i n f o - Nr. 3 07 Nyhetsbrev fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Hvordan går det med barnevernsbarna?



Like dokumenter
Den nordiske velferdsmodellen Den nordiske velferdsmodellen har vist seg mer levedyktig enn hva mange spådde, forteller

Løft for boligforskningen. Dette er et løft for boligforskningen

Marie Louise Seeberg, NOVA

Internasjonalisering En av utfordringene er å styrke den internasjonale. annet tilgangen på prosjektmidler

Nye blikk på innvandring

Alle dager kl på rom z612.

I planperioden vil barneverns- og ungdomsforskinga

Barneverntjenestens hverdag! Svein Mossige, forskningsleder ved NOVA

NOVA har starta eit nytt strategisk instituttprogram

neste ble gjennomført i 2002, med vel deltakere.

Til saman er det løyvt 10,9 millionar kronar til dei to prosjekta, som skal gå fram til 2010 og Kunnskapsløftet Prosjektet «Kunnskapsløftet

Fattig i et rikt land

Kulturell reproduksjon eller endring?

Lesesenteret. Om gutter og lesing. Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:

Hvor langt strekker familiens ansvar seg?

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:

Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

Før du bestemmer deg...

Innføring i sosiologisk forståelse

A8: Overgang til voksenlivet for dem som har vært i barnevernet

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13

Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang

resultatregnskap

SOS4011 Institusjonelle perspektiver og angrepsmåter

Modellen vår. Jens Stoltenberg

en partner i praktisk likestillingsarbeid

forord Marianne Storm

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Frykt, flukt, men ingen fremtid; erfaringer og utfordringer i arbeidet for mennesker uten lovlig opphold.

- du ser det ikke før du tror det.

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng

Landsstyremøte. Skien, juni 2015

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

St.meld. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening

Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi Kapittel 2 Barneomsorg På jakt etter styringsrelasjoner ved «tidlig innsats» i barnehagen

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Når det abstrakte blir konkret.

Strategiplan

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation. Better provision for Norway s children in ECEC

Digital kompetanse. i barnehagen

Barnevernets undersøkelser: en sammenlignende studie Norge - England

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser


12/ Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK

[start kap] Innledning

Alderdommen bedre enn sitt rykte?

Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo

Steinar Stjernø og Einar Øverbye (red.) Arbeidslinja. - arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten UNIVERSITETSFORLAGET

Fagdag med etisk perspektiv Quality Hotel Strand, Gjøvik

Børn og unges inddragelse i sagsbehandlingen. Hvad fortæller den nyeste forskning os?

Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus

Innhold. Innledning... 13

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter

CURRICULUM VITAE BRITT SLAGSVOLD Dr. Philos (Psychology) University of Oslo, Norway

Hvordan formidles arbeidslivets behov til utdanningsystemet?

Elisabeth Staksrud (ph.d.) Professor Institutt for medier og kommunikasjon, UiO

Framtidens barnehage

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Ungdata - Nasjonale tall og forskningsprosjekter

I løpet av dei siste åra har temaet funksjonshemming

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

Institutt for samfunnsforskning

3. årgang - nummer 5 (Juli-Sep 2015)

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Innhold. Forord... 11

FamilieForSK vil spørre deg igjen!

Musikk som verktøy ved forebyggende arbeid

Kvalifisering og integrering i Norge (og land vi liker å sammenligne oss med)

MIN FAMILIE I HISTORIEN

Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse

Fylkesmannens fagsamling 2016 Oppvekst- og utdanningsavdelinga

Ungdomskultur og gode fellesskap

Publiseringsmønsteret i forskningen ved universiteter og høgskoler

Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter

«Er det noe annet enn pensjonssysystemet som kan få folk til å jobbe lenger?»

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Hvilken Social Støtte har Uledsagede Flygtningebørn Brug for i Modtagerlandet?

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund Inger Lise Skog Hansen Fafo

SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 44, NR. 4/ Introduksjon

Holdninger, levekår og livsløp

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

Samspillet mellom folketrygdpensjonen og arbeidsmarkedsbaserte pensjoner i Norge: politiske prosesser og utfall

Foreldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

Transkript:

