Opting Out - beretninger



Like dokumenter
Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

Handlingsplan for økologisk landbruk

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Kontaktmøte. Hvem gjør hva i Debio?

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Flere økologiske bønder? - hva mener bonden

Økologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Opting out - Utmeldingsprosjektet

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

---- For bondens beste ---

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010

Tett liggeareal til økologisk sau

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Innspill til jordbruksoppgjøret 2014

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Hvordan nå 15 % målet? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

LANDBRUKETS DRIFTSBYGINGER

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Siste nytt fra Mattilsynet om økologiregelverket

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad

Nye bønder. En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene.

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/ Lars Kjuus

Fjellandbruket i Nord- Trøndelag har vi levert?

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

Hva motiverer for å drive økologisk, og hva er de viktigste årsakene til å slutte med Debio-sertifisert produksjon?

SMARTCROP - Forbrukerens oppfatning av IPV og hva som må til av IPV virkemidler. Valborg Kvakkestad (NIBIO), Anna Birgitte Milford (NIBIO)

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal Bård Næss

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Krav til avling i økologisk korndyrking

1 INGEN HEMMELIGHETER

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Hvordan lage leggingsplan?

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold % i 2020

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon

Økobønder i Trøndelag

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?

Lene Nilssen

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud

Hege Hovd Kari R. Granlund Audun Holte Nina Løkken Gunhild Nyaas Hedvig Rognerud Linda M. Ramberg Linda Merkesdal Olav U. Østigård Janne Schjølberg

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide?

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Klimagasser fra norsk landbruk

Erstatning for klimabetinget avlingssvikt. Foto: NLR Viken avlingssvikt 2018

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Landbrukspolitiske veivalg

Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Ny Giv Tjen penger på sau

Transkript:

Opting Out - beretninger Bonde med sau (øko-nær) Bonde med kumelk, i dag kjøttfe (øko-nær) Bonde med grønnsaker og urter (nedleggelse) Bonde med korn (konvensjonell) Ringleder I Ringleder II

Saueproduksjon på Vestlandet Intervju med begge brukerne, begge jobb utenom Han: Økologisk drift helt greit Dels motstridende oppfatninger: Myra fikk dårligere bæreevne ved økologisk drift (hun). Nei, bedre! (han) Fristende å sprøyte litt mot ugras (hun, ikke han) Bildet fra Indre Sunnfjord Turlag

Gardens produksjon (50 vfs) er tilpasset til å gå opp med familie, jobb og landbrukspolitikk, men de liker at det er dyr på gården og at jordene blir slått Å ha dyr på garden er bare mulig pga kårkallen Både vinterfôr og fjøs begrenser antall dyr All mat er god (hun) Lite forskjell på sauekjøtt, alle går i fjellet For grønnsaker er det forskjeller

Omsetning av produktene, økonomi De fikk dårlig tilbakemelding på økologiske sau fra slakteriet Endringer (flere dyr, økt omsetning) vil være tungvint Gården tillater ikke store investeringer, må evt. dekkes av inntekter utenfra Økonomien var bedre da de drev økologisk (men bare til omsetningsgrensen ble økt til 50.000) Inntektene var mindre, men utgiftene enda mindre

Debio Regelverk og registreringer var en forferdelig papirjungel stressende å finne ut % økologisk innefôr De fikk blautgjødsel av naboer i sin tank Men hvor mye? Regelverket gjør tilpasning underveis vanskelig Dyr kommer tidlig fra fjellet Mer behov for vinterfôr en anslått Krav om lufting vinterstid ville gi gjørmebad Hvorfor skal det dokumenteres at utmark er usprøyta? Debio kontrollørene ble opplevd som ubehagelige Grunnholdning var at bønder prøver å lure Tenkte verst mulig istedenfor sunn fornuft Aksepterer ikke svar de får

Landbruksforvaltning/ -politikk De opplever at landbrukspolitikken skifter ofte De har gitt opp å tilpasse seg til alle nye tilskudd Opplever i dag positiv holdning til økologisk drift De har god kontakt til landbrukskontoret lokalt Veiledning God veiledning fra økoring For dårlig tid til å bruke ringen bedre Gode kurstilbud (SJH), men ikke tid

