Internasjonalisering En av utfordringene er å styrke den internasjonale. annet tilgangen på prosjektmidler

Transkript

1 i n f o - Nyhetsbrev fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Nr Bjørn Hvinden til NOVA Veier inn i fattigdom Seksuelle overgrep mot barn Longitudinell Ung i Oslo Eldre år lokale variasjoner Konferanser Eksterne publikasjoner Følg NOVA på nettet: Bjørn Hvinden ny forskningssjef ved NOVA I august kunne vi ønske Bjørn Hvinden velkommen som forskningssjef ved NOVA. Han kommer fra en stilling som professor i sosiologi ved NTNU i Trondheim, og skal ha et spesielt anvar for å styrke internasjonaliseringen av forskningen ved instituttet. Det er spennende å ta fatt på den utfordringen som forskningssjefsstillingen er, sier Hvinden. Jeg har drevet med og er opptatt av velferdsforskning, og NOVA er et viktig, om ikke det viktigste, forskningsmiljøet på dette feltet i Norge. Jeg er glad for å kunne arbeide i en sammenheng hvor de temaene jeg er opptatt av, står i sentrum for institusjonen som helhet. Internasjonalisering En av utfordringene er å styrke den internasjonale satsingen, blant annet tilgangen på prosjektmidler fra utlandet. Samarbeidet med kolleger over landegrensene oppmuntres, og vi må etablere flere og bedre nettverk. Instituttet har et høyt publiseringsnivå, både nasjonalt og internasjonalt, men kan bli enda bedre. Forskningssjef Bjørn Hvinden Forskningskompetanse Det er en spenning mellom spesialisering og det å inneha generell kompetanse. NOVA må selvsagt være blant de beste på sine spesialområder, men også ha en allmenn beredskap for å kunne gjøre en god jobb på det store feltet NOVA dekker. Det er viktig å jobbe for at instituttet fortsatt har evne til å omstille seg, møte framtidige forskningsbehov og holde stillingen som ledende på feltet oppvekst, velferd og aldring. Jeg ønsker å bidra til å profilere NOVA som et samlet forskningsinstitutt, ikke bare som et sted med gode enkeltforskere eller temagrupper, sier Hvinden. Vi må bli bedre til å få fram mangfoldet i forskningen og kompetansen ved NOVA. Konkurranse om midlene Konkurransen om forskningsmidlene blir tøffere. Både størrelsen på instituttet og det at NOVA har en stab med høy kompetanse, er positive konkurransefaktorer, understreker Hvinden. Det åpner for allsidighet i forskningen, som igjen bidrar til at vi kan ta på oss mange forskjellige typer oppdrag. Hvinden mener at NOVA er et solid og veldrevet institutt, med klare ansvarsforhold og leveringsdyktighet. Samtidig ser jeg forbedringspotensialer, sier han, for eksempel å styrke kompetansen på områder som avansert kvantitativ metode og evalueringsmetodikk. Dette er et arbeid som man allerede er i gang med. Betydningen av slik kompetanse aktualiseres blant annet ved at politikere og forvaltningen oftere etterspør konsis kunnskap om effekter av politikkendringer, nye virkemidler og omorganiseringer i offentlig virksomhet. På sentrale områder som for eksempel ungdoms- og aldersforskning har NOVA satset på å bygge store kunnskapsbaser. Slike satsinger er viktige investeringer. Vi bør også ha ambisjoner om å skaffe oss tilgang til sammenliknbare data fra andre land, avslutter han.

