Til saman er det løyvt 10,9 millionar kronar til dei to prosjekta, som skal gå fram til 2010 og Kunnskapsløftet Prosjektet «Kunnskapsløftet

Transkript

1 i n f o - Nyhendebrev frå Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring Nr millionar til skuleforsking Familieråd fungerer Besteforeldre i dag Internasjonale impulsar Nye tankar i heimetenesta? Eksterne publikasjonar Følg NOVA på nettet: Elleve millionar til skuleforsking NOVA har i sterk konkurranse fått løyvt midlar til to prosjekt innan skuleforsking: Med midlar frå Forskingsrådet skal instituttet undersøke utdanningsløpa til minoritetsungdom i Oslo. Vi skal òg ta del i den store evalueringa av Kunnskapsløftet med eit prosjekt som skal finne ut om reforma gjev mindre sosial ulikskap i skulen. Kunnskapsdepartementet finansierer denne satsinga. Til saman er det løyvt 10,9 millionar kronar til dei to prosjekta, som skal gå fram til 2010 og Kunnskapsløftet Prosjektet «Kunnskapsløftet også et løft for utjevning av sosial ulikhet i læringsutbytte?» skal finne ut om grunnskulereforma fører til mindre sosial ulikskap mellom elevane. Forskarane vil undersøkje om det er slik at kjønn, etnisitet og klassebakgrunn får mindre å seie for kva utbyte elevane har av læringa, etter at reforma er sett i verk. Forskar Anders Bakken er primus motor for prosjektet, medan forskingsleiar Elisabeth Backe- Hansen er prosjektleiar. Det er løyvt 5,9 millionar til evalueringa, som skal vere ferdig i Skuleforskar Anders Bakken Middelklassejenter gjer det best Å jamne ut sosiale forskjellar har vore eit mål for norsk skulepolitikk i heile etterkrigstida, men målet er langt frå nådd. Vi finn framleis at systematiske forskjellar i læringsutbyte følgjer dei sosiale skiljemerka i befolkninga, og at skulen enno yter tilskot til å reprodusere tradisjonelle klasseforskjellar, seier Bakken. Samtidig finn vi òg forskjellar knytte til kjønn og etnisk bakgrunn. Statistikk over grunnskulepoeng ved avslutta obligatorisk skulegang syner at dei som gjer det best i skulen i dag, er middelklassejenter med etnisk norske foreldre. Svakast ut kjem gutar med lågt utdanna foreldre, uavhengig av etnisk bakgrunn. Vil den nye reforma gjere noko med dette? Følgje skular over tid Samanlikna med andre OECD-land skil Noreg og Norden seg ut ved at sosiale forskjellar i læringsutbyte først og fremst finn stad innan kvar einskild skule, og ikkje mellom skular, fortel Bakken. Difor vil vi i prosjektet vårt søkje å finne og studere nærare dei skulane som heilt eller delvis klarar å jamne ut sosiale skiljeliner. Ein berande idé i prosjektet er at skular kan lære av kvarandre om korleis ein kan løfte fram dei elevane som tradisjonelt presterer svakt, seier han. Vi vil velje oss nokre skular på ungdomstrinnet og følgje dei over tid, dermed kan vi sjå om reforma fører til endringar. Både skular som har store og mindre sosiale forskjellar i læringsutbyte mellom elevane, vil delta i undersøkinga. Evalueringa vil undersøkje: Kor store er variasjonane i sosiale forskjellar mellom skular? Aukar eller minkar variasjonane over tid og særleg i samband med Kunnskapsløftet? Korleis varierer ulikskap innan den einskilde skule over tid? Les meir på neste side

2 2 info-nova NYE PROSJEKT Nye bøker NY RAPPORT Skuleforsking... Minoritetsungdom og utdanning «Minoritetsungdoms utdanningsløp: skjeringspunkt mellom kjønn, klasse og etnisitet» er tittelen på prosjektet som programmet Internasjonal migrasjon og etniske relasjonar ved Noregs forskingsråd har løyvt midlar til. Forskarane Ingrid Smette og Kristinn Hegna skal gjennomføre undersøkinga, og professor Jon Lauglo er prosjektleiar. Forskinga vil koste 5 millionar kronar og skal finne stad fram til år Sosial utstøyting Innvandrarungdom har ein høgre risiko for sosial marginalisering enn ungdom med etnisk norske foreldre. Særleg for ikkje-vestlege innvandrarar og barna deira blir difor