AMPUTASJONSFORUM Medlemsblad for arm- og benamputerte Nr. 1 / 2013 Blad nr. 16 Kong Olav V på Skjerjehamn Foto: Kolbjørn Fosse, Frekhaug www.lfa.no 1
PRESENTASJON AV LFA STYRE 2012 Leder Franck Tore Larsen Kirkealleen 3 B 3470 Slemmestad Mobil 908 22 175 Privat 31 29 06 22 e-post: franck-l@online.no Nestleder Alvhild Kvamme Iversen 6084 Larsnes Mobil 911 25 513 Privat 70 02 81 90 e-post: alvhild@breibandtilalle.no Styremedlem Sigmund Tøndelstrand Bergheimsvegen 32 7049 Trondheim Mobil 917 95 265 e-post: toendelstrand@yahoo.no Styremedlem Gisle Hagenes Kyrkjesteinsvegen 15, 5357 Fjell Mobil 906 65 642 Privat 56 33 62 51 e-post: gihage@online.no Styremedlem Inger Biseth Grefsenkollvn. 14A 0490 Oslo Mobil 951 64 011 Privat 22 15 64 50 e-post: ingerbis@online.no Styremedlem Randi Inger Mellem Galterudveien 540 2212 Kongsvinger Mobil 941 87 078 Privat 62 81 86 95 e-post: rin-mel@online.no Styremedlem Odd Harald Kristoffersen Brøstadveien 104 9311 Brøstadbotn Mobil 936 23 892 e-post: odd.harald@dnett.no 1. Varamedlem Jan Simensen Hamangskogen 75 1338 Sandvika Mobil 928 18 492 Privat 67 55 01 07 e-post: jan.simensen36@gmail.com 2. Varamedlem Anne Johnsen Skauveien 3 3060 Svelvik Mobil 990 18 902 e-post: ajohns2@online.no 3. Varamedlem Aksel Låstad, Ytre Bruvik 5285 Bruvik Mobil 901 89 528 Privat 56 39 19 43 e-post: aksla119@online.no Oslo og Akershus PER HOVDEN perhovd@online.no 90 55 84 76 Østfold KARI JANSEN 48 07 41 25 Innlandet TORE DALSHEIM tor.dal@frisurf.no 61 29 56 29 BuskFold RUNE KLØVTVEIT rune.klovtveit@lifi.no 41 45 15 30 LOKALE KONTAKTPERSONER Agder SVEIN UPSAHL elsemarup@online.no 48 15 08 29 Rogaland JORUNN SVANEVIK josvane@broadpark.no 95 11 51 92 Hordaland GISLE HAGENES gihage@online.no 90 66 56 42 Møre og Romsdal ALVILD KVAMME IVERSEN alvhild@breibandtilalle.no 91 12 55 13 Trøndelag BJARNE AFRET b-aftre@tele2.no 90 12 28 45 Nord ODD HARALD KRISTOFFERSEN odd.harald@dnett.no 93 62 38 92 2
LEDER N HAR ORDET Hei alle medlemmer i Landsforeningen For Amputerte og lesere av vårt blad. GODT NYTT ÅR alle sammen! 2013 vil også bli et år med spennende, utfordrende og innholdsrikt hvor vi fortsatt må kjempe for å beholde våre rettigheter som funksjonshemmet. NHF situasjonen Norges Handikapforbund er i en utfordrende situasjon. Rammebetingelsene deres er blitt dramatisk endret i løpet av de siste årene. Økonomisk har de et overforbruk i forhold til inntektene på 10 millioner kroner årlig. De ser også at de som organisasjon står overfor store utfordringer i forhold til å møte samfunnets krav om å være til stede i lokalmiljøene, og påvirke kommunene som får stadig mer myndighet. Sentralstyrets plikt i en slik situasjon er å ta ansvar for å tilpasse aktiviteten. I sentralstyremøtet 19.- 20. juni vedtok sentralstyret å opprettholde tidligere vedtak om budsjettbalanse i løpet av 2013. For å oppnå en forsvarlig, langsiktig og forutsigbar drift av NHF, og å opprettholde en bærekraftig interesseorganisasjon for bevegelseshemmede i mange år framover, har sentralstyret vedtatt et kostnadskutt på minimum 10 millioner kroner. Nedskjæringene de nå skal igjennom, innebærer blant annet nedbemanninger i administrasjonen. De var også igjennom en nedbemanning i 2009. Den gangen var kuttene moderate, ved at de senket driftskostnadene. Denne gangen blir kuttene betydelig mer omfattende. Målet og meningen med Norges Handikapforbund er å oppnå likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne. Det helt sentrale spørsmålet som sentralstyret har stilt seg er: Hva er i dag de største hindringene for likestilling? Svaret er ikke opplagt og entydig, men sentralstyret har valgt å fokusere videre på universell utforming/fysisk tilgjengelighet og hjelpemiddelområdet. Sentralstyret har også vedtatt å styrke støtten til organisasjonen ute og bedre kommunikasjonen med de som har påtatt seg et ansvar for brukermedvirkningen lokalt, blant annet de som sitter i kommunale råd. Om det skal la seg gjøre, må de legge til rette for god kommunikasjon og samarbeid. Også i NAV og helseforetakene har NHF medlemmer og tillitsvalgte som bidrar med viktige innspill. Denne brukermedvirkningen er det helt nødvendig å satse videre på. Målet er å styrke kompetansen til de av NHFs medlemmer og tillitsvalgte som innehar disse funksjonene lokalt, og