NOVA har starta eit nytt strategisk instituttprogram

Transkript

1 i n f o - Nyhetsbrev fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Nr Europeisk velferdspolitikk Familiepolitikken i endring NOVA jubilerer Idrett, kjønn og kultur Ut av arbeidslivet Eksterne publikasjoner+ Følg NOVA på nettet: Ny SIP: Europeisk velferdspolitikk NOVA har starta eit nytt strategisk instituttprogram (SIP) med tema europeisk velferdspolitikk. Vi blir heile tida påverka av det som skjer i Europa, difor er dette eit viktig forskingsområde, seier SIP-leiar Anne Skevik. NOVA ønskjer å styrkje den internasjonale satsinga ved instituttet, både når det gjeld forsking og finansiering. Med den nye SIPen følgjer instituttet opp ein sterk tradisjon i det samfunnsvitskaplege miljøet både ved NOVA og ellers i Noreg, nemleg å forske på ulike modellar av velferdsstaten og på forskjellar og likskapar mellom grupper av europeiske land. Dei europeiske velferdsstatane møter mange av dei same utfordringane: dei har ein aldrande befolkning, dei kjempar mot fattigdomsproblemet, dei skal integrere innvandrarar og ønskjer å reformere velferdsstaten på mange område. Desse utfordringane og dei sosialpolitiske løysingane i dei ulike landa er noko forskinga må følgje opp, understrekar Skevik. SIPen har to hovudmålsetjinga. Vi ser at internasjonale tilhøve stadig får meir å seie for dei norske tilhøva, og påverknaden skjer gjennom ulike kanalar: gjennom marknaden, rettsleg regulering, idespreiing, veljarhaldningar og media. Eit av hovudmåla er å auke kunnskapen om korleis desse kanalane verkar inn på velferda for norske innbyggjarar. Eit anna sentralt mål er å styrkje den samanliknande dimensjonen ved forskinga på NOVA. Internasjonale komparative studier har ei viktig rolle å spele i velferdsforskinga, til dømes som målestokk for nasjonal velferdsutvikling. Kunnskap om etablerte institusjonelle løysingar og aktuelle reformprosessar i andre land medverkar til å gjere dei eksisterande nasjonale løysingane mindre sjølvsagte. SIPen vil ha eit hovudfokus på EU-landa. EUs politikk påverkar Noreg i langt større grad enn påverknaden gjennom andre organsisajonar. EU er òg ei viktig finansieringskjelde for komparativ velferdsforsking, understrekar Skevik. Forskinga er omfattande og vaksande, mellom anna med felles datainnsamlingar og felles databasar. Programmet blei starta 1. februar i år og er finansiert av Kunnskapsdepartementet via basisløyvinga. I løpet av dei fem åra SIPen skal vare, er det sett av om lag ni millionar kroner. Kompetanseheving på instituttet står i fokus når pengane skal delast ut. I tillegg til å dekkje leiinga av SIPen vil det vil bli lyst ut eit post.doc.-stipend innanfor europeisk velferdspolitikk. Det vil òg bli mogleg å søkje midlar til forprosjekt for å arbeide med større prosjektsøknader, til utanlandsopphald, til å invitere gjesteforskarar til NOVA og liknande. Vi ønskjer òg å yte tilskot til at forskarar som i hovudsak har konsentrert seg om norske tilhøve, skal få sjansen til å løfte blikket og sjå på forskingsresultata sine i eit komparativt ljos, seier Skevik.

