PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS

Like dokumenter

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

algoritmer Harriet Haukeland

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale:

Diagnostikk og behandling av smerter

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste

Palliativ behandling av gamle

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs Sigve Andersen

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs Sigve Andersen

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Lindrende behandling ved livets slutt

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Akutt smerte Vurdering og behandling

SMERTER HOS KREFTSYKE

Smertebehandling hos eldre

Smerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

LINDRENDE BEHANDLING TIL BRYSTKREFTPASIENTER. Verdal 20. mars 2012 Kreftsykepleier Ingebjørg Roel Bye

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord

Palliasjon i primærhelsetjenesten: Fastlegens rolle i samhandlingstjenesten Symptomlindring. Organisering. Skal jeg gjøre alt?

Kreftrelaterte smerter smertetyper, diagnostikk og behandlingsmuligheter. Hva er smerte? Multidisiplinær behandling

Bakgrunn Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Litteratur. Pasientene våre har smerte.. Den totale smerte. Diagnostikk. Hva gjør sykepleier Hva gjør lege Hva gjør vi sammen

Aku4 smerte : nødvendig signal om at noe er galt. Kronisk smerte : Har mistet sin besky^ende oppgave. Smerte - definisjon

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Medikamentell behandling av smerter

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim

Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Akutt smerte Vurdering og behandling

Smerter og smertebehandling. Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Palliasjon Symptomlindring ved livets slutt Fastlegens rolle

Eldre og Palliasjon v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater

Legeforum.29.nov Kreftspl Edit Hodne Mork

Når er en pasient døende?

Palliasjon i allmennpraksis (sett fra en sykehus «palliatørs» side)

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

Smertebehandling geriatri kurs høsten-2012

Behandling og pleie ved livets slutt

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet

SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim

Håndbok i lindrende behandling

Symptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS.

Kongsgaard Symptomlindring ved livets slutt

Smertebehandling hos kreftpasienter. Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

Smertebehandling av kreftpasienter

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Aktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL

Medikamentell behandling ved kronisk smerte

Sebastian von Hofacker

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi

Palliasjon i allmennpraksis (sett fra en sykehus palliatørs side)

Rusmiddelmisbrukeren -

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling. Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS

Implementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost

Akutt smerte Vurdering og behandling

Hvordan kan vi oppnå god

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Smertebehandling på sykehjem

Valg av medikamenter. Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge

Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Observasjoner hos palliative pasienter

Prøve i reseptlære, MEDSEM9, grunnstudiet i medisin våren 2012

Håndbok i lindrende behandling

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Kasuistikk. Palliativt team NLSH Bodø November 2016

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

ABSTRAL FOR BEHANDLING AV GJENNOMBRUDDS- SMERTE VED KREFT. Informasjonshefte for pasienter og helsepersonell ET LEGEMIDDEL PASIENT- INFORMASJON

Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Transkript:

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS

Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet, smerteklassifikasjon og pasientens allmenntilstand. WHOs smertetrapp er det grunnleggende prinsippet for behandling av kreftsmerter. Hovedprinsippet er faste doser peroralt samt behovsmedisinering for gjennombruddssmerter. Pasienter som får opioider, skal ha laksantia profylaktisk. Ved nyoppståtte smerter bør effektiv lindring kunne oppnås innen tre døgn. Dette forutsetter kontinuerlig oppfølging og dosejustering. Ved manglende effekt tross adekvat behandlingsopplegg, skal høyere kompetansenivå konsulteres. Tilstreb et behandlingsopplegg som praktisk lar seg gjennomføre med hensyn til levering og administrering. Dette angår forhold som tilberedning, blandbarhet og holdbarhet av medikamenter/løsninger, og ressurser i f.eks. hjemmesykepleien. Standardmedikamenter bør i hovedsak brukes. Skriftlig behandlingsplan og skriftlig informasjon til pasienten bør foreligge.