Anbefalinger Opplysninger som finnes i andre registre skulle hentes der Registreringsskjema skulle sendes elektronisk og være forhåndsutfylt Slippe dokumentasjon av ikke gjødsla/sprøyta utmark hvis det uansett ikke er aktuelt lokalt Åpne mulighet til å bruke fôr fra ugjødsla areal Alle som tar imot øko-produkt burde ha forståelse for det

Kumelkproduksjon i Trøndelag Intervju med bonden på hans kommunale kontor Gården kjøpt i 1981, begynte da å drive tilnærmet økologisk Tildelt gratis melkekvote i 1985 (12-13 kyr til 2005)

Hvorfor økologisk og er det bedre? Ressurs- og miljøvennlig drift Gardsdrift som del av en gammel (bonde)kultur Er ikke helt sikker på om ØL er mer ressurs- og miljøvennlig Er ikke helt sikker på om økomat er sunnere eller bedre. Er sopp i kornet kanskje farligere enn sprøytemiddelrester? Neppe forskjell for sau fra fjellbeite!

Debio Revidert regelverk innehold tilleggskrav Noen dårlig faglig begrunnet Ikke spesielt miljø- eller ressursvennlig Hvorfor lengre tilbakeholdelsestid på melk? Større arealkrav til dyrene (fortsatt dispensasjon på sikt ikke mulig) Nye regler betydde ombygging eller nybygg av fjøs Kontrollørene Noen helt grei Andre mer restriktiv og sure Mulig med fortsatt økologisk drift? Kravene til husdyrhold er for vanskelig å innfri Ikke noe problem å drive uten sprøytemidler og kunstgjødsel Hvis det skal brukes mer tid på gården, heller til foredling og grønnsakdyrking

Grunner for å slutte med Debio Utviklingen av regelverket (for husdyr) Inspektørene Investering i nytt fjøs (2-3 mill kr) ikke økonomisk forsvarlig Anbefalinger Regelverket må gi romslige rammer Øk satsene for virkemidlene for å oppnå ønsket resultat Økonomien for økobønder må ta del i samfunnsutviklingen

Grønnsaks- og urteproduksjon, Midt-Norge Bonden ble kjent med økologisk landbruk allerede i 1970, men føler seg ikke forstått i bygda Mye vekt på selvforsyning Grønnsaker og potet, men kvier seg for direktesalg Jord og sauehold økologisk sertifisert siden 1990-tallet Satset på urter til Norsk Økourt, men ikke salg! Nedgangstider, dårlig økonomi, går mot pensjon og avvikling

Debio og landbruksforvaltning Ikke noe problemer med regelverk og forandringer Lokal landbrukskontor er helt greit i forhold til øko Dagens regelverk fra Mattilsynet er sterk begrensende for direktesalg Grunner for å slutte med Debio sertifisering Vanskeligheter med omsetning kombinert med dårlig økonomi Ikke økonomi til å betale vanlig arbeidskraft ved grønnsakdyrking

Kornproduksjon, Midt-Norge La om av nysgjerrighet, men aldri noen indre omlegging God lønnsomhet, men opplevde at de fikk betalt for å dyrke ugras Ønsker å satse på andre prosjekt på gården; dermed viktig at gårdsdrifta ikke tar for mye tid, gården er uansett for liten å leve av (200 daa) Gjør gårdsarbeidet lettvint; prøvde økologisk korn uten å drive vekstskifte eller skikkelig ugraskamp Press fra familien om at ugras i åkrene er stygt, gleder seg til de kan sprøyte igjen Opplever ingen merverdi i økologisk dyrka korn

Kornproduksjon, Midt-Norge Ingen problem med Debioregler som årsak til utmelding i dette tilfellet Men: Opplevelser av inkompetanse -vanskelig å få svar på spørsmål om når han kunne sprøyte et areal som skulle legges tilbake for ikke å miste godkjenning på øko-kornet og firkantethet -problem med godkjenning av korn fra et jorde der forsøksringen hadde brukt mer N enn tillatt i et forsøk (ruter), selv om dette kornet ikke ble levert av bonden

