AP 2.3 Barnevern - faktagrunnlag Politisk arbeidsverksted 12. april 2018

Transkript

1 AP 2.3 Barnevern - faktagrunnlag Politisk arbeidsverksted 12. april 2018

2 Delprosjektgruppa består av: Monica Nebell (S) Jan Sivert Jøsendal (D) Siri Sørensen (NE) Tillitsvalgte FO v/ Ann Skjellum(D) FO v/ Gro Bolstad (NE) FO v/ Christine Kroknes (S) Ressurspersoner i prosessen: Elisabeth Lyshaug Lene Grendal Line Kristin Kjensli Verneombud John Ole Olsen, Hovedverneombud (D)

3

4 Artikkel 3 Artikkel 12 Artikkel 7 og 8 Artikkel 27 Barnets beste et grunnleggende prinsipp Barnets rett til å bli hørt - Barnets rett til familie og omsorg - Retten til materiell velferd rett til levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling

5 Tillit og omdømme 27. mars: Ny undersøkelse: Tre av fire har et godt eller nøytralt inntrykk av barnevernet Hele 94 prosent ville meldt fra dersom de var bekymret for om et barn i deres nærhet ble utsatt for omsorgssvikt.

6 Samme sak andre øyne NRK 27. mars: Ny undersøkelse: Én av fire har ingen eller lav tillit til barnevernet Hele 28 prosent av befolkningen svarer at de har ingen eller lav tillit til barnevernet. Det viser den største kartleggingen av nordmenns holdninger til barnevernet som er gjort.

7 Triste saker kjent i media Grupper i Sosiale media

8

9 Spør ekspertene! Hør på ekspertene! Barnevernproffene Tatt med i utforming av nytt lovforslag om barnevern Tiltak i barnevern

10 Alex

11 Hvordan forstå barnevern? Barn og unges rettigheter Barnevernets mandat Hvem er familiene barnevernet kommer i kontakt med? Juss og skjønnsbruk

12 Hva kan forskning fortelle? Tidlig intervensjon virker Begynne med foreldrene I svangerskapet Foreldrekurs hvordan vise god omsorg for barnet Tilknytningsskadde barn Samarbeid virker Flerprofesjonell samhandling Hva er problemet egentlig? Rett hjelp til rett tid. Systemer som fungerer helt ut til den som trenger hjelpen Relasjonsarbeid virker

13 Gangen i en barnevernssak

14 Utvalgte nøkkeltall Nye Drammen Antall bekymringsmeldinger i Av disse besluttet henlagt 239 Av disse bekymring for vold eller overgrep 442 Antall barn med hjelpetiltak pr Antall barn under omsorg pr Akuttplasserte i løpet av året 27 Antall barn plassert i institusjon i løpet av året 43 Antall frivillig plassert pr Antall årsverk i barnevernet 119,8

15 Hva gjør barnevernet? Endringstiltak. Tiltak for å bedre foreldrene omsorgskompetanse settes inn over en begrenset periode hvor målet er å bedre foreldrenes omsorgskompetanse. Gjelder ca 80% av sakene barnevernet jobber med og prøves alltid ut før evt. Kompenserende tiltak settes inn. Kompenserende tiltak. Settes inn for å kompensere for foreldrenes mangler i omsorgsutøvelse kan settes inn sammen med andre tiltak eller alene. Tiltaket kan vare over år der dette sammen med andre tiltak kan gi god nok kompensasjon for foreldrene slik at barn kan bli boende i sin familie. Gjelder ca 20% av sakene barnevernet jobber med. Kontrollerende tiltak. Settes inn for å avdekke alvorlige mangler ved omsorgen i en perioder hvor barnevernet er alvorlig bekymret.

16 KOSTRA Analyse av tallene hva skjuler seg bak? Ulikheter i kommunene årsaker til dette forklaringer Drammen ASSS-kommune og i gruppe 13 Nedre Eiker gruppe 13-kommune Svelvik gruppe 7-kommune

17 Prioritering/produktivitet Drammen Nedre Eiker Svelvik ASSS u Oslo Netto driftsutgifter pr. barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252) Brutto driftsutgifter pr barn som er plasser av barnevernet (funksjon 252) Differanse