Kilder: Håndbok i lindrende behandling Aldri skade Av og til helbrede Ofte lindre Alltid trøste Hippokrates Universitetet i Nord-Norge Søk: lindring i nord Søk: helsedirektoratet

Nocoseptive smerter Somatiske=«ytre» Hud, sår, muskler/skjelett Skarpe, skjærende, stikkende, lokaliserte vicerale =«indre» Tarmer, lever, pancreas. Dumpe, verkende, murrende, vanskelige å lokalisere, kommer og går Refererte = et annet sted ex gallesmerter i høyre skulder Nevropatiske smerter Irritasjon fra nerver Utstrålende, brennende, sviende, nummenhet, prikking, plutselig innsettende, «isjas-lignende»

HVA FINNES I VERKTØYKASSA? Svake analgetika: Antiepileptika: Steroider: Tricycliske (TCA): Sterke opiater Paracetamol, NSAIDs Lyrica, Neurontin Prednisolon, Medrol, Dexametason Sarotex, Noritren Paralgin forte, (Nobligan) Morfin, Oxycodone, Ketorax Fentanyl, Palladon, Metadon

Peroralt PO = Tabletter mikstur Intravenøst IV = Inn i en blodåre Veneflon eller drypp Når PO ikke er mulig, velg SC foran IV Subcutant SC = Rett under huden Neoflon eller pumpe Transdermalt TD = plaster

Perorale OPIATER Morfin Oxycodone Fentanyl Metadon Langtidsvirkende Dolcontin OxyContin/ Targiniq Fentanyl / Durogesic plaster Metadon Hurtigvirkende Morfin (ingen begrensning) OxyNorm (ingen begrensing) Abstral smeltetbl (max x 4) Instanyl nesepray (max x 4)

Enkle tommelfinger-regler: morfin po er gullstandard! Oxycodone po: Morfin po x 2 Oxycodone s.c Morfin s.c: = Morfin po Morfin s.c: /3 Fentanyl plaster 25 mikrg/t = Morfin 25-50mg sc/24 t Behovsdose: Total døgndose (inkl. ekstradoser) / 6

LYRICA Ofte god virkning på nevropatiske smerter To-delt dosering oftest tilstrekkelig Bivirkninger: trøtthet, svimmelhet, fokuseringsvansker. Går oftest over etter 2-3 dager. Starte lavt, oftest 25 mg x 2 Økes opp etter toleranse og effekt (Døgndose 50-400mg) Obs nyrefunksjon

SAROTEX God effekt på nevropatiske smerter Egnet ved nattsmerter / dårlig søvn Obs munntørrhet Obs.«hang-over» om morgenen. Starte lavt, 10 eller 20 mg senest kl. 20 Økes etter toleranse og effekt (10-50 mg)

24 timers subkutan smertepumpe Langtkommet sykdom Behov for kontinuerlig smertestillende Vanskelig å svelge tabletter Dårlig effekt av po behandling Sammensatte behov (smerter, kvalme, uro) Mer informasjon: SUS.no Mobilt palliativt team Prosedyrer og skjema Sprøytepumpe til kontinuerlig subkutan medisinering

De mest aktuelle medikamentene for sc pumpe Legevurdering må ligge til grunn Evt henvisning til palliativt senter? Tilgjengelig pumpe? Tilgjengelige medikamenter / resepter? Kompetanse til oppfølging til stede? Morfin Haldol Midazolam Ketalar Sandostatin Buscopan (OxyNorm) Alternativ: Morfin sc i neoflon hver 4-6 time.

sc i neoflon: Morfin behovsdose ca. 1/6 av total døgndose Midazolam: 1.25-2.5mg pr dose ved uro (i terminal fase) Dexametason? (ikke i pumpe pga risiko for utfelling) Administrering av ekstradoser : Hvem kan / skal gjøre hva? Pårørendes rolle? Alternativ: Instanyl spray eller Abstral sublingual-tabletter

Oppfølging av pumpedosering (fastlege / tilsynslege, evt i samråd med MPT-lege) Klinisk vurdering av effekt og toleranse / bivirkninger: Respirasjonsfrekvens Sedasjon? Hallusinasjoner? Rykninger? dosen kan oftest økes svarende til total dose siste døgn. Behov for Midazolam i pumpa? (hvis behov mer enn 2-3 ganger siste døgn)

Baxterpumpe Blandes av sykehusapoteket etter resept fra MPT-lege. Blandet dose kan ikke endres 5 dagers varighet ved subkutan administrasjon Kan også brukes til epidural administrasjon CADD-pumpe Brukes mest på sykehuset Blandes av sykehusapoteket (kassetter) Mulighet for bolusdose Brukes ofte til epidural administrasjon

Dosering / justering av medikamenter er en legeoppgave. Riktig balanse mellom langtidsvirkende og hurtigvirkende opiater er avgjørende for god lindring Sc foretrekkes framfor iv når po er vanskelig / umulig Plaster er et godt alternativ i noenlunde stabile situasjoner Ved behov for Morfin sc mer enn 4-5 ganger pr døgn bør pumpe vurderes.