Ringleder I Kjøsnesfjorden, Abubakr Hussain Mange grunner til at bønder slutter med Debio-godkjenning! (Trusler om) Krav om fast liggeunderlag = forbud mot strekkkmetall til sau De som aldri kom i gang La om jorda og ventet i 10 år på mottak av kumelk Mangler fortsatt mottak for øko-geitmelk Generasjonsskifte Flatt økotilskudd mest fordelaktig for store gårder

Utmelding, Debio og landbrukspolitikk Lite forståelse for regelendringer Sau velger strekkmetall Regelverket er uberegnelig; hva skjer om 1-2 år? Forbud mot strekkmetall ble senere fjernet Mulighet til å ha fellesstøl forsvant (ikke lenger mulig å melde dyr ut og inn) Mange sauebønder driver nesten økologisk Gard som hobby, lite krav til inntjening Uheldig krav med strekkmetall og plasskrav Tilskudd Omleggingstilskudd på 750 kroner/daa betydelig redusert Tilskudd til økologisk innmarksbeite forsvant Mye tull med myndighetene -> Mange og uberegnelige forandringer gjør bønder skeptiske

Utmelding, økonomiske årsaker Dårlige forhold i landbruket Lett å få arbeidsplass med god utdanning Jobbmuligheter i oljebransjen, off-shore Mange av gårdene i området er for små til å få landbrukstilskudd Trenger minst 50.000 omsetning for å kunne trekke fra MVA og motta tilskudd! Sau: Mengde vinterfôr ofte begrensende Ved konvensjonell drift kan en slippe flere dyr ut på fjellbeite Geit: Mangler satsing! Hvorfor bare dobling av tilskudd til sau? Ikke mottak for øko-geitmelk! Mindre rovdyrproblematikk med geit, godt egnet til økologisk! Ku: Bortfall av klynger kom for sent Vanskelig for samdriftsfjøs/fellesstøl Ikke lenger mulig å melde dyr ut og inn i Debio Kravet om at kyr må ta opp 50 % av fôret på beite ble fjernet for sent

Frukt og bær:lett solgt! Likevel veldig få som legger om: Stor risiko 3 års karenstid, men ikke noe omsetningsmerke (Debio, Oikos, LMD: ikke behov men eget merke i Irma i Danmark!) Allerede i karenstida blir det avlingsnedgang, merarbeid og mulige avsetningsproblemer pga sortering? Produktene blir ikke like pene som konvensjonelle Omsetning: Bøndene er blitt vant til at produktene hentes Sliter med direktesalg, flaut, forbrukerne er skeptiske. Men: Direktesalg er viktig, skaper gjensidig forståelse! Vanskelig med kontroll ved direktesalg. Ulike behandling av varer produsert i inn- og utland?

Hvordan får flere til å legge om? Informasjonsmøter der en kjent organisasjon kaller inn, med servering av god mat Mer omleggingstilskudd for å kompensere for manuell ugraskamp

Ringleder II Årsak til at bønder slutter med Debio-godkjent kornproduksjon Kornkrakket i 2004 (god merpris og avsetning i 2003, gode avlinger i 04 og forventet krav om 100% økofôr fra 1.1.05 ble utsatt, dermed ingen merpris likevel og mange brant inne med kornet) Fortsatt skaper dette mistillit, til tross for sterk etterspørsel blant forbrukerne i dag Ekstra vanskelig for parallellprodusenter; grundig kontroll og mindre motivasjon. Klager på Debio særlig fra disse. Agronomiske utfordringer! (ugras) Godt arbeidsmarked, kanskje bedre å leie bort jorda?

Grunner til manglende interesse: Moderne landbruk svært spesialisert og økonomisk krevende; vanskelig å legge om Mindre interesse i de beste jordbruksbygdene, fortsatt mye skepsis For lite fokus på miljøspørsmål i landbruket og fordelene som økologisk landbruk har der Ikke nok tilskudd! Trenger ca 1 kr pr kg i merpris på korn