Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1
Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling i opplæringa. Prøvene er ein del av undervegsvurderinga og skal gjennomførast om hausten på 5., 8. og 9. steget. De nasjonale prøver i den form vi har i dag, startet opp i 2007. I 2010 startet NP i lesing og regning 9.trinn opp. Det er varslet flere frivillige NP Nasjonale prøver primært skal gi styringsinformasjon til skolen og skoleeier 2
Rammeverk for nasjonale prøver Rammeverket omfatter felles retningslinjer og kravspesifikasjoner for utforming av prøvene, samt rapportering og bruk av prøvene. Lesing 5. trinn: Universitetet i Stavanger v/ Nasjonalt lesesenter Lesing 8. trinn: Universitetet i Oslo v/ ILS Engelsk: Universitetet i Bergen Regning: NTNU v/ Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen. 3
Rammeverket for NP - regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med kompetansemål der regneferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag, men en prøve i regning som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av fagkompetansen i alle fag. Å kunne regne Grunnleggende ferdigheter i regning innebærer tallforståelse, måleferdighet og tallbehandling knyttet til et bredt spekter av oppgaver og utfordringer i faglige og dagligdagse sammenhenger. Regneferdigheter handler også om å kunne tolke og lage grafiske og andre kvantitative framstillinger. Innholdsområder i prøvene Innholdsmessig er regning som grunnleggende ferdighet knyttet til tre områder - tall, måling og statistikk. Området tall omfatter hvordan tall inngår i systemer og mønstre, relasjoner mellom tall og kvantifisering av mengder og størrelser. Det omfatter videre det å bruke tall og foreta beregninger i praktiske sammenhenger og vurdere svarenes rimelighet.
Lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål der leseferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av fagkompetansen i alle fag. Innenfor hvert av de 3 leseaspektene nedenfor er det oppgaver med forskjellig format: flervalgsoppgaver (ett svar riktig), sammensatte flervalgsoppgaver (flere deloppgaver må vurdere)og åpne oppgaver (må vurdere). De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing: 1. finne informasjon 2. tolke og forstå 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold 5
Reading Literacy i PISA: Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig for å kunne lykkes i de fleste situasjoner i livet. Evne til å finne fram til og hente ut informasjon, å tolke og forstå innholdet i tekster, samt å reflektere over teksters form og innhold, er nødvendig for å kunne delta i et kunnskapsbasert samfunn. Kunnskapsbegrepet har endret seg fra å være i stand til å huske informasjon til å være i stand til å finne den og bruke den. OECDs ekspertgruppe i lesing 2009 6
Faktorer som påvirker leseforståelsen, men som IKKE måles i nasjonale prøver Avkodingsferdigheter, lesehastighet og flyt Engasjement Kjennskap til og bruk av lesestrategier 7
Oppgaver Fordeling av oppgavetyper Prøvene skal inneholde flere typer av oppgaver, både flervalgsoppgaver og åpne oppgavetyper. De åpne oppgavene skal forekomme i begrenset utstrekning av hensyn til tid for prøvegjennomføringen, tid til skåring av prøvene, samt prøvenes psykometriske egenskaper. De nasjonale prøvene skal maksimalt inneholde 35 prosent åpne oppgaver. Andelen åpne oppgaver kan variere avhengig av hvilket trinn prøven skal kartlegge. I utformingen av oppgaver skal det tas hensyn til de avgrensninger rammeverket legger for tid til retting.