utdanning sett på som ein viktig faktor for å unngå sosial utstøyting, Ingrid Smette fortel Ingrid Smette. Studiar syner at sjølv om fleire ungdomar med innvandrarbakgrunn fullfører vidaregåande og fortset til høgare utdanning no enn tidlegare, er det framleis slik at det er færre som fullfører, samanlikna med etnisk norske ungdomar. Dette gjeld særleg for gutane. Kva skjer i ungdomsåra? Tverrsnittsdata tyder på at det skjer noko med minoritetsungdomane og utdanningsplanane og -ønska deira i ungdomsåra, seier Smette, utviklinga er til dels annleis enn for majoritetsungdomen. Dette er utgangspunktet for forskingsprosjektet vårt. Vi skal gjere bruk av longitudinelle data for å skildre og forklare forskjellar og utviklingar i utdanningsønske og val av vidaregåande utdanning. Vi er interesserte i korleis kjønn, sosial klasse og etnisk bakgrunn påverkar utviklingsløpa. LUNO og feltarbeid Kristinn Hegna vil analysere data frå NOVAs ungdomsundersøking Kristinn Hegna Longitudinell ung i Oslo (LUNO). Det er planlagt fire datainnsamlingar frå dei same ungdomane, den første er allereie gjennomført. Ingrid Smette vil gjennomføre to feltstudiar i to fleirkulturelle ungdomsskolar. Dette vil danne grunnlaget for doktoravhandlinga ho skal skrive innanfor rammane av prosjektet. For meir informasjon om dei to prosjekta kontakt Kristinn Hegna, Ingrid Smette eller Anders Bakken, tlf Du kan lese meir om skuleforskinga vår på Familieråd ein modell som fungerer Bruk av familieråd gjev positive resultat, også samanlikna med tradisjonelle tiltak i barnevernet. Eitt år etter er barna i dei fleste tilfella i ein betre situasjon, sjølv om familieråd ikkje alltid gjev den endelege løysinga på problema. Familien finn løysingar Familieråd er ein avgjerdsmodell der barnevernet gjev familien og nettverket høve til sjølv å finne løysingar og ta ansvar for å gjennomføre desse. Ein fokuserer på familien sine føremon, ansvarskjensle og ressursar for å finne kva som er det beste for barnet. Det er ein prosess som involverer den utvida familien i oppfølging av barnet, eventuelt med tiltak frå barnevernet i tillegg. Familieråd vil ikkje kunne løyse alle problema, men det vil medverke til å skape positive endringsprosessar som kan vere fundamentale steg for dei det gjeld. NOVA har evaluert satsinga, og nokre av resultata er: Etter eitt år med familieråd viser det seg at evnene foreldra viser i samspill med barna er blitt betre, samt at fleirtalet av sakene ikkje lenger er av ein så alvorleg karakter. Fire av fem foreldre meinte at barna sin situasjon var tilfredsstillande eller god eitt år etter familierådet. Fire av fem foreldre meinte at familieråd var eigna til å finne løysingar på problema i deira sak, og meir enn ni av ti foreldre ville rå andre familiar til å prøve modellen. Åtte av ti barn deltok i heile eller delar av familierådet. Dei fleste opplevde det som positivt. Vesentlege delar av innsatsen vart overført frå barnevernet til familienettverket til barnet. Barna hadde fått forbetra sitt forhold til vaksne og fått utvida sitt sosiale nettverk etter eitt år. Resultatet var gyldig for sakar av ulik vanskegrad. Fram til hausten 2006 har over 90 kommunar fått opplæring i avgjerdsmodellen, og det har vore halde over 300 familieråd knytte til saker i barnevernet. Evalueringa NOVA har gjennomført, byggjer på dei første familieråda med 170 barn. 68 av desse barna vart følgt opp etter eitt år. Resultata frå prosjektet «Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge» er samla i ein rapport redigert av Sturla Falck. Rapporten vart overlevert oppdragsgjevar Barne- og likestillingsdepartementet på ein konferanse 8. desember med nær 200 deltakarar frå heile landet. Forskingsprosjektet har vore eit samarbeid mellom NOVA og Barnvernets utviklingssenter på Vestlandet, i Midt-Noreg og i Nord-Noreg. NOVA Rapport 18/06 Hva er det med familieråd? Sturla Falck (red.)