2 Ny rapport BESTILLINGSSEDDEL Diabetes og livskvalitet Vi vet at forekomsten av diabetes er sterkt økende i de fleste land. Men hva vet vi om livskvaliteten til de som har sykdommen? I en ny rapport oppsummerer NOVA-forskerne Siri Næss og John Eriksen forskningen om diabetes og livskvalitet som er foretatt i Norge de siste tyve årene. Det meste av stoffet er hentet fra to store epidemiologiske undersøkelser foretatt i Nord-Trøndelag og fra en intervjuundersøkelse gjennomført av rapportens forfattere. De har også innarbeidet resultater fra andre norske undersøkelser som er gjennomført de siste årene. Rapporten innleder med et kort kapittel om sykdommen diabetes. Deretter følger et kapittel om begrepet livskvalitet, definert som psykisk velvære. Hovedproblemstillingen er: Hva betyr diabetes for livskvaliteten? Forskerne belyser ved hjelp av spørreskjemasvar og samtaler hvilke utfordringer som møter en person som får diabetes, og hvorledes de mestrer disse utfordringene. Dårligere helse Studiene viser at personer med diabetes har dårligere livskvalitet enn andre mennesker, men forskjellene mellom de med og de uten diabetes er ikke store. Livskvalitetsspørsmålene i den første Nord-Trøndelangsundersøkelsen viste at de som hadde diabetes, gjennomsnittlig hadde dårligere subjektiv helse, dvs. at de selv vurderte sin helse som dårlig, sammenlignet med de som ikke hadde noen kjente sykdommer. De sa også oftere at de var trette og slitne, og at de brukte beroligende medikamenter. De hadde likevel bedre psykisk velvære enn personer med andre sykdommer. Livskvaliteten var noe bedre for de som hadde diabetes i enn i Denne endringen fant forskerne ikke i totalbefolkningen. I elleveårsperioden har man arbeidet mye med å forebygge tilleggssykdommer, og i ser en at noe færre diabetespasienter hadde hatt slag, bevegelsesnedsettelser, annen kroppslig sykdom eller psykisk sykdom. Tilleggssykdommer har stor betydning for det psykiske velværet til pasientene. Rapporten (nr. 7/06) kan lastes gratis ned fra nettsidene til NOVA eller bestilles i trykt format. NOVA driver en aktiv og utadrettet forskningsformidling. Instituttet gir ut egne publikasjonsserier: en rapport og en skriftserie samt temahefter. Disse publikasjonene kan bestilles enkeltvis eller som årsabonnement. Se publikasjonsoversikten på følgende sider. Bestilling av enkelteksemplar Kryss av i den aktuelle ruten i publikasjonsoversikten, og send bestillingsseddelen til NOVA. Ønsker du flere eksemplar av en publikasjon, fører du opp tallet. Faktura blir sendt sammen med publikasjonene, porto er inkludert i prisen. Ved bestilling av ti eller flere eksemplarer av en og samme publikasjon er det 25 prosent avslag i prisen. Årsabonnement En kan tegne årsabonnement på NOVA publikasjonene ved å krysse av i den første ruten nedenfor og sende inn bestillingsseddelen. Publikasjonene vil da bli tilsendt etter hvert som de kommer ut. Årsprisen for 2006 er kr 2500,. Abonnementet varer til det blir sagt opp. Alle abonnentene få også info NOVA i posten. info-nova Informasjonsbladet info NOVA kommer ut fire ganger i året. Her blir det lagt fram aktuelle forskningsprosjekter og andre aktiviteter ved NOVA. Du finner også en oversikt over publikasjoner som instituttet gir ut, og oversikter over artikler og bøker som medarbeiderene har publisert andre steder. Info NOVA finnes også i elektronisk utgave på nettstedet til instituttet. NAVN Jeg bestiller et årsabonnement på NOVA publikasjoner (gjelder rapporter, skriftserie, temahefter) Jeg ønsker å få info NOVA gratis tilsendt Se enkeltbestillingene på følgende sider ARBEIDSSTED ADRESSE TELEFON E-POSTADR. Faktura blir sendt sammen med publikasjonene Bestilling av publikasjoner kan også skje via faks eller e post til Forskingsinstituttet NOVA, Postboks 3223 Elisenberg, 0208 Oslo. Faks: , e post: nova@nova. no. På nettsidene våre kan du også bestille publikasjoner elektronisk ved hjelp av handlevognløsningen.