å legge til rette for god og tilgjengelig informasjon om våres viktige saker som våre brukerrepresentanter vil ha nytte av. Hoveddelen av nedskjæringene vil ramme NHFs hovedkontor. Inntektsavdelingen må gjøre en kritisk gjennomgang av sine aktiviteter. Når det gjelder medlemmsservicen, blir fokus framover først og fremst på likemannstilbudet. Støttefunksjoner innen regnskap, økonomi og IT vil bli redusert til et minimum. På regionene vil det bli gitt støtte til 1,5 årsverk på kontorene i de regionene som ikke er selvfinansierte. LFA lokallag Det er like før lokallagene skal avholde sine årsmøter og i den anledningen ønsker LFA leder å oppfordre medlemmene til å stille opp og at dere kan ta utfordringen med å stille dere til disposisjon for deres lokallag. Det trenges mye engasjement for at vi skal kunne få utført de oppgavene/utfordringene som vi som bevegelseshemmede møter i dagens samfunn, og som deres lokallag gjør en meget fantastisk jobb for at vi skal få det best mulig. Leder ønsker alle lokallagene lykke til med deres Årsmøter! Med vennlig hilsen Leder LFA Franck Tore Larsen Amputasjonsforum: Utgiver LFA Postboks 9217, Grønland 0134 Oslo Utkommer 4 ganger årlig Trykk/lay-out: Nordkyn Vekst As Internett: ww.lfa.no 3 Redakasjonskomite: Inger Biseth Jan Simensen Per Hovden
Innspill l behandling av statsbudsje et 2012 Arbeids- og sosialkomiteen 1. Mål om likestilling og deltakelse for funksjonshemmede må følge opp med nødvendige virkemidler. 2. Stopp kutt på hjelpemiddelområdet. 3. Jobbstrategien et startskudd som krever oppfølging. Nå må NAV lokalt få rammer slik at de kan gjøre sin del av jobben. Ta gjerne kontakt med oss for spørsmål eller utdypning. arne.lein@nfh.no, forbundsleder, tlf: 90 79 65 98 vigdis.endal@nfh.no, rådgiver, tlf 90 06 57 33 guri.henriksen@nhf.no, seniorrådgiver, 24 10 24 62 NHF, Oslo 20.oktober 2011 4
1. Mål om likestilling og deltakelse for funksjonshemmede må følges opp med nødvendige virkemidler Det er tverrpolitisk enighet om viktige politiske mål og visjoner for å fremme likestilling og deltakelse for funksjonshemmede. Utfordringen framover er å sikre at virkemidlene som er nødvendig blir benyttet, slik at vi kan få det løftet for funksjonshemmede som er mulig. Prop.1 S (2011-2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kap 847 Tiltak for personar med nedsett funksjonsevne. NHF opplever at det ikke mangler positive visjoner eller målsettinger om likestilling for personer med funksjonsnedsettelse. Disse finner vi blant annet i Nasjonal transportplan og Handlingsplan for universell utforming (2009). Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har til formål å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. Midler avsatt direkte til handlingsplanen for universell utforming for 2012 er på 19,6 mill kr, om lag som for i år. Det er heller ikke på sektorområdene satset på universell utforming. Visjonen i Regjeringens handlingsplan for universell utforming er at samfunnet skal være universelt utformet innen 2025. For å oppnå dette må eksisterende bygg, anlegg uteområder, kollektive transportmidler samt infrastruktur oppgraderes. Regjeringen har signalisert at undervisningsbygg er førsteprioritet i denne prosessen. Dette valget støttet Norges Handikapforbund fullt ut. Departementets plan har vært å nedfelle tidsfrister for oppgradering til universell utforming for forskjellige kategorier bygg. Signalene som ble gitt våren/sommeren 2008 tydet på at forskriften med tidsfrister på universell utforming av skole skulle legges frem innen utgangen av 2008. I dag skriver vi høsten 2011 og fremdeles har intet har skjedd. Det er nå nødvendig at det i kommende reviderte budsjett, eller i forslaget til statsbudsjett for 2013 sikrer en økonomisk ramme som gjør det mulig å nedfelle forskrifter med tidsfrister for oppgradering til universell utforming for alle landets grunnskoler. Det er mangelfull framdrift vedrørende NTPs hovedmål om et mer universelt utformet kollektivtilbud, særlig på jernbanesektoren, og vi har bedt fagkomiteen om å be regjeringen om å fremme en sak for stortinget om hvordan etterslepet kan tas inn igjen. Arbeids- og sosialkomiteens områder har videre stor innvirkning på funksjonshemmedes levekår, og muligheter for likestilt deltakelse. Vi vil i denne sammenhengen understreke hjelpemiddelområdet og jobbstrategien. 5