3 info-nova 3 PROSJEKT Det grå heimevernet Kva for ei rolle spelar besteforeldra i barnebarna sin kvardag, er dei ei støtte for barnebarna og foreldra deira, eller er det slik at dei er meir opptekne av å dyrke eigne interesser anten som turist på rismarka i Vietnam eller som pensjonist i Spania? Desse spørsmåla er dei sentrale i Gunhild Hagestad sitt forskingsprosjekt: «Besteforeldre og barns oppvekstvilkår: et tregenerasjonsperspektiv». Samvere og hjelp Studien syner at det er brei semje i Noreg om besteforeldrerolla. Den går mellom anna ut på at besteforeldra skal gjere ting saman med barnebarna, og stille opp om ting skulle bli vanskelege som til dømes ved familiekrisar. Men studien syner samstundes at det somme tider kan vere vanskeleg for besteforeldra å gi den hjelpa barnebarna treng, som til dømes ved skilsmissar. Då er det hjelpa til foreldra som aukar, særleg hjelpa til døtrene. Bestemor vs. bestefar Det er kjønnsforskjellar i korleis rolla vert utført. Bestemødrene synast å vere meir engasjerte i besteforelderrolla enn bestefedrane, og funn i studien tyder Tid til barnebarn på at det er mormor som er den viktigaste. Ein fersk europeisk studie syner at norske besteforeldre tek sitt ansvar på alvor. Dei er faktisk meir like sine italienske kollegaer enn besteforeldre i Sverige og Danmark ved at dei er meir positive til å hjelpe til. «Trør til når det trengst» Moderne besteforeldre er betre enn sitt rykte, dei er som heimevernet, dei trør til når det trengst, fortel Hagestad. Ho meiner at besteforeldra i dag ofte har meir tid til kvart barnebarn, dei har òg meir pengar, dei varar lenger, og dei er ein stor ressurs som nyttast for lite. Undersøkinga syner at mange barn får både i pose og sekk: dei har velfungerande foreldre og besteforeldre. Det er viktig å finne tak i dei barna som er i motsett situasjon der foreldra har problem med rolla si og ikkje taklar kontakten med eigne foreldre, altså besteforeldregenerasjonen. Her treng ein meir detaljerte statistiske analysar der ein ser etter «klyngjer» av trekk ved slike familiar der barn stiller med svak «familiekapital», understrekar Hagestad. Om studien I fase I vart materialet frå den store NorLAG-studien (Norsk studie av livsløp, aldring og generasjon) analysert (omfattar 2660 besteforeldre og ca. 600 foreldre med barn under 13 år). I fase II, NorBEST, vart det samla inn omlag 1000 spørjeskjema frå foreldre med barn i alderen år og halde intervju med 270 barn i same aldersgruppe. SEMINAR Internasjonale impulsar Denne hausten har ei rekkje internasjonalt kjende forskarar vitja NOVA. Vi har fått høyre spanande innlegg om velferdsforsking i Europa på seminar eller gjesteforelesingar: Wim van Oorschot 27. oktober hadde me gleda av å høyre Wim van Oorschot ein leiande forskar innan feltet europeisk velferd. Han har publisert ei rekkje artiklar om mellom anna sosial kapital og om tilhøve som verkar inn på folk si støtte til offentlege velferdsordningar. Tilgjenge til IKT 8. november var det skipa eit internasjonalt seminar ved NOVA. Der vart spørsmål knytte til politiske tiltak for å fremje tilgjenge til IKT, varer og tenester i informasjonssamfunnet teke opp. Dei internasjonale ekspertane professor Gerard Quinn (Juridisk fakultet, National University of Ireland) og professor Peter Blanck (styreleiar The Burton Blatt Institute, Syracus University) heldt innlegg, samt Paul Chaffey, administrerande direktør i ABELIA. Aktiviserings- og pensjonspolitikk Professorane Jochen Clasen (Stirling University) og Karl Hinrichs (Universität Bremen) vitja NOVA november. Jochen Clasen gav gjesteforelesinga: «Beyond Activation: Reforming European Unemployment Protection Systems in Post-Industrial Labour Markets». Medan Karl Hinrichs hadde kalla sitt innlegg: «Pension Reforms in Europe: Convergence of Old-Age Security Systems?» Clasen og Hinrichs er mellom dei leiande forskarane på samanliknande velferdspolitikk i Europa, og har publisert ei rekkje viktige arbeid på sine respektive område. Barn som ikkje bur i lag med far desember skipa NOVA eit internasjonalt arbeidsseminar med tittelen «The relationship between children and non-resident fathers and its impact on their quality of life». Arbeidsseminaret er ein del av det EU-finansierte internasjonale nettverket WELLCHI (The well-being of children: the impact of changing family forms, working conditions of parents, social policy and legislative measures) som NOVA tek del i. Velferd, omsorg og styring Under tittelen «Welfare, Care and Governance» fekk vi i desember to gjesteforelesingar: Professor Janet Newman (Open University, Milton Keynes) vitja NOVA 12. desember med forelesinga: «Transforming welfare governance». 15. desember fekk vi besøk av dr Ellen Kuhlmann (Zentrum für Sozialpolitik, Universität Bremen) som heldt forelesinga «Reinventing health professions, the state and the public: dynamics of new goverance and professional development».

