Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG

Transkript

1 Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG Skadeforebyggende forum 27. November Oslo Marijke Veenstra NOVA, HiOA Seksjon for Aldersforskning og boligstudier

2 Antall personer 65 år og eldre per 100 barn 0-14 år Land Endring Norge Nesten dobling Kilde: United Nations, World Population Prospects

3 Antall personer 65 år og eldre per 100 barn 0-14 år Land Endring Norge Tyskland Italia Japan Nesten dobling Nærmere tredobling Nesten firedobling Sjudobling Kina Ellevedobling Kilde: United Nations, World Population Prospects

4

5 «Norge best for eldre mennesker» (NRK-nyheter okt. 2014) Kilde: HelpAge international: The 2014 Global AgeWatch Index

6 «Norge best for eldre mennesker» (NRK-nyheter okt. 2014) Inntekt: Andel personer 65+ år som får pensjon Andel personer 60+ år som bor i hushold med inntekt under 50 prosent av median inntekt Helse Forventet levealder ved 60 år Forventet antall friske leveår ved 60 år Andel personer 50+ år med god livskvalitet sammenlignet med andel personer Capability Andel personer i alderen år som er i arbeid Andel personer 60+ år med videregående eller høyere utdanning Environment Kilde: HelpAge international: The 2014 Global AgeWatch Index

7 Vital aldring «Aktiv aldring» og sosial deltagelse er sentralt for en bærekraftig velferdspolitikk

8 Innhold Kort om NorLAG-studien Helse og livskvalitet Hvordan har eldre i Norge det? Hvor mye endres opplevelsen av å ha innflytelse over eget liv med alderen? Familie og generasjoner: nye familiekonstellasjoner? Hvor viktig er familien i eldre år? Hvordan er holdningene til familieomsorg i Norge? Sen eller tidlig pensjonering? Finnes det potensiale for økt yrkesdeltagelse i eldre år? Hva gjør folk etter at de er pensjonert?

9 Den norske studien om Livsløp, aldring, og generasjon -NorLAG Longitudinell studie man følger de samme personer over tid: å undersøke forutsetningene for vital aldring og livskvalitet i eldre år å studere dette i ulike lokalmiljøer og under ulike tjenestemodeller å bidra med kunnskap til en bærekraftig velferdspolitikk i et aldrende samfunn

10 Den norske studien om Livsløp, aldring, og generasjon -NorLAG Første runde: Ca personer 40 år + Data samlet av Statistisk sentralbyrå Telefonintervju + postalt skjema + registerdata Andre runde: % intervjuet for andre gang Ca personer 18 år + og landsrepresentativt Samordnet med Generation and Gender Survey (GGS) Ca 20 andre land Tredje runde planlagt: 2016

11 Helse og livskvalitet Hvordan har eldre i Norge det? Antagelse: Eldre er skrøpelige Antagelse: Livskvalitet er dårligere i eldre år Antagelse: Det er primært menns høye alkoholforbruk som er bekymringsfullt og i sær unge menn Antagelse: Opplevelsene av å ha innflytelse over eget liv blir mindre når man blir eldre

12 Antagelse: Eldre er skrøpelige Andel (%) menn og kvinner med fysiske helsebegrensninger, etter utdanning og alder, NorLAG (jfr. Kap. 6)

13 Antagelse: Det er primært menns høye alkoholforbruk som er bekymringsfullt og i sær unge menn

14 Bekymringsfullt forbruk (drikker over anbefalt grenseverdi). Menn og kvinner 10,0% 9,0% 8,0% 7,0% 6,0% 6,2% 8,2% 6,9% 7,8% 6,0% 5,0% 4,0% 3,0% 3,5% 4,8% 4,2% 5,7% Menn Kvinner 4,5% 2,0% 1,0% 0,0% år år år år år *Fra kapittel 4: «Alkohol i eldre år: Hvem drikker mer?» av G. K. Løset og B. Slagsvold

15 Antagelse: Det er primært menns høye alkoholforbruk som er bekymringsfullt og i sær unge menn Svar: Det er gjelder like mange kvinner som menn, og i sær åringene.

16 Antagelse: Livskvalitet er dårligere i eldre år

17

18 Antagelse: Livskvalitet er dårligere i eldre år Svar livskvaliteten reduseres nokså lite, inntil livets aller siste fase.

19 Antagelse: Opplevelsene av å ha innflytelse over eget liv blir mindre når man blir eldre Opplevelse av å ha kontroll er viktig for livskvalitet og helse Opplevelsen påvirkes av nye erfaringer Eksempler på spørsmål i målet: «Jeg har lite kontroll over det som hender meg» «Hva som kommer til å hende meg i framtiden er først og fremst avhengig av meg selv»

20 Gjennomsnittsskåre for opplevelse av kontroll Endringer i opplevelse av kontroll over 5 år Alder *Fra kapittel 25: «Å være herre i sitt liv svekkes følelsen av kontroll i andre halvdel av livet?» av B. Slagsvold og A. Sørensen

21 Antagelse: Opplevelsene av å ha innflytelse over eget liv blir mindre når man blir eldre Svar: Riktig men først når man er godt opp i 70-årene. Det er 15 år senere enn i USA