2. Stopp kutt på hjelpemiddelområdet. Hjelpemidler er et virkemiddel for likestilling og deltakelse. Det legges opp til endringer på området for 2012. 1. En god start i endring av kriteriene for gruppe 2-bil. NHF er tilfreds med endringen i tildelingskriteriene for gruppe 2-bil for barn og unge opp til 18 år, der de med sterkt begrenset gangfunksjon etter en nærmere vurdering kan tildeles gruppe 2-bil. Utvidelsen gir et merbehov på 13,5 mill kr. Dette vil føre til at flere familier får en god billøsning Det er viktig at dette i neste omgang nå videreføres til personer over 18 år. 2. Nedgang i anslaget på bilområdet På tross av endringen over, er det et betydelig lavere anslag på stønad til bil på 783,5 mill kr for 2012, i forhold til saldert budsjett 2011 (995 mill kr) og revidert budsjett i år (justert ned til 870 mill kr.) nedgangen. I revidert budsjett i år (Prop.120 S) ble nedgangen begrunnet med at kapasiteten i saksbehandlingen over tid har vært redusert, som følge av omorganisering av bilområdet. Det ble der likevel opplyst at saksbehandlingen var i ferd med å ta seg opp. Vi ber komiteen om å få en redegjørelse fra Regjeringen for nedgangen i anslaget på bilområdet, og sikre at nedgangen på anslaget på bilområdet ikke skyldes kapasitet til å behandle sakene eller strengere praksis. 3. Folketrygden strammes inn. Omfattende kutt i stønad til hjelpemidler. Regjeringen ønsker atter en gang å spare penger ved å kutte i retten til hjelpemidler etter folketrygdloven. I post 75 Bedring av funksjonsevnen foreslår regjeringen å kutte 2 millioner i hjelpemidler for å vaske seg, kle på seg, lage mat, spise og drikke. Det skal spares 14 millioner i utstyr til lek, trening og stimulering. Hvilke konkrete produktgrupper det er snakk om angis ikke. Kuttene begrunnes i at hjelpemidlene nå er vanlige i befolkningen. Vi kjenner ikke til at det er gjort analyser eller konsekvensutredninger forut for disse kuttforslagene. Barn og unge rammes Siden 1992 har det vært en gradvis heving av aldersgrensen for hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering til dagens grense på 26 år. NHF har i mange år kjempet for å oppheve aldersgrensen. Nå går regjeringen motsatt vei med sitt forslag om at familiene selv skal finansiere hjelpemidler for 14 millioner kroner. I tillegg rammes familiene av kuttet på 2 millioner ved at bl a spesialutstyr for å spise og drikke omdefineres til småhjelpemidler den enkelte skal finansiere selv. Behovet for småhjelpemidler kan være omfattende for mange, og dermed også de samlede kostnadene. Familiene vil i tillegg miste verdifull rådgivning fra hjelpemiddelsentralene når produkter fjernes fra folketrygdens ansvar. Dette vil ha økte ulikheter som konsekvens, alt etter 6
hvilke ressurser den enkelte familie har. Dagens regelverk når det gjelder utstyr til trening og stimulering er allerede avgrenset mot ordinært utstyr som er vanlig å anskaffe for hoveddelen av norske barn. Likevel foreslås det omfattende kutt. Mens regjeringen har som mål å satse på både habilitering og likestilling, kuttes det i viktige virkemidler for å få dette til. NHF mener at endringer på hjelpemiddelområdet av denne karakter og omfang må utredes for å få belyst konsekvensene. Funksjonshemmedes organisasjoner må tas med som berørt part. Utrygghet omkring folketrygdens rolle Vi ser at det kan ligge dilemmaer og diskusjoner knyttet til hva hjelpemidler er med tanke på utviklingen i samfunnet. I denne diskusjonen er det viktig å ha klart for seg hva som er formålet med folketrygdloven; å gi trygghet for at den enkelte får tilgang til nødvendige hjelpemidler for å fungere likestilt med andre. NHF mener at de omfattende innstramningene som gjøres på hjelpemiddelområdet berører folketrygdlovens intensjoner og bestemmelser. Gjennom de omfattende kuttene som rammer barn og unge skapes det nå utrygghet. Vi ser også innstramningene i sammenheng med Holteutvalgets utredning og usikkerheten som i forbindelse med den ble skapt på hjelpemiddelområdet. Vi er urolig for at prosesser og beslutninger om omlegging av hjelpemiddelområdet tas uten at funksjonshemmedes organisasjoner involveres. Etter høringsrunden ble avsluttet for et år siden har departementet ikke