3 NOVA bestilling NOVA-rapporter :19 Bostøtte og boutgifter, av Lars Gulbrandsen & Axel West Pedersen (kr 150) 2003:20 Innvandrerungdom kultur, identitet og marginalisering, av Tormod Øia (kr 380) 2003:21 Skal jeg bli eller skal jeg gå?, av Vemund Snartland & Einar Øverbye (kr 130) 2003:22 Familieendring, helse og trygd. Fire longitudinelle studier, Morten Blekesaune & Einar Øverbye (red.) (kr 130) 2003:23 Boligetablering i Oslo og Akershus, av Lars Gulbrandsen & Hans Christian Sandlie (kr 100) 2003:24 Barnehagen fra selektivt til universelt velferdsgode, av Anne Lise Ellingsæter & Lars Gulbrandsen (kr 150) 2003:25 I verdens rikeste land. Pressens dekning av velferdsstaten , av Ann Helén Bay & Jo Saglie (kr 100) 2003:26 Osloungdom og rusmiddelbruk. Utbredelse og muligheter for forebygging, av Elisabet E. Storvoll & Olve Krange (kr 130) 2004:1 En digital barndom? av Leila Torgersen m. fl (kr 150) 2004:2 Ungdom som lever med PC, av Birgit H. Kaare (kr 180) 2004:3 Norske pensjonister og kommuner i Spania, av Anne Helset, Marit Lauvli & Hans Christian Sandlie (kr 200) 2004:4 Grenser for individualisering, av Olve Krange (kr 230) 2004:5 Antisosial atferd i ungdomstiden, av Elisabet E. Storvoll (kr 230) 2004:6...Og imens går tida, av Anita Sundnes, Lars Gulbrandsen, Agnæs Andenæs og Sten Erik Clausen (kr 150) 2004:7 Familie, velferdsstat og aldring, av Katharina Herlofson og Svein Olav Daatland (kr 230) 2004:8 Ungdoms digitale hverdag, av Leila Torgersen (kr 150) 2004:9 Fra best til bedre? av Lars Gulbrandsen og Anita Sundnes (kr 150) 2004:10 Husleieindekser og husleiestatistikk, av Åsmund Langsether og Per Medby (kr 150) 2004:11 Barns levekår. Hva betyr familiens inntekt?, av Mona Sandbæk (red.) (kr 230) 2004:12 Barn og unges håndtering av vanskelige livsvilkår. Kunnskapsbidrag fra 36 studier av barnefattigdom, av Elisabeth Backe Hansen (kr 330) 2004:13 Ansvar i grenseland. 16 åringers forståelse av seksuell utnytting, av Ingrid Smette (kr 180) 2004:14 Et prosjekt som protesjé. Evaluering av mentorordningen i verdiprosjektet «Skal Skal ikke», av Anita Sundnes (kr 100) 2004:15 A Community of Difference hybridization, popular culture and the making of social relations among multicultural youngsters in «Rudenga», East side Oslo, av Viggo Vestel (kr 500) 2004:16 Ungdom, idrett og friluftsliv. Skillelinjer i ungdomsbefolkningen og endringer fra 1992 til 2002, av Åse Strandbu og Olve Krange (kr 180) 2004:17 Innvandrerkvinner i Groruddalen mellom idealer for modernitet og tradisjon, av Gunhild R. Farstad (kr 180) 2004:18 Nordisk barnevern. Terskelen for barneverntiltak og beslutningsprosessen ved bruk av tvang, Turid Vogt Grinde (red.) (kr 300) 2005:1 Røykeloven og gjester ved brune serveringssteder. Konsekvenser, tilpasninger og vurderinger, av Karen Sofie Pettersen (kr 100) 2005:2 Tatere og Misjonen. Mangfold, makt og motstand, av Karen Sofie Pettersen (kr 300) 2005:3 Skeive dager En rusundersøkelse, av Bera Ulstein Moseng (kr 120) 2005:4 Smerte og livsmot. En analyse av 74 fortellinger om livet med revmatisme, av Jon Ivar Elstad, Lars Grue & John Eriksen (kr 150) 2005:5 Betydningen av innvandrerbakgrunn for psykiske vansker blant ungdom, av Leila Torgersen (kr 230) 2005:6 «Rett fra pikerommet, med ransel på ryggen». Om ungdom som oppholdt seg rundt Plata, av Sveinung Sandberg & Willy Pedersen (kr 100) 2005:7 Risikoutvikling. Tilknytning, omsorgssvikt og forebygging. Et jubileumsskrift til Kari Killén, Anna L. von der Lippe & Simon R. Wilkinson (red.) (kr 230) 2005:8 Unge uførepensjonister. Hvem er de, og hvor kommer de fra? av Morten Blekesaune (kr 130) 2005:9 Omsorgstjenester med mangfold? Kartlegging av kommunenes ressurser og behov når det gjelder tilrettelegging av pleie og omsorgstjenester til eldre med minoritetsetnisk bakgrunn, av Reidun Ingebretsen & Tor Inge Romøren (kr 150) 2005:10 Bytte, kjærlighet, overgrep. Seksualitet blant ungdom i randsonen, av