i n f o - Nyhetsbrev fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Nr. 3 07 Trøst gir barna trygghet Nye nettsider Seniorer i arbeidslivet Konferanser Bøker og artikler Grenser for kultur? Følg NOVA på nettet: www.nova.no Hvordan går det med barnevernsbarna? Med utgangspunkt i et unikt registerbasert datamateriale har NOVA-forskerne Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen i flere år undersøkt hva som skjer med barn og ungdom som på ett tidspunkt har fått tiltak fra barnevernet. Hvordan går det med barna på lang sikt, og hvilken betydning har tidlig inngripen for barnas utvikling? Både i Norge og andre land er det en nær sammenheng mellom foreldrenes marginaliserte posisjon på mange livsområder og det at barn og unge mottar tiltak fra barnevernstjenesten. Når ungdommene går ut av barnevernet, er det mange som fortsatt befinner seg i en vanskelig situasjon. Selvmord og vold Clausen og Kristofersen har allerede påvist at det er mange sosialklienter blant tidligere barnevernsbarn, og at barnevernsbarn har en særlig høy risiko for selvmord. De lever også i voldsutsatte familier: forskerne fant et relativt stort antall drepte blant foreldrene, og også blant barna. Tallet for rusdødsfall var også høyt. Clausen har vist at halvparten av guttene har vært siktet for forbrytelser når de er i begynnelsen av 20-årene, mens tilsvarende tall for jentene er 15 prosent. Han har også studert sammenhengen mellom mishandling og kriminalitet, og resultatene viste at barn som blir fysisk mishandlet, har en større risiko for å bli kriminelle. Fysisk mishandling øker risikoen for å bli siktet for vold med rundt 60 prosent. Data fra 1990 2005 Det unike datasettet spenner over tidsperioden 1990 2005 og har avstedkommet flere separate prosjekter. Målet til Clausen og Kristofersen har vært å undersøke hvor lenge barna og ungdommene fikk tiltak fra barnevernet, hvilke type tiltak de fikk, og hvordan det har gått med dem etterpå. Av spesiell interesse er barn med atferdsproblemer, barn med minoritetsetnisk bakgrunn og barn som har vært mishandlet. Forskerne sammenlikner også gruppen med barn og unge som har mottatt tiltak, med et like stort utvalg barn og unge som ikke har mottatt tiltak fra barnevernet. Det er SSB som har stilt til rådighet de ulike registrene som inngår i databasen. Lars B. Kristofersen & Sten-Erik Clausen Nye analyser For tiden jobber forskerne med nye analyser av materialet. De måler ikke effekt av tiltakene barna har fått, men ser på barnas levekår over lang tid: Helseproblemer, dødelighet, hva slags økonomi de har, hvilke utdanning de tar, kriminalitet m.m. Mottar barn av innvandrere andre typer tiltak enn etnisk norske barn? Er det flere uførepensjonister blant de voksne barnevernsbarna enn de andre? Hva skjer med barna som har vært utsatt for grov omsorgssvikt og vold i hjemmet? Kristofersen har et særskilt fokus på gruppen mellom 16 og 22 år. Hvor viktig er ettervern? Skiller de som har mottatt tiltak etter at de var 18 år, seg ut fra de som ikke fikk ettervernstiltak?