involvert funksjonshemmedes organisasjoner. I statsbudsjettet følges Holteutvalget opp ved på nytt å aktualisere spørsmålet om det er behov for et fremtidig mer fleksibelt system for finansiering og formidling av hjelpemidler enn dagens utlånsbaserte modell (AD Prop.1 S s.70). Dette gjøres på tross av den massive motstanden Holtutvalgets utredning møtte i høringsrunden, med det klare budskapet om å holde fast ved dagens modell med rettigheter og finansiering gjennom folketrygdloven. Dette gjelder også for ortopedi- og hørselsområdet der en arbeidsgruppe skal avgi innstilling innen 31.12.11 for å vurdere overføring til Helseforetakene, uten at brukersiden er involvert. NHF ber komiteen om å avvise kuttene på hjelpemiddelområdet, med særlig henvisning til at barn og unges behov for hjelpemidler skal sikres. Gi føringer om at funksjonshemmedes organisasjoner involveres ved endringer og utvikling av hjelpemiddelområdet. 7
3. Jobbstrategien et startskudd som krever oppfølging. Nå må NAV lokalt få rammer slik at de kan gjøre sin del av jobben. Et viktig grunnlag er lagt når nå jobbstrategien nå er på plass, som et startskudd for satsing flere år framover. NHF mener strategien er lovende. Vedlegg til Prop. 1 S (2011 2012) Statsbudsjettet for 2012 NHF er fornøyd med at tiltakene for 2012 kun er en start, og at det skal satses videre. I dokumentet fremheves det at strategien har et helhetlig og langsiktig perspektiv. Tiltak skal prøves ut og trekkes lærdom av. Det skal tas ett skritt om gangen, og arbeidet skal følges nøye. Utviklingen av tiltak skal skje i nært samarbeid med partene i arbeidslivet og funksjonshemmedes organisasjoner. Det skal utvikles kunnskap om virkemidler og metoder. NHF oppfatter og forutsetter at jobbstrategien inkluderer alle grupper funksjonshemmede. Helheten må prege tiltakene, valgene og evalueringen framover. En styrke med strategien, er at den peker på viktige sammenhenger mellom arbeidsdeltakelse og det spekteret av barrierer den enkelte arbeidssøker må forholde seg til. Om funksjonshemmede kan være i arbeid henger sammen med alt fra universell utforming, og oppfølging av diskrimineringslovgivning til assistansemuligheter, hjelpemidler og kompetent oppfølging. Det er viktig framover å holde fast ved at det nettopp er denne helheten som må til, som må prege tiltakene for den enkelte, og som også må tas hensyn til når effekten av tiltak skal evalueres. Veien videre nå: Sikre at NAV lokalt kan gjøre sin del av jobben. Kap 605 Arbeids- og velferdsetaten, 01 Driftsutgifter For den enkelte som trenger bistand i veien mot jobb, for arbeidsgiverne og for ansatte i NAV er det viktig nå å sikre at NAV-kontorene får mulighet til god oppfølging av den enkelte. Dette er blant annet et suksesskriterium om tilretteleggingsgarantien vil fungere. NAV-kontorene må derfor få et løft framover. Fafo-rapport 2011:24 Med NAV på laget? er en kvalitativ undersøkelse der ledere og saksbehandlere i NAV blir intervjuet. Følgende sitat fra en leder ved NAV-kontor er typisk for hvordan både saksbehandlerne og lederne opplever rammebetingelsene: Nei vi har ikke nok tid og ressurser til å bistå yngre personer med funksjonshemninger i overgangen mellom utdanning og arbeid. I denne overgangen finnes mange dilemmaer. NHF har diskutert jobbstrategen med FO og NTL NAV, og vi har følgende felles innspill til komiteen: Lokalkontorene i NAV nå må få nødvendige rammebetingelser for å sikre god oppfølging av den enkelte som har behov for dette. I praksis betyr dette at hver saksbehandler må ha et begrenset antall personer for oppfølging, slik at det er tid nok til å gjøre en god jobb i samarbeid med hver enkelt. Stortinget må be regjeringen sikre dette i det videre arbeidet med jobbstrategien, og be om at Stortinget får gjennomgått status på området snarest mulig, og senest i revidert budsjett. 8