Felles skala for nasjonale prøver Med henvisning til at resultatene ikke automatisk skal sammenliknes med andre resultater uttrykt i andre skalaer, eksempelvis karakterer, er det utarbeidet en felles skala for rapportering av resultater fra de nasjonale prøvene. Det er Utdanningsdirektoratet som fastsetter denne skalaen. Fastsettelse og utarbeidelse av en felles skala har sin forankring i to hovedformål. Før det første skal resultatene være enkle å forstå og følge opp. For det andre skal en på lokalt nivå kunne sammenlikne resultatene med nasjonalt nivå for å kunne se en utvikling over tid. Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på de ulike prøvene ved å sammenlikne egen fordeling på mestringsnivåer, gjennomsnitt og standardavvik med nasjonalt nivå. 9
Grensene på nasjonale prøver Grensene for nasjonale prøver blir fastsatt etter følgende fordelig: 5. trinn: 25% - 50% - 25% 8. trinn: 10% - 20% - 40% - 20% - 10% Grensene settes ved en poengsum slik at fordelingen blir tilnærmet den prosentvise fordelingen på nasjonalt nivå. 10
Hva forteller nasjonale prøver? Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene i LK06. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. 11
Hva skal vi bruke dem til? Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. nasjonale prøver primært skal gi styringsinformasjon til skolen og skoleeier 12
Hva foreventer skoleeier i Arendal av den enkelte skole/lærer i oppfølgingen av resultatene av de nasjonale prøvene? Den enkelte lærer må inn å se på den enkelte elevs resultat. Hvor mange poeng fikk den enkelte og hvor innenfor sitt mestringsnivå ligger eleven. Det kan være stor forskjell på om man ligge nederst på mestringsnivå 1 eller rett oppunder mestringsnivå 2. Den enkelte lærer må ta for seg elevenes resultater på de ulike delprøver. Her må læreren vurdere 2 ting; hvor trenger den enkelte elev en ekstra innsats og hvor er det jeg som lærer må justere min undervisning i forhold til de samlede delskår? Trinn og team må drøfte resultatene på de nasjonale prøvene og sammen vurdere lesestimulerende tiltak. Lesing er en ferdighet i alle fag, og alle elevens lærere har et ansvar i forhold til elevens leseutvikling. Trinn og team må også drøfte metoder og læremidler de bruker i sin undervisning hva virker/hva virker ikke. På bakgrunn av resultatene, må den enkelte lærer sette i verk lesestimulerende tiltak særlig for de svakeste. I disse vurderingene må læreren holde prøveresultatene opp mot det han/hun ellers vet om eleven. 13
Rektor må analysere resultatene for sin skole og legge opp drøftinger i personalet om situasjonen. Rektor må følge opp de lesestimulerende tiltak som settes i verk, og delta i evalueringen av om de virker. Rektor må vurdere situasjonen og se om det må settes i verk organisatoriske endringer i forhold til resultatene. Det kan være en styrking på visse trinn ikke nødvendigvis timer, men mer kompetanse. Det kan være omorganisering av elevgrupper, omorganisering av personale, innkjøp av spesifikke læremidler, vurdering av lærebøker, læringsmiljøet. Det må etter en stund foretas nye kartlegginger av elevene for å vurdere om tiltakene virker. Her har Arendalsskolen innført LUS, men for de svakeste elevene kan det også være nødvendig å bruke andre kartleggingsverktøy slik mange skoler allerede gjør. 14
Oppfølging av resultater De første resultatene vil være tilgjengelig i PAS innen 48 timer etter prøvegjennomføring. Den enkelte eleven og de foresatte skal få tilbakemelding om elevens resultat på prøvene Alle lærer skal involveres i resultatene og hvordan de skal følges opp Aktuelle spørsmål til diskusjon i lærerkollegiet: Ser vi noen mønster/tendenser i resultatene for vår skole? Har vi annen type informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra nasjonale prøver? Indikerer resultatene fra nasjonale prøver at det er behov for ytterligere kartlegging? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyd med 15
Støttesystem på skoleeier og skolenivå Det skal ikke være tvil på skolene hvem de skal kontakte for teknisk bistand, brukernavn/passord eller spørsmål om veiledninger etc. Skoleeier skal kunne veilede skolene i spørsmål om fritak, personvern, arkivering, bruk av hjelpemidler etc. Skoleleder bør ha et system for planlegging, gjennomføring og etterarbeid og et opplegg for støtte til lærerne i selve prøveperioden 16
Tidligere prøver De to siste års prøver ligger tilgjengelig ute på nett og kan gjennomføres i sin helhet av alle som ønsker det. http://www.udir.no/artikler/_nasjonale-prover/rekning/ Typer oppgaver 5. trinn 2010. Regn ut og fyll inn svar Velg svaralternativ Les av diagram og skriv svar Løs oppgave ved å dra tallene til riktig sted i oppgaven (eks oppg. 10 5. trinn) Klikk på figur Dra visere på klokke Dra søyler i diagram for å løse oppgaven
Hvordan jobber skolekontoret? Informasjon og systematikk i forkant av NP Støtte og hjelp under prøvene Analyse og rapport på kommunenivå Samling med gjennomgang av rapport med fokus på oppfølging og faglig innhold Rapport til politikere Tiltak på bakgrunn av resultater 18
Tiltak - Kompetanseheving Sentralt gitte kompetansekurs i Arendal kommune bør ha tema: Hvordan undervise elever i Brøk, divisjon og desimaltall Det handler generelt om tallforståelse Variasjon og metoder er viktig Hver enkelt skole og hver enkelt lærer kan ta ut samme type analyse for egen klasse og egen skole og jobbe på samme måte. 19
KNUFF Konsentrasjon Nøyaktighet Utholdenhet Fordypning Flid Trenger elevene mer av dette? Får de bruk for det senere i livet? Er det viktigere for jenter enn for gutter?