2 info NOVA AVHANDLING NYE NETTSIDER Trøst gir barna trygghet www.reassess.no I mai disputerte Trine Klette med avhandlingen Tid for trøst. En undersøkelse av sammenhenger mellom trøst og trygghet over to generasjoner. Avhandlingen viser at ikke alle foreldre vet hvordan de skal trøste barna sine når de er babyer. At de lærer dette kan ha stor betydning for forebygging av personlige og sosiale problemer senere i livet. Sykepleier og forsker Trine Klette har undersøkt betydningen av trøst i barndommen. I perioden 1998-2002 observerte hun en rekke atskillelser og gjenforeninger mellom mødre og barn. På tross av at barna gråt og var fortvilet da mødrene gikk fra dem, var det mange mødre som ikke trøstet barna sine da de kom tilbake. Dette førte til spørsmål om hva trøst er, og hvilken betydning det har for trygghet i barndommen. Å trøste læres gjennom tidlig samspill I sin doktorgradsavhandling undersøker Trine Klette betydningen av fenomenet trøst. På bakgrunn av intervjuer med 17 mødre om deres erfaringer med trøst i oppveksten samt observasjoner av atferden deres ved atskillelser og gjenforeninger med barna sine, forsøker hun å klargjøre fenomenet og dets betydning nærmere. Hun anser at trøst har sammenheng med sensitivitet og empati, og at evnen til å trøste særlig læres gjennom tidlig samspill med de nærmeste. Trøst forklares som atferd rettet mot å berolige og lindre barnets uro, frykt eller smerte. Erfaringer fra egen oppvekst overført på barnet Det ble funnet sterke sammenhenger mellom mødrenes erfaringer med trøst fra egen oppvekst og deres trøstende atferd overfor barna sine. Det ble også funnet sterke sammenhenger mellom dette og barnas tilknytningstrygghet ved ett år. Undersøkelsen tyder på at mange foreldre har behov for å lære å trøste barna sine, og at dette har stor betydning, både for barnas trygghet og for deres omsorg overfor egne barn senere i livet. Tidlige observasjoner av foreldres trøsting vil også kunne bidra til at man kan hjelpe foreldre og barn som har det vanskelig, og dermed forebygge personlige og sosiale problemer. Trine Klette skrev avhandlingen mens hun var ansatt ved NOVA. Avhandlingen er gitt ut som NOVA-rapport 17/07 og kan bestilles eller lastes ned gratis fra NOVAs nettsider: www.nova.no. NOVAs Nordic Centre of Excellence innen velferdsforskning: Reassessing the Nordic Welfare Model har fått egne nettsider. Ved å følge med på reassess.no vil du finne informasjon om nordisk velferdsforskning: nyheter om publikasjoner, utlysninger av doktorgradsstipender og faglige seminarer. Senteret er finansiert av NordForsk og skal gå over fem år. Forskerne skal samarbeide over landegrensene innenfor ti forskjellige temaområder, og målet er å undersøke og diskutere hvorvidt de nordiske velferdsstatene kan fornye seg og leve videre når de eksterne rammevilkårene endrer seg. Hovedaktiviteten vil være å sammenfatte allerede eksisterende forskning på feltet samt analysere tilgjengelig data, sette i gang ny forskning i form av doktorgradsprosjekter og post.doc.-prosjekter, organisere doktorgradsutdanninger, publisere artikler og bøker og arrangere arbeidsseminar og konferanser. Senteret skal ha sin kick-off-konferanse 24. 25. oktober i Oslo. Du finner mer informasjon om dette på nettsidene: www.reassess.no. http://norlag.nova.no NOVA-studien NorLAG Den norske studien om livsløp, aldring og generasjon har også fått nye nettsider. Nå får du lettere tilgang til resultater fra denne unike longitudinelle studien, som følger 5000 personer fra 40 år og oppover. NorLAG undersøker de sentrale overgangene i andre halvdel av livet og er Norges første landsomfattende aldringsstudie av et større format. Datainnsamlingen startet i 2002, og respondentene følges hvert femte år. Formålet med undersøkelsen er å utforske forutsetningene for vital aldring og livskvalitet i eldre år ved å studere endringer på fire sentrale livsområder: (1) Arbeid og pensjonering, (2) Familie og generasjon, (3) Mestring og livskvalitet, (4) Helse og omsorg. Adressen for den nye nettsiden er: http://norlag.nova.no