2 2 info-nova NY RAPPORT Nye bøker PROSJEKTER Veien til fattigdom En ny undersøkelse blant barn som vokser opp i lavinntektsfamilier gir grunn til å tro at den «typiske» veien inn i fattigdom er forskjellig for nordmenn og innvandrere: for nordmenn går veien ofte gjennom samlivsbrudd, for innvandrere gjennom det å ha svært store familier. NOVA-rapporten Fattige innvandrerbarn handler om barn som vokser opp i familier med lave inntekter, med særlig vekt på forskjeller og likheter mellom barn med innvandrerbakgrunn og «etnisk norske» barn. I rapporten berøres mange av de sentrale områdene i barnas og familienes liv. Det blir sett på ulike temaer som inntektsnivå, boligforhold og levekår, helse, trivsel på skolen, fritidsaktiviteter, medievaner og barns pengebruk. NOVA-rapport 16/06 Innvandrere fattigst Rapporten viser at innvandrerne som gruppe er fattigere enn nordmenn, også innenfor gruppen av barnefamilier med de laveste inntektene. Flere innvandrere i lavinntektsutvalget i undersøkelsen har de laveste inntektene innad i gruppen, færre ligger blant de høyeste, og flere innvandrere har hatt lav inntekt over flere år. Også blant norske familier i utvalget finnes de som har lave inntekter, og som har hatt dette over tid. Uansett viser funn fra undersøkelsen at innvandrerfamiliene systematisk rapporterer om vesentlig dårligere levekår enn de norske familiene i lavinntektsutvalget. De eier sjeldnere sin egen bolig, de bor langt oftere trangt, og de lever oftere med feil og mangler i boligen som for eksempel fukt, dårlig materiell standard og støy. Innvandrerfamiliene mangler også ofte forbruksgoder av typen: oppvaskmaskin, vaskemaskin og bil - tekniske hjelpemidler som det er vanlig å ha i Norge. Store familier 85 prosent av de fattige innvandrerbarna i undersøkelsen bor sammen med begge de biologiske foreldrene sine, mens det samme bare gjelder 60 prosent av de fattige norske barna. Langt flere fattige norske barn bor sammen med bare mor (i overkant av 25 prosent), noe som må sies å være en medvirkende årsak til fattigdom i de fattige norske husstandene. På den annen side finner vi at mange fattige innvandrere bor i svært store husholdninger. Dette antyder at den «typiske» veien inn i fattigdom er forskjellig for nordmenn og innvandrere. Rapporten er skrevet av Tormod Øia, Anne S. Grødem og Olve Krange. Datamaterialet er samlet inn for prosjektet «Barns levekår betydningen av familiens inntekt for barns hverdag», som du kan lese mer om på Seksuelle overgrep mot barn NOVA skal gjennomføre en kartlegging av seksuelle overgrep og vold mot barn. Svein Mossige leder prosjektet, som vil bestå av en retrospektiv spørreskjemaundersøkelse blant ungdommer i alderen år. I forbindelse med incestmeldingen 2005 ønsket Stortinget å få kartlagt omfanget av seksuelle overgrep. Barne- og likestillingsdepartementet utlyste i vår prosjektet «Omfangskartlegging av seksuelle og fysiske overgrep mot barn og av barn som eksponeres for vold i hjemmet». NOVA vant anbudsrundene, og prosjektet er allerede i gang. Målet med undersøkelsen er å gi svar på spørsmålet om hvor mange barn som utsettes for vold og overgrep av ulik art, samt gi et bilde av hvordan slike overgrep er fordelt blant ulike grupper barn og unge. Undersøkelsen skal også gi grunnlag for å studere sammenhenger mellom utsatthet for vold og mulige konsekvenser av slike livsbelastninger. Slik kunnskap bør igjen danne grunnlaget både for bedre planlegging av forebyggende tiltak og mer målrettet hjelp og støtte til dem som er blitt utsatt for overgrep. Spørreskjemaundersøkelsen skal ut til skoler rundt om i Norge i begynnelsen av 2007, og prosjektet er ventet å være ferdig i august For mer informasjon, kontakt Svein Mossige: tlf , e-post: svein.mossige@nova.no LUNO Longitudinell Ung i Oslo 23. oktober skal tusener av Oslo-elever i 9. klasse i gang med å besvare spørreskjema i en av NOVAs store satsinger: Longitudinell Ung i Oslo (LUNO). Nesten alle ungdomsskolene i Oslo er med på prosjektet. Deltakerne vil senere bli spurt om de vil være med om igjen i 10. klasse, i andre klasse på videregående skole og en gang til når de er blitt voksne. Ved å følge disse ungdommene framover i tid fra 9. klasse, håper forskerne å få bedre kunnskaper blant annet om hva som påvirker ungdoms valg av utdanning, hva de synes om området de bor i, hvordan de ser for seg arbeidsmarkedet, hvordan de har det med familiene sine, hva de bruker fritiden sin til, og generelt hvordan de har det på godt og vondt. Når de samme ungdommene deltar flere ganger, får vi også kunnskap om hvordan dette forandrer seg over tid og etter hvert som man blir eldre. Det er mange måter å være ungdom på og mange veier til voksenlivet. Ønsker du å vite mer om prosjektet, kan du finne informasjon på eller kontakte prosjektleder Elisabeth Backe-Hansen: elisabeth.backe-hansen@nova.no.