4 EKSTERNE PUBLIKASJONAR Andenæs, A. (2006). Anmeldelse av Brandth, B., Bungum, B. & Kvande, E. (red.).: «Valgfrihetens tid. Omsorgspolitikk for barn møter det fleksible arbeidslivet». Tidsskrift for kjønnsforskning, 2006(3): Backe-Hansen, E. (2006). Barn, ungdom og fattigdom i dagens Norge. I Talseth, R. (red.): Barn i risiko. Barn i Norge Voksne for barn, s. 102 Bagge, C.M. & Enger, T.A. & Seeberg, M.L. (2006). Hjemme hos barn som bor i asylmottak. Barnehagefolk, 22(3):60 65 Bakketeig, E. (2006). Mobil voldsalarm: en friere hverdag? PHS Forskning 2006:1. Oslo: Politihøgskolen Bay, A-H. & Pedersen, A.W. (2006) The limits of social solidarity. Basic income, immigration and the legitimacy of the universal welfare state. Acta Sociologica, 49(4): Dahl, E., Elstad, J.I., Hofoss, D. & Martin-Mollard, M. (2006). For whom is income inequality most harmful? A multi-level analysis of income inequality and mortality in Norway. Social Science & Medicine, 63(10): Danielsen, K. (2006). Anmeldelse av Wetlesen, T.S. & Hjort, H.: «Spor etter krigen». Sosiologisk tidsskrift, 14(4): Elstad, J.I. (2006). Mor, far og klassereisens start (Om romanen Blind). Sosiologisk tidsskrift, 14(4): Elstad, J.I., Dahl, E. & Hofoss, D. (2006). Associations between relative income and mortality in Norway: a registerbased study. European Journal of Public Health, 16(6): Fuglerud, Ø. & Engebrigtsen, A. (2006). Culture, networks and social capital: Tamil and Somali immigrants in Norway. Ethnic and Racial Studies, 29(6): Gaivoronskaia, G. & Hvinden, B. (2006). Consumers with Allergic Reaction to Food. Perception of and Response to Food Risk in General and Genetically Modified Food in Particular. Science, Technology, & Human Values, 31(6): Grinde, T.V. (2006). Nordisk barnevern: Variasjoner i normer, holdninger og praksis. Tidsskriftet for norsk psykologforening, 43: Grue, L. (2006). Full deltakelse for alle? Delprosjekt kultur og fritid. Oslo: Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne / Sosial- og helsedirektoratet Grue, L. & Heiberg, A. (2006). Notes on the History of Normality Reflections on the work of Quetelet and Galton. Scandinavian Journal of Disability Research, 2006(4): Grødem, A.S. (2006). Anmeldelse av Brandth, B., Bungum, B. & Kvande, E. (red.): «Valgfrihetens tid. Omsorgspolitikk for barn møter det fleksible arbeidslivet». Tidsskrift for velferdsforskning, 9(3): Gulbrandsen, L. (2006). Full deltakelse for alle? Delprosjekt bolig. I Full deltakelse for alle? Utviklingstrekk Oslo: Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt fuksjonsevne, s Heggen, K. & Clausen, S E. (2006). Høgre utdanning som sosialt prosjekt. Tidsskrift for samfunnsforskning, 47(3): Hydle, I. (2006). An Anthropological Contribution to Peace and Conflict Resolution Studies. Contemporary Justice Review, 9(3): Juuhl-Langseth, M., Tjersland, O.A., Gulbrandsen, W., Jensen, T., Mossige, S. & Reichelt, S. (2006). Mor datter-forholdet etter seksuelle overgrep: En analyse av et terapiforløp. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 43: Kristofersen, L.B., Sverdrup, S., Haaland, T. & Andresen, I-H.W. (2006). Hjelpetiltak i barnevernet virker de? NIBR-rapport 2006:7. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning Mossige, S., Smette, I. og Torgersen, L. (2006). Seksuell lavalder: Til besvær eller beskyttelse? Tidsskrift for ungdomsforskning, 6(2):7 24 Seeberg, M.L. (2006). The flip side of equality: Difference evasion in the Norwegian curriculum and in the classroom. I Talib, M- T. (red.): Diversity: a challenge for educators. Research in Educational Sciences 27. Turku: Finnish Educational Research Association, s Valset, K. (2006). Evaluering av hjelpetelefontilbudet til barn og unge i akutte kriser. Walle, T.M. (2006). I fars vold. Klassekampen, Walle, T.M. (2006). Pakistan: Lovers vs. Wives. I Jones, A. (red.): Men of the Global South: A Reader. New York: Zed Books, s Øia, T. (2006). Nye tall om ungdom. Osloungdom rus og kriminalitet i et tiårsperspektiv. Tidsskrift for ungdomsforskning, 6(2):87 99 Returadresse: NOVA Pb Elisenberg 0208 Oslo Ansvarleg redaktør: Direktør Magnus Rindal I redaksjonen: Halvard Dyb Nina Eriksen Info-NOVA kjem ut fire gonger i året. Ønskjer du å få info-nova gratis i posten, send melding via: telefon: faks: e-post: nova@nova.no Vitjingsadresse: Munthesgt Oslo Følg NOVA på nettet: ISSN Foto: Halvard Dyb, Getty Images Design: Bror Westblad