SLIK KAN DU SPARE TUSENLAPPER I ÅRET HER SPARER DU MEST: BILHOLD: En vanlig familiebil koster rundt fem kroner pr. kilometer. Verdifallet er den største kostnaden. Klarer du deg med en rimeligere bil? Kanskje kutte ut bil nr. 2? BOLIGLÅN, BANK OG FORSKIKRING: Ved å nedbetale boliglånet til 60-70 prosent av boligens verdi, vil du stort sett få bankens beste lånerente. Sørg for at sparepengene får høyest mulig rente. Sjekk forsikringene dine regelmessig, ikke minst om du kan redusere prisen gjennom skadeforebyggende tiltak. Se eventuelt dine privatforsikringer i sammenheng med forsikringsordninger på jobben. MAT: Planlegg middager og middagsinnkjøp, prøv å begrens innkjøpene til en gang i uka. Hverdagsmat kan du handle i lavprisbutikkene. God planlegging gjør at du kan utnytte gode tilbud. KREDITTKORT: Bruk kredittkortet smart. Ha en plan for å betale kredittkortregninger før rentene begynner å løpe. STRØM: Tenk energiøkonomisering hjemme og på hytta. Ta deg tid til å undersøke hvor mye du kan kutte strømregningen med enkle grep. Senker du innetemperaturen med rundt 2 grader, reduseres med ca. 10 prosent. Kanskje varmepumpe er en god investering? FERIER: Planlegg feriene i god tid, det er mye å spare på å utnytte de beste pristilbudene på flyreiser, hotellopphold og hytteleie. BARNA: Snakk med barna om hva det kosterå drifte en familie på ulike områder. Dette bidrar til en bevisstgjøring av barna, og reduserer kjøpepresset. 9
23 SMARTE SPARETIPS: 1. Skaff deg oversikt over alle dine abonnementer, og vurder behovet. Du har flere enn du tror. 2. Frys tv-abonnementet og 3G-kortet på hytta i de månedene du ikke bruker den 3. Begrens kafebesøkende 4. Smør matpakker-eller ta med deg rester fra middagen dagen før og dropp dermed jobblunsjen av og til. 5. Fyll opp tanken på bilen på søndagskvelder/mandagsmorgen, literprisen er som regel mye lavere på disse tidspunktene. 6. Kutt ut snop på hverdager, ikke kjøp brus godteri i kiosken-bruk dagligvarebutikken. 7. Kast minst mulig mat, ha system i matskap, kjøleskap og fryser for lettere oversikt over hva du har, og når det eventuelt går ut på dato. 8. Avtal med barna på forhånd at de kan få kjøpe litt når de er på skirenn, fotball-/ håndballturneringer mv, men ta med det meste- ellers kan det bli dyrt. 9. Pant alt alltid. Legg pengene på en sparebøsse. Det blir mye penger på ett år. 10. Fyll opp termosen eller vannflaska i stedet for å kjøpe drikke. 11. Bruk nettet. Selg ting du ikke bruker og kjøp brukt. 12. Planlegg gaveinnkjøp i god tid, enten det er snakk om jule- eller bursdagsgaver. Hastekjøp koster dyrt. Ha en pappeske stående hjemme og fyll den opp med gaver i salgstider. 13. Planlegg matinnkjøpene og handle bare en gang i uken. Ta med egen pose til varene. 14. Vær prisbevisst. Se på den lille skriften, kilo, liter og enhetsprisen, ikke den store. 15. Sammenlign priser på forsikringer, strøm, mobil osv. hvert år. 16. Hvis du ikke klarer å spare selv, kan du be arbeidsgiveren din om å trekke mer i skatt. 17. Prut når du skal kjøpe møbler, hvitevarer, byggvarer, bil eller elektronikk. Be om et pristilbud og gå videre til neste leverandør med dette. 18. Utnytt biblioteket for gratis avis og dvd-er. 19. Det lønner seg å handle hvite/brunevarer på nettet, Stor forskjell på butikk- og nettilbud. 20. Bestem deg for å ha en shoppefri måned, eller år. Det er bare å snu klesbunken! 21. Bil er dyrt, regn på om det er billigere for deg å ta kollektiv og for eksempel være medlem av et bilkollektiv. 22. Skrell bort unødvendige medlemskap. 23. Hent inn anbud på ting du skal ha gjort i hjemmet som du ikke kan utføre selv. 10
DIN GUIDE TIL GULLPENSJON Om noen år kan store deler av Norges befolkning selv styre hele sin pensjonssparing. Slik sikrer du deg best. Har du muligheten til å påvirke din pensjonssparing: Velg høyere risiko dersom du har mer enn ti år igjen til du trer inn i pensjonistenes rekker. Det er ekspertenes råd. Setter du din pensjon i obligasjons- eller pengemarkedsfond, er renten i dag så lav at du vil slite med å bevare kjøpekraften av pengene. ANBEFALER RISIKO Risikoen er høyest i aksjefond. Dermed har du mest å vinne-og mest å tape. Men sparing i mange av de yrkesaktive årene gjør at sannsynligheten for å tjene blir mye større enn risikoen for å tape. Deretter bør du trappe ned aksjeandelen og risikoen ti år før du starter livet som pensjonist. Så lenge aksjeandelen av den langsiktige sparingen reduseres i god tid før du trenger pengene, dempes virkningen av et mulig krakk på børsen. Jo lengere sparehorisont man har, desto større risiko tåler en trolig å ta. Erfaringer viser at de fleste som har innskuddsordninger er relativt passive og sjelden end TAP rer investeringsprofil. TROR IKKE