info NOVA 3 NY RAPPORT SEMINAR Seniorer i arbeidslivet I rapporten Seniorer i arbeidslivet gir forsker Per Erik Solem en grundig gjennomgang av hva som finnes av forskningsbasert kunnskap om eldre arbeidstakere. Rapporten er finansiert av Senter for seniorpolitikk (SSP), og er en bestilling i forbindelse en større informasjonskampanje om seniorarbeidere som SSP har fått ansvar for å gjennomføre. Redaksjonen i info-nova slo av en prat med forfatteren. Kan du nevne tre viktige budskap fra rapporten? Per Erik Solem Det første må være at man må inkludere eldre i opplæring og omstilling og gi dem utfordringer helt fram til pensjonering. Det er også viktig å påpeke at eldre ikke behøver å være en bremsekloss i omstillingsprosesser. Aldring er omstilling, og eldre kan ofte i kraft av sine erfaringer være omstillingseksperter. Et tredje budskap er at selv om arbeidsevnen kan bli dårligere med årene, behøver ikke prestasjonene bli det. Ofte er man for fokusert på alder, selv om behovet for tilpasning og lettelser på arbeidsplassen henger nærmere sammen med sykdom enn med alder. Hvor er det mest å hente for å øke andelen eldre i arbeidslivet: å oppmuntre eldre til å stå lengre i jobben, eller å rekruttere eldre arbeidskraft blant de som ikke er i jobb nå? Den største muligheten ligger i å få folk til å stå lengre i jobben. Det er nok vanskeligere å få arbeidsgivere til å ansette eldre arbeidskraft til det er det for mange som blir silt ut allerede i intervjuprosessen. Hvis du satt med makten og skulle bestemme ett tiltak på dette området, hva ville det ha vært? Jeg ville ha brukt penger på å støtte arbeidslivet heller enn å justere pensjonssystemet. Jeg ville også ha styrket den faglige kompetansen om eldre arbeidstakere ved arbeidsplassene, avslutter Solem. På NOVAs nettsider kan du lese mer om rapporten, bestille den eller gratis laste ned en pdf-versjon. NOVA Rapport 16/07 Seniorer i arbeidslivet. Kunnskap om aldring og arbeid Per Erik Solem Konferanse om barnehageforskning I regi av Nasjonalt nettverk for barnehageforskning arrangerer Høgskolen i Oslo, NOVA og Norsk senter for barneforskning en nasjonal forskerkonferanse om barnehager og barneomsorg for alle som er engasjert i barnehageforskning. Konferansen finner sted 5.-6. november på Høgskolen i Oslo. Barnehagesektoren står midt i store forandringer både med hensyn til politikk og praksis. Med en voldsom økning av barnehagedekningen, som også omfatter de yngste barna, blir barnehagen nå en selvsagt del av barndommen i Norge. Hva betyr dette for barn og voksne i barnehagen, for foreldre, eiere og politiske myndigheter? Konferansen ønsker å sette søkelys på de utfordringer dette skaper for forskning og kunnskapsutvikling om barnehager og barneomsorg. Konferansen samler forskere fra inn- og utland til framlegg i plenum og håper å stimulere til inspirasjon og debatt. Det er et ønske at konferansen skal være et møtested der forskere kan bli kjent med hverandres arbeider og diskutere pågående og planlagt forskning innenfor barnehagesektoren og barneomsorg. Les mer på NOVAs nettsider. Konferanse: Den nye velferdsstaten NOVA, Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo og Institutt for samfunnsforskning inviterer til dagskonferansen «Den nye velferdsstaten politikkens abdikasjon?». Konferansen finansieres av Norges forskningsråds prosjekter «The politics of welfare policy»og «Retten som velferdspolitisk styringsinstrument». Målet med konferansen er å formidle resultater fra prosjektene ut til et bredere publikum, og være en møteplass for forskere, politikere, offentlige tjenestemenn, journalister og andre interesserte. Dato: torsdag 15. november 2007 Tid: 9.30-16.30 Sted: Oslo Konferansen tar opp to hovedtemaer. Det ene er politikkens forutsetninger for styring innenfor velferdsfeltet, og særlig dagens utfordringer i pensjonspolitikken og fattigdomsbekjempelsen. Det andre temaet er rettsliggjøring: dens omfang og virkninger for politisk styring. Les mer på nettsiden til NOVA.