22 Familie og generasjoner: Nye familiekonstellasjoner Mange foreldre og barn tilbringer 60 år sammen 53 % av åringer har minst en besteforelder 56 % av åringer har foreldre som lever Hvor viktig er familien i eldre år? Familie og velferdsstat: Et bærekraftig samspill? Antagelse: Holdninger om familieansvar for gamle foreldre er svake i Norge

23 Norsk lovgivning og politikk Vi har: ikke noe lovpålagt ansvar mellom voksne familiegenerasjoner lange foreldrepermisjoner høy barnehagedekning tilbud om skolefritidsordninger Foto: Colourbox

24 Svært viktig i livet for tiden (%) Utseende Vekt Bosted Politikk Arbeid/ studier Bolig Fritid Venner Familie Helse Kilde: NorLAG2/LOGG ; Aldersgrupper: 18+

25 Svært viktig: familien og venner (%) Familie Venner Kilde: NorLAG2/LOGG

26 Besteforeldre bør stille opp ved kriser (% svært enige) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% kvinner menn 30% 20% 10% 0% Besteforeldre i alderen år Kilder: NorLAG (N=1965) og SHARE 2004 (N=19751), vektet.

27 Antagelse: Holdninger om familieansvar for gamle foreldre er svake i Norge

28 Barna bør ta ansvar for omsorgen når foreldre trenger det (% enig) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % % Agree % Neutral % Disagree 30 % 20 % 10 % 0 % Norway The Netherlands Germany France Hungary Romania Bulgaria Russia Georgia

29 Holdninger om familieansvar for gamle foreldre er svake i Norge: Tja. Det er færre med positive holdninger i Norge enn i andre Europeiske land. Men mer enn 50% mener mer generelt at: «barn bør ta ansvar for omsorg når foreldre trenger det»

30 Holdninger versus handlinger Hvem hjelper mor og far med et hjelpebehov? (%) Mor Far Ingen Familie Tjenester Kilde: Daatland, Veenstra og Lima; 2007

31 Sen eller tidlig pensjonering Yrkesaktivitet blant eldre i Norge Antagelse: De nye pensjonistene er et potensiale for sivilsamfunnet Kilde: Solem (2012, 2013).

32 Pensjonering og pensjoneringsplaner etter alder i Norge ( ) * Ikke vist i figuren: yrkesaktive som har ubesvart på spørsmålet om pensjoneringsplaner (utgjør mellom 1 og 6 prosent på de ulike alderstrinnene), og andelen som verken er alderspensjonister eller yrkesaktive (dvs. arbeidsledige, uføre/syke, hjemmeværende) Alderspensjonist Yrkesaktiv med planer om å pensjonere seg neste tre år Yrkesaktiv uten planer om å pensjonere seg neste tre år

33 Pensjonering og pensjoneringsplaner neste tre år, blant åringer * Ikke vist i figuren: yrkesaktive som har ubesvart på spørsmålet om pensjoneringsplaner (utgjør mellom 0 og 4 prosent i de ulike landene) Norge Tyskland Belgia Frankrike Litauen Polen Tsjekkia Ungarn Romania Bulgaria Russland Alderspensjonist Yrkesaktiv uten planer om å pensjonere seg neste tre år Yrkesaktiv med planer om å pensjonere seg neste tre år Arbeidsledig, ufør/syk, hjemmeværende m.m.

34 Din generelle livskvalitet: Oppfatning om pensjonering vil bety forbedring eller forverring * Analysen omfatter personer som er 50 år eller mer og yrkesaktive. Personer med ubesvart/vet ikke er utelatt fra analysen ** «Bedre» tilsvarer «mye bedre» og «bedre», «verre» tilsvarer «mye verre» og «verre». Andelen som svarer «verken bedre eller verre» vises ikke i figuren Norge Belgia Frankrike Tsjekkia Ungarn Romania Bulgaria Bedre Verre

35 Fem-års helseendringer etter pensjonsstatus (%), NorLAG panel ,1 40,3 39, ,3 26,7 0 Ingen endring i selvrapportert helse Negativ endring i selvrapportert helse Positiv endring i selvrapportert helse I arbeid Pensjonert

36 Antagelse: De nye pensjonistene er et potensiale for sivilsamfunnet Etter pensjonering frigjøres mye tid: hva fylles den med? AFP pensjonister øker sin aktivitet mer enn fortsatt yrkesaktive på 5 av 21 områder: håndarbeid, turer, gjøre rent, hjelpe andre og samvær Alderspensjonister øker på 2 områder: Lese bøker og håndarbeid Kilde: Kapittel 15 Etter pensjoneringen mer eller mindre aktiv? Per Erik Solem

37 Antagelse: De nye pensjonistene er et potensiale for sivilsamfunnet Tja mye frigjort tid ved pensjonering men få er aktive Økt deltagelse ønsket men: Hvor attraktive er mulighetene for deltagelse? Hva motiverer til deltagelse?

38 Takk til NorLAG-teamet ved NOVA: Britt Slagsvold Per Erik Solem Svein Olav Daatland Katharina Herlofson Thomas Hansen Gøril Kvamme Løset Tale Hellevik Maja Weemes Grøtting Besøk oss på norlag.nova.no

39 Takk for oppmerksomheten!