Camilla J. Larsen & Willy Pedersen (kr 230) 2005:11 Morgendagens eldre. En sammenligning av verdier, holdninger og atferd blant dagens middelaldrende og eldre, Britt Slagsvold & Per Erik Solem (red.) (kr 230) 2005:12 Løysingsfokusert samtaleteknikk (LØFT) i fritidsklubbar. Rapport frå eit forprosjekt om fritidsklubbar og rusførebygging, av Ingrid Smette (kr 130) 2005:13 Kommunikasjon ved demens en arena for samarbeid, av Reidun Ingebretsen (kr 130) 2005:14 Kort vei til lykke eller ruin? Kredittvekst, betalingsvilje og betalingsevne, av Lars Gulbrandsen (kr 150) 2005:15 Forvaltning som yrke. Autonomi, skjønn og kompetanse i forvaltningen av trygd og sosiale tjenester, av Jornn T. Jessen (kr 180) 2005:16 Alkoholforebygging fra ung til ung. En effektevaluering av Juventes FRISTIL, av Geir H. Moshuus (kr 130) 2005:17 Bolig med kommunens bistand. En studie av kommunal bistand til boligsøkende for å skaffe dem bolig i det private leiemarkedet, av Åsmund Langsether (kr 180) 2005:18 Skoleprestasjoner til barn med særboende foreldre. En litteraturstudie, av Trude B. Nergård (kr 130) 2005:19 Læringsmiljø og pedagogisk analyse. En beskrivelse og evaluering av LP-modellen, av Thomas Nordahl (kr 230) 2005:20 Innvandrerungdom integrasjon og marginalisering, av Tormod Øia (kr 120) 2005:21 «Likestillingsprosjektets» barn. Endringer i kjønnsforskjeller blant ungdom fra 1992 til 2002, av Kristinn Hegna (kr 180) 2005:22 På egne ben. Unges etableringsfase i Norge, av Tale Hellevik (kr 280) 2005:23 Strategier i produksjon av boligsosiale tjenester, av Viggo Nordvik (kr 120)

4 NOVA bestilling 3 NOVA-rapporter 2005:24 «Det er kunnskapene mine dere trenger, ikke språket mitt.» Etnisitet, kjønn og klasse ved to arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren, av Marie Louise Seeberg & Rannveig Dahle (kr 120) 2006:1 Ut av arbeidslivet: livsløp, mestring og identitet, Vigdis Hegna Myrvang (kr 400) 2006:2 En normal barndom? Foreldrestrategier for å skjerme barn fra konsekvenser av å leve med lav inntekt, Anne Brita Thorød (kr 220) 2006:3 Bolig og levekår i Norge En artikkelsamling, Lars Gulbransen (red.) (kr 110) 2006:4 Boforhold for pensjonister med bostøtte, Viggo Nordvik, Hans Christian Sandlie & Lars Gulbrandsen (kr 180) 2006:5 Statlig oppfølging av IA-avtalen. Tiltak ved redusert arbeidsevne, Margaret Ford (kr 110) 2006:6 Hva sier loven hva tror folk? Åsmund Langsether & Hans Christian Sandlie (kr 110) 2006:7 Diabetes og livskvalitet, Siri Næss & John Eriksen (kr 180) 2006:8 Arbeid i barneverninstitusjonene og behandlingstiltaket MST, Karen-Sofie Pettersen & Dag Olberg (kr 200) 2006:9 Brukerundersøkelser i barnevernsinstitusjonene, Heidi Gautun, Karin Sasaoka & Cay Gjerustad (kr 180) 2006:10 Ut av arbeidslivet: livsløp, mestring og identitet, Vigdis Hegna Myrvang (kr 400) 2006:11 Å leve med epilepsi, Pia Ianke & John Eriksen (kr 200) Skriftserie :3 Vurderingsgrunnlaget i alvorlige barnevernssaker, av Elisabeth Backe Hansen m.fl. (kr 80) 2002:4 Noen trekk ved barnevernets utvikling mellom 1954 og Historisk og barnevernfaglig delrapport, av Kjersti Ericsson (kr 80) 2002:5 Life course Perspectives in Aging Research, av Kirsten Thorsen (kr 80) 2003:1 Globalisation, the World Bank and the New Welfare State, av Einar Øverbye (kr 100) 2003:2 Nordisk barnevern: Likheter i lovgivning forskjeller i praksis. Om kultur, normer og holdninger, av Turid Vogt Grinde (kr 100) 2003:3 Familierådslag. Nasjonal plan for utprøving og evaluering av metoden familierådslag, av Jóna Hafdis Einarsson & Thomas Nordahl (kr 100) 2003:4 Hjelp til barn som har foreldre med psykiske lidelser. Evaluering av prosjektet og virksomheten «Du er ikke den eneste» et gruppetilbud med psykopedagogisk tilnærming til barn og unge som har foreldre med psykisk lidelse, av Anne Solberg (kr 100) 2003:5 Boligetablering, dokumentavgift og boligsparing for unge, av Lars Gulbrandsen (kr 100) 2003:6 