5 TIDSSKRIFT OG SEMINAR TINGINGSSETEL Nytt nummer av Aldring & livsløp i sal Mindre byråkrati og meir omsorg eit forsøk på å tenkje nytt i heimetenesta Aukande kamp om kronane gjer at det blir desto viktigare å kunne syne at ein brukar ressursane på ein riktig og rettferdig måte. Det blir då eit paradoks at den tida ein brukar på desse prosedyrane, gjer at det blir mindre igjen til det pengane eigentleg skulle gått til: hjelp og kontakt mellom hjelpar og brukar. I sin artikkel i det siste nummeret av NOVA-tidsskriftet Aldring og livsløp fortel Kirsten Thorsen (forskar ved NOVA) om eit svensk prøveprosjekt med forenkla bistand. Prosjektet ble testa ut i to bydelar i Stockholm, der alle som hadde fylt 80 år fikk rett til inntil fire timar heimehjelp (praktisk bistand). Ordninga med forenkla bistand handlar om at den eldre sjølv i kraft av ei eigenmelding melder sine ynskjer og behov inn til kommunen. Ordninga skil ikkje på kva behov ein har, ein kunne like gjerne søkje om sosial kontakt over kaffikoppen som hjelp til rundvask. Kommunen gjer ingen vurdering av søknadane som kjem inn. Erfaringane med ordninga har i det store og heile vore positive. Sjølv om prøveprosjektet i Stockholm er avslutta, finn vi liknande tilbod i enkelte andre kommunar i Sverige. Både heimetenesta og brukarane var nøgde med ordninga. Administrasjonen nytta mykje mindre tid på vurderingar av behov og tildeling av hjelp. Røynslene var òg at dei eldre ikkje ba om unødig hjelp. Les meir om Aldring og livsløp nr. 4/06 på Husbanken er 60 år I samband med markeringa av at Husbanken er 60 år, vart det skipa ein internasjonal konferanse med tittelen: «Norsk boligpolitikk. Hva kan vi lære av erfaringer fra Europa?» der fleire framtredande internasjonale forskarar held innlegg. Konferansen, som trakk omlag 100 deltakarar, vart opna av statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet Guri Størvold. Blant innleiarane fann vi namn som Mark Stephens (Centre of Housing Policy, University of York), Hans Kristensen (Center for Bolig og Vælferd, Københavns Universitet) og Christine Whitehead (London School of Economics). NOVA tok del i planlegginga og gjennomføringa av konferansen. NOVA driv ei aktiv og utadretta forskingsformidling. Instituttet gjev ut eigne publikasjonsseriar: ein rapport- og ein skriftserie samt temahefte. Desse publikasjonane kan tingast enkeltvis eller som årsabonnement. Sjå publikasjonsoversikta på følgjande sider. Tinging av enkelteksemplar Kryss av i den aktuelle ruta i publikasjonsoversikta og send tingingssetelen til NOVA. Ønskjer du fleire eksemplar av ein publikasjon, fører du opp talet. Faktura verdt sendt saman med publikasjonane, porto er inkludert i prisen. Ved kjøp av ti eller fleire eksemplar av ein og same publikasjon, er det 25 prosent avslag i prisen. Årsabonnement Ein kan teikne årsabonnement på NOVA-publikasjonane ved å krysse av i den første ruta nedanfor og sende inn tingingssetelen. Publikasjonane vil då verte tilsende etter kvart som dei kjem ut. Årsprisen for 2007 er kr 2800,-. Abonnementet varer til det blir sagt opp. Alle abonnentane får òg info-nova i posten. info-nova Informasjonsbladet info-nova kjem ut fire gonger i året. Her vert det lagt fram aktuelle forskingsprosjekt og andre aktivitetar ved NOVA. Her finn du òg ei oversikt over publikasjonar som instituttet gjev ut, og oversikter over artiklar og bøker som medarbeidarane har publisert andre stader. Info-NOVA finst òg i ei elektronisk utgåve på nettstaden til instituttet. NAMN Eg tingar eit årsabonnement på NOVA-publikasjonar (gjeld rapportar, skriftserie, temahefte) Eg ønskjer å få info-nova gratis tilsendt Sjå enkelttingingane på følgjande sider ARBEIDSSTAD ADRESSE TELEFON E-POSTADR. Faktura vert sendt saman med publikasjonane Kjøp av publikasjonar kan òg skje via faks eller e-post til Forskingsinstituttet NOVA, Postboks 3223 Elisenberg, 0208 Oslo. Faks: , e-post: nova@nova.no. På nettsidene våre kan du òg tinge publikasjonar elektronisk ved hjelp av handlevagnløysinga.

