Senter for e-læring (SEL)



Like dokumenter
Metodeutvikling og verktøyanvendelse for undervisning og læring med underveisvurdering i høyere utdanning

Digitale verktøy for å gi bedre støtte underveis i læringsprosessen. Anne Swanberg NVU-konferansen i Steinkjer

Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive. 2. utgave 2017

Tips og triks i it s learning

Emne EN VURDERING AV GJENNOMFØRINGEN AV KURSENE FINANS OG ØKONOMISTYRING I HØSTEN 2009 OG FINANS- OG ØKONOMISTYRING II VÅREN 2010

Referat Prosjektforum 4.-5.juni 2009

Norgesuniversitetet. Prosjektmidler Sluttrapport

Case: Kompetansekartlegging

Studieplan 2019/2020

Kvalifikasjonsrammeverket og utforming av læringsmål

Aktiv læring Læringsdesign og vurdering for læring. Anna Steen-Utheim Seniorrådgiver, BI LearningLab

Workshop 3. feb 2006 automatiserte tester. Oppsummering fra gruppearbeidene

Studieplan 2018/2019

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

Studieplan 2017/2018

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

ARBEIDSHEFTE. TRENER 1: Trenerrollen

Nye læringsarenaer i samarbeid med industrien

Digitale vurderingsformer. Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

STUDER SMARTERE Kurs i studiestrategi

Medstudentvurdering i storskala. Olaug Gardener & Haley Threlkeld

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv

Studieplan 2012/2013

LMS og Web 2.0 i undervisningen

TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim oktober geir maribu

Hugo Nordseth, Robin Munkvold, Sonja Ekker, En del av prosjektet ASSESS2010

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Gode læringsmål. Petter Nielsen

IKT og læring 1 - Digital dannelse

Fagfellevurdering av undervisningsopplegg, fra reviewers ståsted

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

E-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs

Studieplan 2017/2018

Norge blir til. - IKT i naturfag

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina

Kompetanse omfang og nivå

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde

Bruk av e-læring i undervisningssituasjonen for å øke læringseffekten

Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund oktober 2011

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

Midtveisevaluering. Positive aspekter og forbedringspunkter

KDL utvikling av 4 emnebeskrivelser. Presentasjon i portefølje fellesmøte Anders Mørch, KDL koordinator

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Studieplan 2017/2018

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Prosesskriving med Wiki. Torunn Gjelsvik og Ragnvald Sannes Handelshøyskolen BI

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet.

Om ulike typer videoressurser i undervisningen

PPU 4223 IT fagdidaktikk

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan 2017/2018

Studiested Nettbasert Søknadsfrist

Mal for vurderingsbidrag

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

MatematikkMOOC Holmenseminaret

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Studieplan 2018/2019

Digital tilstand i høyere utdanning På vei mot digitalisering for utdanningskvalitet? Trine Kofoed, Janne Wilhelmsen, Hilde Ørnes

STUDIEPLAN 30 STUDIEPOENG

IKT og læring 2. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

Eksempel på organisering av gruppeundervisning med en kritisk vurdering

Studieplan - KOMPiS Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet for trinn

Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon

Studieplan 2018/2019

Nei, Canvas er ikke det samme som Fronter. Erfaringer med å bruke Canvas læringsutbytte og studentaktivitet Ylva Sørlie og Kirsti L.

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Norsk jernbaneskole Side 3 av 21 Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019

STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER Svarprosent: 45% Antall besvarelser: Totalrapport

Teambasert læring. som forberedelse til ferdighetstrening og simulering

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2019/2020

Spørsmålsbank for emneevaluering

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

Transkript:

Verktøykasse for underveisvurdering og tilbakemelding Torunn Gjelsvik, Senter for e-læring Anne Swanberg, Senter for e-læring Senter for e-læring (SEL) Pedagogisk kompetansesenter for hele BI Spesialfelt: bruk av IKT i undervisningen Aktuelt prosjekt: Nytt LMS Målgruppe: BIs faglige i undervisning Tips Blackboard/It s Learning: www.bi.no/foreleser 1

Metodeutvikling og verktøyanvendelse for undervisning og læring med underveisvurdering i høyere utdanning - i mellomstore og store klasser - Utfordringer Den fagansattes utfordring: Store klasser problem med tilbakemelding Mye jobb med tilbakemelding Høyskolenes utfordring: Kursdesign-strategier og prosesser Store klasser = kostnadsbesparende. Prosessvurdering = kostnadsdrivende. Eller? 2

Noen løsninger Ny LMS - bruk av læringsplattform som viktigste t logistikkleverandør Innføring av arbeidskrav (obligatoriske aktiviteter underveis, uten summativ vurdering) Aktivisering av studenter underveis Mer automatisering og effektivisering Prosjektide Tilby faglige ansatte verktøy for planlegging og gjennomføring av undervisning med prosessvurdering Prosjektmål: En utprøvd metode for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning der prosessvurdering inngår. Utvikling av en verktøykasse til hjelp planlegging og gjennomføring. For BI: Hjelp til å implementere Bachelor-reformen 3