Bay, A-H., Hellevik, O. & Hellevik, T. (2007). Svekker innvandring oppslutningen om velferdsstaten? Tidsskrift for samfunnsforskning, 48(3):377-408 Berthoud, R. & Blekesaune, M. (2007). Persistent Employment Disadvantage. Department for Work and Pensions, Research Report 416. London: HMSO Blekesaune, M. (2007). Economic conditions and public attitudes to welfare policies. European Sociological Review, 23(3):393-403 Daatland, S.O. (2007). The comparative ambition. Europen Journal of Ageing, 4(2):93-95 Daatland, S.O. & Slagsvold, B. (2007). The Norwegian life-course, ageing and generation study. I Bonvalet, C. & Ogg, J. (red.): Measuring family support in Europe. London: Southern Universities Press, s. 189-198 Danielsen, K. (2007). Enstemt eller flerstemt. Livshistorier: kulturspesifikke og erfaringsnære fortellinger. I Fuglerud, Ø. & Eriksen, T.H. (red.): Grenser for kultur? Oslo: Pax, s. 164-188 Ellingsæter, A.L. & Gulbrandsen, L. (2007). Closing the Childcare Gap: The Interaction of Childcare Provision and Mothers Agency in Norway. Journal of Social Policy, 36(4):649-669 Engebrigtsen, A.I. (2007). Exploring Gypsiness. Power, Exchange and Interdependence in a Transylvanian Village. New York: Berghahn Books Engebrigtsen, A.I. (2007). Kinship, Gender and Adaptation Processes in Exile: The case of Tamil and Somali Families in Norway. Journal of Ethnic and Migration Studies, 33(5):696-727 Engebrigtsen, A.I. (2007). Nye fiendebilder i Norge. I Raaen, P.S. & Skevik, O. (red.): Fiendebilder. Skriftserien Stiklestad nr. 10. Verdal: Stiklestad nasjonale kultursenter, s. 85-101 Farstad, G.R. & Stefansen, K. (2007). Ett år og klar for barnehagen? Foreldres forståelser av små barns omsorgsbehov. Barn, 25(2):29-47 Fuglerud, Ø. & Eriksen, T.H. (red.) (2007). Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning. Oslo: Pax Halvorsen, R. (2007). Tilgjengelighet til varer og tjenester. Fremdeles mye ugjort i EU - og i Norge. Velferd. Magasinet for arbeid, velferd og helse, 96(5):24-25 BØKER OG ARTIKLER Hammer,T. (2007). Labour market integration of unemployed youth from a life course perspective: The case of Norway. International Journal of Social Welfare, 2007(16):249-257 Hansen, T., Moum, T., Shapiro, A. (2007). Relational and Individual Well- Being Among Cohabitors and Married Individuals in Midlife: Recent Trends From Norway. Journal of Family Issues, 2007(28):910-933 Ingebretsen, R. (2007). I samme båt - også etter flytting til institusjon. I Krüger, R.M.E. (red.): Det går an! Muligheter i miljøterapi. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse, s. 322-328 Johansson, H. & Hvinden, B. (2007). Extending the gap between legal regulations and local practice? Legal and institutional reforms in the field of activation in the Nordic countries. Journal of Social Security Law, 14(3):131-149 Johansson, H. & Hvinden, B. (2007). Re-Activating the Nordic Welfare States: Do we Find a Distinct Universalistic Model? International Journal of Sociology and Social Policy, 27(7/8):334-346 Lisø, K.R., Myhre, L., Kvande, T., Thue, J.V. & Nordvik, V. (2007). A Norwegian perspective on buildings and climate change. Building Research & Information, 34(4):437-449 Mossige, S. (2007). Barns fortellinger om overgrepsopplevelser. Hvordan forteller de, og hva er viktig for dem å fortelle? I Haavind, H. & Øvreeide, H. (red.): Barn og unge i psykoterapi. Bind II: Terapeutiske fremgangsmåter og forandring. Oslo: Gyldendal Akademisk Solem, P.E. (2007). Aldring og social deltagelse. I Larsen, L. (red.): Gerontopsykologi. Det aldrende menneskes psykologi. Århus: Århus universitetsforlag, s. 95-120 Sollund, R. (2007). Politikultur og ukultur? Politiets stereotypisering av etniske minoriteter. I Fuglerud, Ø. & Eriksen, T.H. (red.): Grenser for kultur? Oslo: Pax, s. 278-305 Stefansen, K. (2007). Familiens rolle i reproduksjonen av sosial ulikhet. Kunnskapsbidrag fra kvalitative studier av foreldreskap. Sosiologisk tidsskrift, 15(3):245-262 Sollund, R. (2007). Tatt for en annen. En feltstudie av relasjonen mellom etniske minoriteter og politiet. Oslo: Gyldendal akademisk Returadresse: NOVA Pb. 3223 Elisenberg 0208 Oslo Ansvarlig redaktør: Direktør Magnus Rindal I redaksjonen: Nina Eriksen Halvard Dyb Info NOVA kommer ut fire ganger i året. Ønsker du å få info NOVA gratis i posten send melding via: telefon: 22 54 12 00 faks: 22 54 12 01 e post: nova@nova.no Besøksadresse: Munthesgt. 29 0260 Oslo Følg NOVA på nettet: www.nova.no ISSN 1502 1041 Foto: NOVA Design: Bror Westblad