Etablering, generasjonsulikhet og generasjonsoverføringer i boligsektoren, av Åsmund Langsether (kr 100) 2003:7 De frivillige organsiasjoners rolle i aktivisering og arbeidstrening av personer med marginal eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, av Ivan Harsløf (kr 100) 2003:8 Old age is not for sissies. A study in constructing self, community and old age in a new age, av Susan Lingsom (kr 100) 2003:9 Barns levekår. Teoretiske perspektiver på familieøkonomiens betydning for barns hverdag, av Mona Sandbæk og Christin Knudsen Sture (kr 150) 2004:1 Somaliere i eksil i Norge, av Ada Engebrigtsen og Gunhild Regland Farstad (kr 120) 2004:2 Hva kan vi lære av Danmark? av Einar Øverbye (kr 100) 2004:3 Mødre med barn i kontantstøttealder, av Charlotte Koren og Christin Knudsen Sture (kr 100) 2004:4 Forskning om vanskeligstilte på boligmarkedet, av Tale Hellevik og Viggo Nordvik (kr 150) 2004:5 Se der hacker bestefar, eller bestemor på anbud. Avisene og de eldre, av Kirsten Danielsen & Kirsti Valset (kr 80) 2005:1 Er den norske opinionen en bremsekloss mot velferdspolitiske reformer? av Ann Helén Bay (kr 50) 2005:2 Evaluering av Foreldretelefonen, av Christer Hyggen (kr 80) 2005:3 Lesbiske og homofile arbeidstakere en pilotundersøkelse, av Bera Ulstein Moseng (kr 90) 2005:4 Diskriminering en litteraturgjennomgang, av Kirsten Danielsen (kr 80) 2005:5 Unge uføres avgang fra arbeidslivet, av May-Len Skilbrei (kr 50) 2005:6 Two technical choices with critical implications. Issues in Scandinavian pension reform, av Axel West Pedersen (kr 80) 2005:7 Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår , av Cay Gjerustad & Mira Aa. Sletten (kr 120) 2005:8 Opplevelse. En prosessevaluering av Juventes FRISTILmodul, av Karin Sasaoka (kr 80) NOVA temahefte 1999:1 Foreldrestøttende tilbud i kommunene. Organisering, kartlegging og utvikling, av Bente Brostrøm (kr 130) 2001:1 Naturen i Stor Elvdal, ulven og det sosiale landskapet, av Olve Krange & Ketil Skogen (kr 80) 2002:1 Fra idé til virkelighet. En modell for koordinering og drift av det forebyggende barne og ungdomsarbeidet, av Bente Brostrøm (kr 150) 2002:2 Kvalitetssatsing i norske barnehager. Statusrapport midtveis, av Lars Gulbrandsen (kr 130) 2005:1 Hvordan målene ble nådd. Hovedlinjer og erfaringer i norsk boligpolitikk, av Tore W. Kiøsterud (kr 230)

5 (Bestillingsseddelen kan du brette, stifte og sende til Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Pb 3223 Elisenberg 0208 Oslo Porto

6 2 info NOVA Ny bok NOVA Nye bøker jubilerer Familiepolitikken i endring I en ny bok presenterer NOVA-forsker Aksel Hatland og Jonathan Bradshaw fra University of York en sammenliknende studie av endringer i familieformer, yrkesdeltakelse og sosialpolitikk i de fem nordiske landene samt Nederland, Tyskland og Storbritannia. I alle landene har familieformene gjennomgått store endringer de siste tretti år. Dette skaper et behov for endringer i familie- og sosialpolitikken. Seksten forskere presenterer artikler i boka Social Policy, Employment and Family Change in Comparative Perspective, inklusiv redaktørene Hatland og Bradshaw. Forfatterne har fulgt den sosiale utviklingen de siste tyve årene og analysert hvordan sosialpolitikken har svart på utfordringene. Resultater av sammenlikningene Ekteskapet blir mindre viktig i alle landene gjennom at ekteskap inngås senere, andelen som lever i samboerskap øker, og andelen barn som fødes av samboende foreldre øker. Tidspunktet for første fødsel utsettes. Fertilitetsratene synker, men varierer betydelig. Forskjellene i yrkesdeltakelse mellom menn og kvinner er avtakende. Yrkesaktiviteten blant kvinner er fremdeles høyest i de nordiske landene. Yrkesaktivitet er et effektivt virkemiddel for å motvirke fattigdom blant enslige forsørgere. De er imidlertid mer utsatt for konjunktursvingninger enn andre. Barnefattigdommen varierer med familiens utdanning og yrkestilknytning, familieform