Hovedprosjekt Utvikling metode HiST, HiNT,BI Prosjektledelse: BI FASE 1 Feb-Jun 09 Delprosjekt/Pilot Verktøyanvendelse HiST Delprosjekt/Pilot Verktøyanvendelse HiNT Delprosjekt/Pilot Verktøyanvendelse BI FASE 2 Jun 09-Jun 10 Forts. hovedprosjekt Evaluering og avslutning HiST, HiNT, BI Prosjektledelse: BI FASE 3 Jul-des 10 tid Academic Susan 4

Non-Academic Robert Hvorfor mer tilbakemelding? Foruten: 1) Overordnede føringer Bologna-prosessen (Europa) Kvalitetsreformen (Norge) Opprettelsen av NOKUT 2) Interne prosesser BI Bachelor- og masterreformene Så øker studentmassen og vi får flere Roberter 5

Oppgaveverktøy automatisert tilbakemelding Verktøy for produksjon av digitale tester og spørsmålsbaser Mange ulike oppgavetyper, flest med automatisert tilbakemelding Eks. multiple choice, multiple answer, true/false, matching, ordering Mulig å teste på flere nivåer? (ref. Blooms) Oppnår vi for eksempel både kunnskapsmål og ferdighetsmål, ref. kursbeskrivelsen? 6

Fordeler med automatiserte tester Motiverer og aktiviserer studentene Gir umiddelbar tilbakemelding og resultat Tidsbesparende for lærer mht. retting Gjenbrukbart læringsinnhold Kan brukes diagnostiserende, gi en pekepinn for den videre læringsprosessen 100 % objektiv vurdering Effektiv repetisjon av pensum Mulighet for tilpasset/utdypende tilbakemelding for rette og gale svar Ulemper/farer ved bruk av flervalgstester Kan påvirke læringen i instrumentell retning Kan virke begrensende, særlig hvis multiple l choice er eneste oppgavetype Krevende for lærer å utvikle, må ha gode spørsmål og svaralternativer (både riktige og gale svar) Tester kun faktakunnskap??? k k 7

Hvor langt opp i pyramiden kan vi komme? Eksempel 1 Eksempel 1 Automatiserte tester som arbeidskrav i BØK 3411 8

Kursbeskrivelse BØK 3411 Kunnskapsmål: Etter endt kurs skal studentene kunne forklare sentrale begreper og redegjøre for viktige verktøy som brukes i analyser av bedriftsøkonomiske problemstillinger (med verktøy menes sammenhenger, metoder, teknikker, modeller, teorier o.l. som brukes innen fagområdet). Ferdighetsmål: Etter endt kurs skal studentene kunne (a) anvende tilegnede kunnskaper (dvs. begreper og verktøy) i analyser og diskusjoner av bedriftsøkonomiske problemstillinger, (b) skille mellom relevant og irrelevant informasjon, og (c) gi skriftlige svar på spørsmål som gjør at leserne forstår anvendt fremgangsmåte og svaret som fremkommer (herunder kontrollere de kilder som er anvendt). Arbeidskrav i kurset Minst 5 av 8 obligatoriske innleveringer må være godkjent Innleveringene består av 10 spørsmål, hvorav minst 2 må være riktig 3 forsøk per test Studentene får umiddelbar tilbakemelding på poengscore, mens hjelp til oppgaveløsning skjer i klasserom 9

Eksempel I denne oppgaven skal du se bort fra merverdiavgift. En bedrift benytter lineære avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningssatsen er 20%. Maskinene ble kjøpt inn ved inngangen til året 20x1 for kr 2 200 000. Årlige avskrivninger ble fastsatt til kr 400 000. Ved utløpet av perioden for antatt levetid ble maskinen solgt for kr 175 000 mer enn dens bokførte verdi. Hva var salgssummen? Oppgi salgssummen i hele kroner uten tusenskiller. Resultater fra BØK3411 H2009 10

Erfaringer Høy deltakelse alle er med Få ikke godkjent 80/20 snudd om studentene er bedre forberedt til undervisning Bieffekt: studenten tar tester flere ganger for å lære mer Smertefri avvikling Lite administrativt arbeid Vellykket bruk av nettet som supplement til forelesning Vite mer om flervalgstester? Munkvold mfl.: Nettbasert undervisning. Kristiansand, Høyskoleforlaget 2008 Sirnes, S.-M.: Flervalgsoppgaver konstruksjon og analyse. Bergen, Fagbokforlaget 2005 Svein Lie: Om testteori og flervalgsoppgaver. Presentasjon på Inspirasjonsdag for forelesere ved Handelshøyskolen BI, 2008 (tilgjengelig fra www.inspirasjon.binettstudier.no 11

Metode og verktøykasse Pedagogisk rammeverk Hva gjør vi for å hjelpe Robert? Utvikle undervisning etter Bigg s constructive alignment Kursbeskrivelsene legger premissene Utvikle tilbakemeldingsaktiviteter Teori underbygger at tilbakemelding er sentralt i læringsløpet l fremmer læring (Dewey) Se - høre gjøre (studentene produserer) 12