NY BOK BESTILLINGSSEDDEL Grenser for kultur? Øivind Fuglerud og Thomas Hylland Eriksen er redaktører av boken Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning som er gitt ut på Pax forlag. I mediedebattene om innvandring og integrering brukes ordet kultur mye. Enkelte mener å vite at det ligger til ikkevestlige kulturer å undertrykke kvinner og barn, andre at fremmedfrykt og rasisme er del av norsk kultur. Alle bruker ordet kultur Fra å være et begrep brukt av en begrenset krets samfunnsforskere, er «kultur» nå et ord i fri sirkulasjon, ofte benyttet for å beskrive grunnleggende og uoverkommelige forskjeller mellom folk. I Grenser for kultur? ser norske minoritetsforskere nærmere på den betydningen kulturbegrepet og forestillingen om kulturelle forskjeller har i debatten om integrering, og på grenseflaten mellom de offentlige og akademiske feltene hvor begrepet står sentralt. Hvorfor er «kultur» så viktig? Hva er det ved samfunnsutviklingen i vestlige land som gjør at «kultur» er blitt så viktig? Hvordan kan det ha seg at «kulturelt mangfold» ofte ses som positivt, mens «kulturell forskjell» forstås negativt? Hva er likheten mellom æresbegreper i det nordlige Pakistan og i MC-klubber i Danmark? Hvilken rolle spiller kultur i avisenes omtale av nigerianske prostituerte i Oslo? I hvilken grad er kultur fortsatt brukbart som begrep i vitenskapelig sammenheng? Gjennom slike diskusjoner forsøker boken å trenge gjennom de forenklede forestillingene og fastlåste posisjonene som preger både den offentlige og den akademiske debatten om Norge som et flerkulturelt samfunn. Den retter et kritisk søkelys mot noen gjengse måter å snakke om kultur på, og foreslår noen mulige utveier. Boken inneholder tolv artikler, og blant bidragsyterne finner vi NOVA-forskerne: Geir Moshuus, Ada Engebrigtsen & Øivind Fuglerud, Kirsten Danielsen, Viggo Vestel, Ragnhild Sollund og Bera Ulstein Moseng. Du kan kjøpe boken i bokhandelen. NOVA driver en aktiv og utadrettet forskningsformidling. Instituttet gir ut egne publikasjonsserier: en rapport og en skriftserie samt temahefter. Disse publikasjonene kan bestilles enkeltvis eller som årsabonnement. Se publikasjonsoversikten på følgende sider. Bestilling av enkelteksemplar Kryss av i den aktuelle ruten i publikasjonsoversikten, og send bestillingsseddelen til NOVA. Ønsker du flere eksemplar av en publikasjon, fører du opp tallet. Faktura blir sendt sammen med publikasjonene, porto er inkludert i prisen. Ved bestilling av ti eller flere eksemplarer av en og samme publikasjon er det 25 prosent avslag i prisen. Årsabonnement En kan tegne årsabonnement på NOVA publikasjonene ved å krysse av i den første ruten nedenfor og sende inn bestillingsseddelen. Publikasjonene vil da bli tilsendt etter hvert som de kommer ut. Årsprisen for 2007 er kr 2800,. Abonnementet varer til det blir sagt opp. Alle abonnentene få også info NOVA i posten. info-nova Informasjonsbladet info NOVA kommer ut fire ganger i året. Her presenterer vi aktuelle forskningsprosjekter og andre aktiviteter ved NOVA. Du finner også en oversikt over publikasjoner som instituttet gir ut, og oversikter over artikler og bøker som medarbeiderene har publisert andre steder. Info NOVA finnes også i elektronisk utgave på nettstedet til instituttet. NAVN Jeg bestiller et årsabonnement på NOVA publikasjoner (gjelder rapporter, skriftserie, temahefter) Jeg ønsker å få info NOVA gratis tilsendt Se enkeltbestillingene på følgende sider ARBEIDSSTED ADRESSE TELEFON E-POSTADR. Faktura blir sendt sammen med publikasjonene Bestilling av publikasjoner kan også skje via faks eller e post til Forskingsinstituttet NOVA, Postboks 3223 Elisenberg, 0208 Oslo. Faks: 22 54 12 01, e post: publikasjoner@nova.no. På nettsidene våre kan du også bestille publikasjoner elektronisk ved hjelp av handlevognløsningen.