og antall barn, men politikken er likevel den mest avgjørende faktoren. Storbritannia har de mest generøse familiepolitiske ytelsene (samlede overføringer). De nordiske landene har de mest omfattende ordningene når det gjelder offentlig barnetilsyn og foreldrepermisjon. Danmark er det landet der mødre og fedre har den likeste fordelingen av tid mellom betalt og ubetalt arbeid. Norge er det nordiske landet der den tradisjonelle arbeidsdelingen er mest seiglivet. Boka er et resultat av prosjektet Welfare policy and employment in the context of family change finansiert av Nordis- Ministerråds velferdsforskningsprogram. NOVA-dag og tiårsjubileum I år er det 10 år siden Norsk gerontologisk institutt (NGI), Institutt for sosialforskning (INAS), Barnevernets utviklingssenter (BVU) og Program for ungdomsforskning (UNGforsk) ble samlet til ett institutt Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Dette ble viet særlig oppmerksomhet under NOVA-dagen som ble arrangert 1. juni. De 140 oppmøtte fikk høre NOVAs direktør, Magnus Rindal snakke om instituttets doble formål: Kunsten å kunne levere forskningsbasert kunnskap til beslutningstakere og praksisfeltet, samt utføre grunnleggende forskning. Forskningen er en viktig premissleverandør for utviklingen av norsk velferdspolitikk, sa Åge Rosnes, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, i sitt innlegg. Professor Stein Ringen ved Universitetet i Oxford tok blant annet opp problemer knyttet til det å praktisere demokratisk medborgerskap. «Det er liten interesse for aldersidentitet sammenlignet med kjønns- og etnisk identitet,» hevdet NOVA-forsker Svein Olav Daatland i sitt innlegg. Ada Engebrigtsen, også forsker ved NOVA, tok opp det problematiske ved det å forske på politiske brennbare tema som for eksempel migrasjonsforskning, og da med referanser til egen forskning blant somaliere i Norge. NOVA-prisen 2006 NOVAs styreleder, Lise Kjølsrød, delte ut NOVA-prisen 2006, som i år gikk til seniorforsker Torild Hammer. Prisen deles ut til en forsker eller gruppe av forskere som har gjort en ekstra innsats for NOVA, enten innenfor vitenskapelig publisering, formidling, prosjektarbeid eller brukerkontakt. «Hammer er ikke bare en dyktig forsker, men har også vist seg å være en god formidler av resultater fra sin forskning. Hun har videre markert seg positivt ved at mye av hennes forskning har hatt en internasjonal orientering», heter det blant annet i juryens begrunnelse. Tidligere forskerassistent ved INAS, Harald Eia, ledet den faglige delen av arrangementet, mens Bodil Niska med band stod for det musikalske innslaget. Torild Hammer mottar NOVA-prisen 2006 av styreleder Lise Kjølsrød. Bradshaw, J. & Hatland, A. (red.) (2006). Social Policy, Employment and Family Change in Comparative Perspective. Cheltenham: Edward Elgar Publishing

7 Nye doktorgrader info NOVA 3 Idrett, kjønn og kultur Hvorfor er jenter med innvandrerbakgrunn sjeldnere med i organisert idrett enn jenter fra majoritetsbefolkningen? Dette spørsmålet stilte Åse Strandbu i doktoravhandlingen som hun forsvarte i disputas fredag 9. juni. Studien bygger på kvalitative intervjuer med jenter fra to idrettsmiljøer i Oslo en aerobicgruppe for innvandrerkvinner og et basketballag med både minoritets- og majoritetsjenter samt idrettsledere og trenere i ungdomsidretten i Oslo. I tillegg brukes data fra en landsrepresentativ ungdomsundersøkelse til å kartlegge likheter og forskjeller i majoritetsog minoritetsungdoms idrettsdeltagelse. Avhandlingen har tittelen: Idrett, kjønn og kultur. Minoritetsjenters møte med norsk idrett. Norsk idrettskultur fremmed for innvandrerforeldre Analysene av det kvantitative materialet viser at mens minoritetsgutter er omtrent like aktive innen idrett som majoritetsgutter, er minoritetsjenter klart underrepresenterte. I en av forklaringene som lanseres i avhandlingen, sees minoritetsjenters underrepresentasjon