Constructive alignment eller Samstemt undervisning Læringsmål Eksamen 1 N (Biggs & Tang, 2007) Læringsmål Eksamen 1 1 2 3 4 5 6 13

Sjekk mot læringsmål og eksamen Sjekk mot øvrige kursaktiviteter 1 Valg av første kursaktivitet 1. Hva skal kldenne bestå tåi? 2. Hva er hensikten med aktiviteten? 3. Hvordan støtter den opp om læringsmålet? 4. Hvordan støtter den opp om eksamen? I klasserommet Tilbakemelding i plenum Gjennomgang av løsningsforslag (utregninger, eks.oppg. drøftinger) Tilbakemelding via medstudenter Grupper Summegrupper One-minute-paper Egen Refleksjon Tilbakemelding på undervisning Grunnlag for plenumstilbakemelding Casepresentasjoner På nettet Interaktive tester Automatisert tilbakemelding (regning begrepsinnlæring) Mapper Arbeidsmapper Vurderingsmapper Medstudentvurdering Høy grad av automatisering Innleveringer Diskusjongrupper (og blogg) Simuleringer Samskriving (wiki ) Kombinasjoner Videosnutter m/mc eller refleksjonsoppgave diskusjon i plenmum Interaktiv oppgave (digital ressurs) som forberedelse til forelesning Interaktiv oppgave som kontroll av kunnskaper fra forelesning Polling før, underveis og etter forelesning 14

Eksempel One Minute Paper Feedback memo Refleksjon og tilbakemelding ldi med dtanke på ådagens forelesing (Filene, 2005, p15) 1. Nevn 3 ting du har lært i dag: The main point of today s class is What interested me most is What I don t understand is Name (optional) a) b) c) 2. Hva tenker du er det mest betydningsfulle du lærte i dag? Hvorfor? 3. Var det noen temaer du synes var vanskelige eller uklare? Evt. hvilke? 4. Hva likte du minst med forelesningen? 5. Hva likte du best med forelesningen? Workshop kursansvarlige 17.11.09 Eksempel 2 Planlegging av ORG3401 etter Bigg s metode 15

Læringsmål Kunnskapsmål Studentene skal tilegne seg grunnleggende psykologiske, ledelsesfaglige og organisasjonsteoretiske kunnskaper som er relevante for arbeidslivet og for videre studier i andre organisasjons- og ledelsesfag. Ferdighetsmål Studentene skal kunne redegjøre for sentrale begreper, prosesser og teorier og hvordan disse relateres til effektivitet i organisasjoner. Holdningsmål Studentene skal utvikle forståelse for at psykologiske egenskaper og prosesser og organisasjonsmessige betingelser har stor betydning for optimal fungering i arbeidslivet. Tema 7 Læring L.O. definere begrepet læring kunnskap om = nivå 1 gjøre rede for ulike former for læring kunnskap om = nivå 1 drøfte forholdet mellom erfaring og læring forstå = nivå 2 forklare hva som menes med den lærende organisasjon forstå = nivå 2 16

Knowledge arrange define duplicate know label list match memorize name order quote recognize recall repeat reproduce restate retain Comprehension characterize classify complete depict describe discuss establish explain express identify illustrate locate recognize report relate review sort translate Application administer apply calculate choose compute conduct demonstrate dramatize.. Analysis Synthesis Evaluation Temaoppgave (eksamensrettet) Rettes av medstudent etter kriterier Plenumsgjennomgang Sjekk mot læringsmål og eksamen Sjekk mot øvrige kursaktiviteter 1 Valg av første kursaktivitet 1. Hva skal kldenne bestå tåi? 2. Hva er hensikten med aktiviteten? 3. Hvordan støtter den opp om læringsmålet? 4. Hvordan støtter den opp om eksamen? 17

Video om operant betingingslæring Refleksjonsoppgave Ferdig løsningsforslag på nettet Sjekk mot læringsmål og eksamen Sjekk mot øvrige kursaktiviteter 2 Valg av første kursaktivitet 1. Hva skal denne bestå i? 2. Hva er hensikten med aktiviteten? 3. Hvordan støtter den opp om læringsmålet? 4. Hvordan støtter den opp om eksamen? Flervalgsoppgave Automatisert tilbakemlding på nettet Sjekk mot læringsmål og eksamen Sjekk mot øvrige kursaktiviteter 3 Valg av første kursaktivitet 1. Hva skal kldenne bestå tåi? 2. Hva er hensikten med aktiviteten? 3. Hvordan støtter den opp om læringsmålet? 4. Hvordan støtter den opp om eksamen? 18

Studentdreven kunnskapsproduksjon Utnytt studentene og utnytt mediene: Studenter lager flervalgsoppgaver Fin måte å bygge opp oppgave-base Krever kvalitetssikring fra lærer YouTube -produksjoner Eks demonstrer begrepet Sosial fasilitering (dvs å få alle i gruppen til å jobbe) 19