3 info-nova 3 NY RAPPORT Eldre år lokale variasjoner NOVA presenterer flere resultater fra den store NorLAGundersøkelsen i rapporten Eldre år lokale variasjoner. Rapporten viser blant annet at det ikke er store forskjeller mellom by og land når det gjelder hjelp og støtte mellom foreldre og barn. Urbaniseringen ser dermed ikke ut til å ha svekket generasjonsbåndene, selv om flere nå bor lenger vekke fra sine foreldre og barn og lever et travlere liv enn før. Sterke bånd i familiene Vi har i en tidligere studie vist at det fortsatt er sterke bånd mellom voksne barn og eldre foreldre i Norge, forteller Svein Olav Daatland, en av forfatterne av artikkelen «Familien i andre halvdelen av livet». Men det er fortsatt mye vi ikke vet om familierelasjoner i voksne og eldre år, og enda mindre vet vi om likheter og forskjeller mellom typer lokalmiljøer. Utveksling av hjelp og tjenester regnes ofte som et særlig viktig kriterium for å lodde solidariteten i familien. Det mest slående funnet fra denne delen av NorLAG-undersøkelsen er at den økonomiske hjelpen i all hovedsak flyter nedover generasjonslinja fra foreldre til barn, NOVA-rapport 15/06 og ytterst sjelden oppover fra barn til foreldre. Omtrent halvparten av foreldrene har gitt barna økonomisk hjelp i form av penger eller større gaver det siste året; bare 2-3 prosent av barna har gitt slik hjelp til foreldrene. Det er verdt å merke seg at foreldrene langt oftere oppgir at de gir økonomisk hjelp enn barna oppgir at de får slik hjelp. Forklaringen ligger delvis i at svarene viser til ulike aldersgrupper av barn og foreldre (barna til foreldrene i undersøkelsen er yngre enn de som er intervjuet som barn i undersøkelsen), men er trolig også et utslag av selektiv observasjon og presentasjon av seg selv som giver snarere enn mottaker, og av at de fleste eldre har god økonomi, understreker Daatland. Gir mer hjelp enn de får helt til de er 75 Barna er særlig aktive når det gjelder praktisk hjelp, men fra de intervjuede foreldrenes synsvinkel gir de selv mer hjelp enn de får helt fram til de er i midten av 70-årene. Først fra da av blir det relativt flere som får praktisk hjelp fra barna enn som gir praktisk hjelp til dem. Rapporten er en samling artikler om lokal variasjon i eldre år, redigert av Britt Slagsvold og Svein Olav Daatland. I NorLAG er 5500 personer i alderen år fra 30 kommuner og bydeler intervjuet. Ti NOVA-forskere bidrar med artikler. Hva er det med familieråd? NOVA, i samarbeid med Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge, Midt-Norge og på Vestlandet, inviterer til en spennende dagskonferanse på Edderkoppen teater i Oslo den 8. desember 2006 kl Konferansen vil belyse følgende problemstillinger: KONFERANSER Hva viser forskningen om familieråd? Hva har vi lært av implementeringen i Norge? Forskerne og prosjektleder for implementering vil presentere sine resultater fra Norge. Internasjonal forskning vil også bli belyst. Vi er glade for at en av premissleverandørene for familieråd kommer og bidrar til konferansen vår: Paul Nixon (North Yorkshire County Council) har lang erfaring fra familierådsarbeid i England både som praktiker og som forfatter. Det endelige programmet blir lagt ut på på Pris: kr 550,-. Deltakeravgiften dekker konferansen inkl. lunsj. Påmelding hos NOVA via e-post: konferanser@nova.no, tlf.: /00 eller fax: Oppgi ditt navn, adresse, arbeidssted, evt. fakturaadr. og merk påmeldingen «Familieråd». Påmeldingsfrist: 27. oktober. Norsk boligpolitikk I anledning Husbankens 60-årsjubileum arrangerer NOVA og Husbanken en konferanse som skal belyse norsk boligpolitikk i et europeisk perspektiv. Flere ledende internasjonale boligforskere deltar på konferansen med tittelen: Norsk boligpolitikk. Hva kan vi lære av erfaringer fra Europa? Blant innlederne fi nner vi blant annet: Professor Mark Stephens, Centre of Housing Policy, University of York; senterleder Hans Kristensen, Center for bolig og vælferd, København Universitet og Christine Whitehead, Professor London School of Economics. Innlederne vil presentere erfaringer både fra sine egne land og fra et videre europeisk perspektiv. Konferansen finner sted på Hotel Plaza i Oslo, torsdag 16. november Tid: kl til Det er ingen deltakeravgift, men påmeldingen (via NOVAs hjemmeside) er bindende. Faglig kontaktperson ved NOVA: forsker lars. gulbrandsen@nova.no.

