer. Skal beskrive logistikken i forløpet; hvem gjør hva, rekkefølge, kontaktinformasjon. Skal spesifisere tidslinjer i forløpet. Skal beskrive bruk av tverrfaglig team Skal spesifisere måleparametre i forløpet Skal inneholde informasjon til pasienten spesifisert til det aktuelle forløpet
Pasientforløp psykose hos voksne Målsetning: Beskrive en struktur for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med psykoselidelser og psykosenære tilstander. Forløpet vil definere kompetanse, ansvar, logistikk og faglige standarder. Redusere sykeligheten i pasientpopulasjonen målt gjennom logistikk, kvalitative og kvantitative bedringsmål og uønskede hendelser Omfatter hele alle deler av PH i St Olavs Hospital Sykehus DPS Ambulante team Egne møter med KH/ fastlegene Egne møter med brukergruppen
Akutt rusforløp Beskriver to innganger til forløpet: Via Ambulanse/legevakt/ AMK til akuttmottak ( akutt) Via legevakt / fastlege til Rusklinikken/ Psykisk helsevern ( subakutt) Forløpet skal beskrive den første uken etter akutt/ subakutt innleggelse Prehospitale tjenester med i forløpet Ikke hatt med repr fra 1. linjetjenesten Laget prosedyrer om henvising til- og bruk av ny Rusklinikk
Suksesskriterier; Godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid 1. Felles mål? 2. Forankring i organisasjonene? 3. Avklart ulike kunnskapsgrunnlag? 4. Rolleavklaring? 5. Likeverd i samarbeidet? 6. Jevnlig kontakt og kommunikasjon? 7. Dedikerte utøvere? 8. Brukerinnflytelse og evaluering av samarbeid & tjenester? 38
Indikatorer for reell samhandling og god koordinering; Økende brukertilfredshet i målgruppene Færre rapporter om; Skranker, gråsoner, «ikke mitt bord», «de andre har ansvaret», «de andre kan ikke jobben sin», «du skulle kommet til oss før», svarteperspill, mistillit Flere rapporter om; Vi-følelse, «dette skal vi løse i fellesskap», annerkjennelse av samarbeidspartnere, gjensidig respekt, du har kommet rett Færre propper i systemet; Ventelister inn, revir, skranker, ventelister ut Balansert ressursinnsats; Riktige og nødvendige tilbud ute og inne Felles drøftinger om kost/ nytte; Hvor bør vi satse for å få økt mestringsevne, økt livskvalitet, økt funksjonsnivå, redusert dødelighet, bedret helse
Takk for oppmerksomheten! Spørsmål? Kontakt meg på epost; tor.am@stolav.no