PÅ Spar med høyere risiko. Er du under 57 år, bør du så godt som alltid ha høyere risiko enn det som ligger inne som standard i fondene. Er det fare for at pensjonen blir borte på børsen? Det finnes ikke en ti års periode i moderne tid hvor børsene samlet sett har gått ned. Samtidig er pensjonssparingen så langsiktig at risikoen for tap blir liten. Når selskaper evt. ringer deg har de gjerne lav, middels eller høy risiko på din pensjon sparing du kan velge imellom. Er du under 55 år bør du velge den høye eller den middels høye risikoen. Den laveste risikoen vil neppe passe noen. SJEKK PENSJONEN DIN Etter yrkeslivet skal du leve av folketrygd og tjenestepensjon fra arbeidsgiver. Fripoliser er en opptjent pensjonsrettighet fra arbeidsgivere i privat sektor. Alderspensjon i ny folketrygd gir 50-55 prosent av sluttlønn opp til ca. 583.000 kroner (7,1G). Personer født i 1953 eller tidligere har full opptjening av alderspensjonen i folketrygden dersom de har jobbet 40 år og tjent mer enn 1G pr. år. Alderspensjonen blir beregnet på grunnlag av inntekt i de 20 beste årene. For dem som er født i 1963 og senere gjelder regelen om at desto flere år du jobber, desto mer pensjon får du. For årskullene 1954 til 1962 fases de nye opptjeningsreglene gradvis inn. I tillegg kommer tjenestepensjon som varierer i privat sektor. Offentlig ansatte har som utgangspunkt 66 prosent av sluttlønn. På nettsiden norskpensjon.no kan du logge inn ved hjelp av BankID, MinID eller Buypass Smartkort og finne ut hva du kan forvente å få fra både folketrygden og fra private tjenestepensjonsordninger. Også på nav.no kan du hente ned informasjon. ANNONSEPRISER FRA 2011: Helside kr. 5.500,- Halvside kr. 3.300,- Kvartside kr. 1.650,- Ved avtale om 4 annonser er 1 gra s. 11
PENSJONS - A B C. YTELSESBASERT PENSJON. Alle i offentlig sektor som er født i 1958 eller før har en individuell garanti som sikrer de med full opptjening 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Offentlig ansatte født i 1959 eller senere har i praksis ikke lenger garanti på 66 prosent ved fylte 67 år ettersom både folketrygden og tjenestepensjonen reduseres grunnet levealdersjusteringen. De i privat sektor har en tilsvarende lik pensjonsavtale, men den er på langt nær like bra. Det henger sammen med at den beregnede folketrygdandelen av pensjonen blir lavere enn den faktiske folketrygden, og den totale pensjonen blir lavere enn de forespeilede 66 prosentene. Det er de370 000 arbeidstagerne med disse ytelsesbaserte pensjonssystemene i privat sektor som Banklovkommisjonen foreslår skal over på andre ordninger i løpet av tre år etter loven blir vedtatt, etter planen i 2014. Offentlig sektor er foreløpig ikke omfattet av pensjonsendringene. De som er født før 1962 kan få lov å fortsette på en ytelsesbasert ordning dersom arbeidsgiver velger dette. INNSKUDDSPENSJON. Dett er en ordning som gjelder arbeidstagere i privat sektor. Den enkelte får hvert året pensjonsinnskudd inn på sin pensjonskonto. Minstesatsen er pr. i dag 2 prosent. Makssatsen er åtte på de høyeste inntektene og 5 prosent på de noe lavere. Normalt gir arbeidsgivere sine ansatte valget mellom å investere i tre-fire ulike porteføljer, der risikoen er ulik. Samlede innskudd og avkastning på midlene avgjør størrelsen på den enkeltes pensjonsbeholdning. Banklovkommisjonen åpner også for at innskuddspensjonen kan få økte makssatser. Dersom det er mer enn ti år igjen til du skal gå av med pensjon, spar mest mulig i aksjefond. Dette gir den høyeste risikoen og størst sjanse for best gevinst med en så lang sparehorisont. Først de siste årene før du blir pensjonist, bør sparepengene i innskuddspensjon plasseres med en lav eller middels risiko. HYBRIDPENSJON. Allerede neste år kan nykomlingen hybridpensjon bli innført. Dette gjelder for arbeidstagere i privat sektor som et alternativ til dagens ytelsesbaserte pensjon Arbeidsgiver setter hvert år inntil 7 prosent av din lønn mellom 0 12 G (inntil 985 000 kroner) på en konto som forvaltes av forsikringsselskapet eller pensjonskassen. Hvert år oppreguleres pensjonsbeholdningen i takt med lønnsveksten. Utbetalingen er livsvarig. Hvis det står kapital igjen når du dør, går pengene tilbake til fellesskapet. De tilfaller altså ikke dine etterlatte eller dødsboet, som i innskuddspensjonsordningen. I begge modellene kan bedriftene skyte inn ekstra inntil 18,1 prosent for lønn mellom 7,1 G og 12 G. Standardmodellen sikrer en alderspensjon på samme nivå som en ytelsesbasert foretakspensjon som er om lag 66 prosent av sluttlønn. 