6 NOVA-tinging NOVA-rapportar :1 En digital barndom? av Leila Torgersen m. fl. (kr 150) 2004:2 Ungdom som lever med PC, av Birgit H. Kaare (kr 180) 2004:3 Norske pensjonister og kommuner i Spania, av Anne Helset, Marit Lauvli & Hans Christian Sandlie (kr 200) 2004:4 Grenser for individualisering, av Olve Krange (kr 230) 2004:5 Antisosial atferd i ungdomstiden, av Elisabet E. Storvoll (kr 230) 2004:6...Og imens går tida. Barnevern, barnehage og kontantstøtte, av Anita Sundnes, Lars Gulbrandsen, Agnæs Andenæs og Sten-Erik Clausen (kr 150) 2004:7 Familie, velferdsstat og aldring, av Katharina Herlofson og Svein Olav Daatland (kr 230) 2004:8 Ungdoms digitale hverdag, av Leila Torgersen (kr 150) 2004:9 Fra best til bedre? av Lars Gulbrandsen og Anita Sundnes (kr 150) 2004:10 Husleieindekser og husleiestatistikk, av Åsmund Langsether og Per Medby (kr 150) 2004:11 Barns levekår. Hva betyr familiens inntekt?, av Mona Sandbæk (red.) (kr 230) 2004:12 Barn og unges håndtering av vanskelige livsvilkår. Kunnskapsbidrag fra 36 studier av barnefattigdom, av Elisabeth Backe-Hansen (kr 330) 2004:13 Ansvar i grenseland. 16-åringers forståelse av seksuell utnytting, av Ingrid Smette (kr 180) 2004:14 Et prosjekt som protesjé. Evaluering av mentorordningen i verdiprosjektet «Skal - Skal ikke», av Anita Sundnes (kr 100) 2004:15 A Community of Difference - hybridization, popular culture and the making of social relations among multicultural youngsters in «Rudenga», East side Oslo, av Viggo Vestel (kr 500) 2004:16 Ungdom, idrett og friluftsliv. Skillelinjer i ungdomsbefolkningen og endringer fra 1992 til 2002, av Åse Strandbu og Olve Krange (kr 180) 2004:17 Innvandrerkvinner i Groruddalen mellom idealer for modernitet og tradisjon, av Gunhild R. Farstad (kr 180) 2004:18 Nordisk barnevern. Terskelen for barneverntiltak og beslutningsprosessen ved bruk av tvang, Turid Vogt Grinde (red.) (kr 300) 2005:1 Røykeloven og gjester ved brune serveringssteder. Konsekvenser, tilpasninger og vurderinger, av Karen-Sofie Pettersen (kr 100) 2005:2 Tatere og Misjonen. Mangfold, makt og motstand, av Karen-Sofie Pettersen (kr 300) 2005:3 Skeive dager En rusundersøkelse, av Bera Ulstein Moseng (kr 120) 2005:4 Smerte og livsmot. En analyse av 74 fortellinger om livet med revmatisme, av Jon Ivar Elstad, Lars Grue & John Eriksen (kr 150) 2005:5 Betydningen av innvandrerbakgrunn for psykiske vansker blant ungdom, av Leila Torgersen (kr 230) 2005:6 «Rett fra pikerommet, med ransel på ryggen». Om ungdom som oppholdt seg rundt Plata, av Sveinung Sandberg & Willy Pedersen (kr 100) 2005:7 Risikoutvikling. Tilknytning, omsorgssvikt og forebygging. Et jubileumsskrift til Kari Killén, Anna L. von der Lippe & Simon R. Wilkinson (red.) (kr 230) 2005:8 Unge uførepensjonister. Hvem er de, og hvor kommer de fra? av Morten Blekesaune (kr 130) 2005:9 Omsorgstjenester med mangfold? Kartlegging av kommunenes ressurser og behov når det gjelder tilrettelegging av pleie- og omsorgstjenester til eldre med minoritetsetnisk bakgrunn, av Reidun Ingebretsen & Tor Inge Romøren (kr 150) 2005:10 Bytte, kjærlighet, overgrep. Seksualitet blant ungdom i randsonen, av Camilla J. Larsen & Willy Pedersen (kr 230) 2005:11 Morgendagens eldre. En sammenligning av verdier, holdninger og atferd blant dagens middelaldrende og eldre, Britt Slagsvold & Per Erik Solem (red.) (kr 230) 2005:12 Løysingsfokusert samtaleteknikk (LØFT) i fritidsklubbar. Rapport frå eit forprosjekt om fritidsklubbar og rusførebygging, av