i sammenheng med noen særtrekk ved norsk idrettskultur: Den norske barne- og ungdomsidretten har bred oppslutning blant både gutter og jenter og i ulike samfunnsklasser. Idretten har videre stor legitimitet som oppdrager og verdiformidler, og de unges idrettsdeltakelse krever ofte betydelig innsats fra foreldre. Disse særtrekkene kan være fremmed for mange innvandrerforeldre. Siden foreldre er viktige rekrutteringskanaler, løftes slike særtrekk ved den norske idrettskulturen fram som en viktig forklaring på minoritetsjentenes underrepresentasjon. Bourdieu-inspirert teoretisk perspektiv Avhandlingen består av fem artikler som belyser problemstillingen fra forskjellige sider. Det argumenteres for at et Bourdieu-inspirert perspektiv om kroppsliggjorte fundamenter for identiteter får fram andre, og mer relevante, forklaringer på minoritetsjenters underrepresentasjon enn de som har dominert feltet til nå. En konklusjon er at minoritetsjenters lave deltakelse i organisert idrett ikke bare dreier seg om direkte restriksjoner fra foreldre og andre i minoritetsmiljøene, men også om dypsosialiserte og kroppsliggjorte motivasjoner og kjønnsidentiteter. NOVA Rapport 10/06 Idrett, kjønn og kultur. Minoritetsjenters møte med norsk idrett Åse Strandbu Ut av arbeidslivet Mange mennesker med nedsatt fysisk funksjonsevne ignorerer i lang tid sine plager for å leve et «vanlig liv». De kan oppleve en tøff overgangsperiode når helsen svikter og de må forlate arbeidslivet og bli uførepensjonister. Dette hevder Vigdis Hegna Myrvang som 13. juni forsvarte sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo med en avhandling om personer som har seinskader etter poliomyelitt. Avhandlingen har tittelen: Ut av arbeidslivet: livsløp, mestring og identitet. En studie av personer med seinskader etter polio. Den gir innsyn i en tilværelse som for mange er ukjent kanskje til ettertanke om hvordan livet lar seg mestre når helseproblemer setter inn og man må lære å akseptere sine begrensninger. Å leve med en bevegelseshemmet kropp byr på stadig nye utfordringer. Dette påvirker også de beslutninger som gjøres i løpet av pensjoneringsprosessen. Normalisering Studien er basert på livsløpsintervjuer med femten kvinner og femten menn mellom 50 og 60 år med nevnte seinskader. Behandlingsideologien som intervjupersonene vokste opp med under og etter de store polioepidemiene på og 1950-tallet, la sterk vekt på «normalisering» og opptrening. Dette medvirket til en personlighetsutrustning hvor utholdenhet og stå-på-vilje var sentrale elementer. «Jeg ville ikke sitte der og være ufør!» Avhandlingen viser hvordan sosiale og historiske forhold har bidratt til å forme livsløpet til intervjupersonene og legge føringer for identitetsarbeid, selvforståelse, mestring og handlingsvalg i pensjoneringsprosessen. Etter utgangen av arbeidslivet blir det viktig fortsatt å «være noen». Intervjupersonene engasjerer seg i frivillig virksomhet der de kan nyttiggjøre opparbeidet kompetanse. Ved å ta hensyn til seinskadenes art, klarer de å integrere den kroniske tilstanden sin i dagliglivet og parallelt med dette gå løs på nye utfordringer tilpasset helsetilstand og «personlig tid». Du kan bestille eller laste ned avhandlingen på NOVAs hjemmesider, den er gitt ut som: NOVA Rapport 1/06 Ut av arbeidslivet: livsløp, mestring og identitet. En studie av personer med seinskader etter polio Vigdis Hegna Myrvang