NOVA bestilling NOVA-rapporter 2005 2007 2005:7 Risikoutvikling. Tilknytning, omsorgssvikt og forebygging. Et jubileumsskrift til Kari Killén, Anna L. von der Lippe & Simon R. Wilkinson (red.) (kr 230) 2005:8 Unge uførepensjonister. Hvem er de, og hvor kommer de fra? av Morten Blekesaune (kr 130) 2005:9 Omsorgstjenester med mangfold? Kartlegging av kommunenes ressurser og behov når det gjelder tilrettelegging av pleie og omsorgstjenester til eldre med minoritetsetnisk bakgrunn, av Reidun Ingebretsen & Tor Inge Romøren (kr 150) 2005:10 Bytte, kjærlighet, overgrep. Seksualitet blant ungdom i randsonen, av Camilla J. Larsen & Willy Pedersen (kr 230) 2005:11 Morgendagens eldre. En sammenligning av verdier, holdninger og atferd blant dagens middelaldrende og eldre, Britt Slagsvold & Per Erik Solem (red.) (kr 230) 2005:12 Løysingsfokusert samtaleteknikk (LØFT) i fritidsklubbar. Rapport frå eit forprosjekt om fritidsklubbar og rusførebygging, av Ingrid Smette (kr 130) 2005:13 Kommunikasjon ved demens en arena for samarbeid, av Reidun Ingebretsen (kr 130) 2005:14 Kort vei til lykke eller ruin? Kredittvekst, betalingsvilje og betalingsevne, av Lars Gulbrandsen (kr 150) 2005:15 Forvaltning som yrke. Autonomi, skjønn og kompetanse i forvaltningen av trygd og sosiale tjenester, av Jornn T. Jessen (kr 180) 2005:16 Alkoholforebygging fra ung til ung. En effektevaluering av Juventes FRISTIL, av Geir H. Moshuus (kr 130) 2005:17 Bolig med kommunens bistand. En studie av kommunal bistand til boligsøkende for å skaffe dem bolig i det private leiemarkedet, av Åsmund Langsether (kr 180) 2005:18 Skoleprestasjoner til barn med særboende foreldre. En litteraturstudie, av Trude B. Nergård (kr 130) 2005:19 Læringsmiljø og pedagogisk analyse. En beskrivelse og evaluering av LP-modellen, av Thomas Nordahl (kr 230) 2005:20 Innvandrerungdom integrasjon og marginalisering, av Tormod Øia (kr 120) 2005:21 «Likestillingsprosjektets» barn. Endringer i kjønnsforskjeller blant ungdom fra 1992 til 2002, av Kristinn Hegna (kr 180) 2005:22 På egne ben. Unges etableringsfase i Norge, av Tale Hellevik (kr 280) 2005:23 Strategier i produksjon av boligsosiale tjenester, av Viggo Nordvik (kr 120) 2005:24 «Det er kunnskapene mine dere trenger, ikke språket mitt.» Etnisitet, kjønn og klasse ved to arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren, av Marie Louise Seeberg & Rannveig Dahle (kr 120) 2006:1 Ut av arbeidslivet: livsløp, mestring og identitet, Vigdis Hegna Myrvang (kr 400) 2006:2 En normal barndom? Foreldrestrategier for å skjerme barn fra konsekvenser av å leve med lav inntekt, Anne Brita Thorød (kr 220) 2006:3 Bolig og levekår i Norge 2004. En artikkelsamling, Lars Gulbransen (red.) (kr 110) 2006:4 Boforhold for pensjonister med bostøtte, Viggo Nordvik, Hans Christian Sandlie & Lars Gulbrandsen (kr 180) 2006:5 Statlig oppfølging av IA-avtalen. Tiltak ved redusert arbeidsevne, Margaret Ford (kr 110) 2006:6 Hva sier loven hva tror folk? Åsmund Langsether & Hans Christian Sandlie (kr 110) 2006:7 Diabetes og livskvalitet, Siri Næss & John Eriksen (kr 180) 2006:8 Arbeid i barneverninstitusjonene og behandlingstiltaket MST, Karen-Sofie Pettersen & Dag Olberg (kr 200) 2006:9 Brukerundersøkelser i barnevernsinstitusjonene, Heidi Gautun, Karin Sasaoka & Cay Gjerustad (kr 180) 2006:10 Ut av arbeidslivet: livsløp, mestring og identitet, Vigdis Hegna Myrvang (kr 400) 2006:11 Å leve med epilepsi, Pia Ianke & John Eriksen (kr 200) 2006:12 Hva skjer med innvandrerfamiliers bruk av barnehage når et gratis tilbud går over til å koste penger? Trude B. Nergård (kr 100) 2006:13 «Helgerud er en oase!» En evaluering av Fosterhjemstjenesten i Akershus / Helgerud ressurssenter for fosterhjem. Pia E. Ianke & Anne B. Thorød (kr 150) 2006:14 Education and Civic Engagement among Norwegian Youths, Jon Lauglo & Tormod Øia (kr 250) 2006:15 Eldre år, lokale variasjoner, Britt Slagsvold & Svein Olav Daatland (red.) (kr 220) 2006:16 Fattige innvandrerbarn, Tormod Øia, Anne Skevik Grødem & Olve Krange (kr 120) 2006:17 Tiltak rettet mot barn og ungdom. Evaluering av Handlingsplan Oslo indre øst, Kirsten Danielsen & Tormod Øia (kr 200) 2006:18 Hva er det med familieråd? Samlerapport fra prosjektet: «Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge», Sturla Falck (red.) (kr 350) 2006:19 Tracing UMAs families. A comparative study of some European countries practices and experiences in tracing the parents or caregivers of unaccompanied minor asylum seekers, Kirsten Danielsen og Marie Louise Seeberg (kr 100) 2007:1 Homo? Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for selvmordsforsøk og rusmiddelbruk blant ungdom. En sosiologisk studie, Kristinn Hegna (kr 280) 2007:2 Aktiv Oslo-ungdom. En studie av idrett, minoritetsbakgrunn og kjønn, Åse Strandbu & Anders Bakken (kr 170) 2007:3 Ungdom i flyktningfamilier. Familie og vennskap trygghet og frihet, Ada Engebrigtsen & Øivind Fuglerud (kr 130) 2007:4 Medisinske vikarbyråer. En sikkerhetsventil i et sårbart system?, Rannveig Dahle & Marianne M. Østbye (kr 110) 2007:5 Kommunen som boligeier. Praksis og rutiner ved utleie av kommunalt disponerte boliger, Åsmund Langsether & Anna Skårberg (kr 180) 2007:6 Ung i Oslo. Levekår og sosiale forskjeller, Tormod Øia (kr 200) 2007:7 Fremstilling av barnevern i løssalgspressen. En innholdsanalyse av artikler om barnevern i VG og Dagbladet, Edda Stang (kr 150) 2007:8 Selektive virkemidler i lokale boligmarkeder, Viggo Nordvik & Per Medby (kr 100) 2007:9 Minoritetsperspektiver på norsk familievern. Klienters erfaringer fra møtet med familievernkontoret, Gro Saltnes Lopez (kr 250)