4 EKSTERNE PUBLIKASJONER Andersson, H.W. og Kristofersen, L.B. (2006). Opptrappingsplanens betydning for barn og unge. Sammenstilling av foreløpige funn i fire forskningsprosjekter. SINTEF A105. Trondheim: SINTEF Helse Annaniassen, E. (2006). Norge det socialdemokratiska ägarlandet. I Bengtsson, B. (red.): Varför så olika? Nordisk bostadspolitik i jämförande historiskt ljus. Malmø: Égalité, s Borg, E. (2006). Barndommens små voksne en undersøkelse av barnemoten og den visuelle fremstillingen av barn i H&M katalogen SIFO fagrapport 4/06. Oslo: SIFO Dahle, R. (2006). Temporary nurses: A gendered, flexible labour force in the Norwegian welfare state. Knowledge, Work & Society, 4(1): Grue, L. (2006). Normalitetens oppfinnelse bidrag til en forståelse. I Hylland Eriksen, T. & Breivik, J K. (red.): Normalitet. Oslo: Universitetsforlaget, s Grue, L. (2006). Om forståelser av funksjonshemning. I Kissow, A M. & Therkildsen, B. (red.): Kroppen som deltager. Roskilde: Handikapidrættens Vitencenter, s Hatland, A. & Pedersen, A.W. (2006). Er sosialhjelpen et effektivt virkemiddel i fattigdomsbekjempelsen? Tidsskrift for velferdsforskning, (2):58 72 Hennum, N. (2006). Makt og avmakt. Forskningsetikk, (2):10 11 Hyggen, C. (2006). Risks and Resources: Social Capital among Social Assistance Recipients in Norway. Social Policy & Administration, 40(5): Ingebretsen, R. (2006). Flytting til institusjon aldersdemens i parforhold. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse Ingebretsen, R., Lyngroth, S.R. & Tamber, D.S.H. (2006). Å ha det godt i hverdagen. En basis for samarbeid mellom pårørende og ansatte i omsorgen for personer med demens. GERIA rapport 2/2006. Oslo: GERIA Koren, C. (2006). Et barnebidrag til barnets beste? Tidsskrift for velferdsforskning, 9(3): Koren, C. (2006). Trygderettigheter og familieøkonomi. I Roness, A. & Matthiesen, S.B. (red.): I klem eller balanse? Om arbeid, stress og familieliv. Bergen: Fagbokforlaget, s Kvalem, I.L., Soest, T.v., Roald, H.E., & Skolleborg, K.C. (2006). The interplay of personality and negative comments about appearance in predicting body image. Body Image, 3(3): Pedersen, W. (2006). Bittersøtt. Ungdom, sosialisering, rusmidler. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget Pedersen, W., Samuelsen, S.O. & Eskild, A. (2006). Abort hos unge kvinner betydningen av oppvekst og sosial klasse. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 126(13 14): Seeberg, M.L. (2006). En flerkulturell skole der alle er like. I Brock Utne, B. & Bøyesen, L. (red.): Å greie seg i utdanningssystemet i nord og sør: Innføring i fl erkulturell og komparativ pedagogikk, utdanning og utvikling. Bergen: Fagbokforlaget, s Seeberg, M.L., Bagge, C.M. & Enger, T.A. (2006). Småbarn i asylmottak. Norges Barnevern, 83(3):19 29 Skevik, A. (2006). Lone motherhood in the Nordic countries: sole providers in dual breadwinning regimes. I Ellingsæter, A.L. & Leira, A. (red.): Politicising parenthood in Scandinavia. Bristol: Policy Press, s Sollund, R. (2006). Racialisation in police stop and search practice the Norwegian case. Critical Criminology, 14(3): Stefansen, K. & Skevik, A. (2006). Barnefamilier i kommunale boliger. Nordisk Sosialt Arbeid, 26(3): Strandbu, Å. (2006). Experiences of body and gender identity among young female Norwegian basketball players. Sport in Society, 9(1): Sundnes, A. & Andenæs, A. (2006). Barnehage som hjelpetiltak for barn under tre år hvorfor brukes det så sjelden? Norges Barnevern, (3):9 19 Tjersland, O. A., Mossige, S., Gulbrandsen, W., Jensen, T. & Reichelt, S. (2006). Helping families when child sexual abuse is suspected but not proven. Child and Family Social Work, 11: Vabø, M. (2006). Caring for people or caring for proxy consumers? European Societies, 8(3): von Soest, T. & Wichstrøm, L. (2006). Cohabitation reduces bulimic symptoms in young women. International Journal of Eating Disorders, 39(6): von Soest, T., Kvalem, I.L., Skolleborg, K.C. & Roald, H.E. (2006). Psychosocial factors predicting the motivation to undergo cosmetic surgery. Plastic and Reconstructive Surgery, 117(1):51 62 Returadresse: NOVA Pb Elisenberg 0208 Oslo Ansvarlig redaktør: Direktør Magnus Rindal I redaksjonen: Nina Eriksen Halvard Dyb Info-NOVA kommer ut fire ganger i året. Ønsker du å få info-nova gratis i posten send melding via: telefon: faks: e-post: nova@nova.no Besøksadresse: Munthesgt Oslo Følg NOVA på nettet: ISSN Foto: Halvard Dyb Design: Bror Westblad