Ingrid Smette (kr 130) 2005:13 Kommunikasjon ved demens en arena for samarbeid, av Reidun Ingebretsen (kr 130) 2005:14 Kort vei til lykke eller ruin? Kredittvekst, betalingsvilje og betalingsevne, av Lars Gulbrandsen (kr 150) 2005:15 Forvaltning som yrke. Autonomi, skjønn og kompetanse i forvaltningen av trygd og sosiale tjenester, av Jornn T. Jessen (kr 180) 2005:16 Alkoholforebygging fra ung til ung. En effektevaluering av Juventes FRISTIL, av Geir H. Moshuus (kr 130) 2005:17 Bolig med kommunens bistand. En studie av kommunal bistand til boligsøkende for å skaffe dem bolig i det private leiemarkedet, av Åsmund Langsether (kr 180) 2005:18 Skoleprestasjoner til barn med særboende foreldre. En litteraturstudie, av Trude B. Nergård (kr 130) 2005:19 Læringsmiljø og pedagogisk analyse. En beskrivelse og evaluering av LP-modellen, av Thomas Nordahl (kr 230) 2005:20 Innvandrerungdom integrasjon og marginalisering, av Tormod Øia (kr 120) 2005:21 «Likestillingsprosjektets» barn. Endringer i kjønnsforskjeller blant ungdom fra 1992 til 2002, av Kristinn Hegna (kr 180) 2005:22 På egne ben. Unges etableringsfase i Norge, av Tale Hellevik (kr 280) 2005:23 Strategier i produksjon av boligsosiale tjenester, av Viggo Nordvik (kr 120) 2005:24 «Det er kunnskapene mine dere trenger, ikke språket mitt.» Etnisitet, kjønn og klasse ved to arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren, av Marie Louise Seeberg & Rannveig Dahle (kr 120) 2006:1 Ut av arbeidslivet: livsløp, mestring og identitet, Vigdis Hegna Myrvang (kr 400) 2006:2 En normal barndom? Foreldrestrategier for å skjerme barn fra konsekvenser av å leve med lav inntekt, Anne Brita Thorød (kr 220) 2006:3 Bolig og levekår i Norge En artikkelsamling, Lars Gulbransen (red.) (kr 110) 2006:4 Boforhold for pensjonister med bostøtte, Viggo Nordvik, Hans Christian Sandlie & Lars Gulbrandsen (kr 180) 2006:5 Statlig oppfølging av IA-avtalen. Tiltak ved redusert arbeidsevne, Margaret Ford (kr 110) 2006:6 Hva sier loven hva tror folk? Åsmund Langsether & Hans Christian Sandlie (kr 110) 2006:7 Diabetes og livskvalitet, Siri Næss & John Eriksen (kr 180)

7 NOVA-tinging 3 NOVA-rapportar 2006:8 Arbeid i barneverninstitusjonene og behandlingstiltaket MST, Karen-Sofie Pettersen & Dag Olberg (kr 200) 2006:9 Brukerundersøkelser i barnevernsinstitusjonene, Heidi Gautun, Karin Sasaoka & Cay Gjerustad (kr 180) 2006:10 Ut av arbeidslivet: livsløp, mestring og identitet, Vigdis Hegna Myrvang (kr 400) 2006:11 Å leve med epilepsi, Pia Ianke & John Eriksen (kr 200) 2006:12 Hva skjer med innvandrerfamiliers bruk av barnehage når et gratis tilbud går over til å koste penger? Trude B. Nergård (kr 100) 2006:14 Education and Civic Engagement among Norwegian Youths, Jon Lauglo & Tormod Øia (kr 250) 2006:15 Eldre år, lokale variasjoner, Britt Slagsvold & Svein Olav Daatland (red.) (kr 220) 2006:16 Fattige innvandrerbarn, Tormod Øia, Anne Skevik Grødem & Olve Krange (kr 120) 2006:17 Tiltak rettet mot barn og ungdom. Evaluering av Handlingsplan Oslo indre øst, Kirsten Danielsen & Tormod Øia (kr 200) 2006:18 Hva er det med familieråd? Samlerapport fra prosjektet: «Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge», Sturla Falck (red.) (kr 350) Skriftserie :5 Life-course Perspectives in Aging Research, av Kirsten Thorsen (kr 80) 2003:1 Globalisation, the World Bank and the New Welfare State, av Einar Øverbye (kr 100) 2003:2 Nordisk barnevern: Likheter i lovgivning forskjeller i praksis. Om kultur, normer og