NOVA bestilling 3 NOVA-rapporter 2007:11 Gjeld å bære? Norske husholdningers gjeld og lånelyst sommeren 2006, Lars Gulbrandsen (kr 120) 2007:12 Den kommunale utleiesektor. Struktur, forvaltning, husleiefastsettelse, Per Medby & Åsmund Langsether (kr 140) 2007:13 Eldre med innvandrerbakgrunn. Tilpasning av pleie- og omsorgstilbudet, Reidun Ingebretsen & Trude Brita Nergård (kr 260) 2007:14 Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv i praksis. Personalpolitikk i bedrifter med og uten IA-avtale, Torild Hammer (kr 90) 2007:15 Verdier på vandring. Aldersforskjeller i verdisyn blant middelaldrende og eldre, Nils Petter Strand (kr 130) 2007:16 Seniorer i arbeidslivet. Kunnskap om aldring og arbeid, Per Erik Solem (kr 90) 2007:17 Tid for trøst. En undersøkelse av sammenhenger mellom trøst og trygghet over to generasjoner, Trine Klette (kr 230) 2007:18 The Baltic Sea Regional Study on Adolescents' Sexuality, Svein Mossige, Mare Ainsaar & Carl Göran Svedin (red.) (kr 210) 2007:19 Vold mot lesbiske og homofile tenåringer. En representativ undersøkelse av omfang, risiko og beskyttelse - Ung i Oslo 2006, Bera Ulstein Mosen (red.) (kr 130) Skriftserie 2003 2005 2003:4 Hjelp til barn som har foreldre med psykiske lidelser. Evaluering av prosjektet og virksomheten «Du er ikke den eneste» et gruppetilbud med psykopedagogisk tilnærming til barn og unge som har foreldre med psykisk lidelse, av Anne Solberg (kr 100) 2003:5 Boligetablering, dokumentavgift og boligsparing for unge, av Lars Gulbrandsen (kr 100) 2003:6 Etablering, generasjonsulikhet og generasjonsoverføringer i boligsektoren, av Åsmund Langsether (kr 100) 2003:7 De frivillige organsiasjoners rolle i aktivisering og arbeidstrening av personer med marginal eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, av Ivan Harsløf (kr 100) 2003:8 Old age is not for sissies. A study in constructing self, community and old age in a new age, av Susan Lingsom (kr 100) 2003:9 Barns levekår. Teoretiske perspektiver på familieøkonomiens betydning for barns hverdag, av Mona Sandbæk og Christin Knudsen Sture (kr 150) 2004:1 Somaliere i eksil i Norge, av Ada Engebrigtsen og Gunhild Regland Farstad (kr 120) 2004:2 Hva kan vi lære av Danmark? av Einar Øverbye (kr 100) 2004:3 Mødre med barn i kontantstøttealder, av Charlotte Koren og Christin Knudsen Sture (kr 100) 2004:4 Forskning om vanskeligstilte på boligmarkedet, av Tale Hellevik og Viggo Nordvik (kr 150) 2004:5 Se der hacker bestefar, eller bestemor på anbud. Avisene og de eldre, av Kirsten Danielsen & Kirsti Valset (kr 80) 2005:1 Er den norske opinionen en bremsekloss mot velferdspolitiske reformer? av Ann Helén Bay (kr 50) 2005:2 Evaluering av Foreldretelefonen, av Christer Hyggen (kr 80) 2005:3 Lesbiske og homofile arbeidstakere en pilotundersøkelse, av Bera Ulstein Moseng (kr 90) 2005:4 Diskriminering en litteraturgjennomgang, av Kirsten Danielsen (kr 80) 2005:5 Unge uføres avgang fra arbeidslivet, av May-Len Skilbrei (kr 50) 2005:6 Two technical choices with critical implications. Issues in Scandinavian pension reform, av Axel West Pedersen (kr 80) 2005:7 Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår 1970-2002, av Cay Gjerustad & Mira Aa. Sletten (kr 120) 2005:8 Opplevelse. En prosessevaluering av Juventes FRISTILmodul, av Karin Sasaoka (kr 80) 2006:1 Bruk av khat i Norge. Nytelse og lidelse, Tore Gundersen (kr 100) 2006:2 Implementering av Nettungen. Evaluering av et arbeid for å bedre samarbeidet omkring barn og unges psykiske helse, Cay Gjerustad (kr 110) 2006:3 Det kommunale leiemarkedet. Et bakgrunnsnotat for en empirisk undersøkelse av husleiefastsettelsen i kommunale utleieboliger, Per Medby & Åsmund Langsether (kr 80) 2007:1 Registerdatabase for forskning om boligspørsmål. Lars Gulbrandsen & Thorbjørn Hansen (kr 100) 2007:2 Forebygging av bruk av fysisk straff i oppdragelsen: Nett- og telefontjenester. Margaret Ford (kr 70) 2007:3 Statens og Husbankens rolle i en markedsbasert boligsektor. En kunnskapsoversikt. Thorbjørn Hansen, Viggo Nordvik & Axel West Pedersen (kr 100) NOVA temahefte 2002:1 Fra idé til virkelighet. En modell for koordinering og drift av det forebyggende barne og ungdomsarbeidet, av Bente Brostrøm (kr 150) 2002:2 Kvalitetssatsing i norske barnehager. Statusrapport midtveis, av Lars Gulbrandsen (kr 130) 2005:1 Hvordan målene ble nådd. Hovedlinjer og erfaringer i norsk boligpolitikk, av Tore W. Kiøsterud (kr 230) 2006:1 Én skandinavisk boligmodell? Historien om et sosialdemokratisk eierland og et sosialdemokratisk leieboerland, av Erling Annaniassen (kr 170) 2006:2 Dokumentasjon «Ung i Oslo 2006», av Kirsti Valset & Tormod Øia (kr 110)

(Bestillingsseddelen kan du brette, stifte og sende til Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Pb 3223 Elisenberg 0208 Oslo Porto