5 NYE PUBLIKASJONER BESTILLINGSSEDDEL LES MER PÅ OM DETTE PÅ Småbarns hverdag i asylmottak Små barns hverdag i asylmottak er fjernt fra hverdagen for andre barn i samme aldersgruppe i Norge. Dette kommer fram i en ny NOVA-undersøkelse. Foreldrene er fattige, tilværelsen preget av midlertidighet, usikkerhet og mangel på struktur og boforholdene er dårlige. Skoleflinke og engasjerte, men ingen nikkedukker Ungdom som gjør det bra på skolen, er mer samfunnsengasjerte enn annen ungdom, særlig de som planlegger høyere utdanning. Samtidig kjeder de seg ofte på skolen og har oftere enn annen ungdom kommet i konflikt med skolens ledelse og regelverk. Dette kommer fram i en ny NOVA-rapport. Khat i Norge Bruk av khat er et mye mer sammensatt problem enn det som hittil har kommet fram i media, hevder forsker Tore Gundersen. For det fåtallet som kan betegnes som khat-misbrukere, er imidlertid de sosiale og helsemessige konsekvensene store. Disse er voksne, somaliske menn som allerede har sosiale og psykiske vansker, og hjelpen må gis innenfor de tjenestene det offentlige allerede tilbyr. Nytt nummer av Aldring og livsløp Er eldre mennesker seg selv nok? spør redaktør Svein Olav Daatland i siste nummer av Aldring og livsløp. Andre artikler omhandler overgrep mot eldre, ansatte i demensomsorgen og sykehjemsbeboernes funksjonsevne og hjelpebehov. Barnehagebruk blant innvandrerfamilier Bydel Gamle Oslo avsluttet i 2004 et prøveprosjekt med gratis barnehage til fire- og femåringer i bydelen. I en ny rapport fra NOVA blir det sett på hva som skjedde med barnehagebruken etter at tilbudet gikk fra å være gratis til å koste penger. Oppvekstforholdene i Oslo indre øst: status quo Gjennom Handlingsprogrammet Oslo indre øst, et tiårig spleiselag mellom stat og kommune, skulle blant annet oppvekstforholdene til barn og ungdom i Oslo indre øst forbedres. De mange prosjektene som har vært gjennomført i regi av programmet, har vært positive, men data fra NOVA-undersøkelsene Ung i Oslo 1996 og 2006 viser samtidig at utviklingen i indre øst ikke har vært spesielt gunstig sammenliknet med resten av byen. NOVA driver en aktiv og utadrettet forskningsformidling. Instituttet gir ut egne publikasjonsserier: en rapport- og en skriftserie samt temahefter. Disse publikasjonene kan bestilles enkeltvis eller som årsabonnement. Se pub likasjonsoversikten på følgende sider. Bestilling av enkelteksemplar Kryss av i den aktuelle ruten i publikasjonsoversikten, og send bestillingsseddelen til NOVA. Ønsker du flere eksemplar av en publikasjon, fører du opp tallet. Faktura blir sendt sammen med publikasjonene, porto er inkludert i prisen. Ved bestilling av ti eller flere eksemplarer av en og samme publikasjon er det 25 prosent avslag i prisen. Årsabonnement En kan tegne årsabonnement på NOVA-publikasjonene ved å krysse av i den første ruten nedenfor og sende inn bestillingsseddelen. Publikasjonene vil da bli tilsendt etter hvert som de kommer ut. Årsprisen for 2006 er kr 2500,-. Abonnementet varer til det blir sagt opp. Alle abonnentene få også info-nova i posten. info-nova Informasjonsbladet info-nova kommer ut fire ganger i året. Her blir det lagt fram aktuelle forskningsprosjekter og andre aktiviteter ved NOVA. Du finner også en oversikt over publikasjoner som instituttet gir ut, og oversikter over artikler og bøker som medarbeiderene har publisert andre steder. Info-NOVA finnes også i elektronisk utgave på nettstedet til instituttet. NAVN Jeg bestiller et årsabonnement på NOVA-publikasjoner (gjelder rapporter, skriftserie, temahefter) Jeg ønsker å få info-nova gratis tilsendt Se enkeltbestillingene på følgende sider ARBEIDSSTED ADRESSE TELEFON E-POSTADR. Faktura blir sendt sammen med publikasjonene Bestilling av publikasjoner kan også skje via faks eller e-post til Forskingsinstituttet NOVA, Postboks 3223 Elisenberg, 0208 Oslo. Faks: , e-post: nova@nova. no. På nettsidene våre kan du også bestille publikasjoner elektronisk ved hjelp av handlevognløsningen.