holdninger, av Turid Vogt Grinde (kr 100) 2003:3 Familierådslag. Nasjonal plan for utprøving og evaluering av metoden familierådslag, av Jóna Hafdis Einarsson & Thomas Nordahl (kr 100) 2003:4 Hjelp til barn som har foreldre med psykiske lidelser. Evaluering av prosjektet og virksomheten «Du er ikke den eneste» et gruppetilbud med psykopedagogisk tilnærming til barn og unge som har foreldre med psykisk lidelse, av Anne Solberg (kr 100) 2003:5 Boligetablering, dokumentavgift og boligsparing for unge, av Lars Gulbrandsen (kr 100) 2003:6 Etablering, generasjonsulikhet og generasjonsoverføringer i boligsektoren, av Åsmund Langsether (kr 100) 2003:7 De frivillige organsiasjoners rolle i aktivisering og arbeidstrening av personer med marginal eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, av Ivan Harsløf (kr 100) 2003:8 Old age is not for sissies. A study in constructing self, community and old age in a new age, av Susan Lingsom (kr 100) 2003:9 Barns levekår. Teoretiske perspektiver på familieøkonomiens betydning for barns hverdag, av Mona Sandbæk og Christin Knudsen Sture (kr 150) 2004:1 Somaliere i eksil i Norge, av Ada Engebrigtsen og Gunhild Regland Farstad (kr 120) 2004:2 Hva kan vi lære av Danmark? av Einar Øverbye (kr 100) 2004:3 Mødre med barn i kontantstøttealder, av Charlotte Koren og Christin Knudsen Sture (kr 100) 2004:4 Forskning om vanskeligstilte på boligmarkedet, av Tale Hellevik og Viggo Nordvik (kr 150) 2004:5 Se der hacker bestefar, eller bestemor på anbud. Avisene og de eldre, av Kirsten Danielsen & Kirsti Valset (kr 80) 2005:1 Er den norske opinionen en bremsekloss mot velferdspolitiske reformer? av Ann-Helén Bay (kr 50) 2005:2 Evaluering av Foreldretelefonen, av Christer Hyggen (kr 80) 2005:3 Lesbiske og homofile arbeidstakere en pilotundersøkelse, av Bera Ulstein Moseng (kr 90) 2005:4 Diskriminering en litteraturgjennomgang, av Kirsten Danielsen (kr 80) 2005:5 Unge uføres avgang fra arbeidslivet, av May-Len Skilbrei (kr 50) 2005:6 Two technical choices with critical implications. Issues in Scandinavian pension reform, av Axel West Pedersen (kr 80) 2005:7 Nordiske surveyundersøkelser av barn og unges levekår , av Cay Gjerustad & Mira Aa. Sletten (kr 120) 2005:8 Opplevelse. En prosessevaluering av Juventes FRISTILmodul, av Karin Sasaoka (kr 80) 2006:1 Bruk av khat i Norge. Nytelse og lidelse, Tore Gundersen (kr 100) 2006:2 Implementering av Nettungen. Evaluering av et arbeid for å bedre samarbeidet omkring barn og unges psykiske helse, Cay Gjerustad (kr 110) 2006:3 Det kommunale leiemarkedet. Et bakgrunnsnotat for en empirisk undersøkelse av husleiefastsettelsen i kommuneal utleieboliger, Per Medby & Åsmund Langsether (kr 80) NOVA temahefte 1999:1 Foreldrestøttende tilbud i kommunene. Organisering, kartlegging og utvikling, av Bente Brostrøm (kr 130) 2001:1 Naturen i Stor-Elvdal, ulven og det sosiale landskapet, av Olve Krange & Ketil Skogen (kr 80) 2002:1 Fra idé til virkelighet. En modell for koordinering og drift av det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet, av Bente Brostrøm (kr 150) 2002:2 Kvalitetssatsing i norske barnehager. Statusrapport midtveis, av Lars Gulbrandsen (kr 130) 2005:1 Hvordan målene ble nådd. Hovedlinjer og erfaringer i norsk boligpolitikk, av Tore W. Kiøsterud (kr 230)

8 (Tingingssetelen kan du brette, stifte og sende til Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring) Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring Pb 3223 Elisenberg 0208 Oslo Porto