2O 30 ÅR Prioriter å nedbetale gjeld til gjelden er 75 prosent av boligens markedsverdi og du kan få bankens beste rente Øk egenkapitalen. Ellers kan du havne i gjeldskrise om du blir skilt, mister jobben eller boligprisene faller. Hvis du har 5000 kroner igjen til sparing i måneden, etter at renter og forbruk er betalt, kan du for eksempel for eksempel bruke 4500 til BSU/nedbetaling av gjeld og 500 kroner til aksjefond. 12
30 50 ÅR Når gjeldsgraden (gjeld delt på brutto årsinntekt er under fire, par med inntekt på 800 000 har under 3.2 millioner i gjeld) kan dere begynne å spare forsiktig i aksjefond. Når gjelden er kommet ned på et komfortabelt nivå, er en ideell fordeling av den månedlige sparingen 50 prosent i aksjefond og 50 prosent avdrag på lånet. Vurder fleksilån (rammelån) når gjelden er under 75 prosent av boligens markedsverdi. Innenfor rammen kan dere fritt betale ned eller låne opp. 50 67 ÅR Som 50-åring er du vel etablert i boligmarkedet. Du har fortsatt gjeld, men egenkapitalen er solid og lønnen høyere. Du bør prioritere aksjesparing. Plasser gjerne mer enn halvparten av sparepengene i aksjefond. Trapp gradvis ned frem mot pensjonisttilværelsen. Du bør være gjeldfri når du går av med pensjon. Spar gjerne 30 prosent av utbetalt månedslønn de siste årene i yrkeslivet. Bruk arv til nedbetaling av gjeld. Er du gjeldfri og synesrisikoen ved bare å spare i aksjefond blir for stor, kan du spare mer i bankinnskudd, pengemarkeds- og obligasjonsfond. KILDE: DINE PENGER 13
14
HØSTTUR TIL CASAS HEDDY 2012 Den 15. oktober dro 14 deltagere fra LFA Oslo og Akershus til Cassas Heddy, Lanzarote. Med på turen var Unni og Per, Inger og Anker, Anne Berit og Håkon, Finn, Jan, Arne, Ester og Ivonna, Harald, Jytte og Bodil. Forsinkelser ble det på Gardermoen pga mange rullestoler. Men turen gikk fint og god mat ventet oss sent på Cassas Heddy. Dagen etter var det velkomstmøte og tildeling av fysioterapeuter, for den som ønsket det. Vi var heldige og fikk behandling av dyktige fysioterapeuter, og følte at vi hadde stort utbytte av behandlingen. Nydelig vær og alle benyttet svømmebassenget, som holdt +29gr C og med ca. 30gr på land. Kunne det bli bedre? Den 17. ble det arrangert «å bli kjent tur» med buss rundt på øya og 1 times stopp i Puerto del Carmen. Flere av oss benyttet dette tilbudet og rundet av turen med 1 gl hvitvin og fantastisk utsikt over havet! Neste dag våknet vi til tåke, regn og storm! Tur til Timanfaya ble arrangert, men sikten der oppe var 1 meter. Hvor man ellers kan se utover hele øya. Ridning på kameler ble dessverre avlyst. Her hadde man kunnet se vulkanske formasjoner, som oppstod under utbruddsperioden fra1730 til 1736. Den 19. oktober var været overskyet. Men Jan hadde vært ute på rekognoseringstur med scooteren sin dagen før, og funnet en kjempekoselig restaurant i Puerto del Carmen. Alle 14 spiste sammen om kvelden. Maten og vinen var god og humøret på topp. Hjemturen ble et syn for guder, da vi med krykker og rullestoler skulle manøvrere oss nedover bakke til taxier. Mye latter og mange kommentarer, men de kom fra vår egen gruppe. Man har da selvironi! Harald, Per, Unni og Jan leide bil, en snerten Mercedes Benz. De hadde flott tur helt nord på øya. Harald er jo en meget dyktig sjåfør og flere fikk nyte godt av dette. Jytte og Bodil spiste lunsj med Harald og Jan (som 2. sjåfør), i en liten landsby, el Golfo, et nydelig sted sørvest m på øya. Drønningene slo store innover land. Det var et perfekt sted for Surfere, og det var mange av dem. El Golfo er egentlig et krater som halvveis er slukt av havet. Det finnes en underjordisk grønn lagune der. Vel verdt en titt!! Harald drar alltid innom el Golfo!! 15