6 NOVA-bestilling NOVA-rapporter :25 I verdens rikeste land. Pressens dekning av velferdsstaten , av Ann Helén Bay & Jo Saglie (kr 100) 2003:26 Osloungdom og rusmiddelbruk. Utbredelse og muligheter for forebygging, av Elisabet E. Storvoll & Olve Krange (kr 130) 2004:1 En digital barndom? av Leila Torgersen m. fl (kr 150) 2004:2 Ungdom som lever med PC, av Birgit H. Kaare (kr 180) 2004:3 Norske pensjonister og kommuner i Spania, av Anne Helset, Marit Lauvli & Hans Christian Sandlie (kr 200) 2004:4 Grenser for individualisering, av Olve Krange (kr 230) 2004:5 Antisosial atferd i ungdomstiden, av Elisabet E. Storvoll (kr 230) 2004:6...Og imens går tida. Barnevern, barnehage og kontantstøtte, av Anita Sundnes, Lars Gulbrandsen, Agnæs Andenæs og Sten-Erik Clausen (kr 150) 2004:7 Familie, velferdsstat og aldring, av Katharina Herlofson og Svein Olav Daatland (kr 230) 2004:8 Ungdoms digitale hverdag, av Leila Torgersen (kr 150) 2004:9 Fra best til bedre? av Lars Gulbrandsen og Anita Sundnes (kr 150) 2004:10 Husleieindekser og husleiestatistikk, av Åsmund Langsether og Per Medby (kr 150) 2004:11 Barns levekår. Hva betyr familiens inntekt?, av Mona Sandbæk (red.) (kr 230) 2004:12 Barn og unges håndtering av vanskelige livsvilkår. Kunnskapsbidrag fra 36 studier av barnefattigdom, av Elisabeth Backe-Hansen (kr 330) 2004:13 Ansvar i grenseland. 16-åringers forståelse av seksuell utnytting, av Ingrid Smette (kr 180) 2004:14 Et prosjekt som protesjé. Evaluering av mentorordningen i verdiprosjektet «Skal - Skal ikke», av Anita Sundnes (kr 100) 2004:15 A Community of Difference - hybridization, popular culture and the making of social relations among multicultural youngsters in «Rudenga», East side Oslo, av Viggo Vestel (kr 500) 2004:16 Ungdom, idrett og friluftsliv. Skillelinjer i ungdomsbefolkningen og endringer fra 1992 til 2002, av Åse Strandbu og Olve Krange (kr 180) 2004:17 Innvandrerkvinner i Groruddalen mellom idealer for modernitet og tradisjon, av Gunhild R. Farstad (kr 180) 2004:18 Nordisk barnevern. Terskelen for barneverntiltak og beslutningsprosessen ved bruk av tvang, Turid Vogt Grinde (red.) (kr 300) 2005:1 Røykeloven og gjester ved brune serveringssteder. Konsekvenser, tilpasninger og vurderinger, av Karen-Sofie Pettersen (kr 100) 2005:2 Tatere og Misjonen. Mangfold, makt og motstand, av Karen-Sofie Pettersen (kr 300) 2005:3 Skeive dager En rusundersøkelse, av Bera Ulstein Moseng (kr 120) 2005:4 Smerte og livsmot. En analyse av 74 fortellinger om livet med revmatisme, av Jon Ivar Elstad, Lars Grue & John Eriksen (kr 150) 2005:5 Betydningen av innvandrerbakgrunn for psykiske vansker blant ungdom, av Leila Torgersen (kr 230) 2005:6 «Rett fra pikerommet, med ransel på ryggen». Om ungdom som oppholdt seg rundt Plata, av Sveinung Sandberg & Willy Pedersen (kr 100) 2005:7 Risikoutvikling. Tilknytning, omsorgssvikt og forebygging. Et jubileumsskrift til Kari Killén, Anna L. von der Lippe & Simon R. Wilkinson (red.) (kr 230) 2005:8 Unge uførepensjonister. Hvem er de, og hvor kommer de fra? av Morten Blekesaune (kr 130) 2005:9 Omsorgstjenester med mangfold? Kartlegging av kommunenes ressurser og behov når det gjelder tilrettelegging av pleie- og omsorgstjenester til eldre med minoritetsetnisk bakgrunn, av Reidun Ingebretsen & Tor Inge Romøren (kr 150) 2005:10 Bytte, kjærlighet, overgrep. Seksualitet blant ungdom i randsonen, av Camilla J. Larsen & Willy Pedersen (kr 230) 2005:11 