18 Produktivitet Drammen Nedre Eiker Svelvik ASSS u Oslo Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251)

19 Siste nytt Kommunebarometeret 2018 Barnevern Drammen Nedre Eiker Svelvik

20 Dimensjonering Sosioøkonomiske utfordringer i Nye Drammen Folkehelseprofilene 2018

21 Utvalgte indikatorer folkehelseprofiler Grunnlagsdata Drammen Nedre Eiker Svelvik Landet Lavinntekt i husholdningene 0-17 år % Bor trangt 0-17 år % ,3 19 Fornøyd med lokalmiljøet % Med i fritidsorganisasjon % Frafall i videregående skole % Lite fysisk aktivitet % Psykiske symptomer/lidelser år per

22

23

24 Verkstedsjobbing!

25 Del 2 Strategier for god barnevernspolitikk

26 Utfordringer Økning i bekymringssaker knyttet til vold og seksuelle overgrep Psykiske plager/lidelser i den yngre delen av befolkningen Ressursmobilisering en landsby for å oppdra et barn? Forebygging parallelt med tiltak i barnevern økonomi på kort og lang sikt (Rose) Overføring av statlige oppgaver til kommunene dimensjonering og finansiering Kvalitetssystem virker pengene? Hva har gitt effekt?

27 Forebyggende tiltak Arne Holte (professor i helsepsykologi): Foreldrene i arbeid Styre mot lav sosial ulikhet Fjerne barnefattigdom Stram alkoholpolitikk Helhet i tjenestene

28 Hva er dokumentert at det virker forebyggende? Barnehager av god kvalitet Barnehager med god relasjon til barn og foreldre Godt læringsmiljø Tiltak i skolen (som er dokumentert at virker) Helsestasjon og skolehelsetjeneste Frivilligheten møteplasser åpne for alle

29 Helhet i tjenester

30 Primære strategier Barnevernet gir rett hjelp til rett tid Nye Drammen setter foresatte i bedre stand til å mestre foreldrerollen og egen hverdag med barna sine har godt koordinerte tjenester som bygger på prinsippet om egen mestring og ivaretar innbyggernes behov reduserer behovet for plasseringer utenfor familien reduserer behovet for langvarige eller permanente tjenester fra barnevernet gir tjenester av god kvalitet har et tydelig avklart nivå på kvalitet, omfang og nivå i barnevernssaker. Saksgangen er effektiv og forutsigbar har godt koordinerte tjenester

31 Barnevernet driver fremtidsrettet og møter sentrale endringer på en offensiv måte Nye Drammen har digitale løsninger som effektiviserer arbeidsprosessene i tjenesten samarbeider med frivillige og stimulerer til lokal nettverksbygging overtar oppgaver fra sentralt ledd til kommunen der dette er hensiktsmessig balanserer lokale løsninger opp mot statlige løsninger der det er hensiktsmessig investerer i forbyggende tjenester har institusjoner drevet av kommunen har institusjoner drevet av andre

32 Sekundære Færre barn skal vokse opp i lavinntektsfamilier Nye Drammen stimulerer til at alle barn kan gå i barnehage stimulerer til at alle barn kan delta i SFO/IFO /AKS

33 Forebygging fremfor reparasjon Nye Drammen reduserer ulikheter i levekår og bidrar til en god oppvekst har en organisering som lykkes med samhandling mellom ulike aktørene til barnets beste mobiliserer ressurser til forebyggende arbeid velger forebyggende tiltak og metoder med dokumentert effekt er pådriver for å skape et inkluderende, sosialt og aktivt liv for alle jobber aktivt for å sikre barn og unge en god oppvekst med mulighet for utfoldelse og mestring samarbeider aktivt med ideelle og frivillige organisasjoner, private kunst- og kulturaktører, næringsdrivende og andre offentlige instanser for å oppnå synergier i tjenesten får flere i arbeid samarbeider med frivillig sektor om inkludering av alle utvikler et godt omdømme gjennom at kommunen kan dokumentere resultater i tidliginnsatsperspektivet

34 Bedre folkehelse blant barn og unge forebyggende prioriteringer Nye Drammen legger til rette for sunne levevaner og bygger opp under folks mulighet til å ivareta egen helse styrker forebyggende arbeid rettet mot barn, unge og deres familier stimulerer og legger til rette for økt fysisk aktivitet stimulerer og legger til rette for større konsumering av kultur- og fritidstilbud forebygger fattigdom, psykiske vansker, rus, radikalisering/ekstremisme hos barn og ungdom

35

36 Verkstedjobbing!