8 EKSTERNE PUBLIKASJONER Bradshaw, J. & Hatland, A. (red.) (2006). Introduction. I Bradshaw, J. & Hatland, A. Social Policy, Employment and Family Change in Comparative Perspective. Cheltenham: Edward Elgar Publishing, s Bradshaw, J. & Hatland, A. (red.) (2006). Social Policy, Employment and Family Change in Comparative Perspective. Cheltenham: Edward Elgar Publishing Clausen, S-E. (2006). Positiv og negativ affekt blant middelaldrende og eldre. Aldring og livsløp, 23(1):16-19 Daatland, S.O. & Slagsvold, B. (2006). Enquête Biographies, viellissement et générations, Norwegian Social research, Norvege, I Bonvalet, C. & Ogg, J. (red.): Enquêtes sur l entraide familiale en Europe. Paris: INED, s Daatland, S.O. (2006). Hva vet vi egentlig om pleietrengende? Aldring og livsløp, 23(1):30-32 Daatland, S.O. (2006). On the relevance of ageing research for policy and practice. I Wahl, H.W., Brenner, H., Mollenkopf, H., Rothenbacher, D. & Rott, C. (red.): The many faces of health, competence and well-being in old age. Doordrecht: Springer, s Engebrigtsen, A.I. (2006). Norbert Elias: Makt, skam og sivilisering: Somaliere i eksil i det norske samfunnet. Tidsskrift for samfunnsforskning, (1): Grue, L. (2006). Funksjonshemning, retorikk og forståelse. Dokumentasjonssenterets skriftserie 01/06. Oslo: Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne Gulbrandsen, L. (2006). Mobile hushold og stabil boligstruktur. Plan, (2):20-23 Gulbrandsen, L. (2006). Universell utforming og et velfungerende boligmarked. Eiendomsmegleren, 68(6):12-13 Hatland, A. & Mayhew, E. (2006). Parental Rights and Obligations. I Bradshaw, J. & Hatland, A. (red.) (2006). Social Policy, Employment and Family Change in Comparative Perspective. Cheltenham: Edward Elgar Publishing, s Hennum, N. (2006). Faresignaler i tiltaksindustrien. Tidsskriftet Norges Barnevern, (1):33-42 Hennum, N. (2006). Makt og avmakt. Forskningsetikk, (2):10-11 Koren, C. (2006). Har vi en mannfolktrygd? RØST: Kvinner og cash. Radikalt økonominettverks skriftserie Oslo: Radikalt økonominettverk, s Koren, C. (2006). Husholdsarbeid. RØST: Kvinner og cash. Radikalt økonominettverks skriftserie Oslo: Radikalt økonominettverk, s Lowenstein, A. & Daatland, S.O. (2006). Filial norms and family support in a comparative cross-national context: evidence from the oasis study. Ageing and Society, 26: Pedersen, A.W. & Koren, C. (2006). Mens vi venter på pensjonsreformen. Søkelys på arbeidsmarkedet, 23(1) Pedersen, A.W. (2006). Velferdsreformer i oljerike Norge takt og utakt. Samfundsøkonomen, (1):26-28 Romøren, T.I. (2006). Organisering av pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Aldring og livsløp, 23(1):2-9 Skevik, A. (2006). 'Absent fathers' or 'reorganised families'? Variations in father child contact after parental break-up in Norway. Sociological Review, 54(1): Skevik, A. (2006). Lone motherhood in the Nordic countries: sole providers in dual breadwinner regimes. I Ellingsæter, A.L. & Leira, A. (red.): Politicising parenthood in Scandinavia. Bristol: Policy Press Skevik, A. (2006). Working Their Way Out of Poverty? Lone Mothers in Policies and Labour Markets. I Bradshaw, J. & Hatland, A. (red.) (2006). Social Policy, Employment and Family Change in Comparative Perspective. Cheltenham: Edward Elgar Publishing, s Skogen, K. & Krange, O. (2005). So- Bio. Mobilising the European Social Research Potential in Support of Biodiversity and Ecosystem Management. National Report Norway. Tilburg: ECNC Solem, P.E. (2006). Hva får eldre til å fortsette i arbeidslivet? Aldring og livsløp, 23(1):10-15 Solem, P.E. (2006). Tilknytning gjennom livsløpet. Aldring og livsløp, 23(1):24-25 Stefansen, K. & Pape, H. (2006). Voldsomme relasjoner. Kjønnsperspektiver på vold i parforhold. I Lorentzen, J. & Mühleisen, W. (red.): Kjønnsforskning. en grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget, s Stefansen, K. & Smette, I. (2006). «Det var ikke en voldtekt, mer et overgrep...» Kvinners fortolkning av seksuelle overgrepserfaringer. Tidsskrift for samfunnsforskning, 47(1):33-56 Returadresse: NOVA Pb Elisenberg 0208 Oslo Ansvarlig redaktør: Direktør Magnus Rindal I redaksjonen: Halvard Dyb Nina Eriksen Info NOVA kommer ut fire ganger i året. Ønsker du å få info NOVA gratis i posten send melding via: telefon: faks: e post: nova@nova.no Besøksadresse: Munthesgt Oslo Følg NOVA på nettet: ISSN Foto: Halvard Dyb Design: Bror Westblad