Morgendagens eldre. En sammenligning av verdier, holdninger og atferd blant dagens middelaldrende og eldre, Britt Slagsvold & Per Erik Solem (red.) (kr 230) 2005:12 Løysingsfokusert samtaleteknikk (LØFT) i fritidsklubbar. Rapport frå eit forprosjekt om fritidsklubbar og rusførebygging, av Ingrid Smette (kr 130) 2005:13 Kommunikasjon ved demens en arena for samarbeid, av Reidun Ingebretsen (kr 130) 2005:14 Kort vei til lykke eller ruin? Kredittvekst, betalingsvilje og betalingsevne, av Lars Gulbrandsen (kr 150) 2005:15 Forvaltning som yrke. Autonomi, skjønn og kompetanse i forvaltningen av trygd og sosiale tjenester, av Jornn T. Jessen (kr 180) 2005:16 Alkoholforebygging fra ung til ung. En effektevaluering av Juventes FRISTIL, av Geir H. Moshuus (kr 130) 2005:17 Bolig med kommunens bistand. En studie av kommunal bistand til boligsøkende for å skaffe dem bolig i det private leiemarkedet, av Åsmund Langsether (kr 180) 2005:18 Skoleprestasjoner til barn med særboende foreldre. En litteraturstudie, av Trude B. Nergård (kr 130) 2005:19 Læringsmiljø og pedagogisk analyse. En beskrivelse og evaluering av LP-modellen, av Thomas Nordahl (kr 230) 2005:20 Innvandrerungdom integrasjon og marginalisering, av Tormod Øia (kr 120) 2005:21 «Likestillingsprosjektets» barn. Endringer i kjønnsforskjeller blant ungdom fra 1992 til 2002, av Kristinn Hegna (kr 180) 2005:22 På egne ben. Unges etableringsfase i Norge, av Tale Hellevik (kr 280) 2005:23 Strategier i produksjon av boligsosiale tjenester, av Viggo Nordvik (kr 120) 2005:24 «Det er kunnskapene mine dere trenger, ikke språket mitt.» Etnisitet, kjønn og klasse ved to arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren, av Marie Louise Seeberg & Rannveig Dahle (kr 120) 2006:1 Ut av arbeidslivet: livsløp, mestring og identitet, Vigdis Hegna Myrvang (kr 400) 2006:2 En normal barndom? Foreldrestrategier for å skjerme barn fra konsekvenser av å leve med lav inntekt, Anne Brita Thorød (kr 220) 2006:3 Bolig og levekår i Norge En artikkelsamling, Lars Gulbransen (red.) (kr 110) 2006:4 Boforhold for pensjonister med bostøtte, Viggo Nord-

7 NOVA-bestilling 3 NOVA-rapporter vik, Hans Christian Sandlie & Lars Gulbrandsen (kr 180) 2006:5 Statlig oppfølging av IA-avtalen. Tiltak ved redusert arbeidsevne, Margaret Ford (kr 110) 2006:6 Hva sier loven hva tror folk? Åsmund Langsether & Hans Christian Sandlie (kr 110) 2006:7 Diabetes og livskvalitet, Siri Næss & John Eriksen (kr 180) 2006:8 Arbeid i barneverninstitusjonene og behandlingstiltaket MST, Karen-Sofie Pettersen & Dag Olberg (kr 200) 2006:9 Brukerundersøkelser i barnevernsinstitusjonene, Heidi Gautun, Karin Sasaoka & Cay Gjerustad (kr 180) 2006:10 Ut av arbeidslivet: livsløp, mestring og identitet, Vigdis Hegna Myrvang (kr 400) 2006:11 Å leve med epilepsi, Pia Ianke & John Eriksen (kr 200) 2006:12 Hva skjer med innvandrerfamiliers bruk av barnehage når et gratis tilbud går over til å koste penger? Trude B. Nergård (kr 100) 2006:14 Education and Civic Engagement among Norwegian Youths, Jon Lauglo & Tormod Øia (kr 250) 2006:15 Eldre år, lokale variasjoner, Britt Slagsvold & Svein Olav Daatland (red.) (kr 220) 2006:16 Fattige innvandrerbarn, Tormod Øia, Anne Skevik Grødem & Olve Krange (kr 120) 2006:17 Tiltak rettet mot barn og ungdom. Evaluering av Handlingsplan Oslo indre øst, Kirsten Danielsen & Tormod Øia (kr 200) Skriftserie :4 Noen trekk ved barnevernets utvikling mellom 1954 og Historisk og