Oi deilig med ferie. Fri hele dagen. Nydelige svømmebasseng, hvor Anne Berit nesten bosatte seg! Stålende sol og varme. Dette var noe vi virkelig trengte!! Casas Heddy legger opp til aktiviteter som alle kan være med på. Etter frokost er det morgentrim. Tanja, en av aktivitetslederne, var både dyktig og inspirerende. Hildegunn, også aktivitetsleder arrangerte gym i bassenget hver morgen. Mange badehungrige sjeler ventet på henne. Det var virkelig gøy. Noen av gruppens egne medlemmer dukket opp før sola sto opp, i svømmebassenget for å trimme på egen hånd. Herlig å ligge i vannet tidlig, tellestjerner og se soloppgangen. Ester talte svømmerunder i stedet for!! Et skår i gleden var at Finn ble sendt m på sykehuset. Men <<søster Inger>> stiller alltid opp og vi fikk heldigvis Finn med oss tilbake. Han hadde da med seg hjem en- virkelig sykesøster!! Noen hadde en drøm om å få bade i havet! Håkon badet der hver dag på sine turer, og det hørtes deilig ut. - Det ble tur! Halve «staben» dro av gårde. Etter litt «om og men» kom vi oss ut i Atlanteren, med Tanja som ansvarlig, stakkars. Herlig med ramsalt vann og strålende sol. Ester med nytt hygienebein som fungerte veldig bra! Vi dro ut og spiste i små grupper. Nydelig, om kvelden å se solen gå ned over Lanzarote. Den 27. var det grillparty på terrassen. Deilig mat full fart med hatteparade, dans og fest. Vi var på gulvet nesten alle sammen. Per og Harald ble premiert for sine hatter, Casas Heddys to bier!! Nydelig var de. Bzzzzzzzz!! Unni hadde mye jobb med kostymene!! Den 28. samlet Per alle til en liten «rødvinsavskjed» på minigolf-plassen, der Inger ble kåret til «årets kvinne»! Selvsagt ble det Inger!! Så kom regnet styrtende, og alle flyttet inn hos Bodil, som hadde øyas minste leilighet. «Der det er hjerterom er det husrom», sa Arne mens regnet fosset ned. Men mye moro ble det!! 16
Hjemreisedagen startet med 2 timers forsinkelse pga snøstorm i Norge. Hjelp, er det virkelig vinter? Takk for en koselig tur alle sammen, for vi hadde det kjempefint. Ikke et surt ansikt å se blant de 14 sammensvorne, disse 2 ukene, på en nydelig, malerisk, mørkebrun øy, omgitt av blått, blått, ramsalt hav og med en varm, deilig sol hengendes over oss. Hilsen Bodil. 17
LFAs Årsmøte i år er : 27 28. april på Scandic Hotell Gardermoen. Årsmøte forhandlingene er: Lørdag 27. april. 18
LFA LIKEMENN PR NOVEMBER 2011 Oslo/Akershus Per Hovden Mob: 905 58 476 Jan Simensen Mob: 928 18 492 Inger Biseth Mob: 951 64 011 Buskfold Rolf E. Strand Mob: 413 39 480 Ingoline Engebretsen Mob.: 478 82 062 Erik Ax Mob: 959 69 798 Franck Tore Larsen Mob: 908 22 175 Møre og Romsdal Alvhild Kvamme Iversen Mob: 911 25 513 Berit Sporstøl Tlf: 70 06 68 61 Kjell Titlestad Mob: 481 75 287 Tora Sunde Mob: 915 74 749 Trøndelag Sigmund Tøndelstrand Mob: 917 95 265 Sigbjørn Rønning Mob: 908 81 516 Bjarne Afret Tlf: 73 81 75 99 Hordaland Helge Kvaale Mob: 952 57 682 Roald Hauge Mob: 481 51 590 Gisle Hagenes, Mob: 906 65 642 Aksel Lastad e-post: aksla119@online.no Per Gulbrandsen e-post: pe-las@online.no Stine Therese Børtstad e-post: st884@hotmail.com Agder Svein Upsahl Mob. 481 50 829 19 Nord-Norge Torstein Møller Mob: 911 61 581 Anita Larsen Mob: 458 64 596 Karl Foslund Mob: 415 15 260 Odd Harald Kristoffersen Mob: 936 23 892 Are Apeland Mob: 976 85 780 Innlandet Randi Mellem Mob: 916 39 145 Tor Dalsheim Mob: 977 93 714 Østfold Kari Jansen Mob: 480 74 125 Inger Wiklund Mob: 906 17 420 Bjørn Helgesen Mob: 924 10 444
Retur adresse: LFA Postboks 9217, Grønland 0134 OSLO Amputasjonsforum Nr. 1/2013 B Gullkorn fra pasientjournalen Hun har ingen forfrysninger, men hennes mann oppgir at hun var svært het i sengen na l i dag. Pasienten stoppet og puste og døde på sykehuset sist na. Hun er her i dag for å klage. Lastebilsjåføren med god kondisjon som vanligvis kjører en mil uten å bli andpusten. Vonbroten bytur Ein heimannn frå Haukelidseter Kom heima så sur som salpeter, den gågata vvar Bra skryt, gut han sa ho gjekk`kje ein einaste meter Agurkny Ein flygeglad gartnar frå Skage fekk kjøpt slik ein hangglider-drage. No dyrkar`n salat Agurk og tomat i heilage sankt Peter sin hage Trykk: Nordkyn Vekst As, tlf: 78 49 93 90 Innmelding i LFA (Landsforeningen for Amputerte) Hovedmedlem : kr. 300,- Pårørende i husstand: kr. 150,- Interessemedlem: kr. 300,- Navn: Adresse: Postnr/sted: Sendes til: e-post: Telefon/mobil: Fødselsdato og år: Landsforeningen for Amputerte Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo Kategori: Funksjonshemmet Amputert Pårørende Nettsted: www.lfa.no Tlf: 24 10 24 00 Sted/dato: e-post: leder@lfa.no Underskrift: 20