barnevernfaglig delrapport, av Kjersti Ericsson (kr 80) 2002:5 Life-course Perspectives in Aging Research, av Kirsten Thorsen (kr 80) 2003:1 Globalisation, the World Bank and the New Welfare State, av Einar Øverbye (kr 100) 2003:2 Nordisk barnevern: Likheter i lovgivning forskjeller i praksis. Om kultur, normer og holdninger, av Turid Vogt Grinde (kr 100) 2003:3 Familierådslag. Nasjonal plan for utprøving og evaluering av metoden familierådslag, av Jóna Hafdis Einarsson & Thomas Nordahl (kr 100) 2003:4 Hjelp til barn som har foreldre med psykiske lidelser. Evaluering av prosjektet og virksomheten «Du er ikke den eneste» et gruppetilbud med psykopedagogisk tilnærming til barn og unge som har foreldre med psykisk lidelse, av Anne Solberg (kr 100) 2003:5 Boligetablering, dokumentavgift og boligsparing for unge, av Lars Gulbrandsen (kr 100) 2003:6 Etablering, generasjonsulikhet og generasjonsoverføringer i boligsektoren, av Åsmund Langsether (kr 100) 2003:7 De frivillige organsiasjoners rolle i aktivisering og arbeidstrening av personer med marginal eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, av Ivan Harsløf (kr 100) 2003:8 Old age is not for sissies. A study in constructing self, community and old age in a new age, av Susan Lingsom (kr 100) 2003:9 Barns levekår. Teoretiske perspektiver på familieøkonomiens betydning for barns hverdag, av Mona Sandbæk og Christin Knudsen Sture (kr 150) 2004:1 Somaliere i eksil i Norge, av Ada Engebrigtsen og Gunhild Regland Farstad (kr 120) 2004:2 Hva kan vi lære av Danmark? av Einar Øverbye (kr 100) 2004:3 Mødre med barn i kontantstøttealder, av Charlotte Koren og Christin Knudsen Sture (kr 100) 2004:4 Forskning om vanskeligstilte på boligmarkedet, av Tale Hellevik og Viggo Nordvik (kr 150) 2004:5 Se der hacker bestefar, eller bestemor på anbud. Avisene og de eldre, av Kirsten Danielsen & Kirsti Valset (kr 80) 2005:1 Er den norske opinionen en bremsekloss mot velferdspolitiske reformer? av Ann-Helén Bay (kr 50) 2005:2 Evaluering av Foreldretelefonen, av Christer Hyggen (kr 80) 2005:3 Lesbiske og homofile arbeidstakere en pilotundersøkelse, av Bera Ulstein Moseng (kr 90) 2005:4 Diskriminering en litteraturgjennomgang, av Kirsten Danielsen (kr 80) 2005:5 Unge uføres avgang fra arbeidslivet, av May-Len Skilbrei (kr 50) 2005:6 Two technical choices with critical implications. Issues in Scandinavian pension reform, av Axel West Pedersen (kr 80) 2005:7 Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår , av Cay Gjerustad & Mira Aa. Sletten (kr 120) 2005:8 Opplevelse. En prosessevaluering av Juventes FRISTILmodul, av Karin Sasaoka (kr 80) 2006:1 Bruk av khat i Norge. Nytelse og lidelse, Tore Gundersen (kr 100) NOVA temahefte 1999:1 Foreldrestøttende tilbud i kommunene. Organisering, kartlegging og utvikling, av Bente Brostrøm (kr 130) 2001:1 Naturen i Stor-Elvdal, ulven og det sosiale landskapet, av Olve Krange & Ketil Skogen (kr 80) 2002:1 Fra idé til virkelighet. En modell for koordinering og drift av det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet, av Bente Brostrøm (kr 150) 2002:2 Kvalitetssatsing i norske barnehager. Statusrapport midtveis, av Lars Gulbrandsen (kr 130) 2005:1 Hvordan målene ble nådd. Hovedlinjer og erfaringer i norsk boligpolitikk, av Tore W. Kiøsterud (kr 230)

8 (Bestillingsseddelen kan du brette, stifte og sende til Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Pb 3223 Elisenberg 0208 Oslo Porto