Samspillet mellom folketrygdpensjonen og arbeidsmarkedsbaserte pensjoner i Norge: politiske prosesser og utfall

Transkript

1

2 Samspillet mellom folketrygdpensjonen og arbeidsmarkedsbaserte pensjoner i Norge: politiske prosesser og utfall Samarbeid mellom Fafo (Hippe og Midtsundstad) og Institutt for samfunnsforskning (Grødem og Haglund). Pensjonsberegninger i i samarbeidet med Aktuarfirmaet Lillevold&Partners. Hovedområder i prosjektet: Hvordan reformen av alderspensjonen i folketrygden utløste endringer i arbeidsmarkedsbaserte ordninger (modul I), Hvilke konsekvenser endringene samlet har hatt for sammensettingen og nivå på framtidige pensjoner og for arbeidstakeres tilpasninger på arbeidsmarkedet (Modul II). Å studere den rollen partene i arbeidslivet, myndighetene og andre sentrale aktører hadde i pensjonsreformene, og hvordan de samlede endringene ble kommunisert til et større publikum (Modul III). I tillegg en internasjonal sammenligning av tjenestepensjonenes utvikling og fagbevegelsens rolle i ulike Europeiske land. Spesialnummer av tidsskriftet Transfer (Transfer nr ) (Modul IV). 2

3 Perspektiv i folketrygden (2011), obligatoriske tjenestepensjoner i privat sektor (2006) og endringer i tjenestepensjonsmarkedet, omleggingen av AFP i privat sektor (2008), og endringene i AFP og tjenestepensjonene i offentlig sektor (2009) Med de siste endringene i offentlig tjenestepensjon 2018 Governance /regulering Utforming statlig system Lovregulering Tariffavtale Markedsbeslutninger Dekning Sammensetning Kompensasjonsnivåer ved ulik arbeidsmarkedsatferd Pensjoneringsperioder Sentrale variable: Alder og arbeidsmarkedsposisjon 3

4 Data Inntektsdata for befolkningen pensjonsgivende inntekt og lønn TRIM-modell for framskriving av inntekt Koblet til regnskapsdata via organisasjonsnummer estimere den enkelte bedrifts tjenestepensjon Koblet til data fra Fellesordningen. Tariffdekning og AFP Aktuarielle modeller for å beregne individuelle pensjonsbeholdning for alle komponenter folketrygd, AFP og tjenestepensjon 4

5 Pensjonsdekning: To-deling i privat sektor Den utvidede pensjonsreformen har økt utbredelsen av tjenestepensjon gjennom lov (OTP) og AFP. Men, nye ulikheter Offentlig tjenestepensjon, den største ordningen unikt norsk fenomen (lov og tariffavtale) To markerte grupper i privat sektor: AFP og OTP AFP og høy tjenestepensjon Samvariasjon AFP og kvalitet på tjenestepensjon - bedriftsstørrelse, næring og tariffavtale Et særskilt kjønnsperspektiv 5

6 Variasjoner i pensjonsnivå etter alder og arbeidsmarkedsposisjon ved ulike antakelser om forlenget arbeid Faktisk og fremskrevet (TRIM) alder for fullt pensjonsuttak (lavere enn 1 G de neste tre år) Estimert samlet og sammensetning av pensjonsnivået livslang pensjon på gjennomsnittsinntekt år Ved fullt uttak for alle ved 62 Ved fullt uttak for alle ved 67 Ved fullt uttak for alle ved 69 Samt ulik økning etter alder mer for yngre 6

7 TRIMede uttaksaldere 45% Andeler som tar ut ved ulike aldre avhengig av årskull 40% 35% 35% 37% 39% 30% 25% 20% 20% 17% 17% 16% 25% 22% 21% 20% 27% 28% 26% 25% 25% 15% 10% 5% 0% Andel tar ut ved 62 Andel tar ut av Andel tar ut av ved 67 Andel tar ut etter

8 Kompensasjonsnivå gitt avgang og uttak ved alder estimert med TRIMmodellen. Etter pensjonspakke i offentlig og privat sektor 130% 120% 110% 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% Offentlig Privat sektor AFP og god TP AFP og OTP Uten AFP med god TP Uten AFP med OTP 8

9 Samlet pensjonsnivå hvis alle jobber fullt til de er 67 år. Før skatt. 100% 90% Generasjonseffekt Godt nok uten AFP m/otp Ny offentlig tjenestepensjon 80% 70% 60% 50% 40% 30% Offentlig ny inkl AFP Offentlig AFP og god TP AFP og OTP Uten AFP med god TP Uten AFP med OTP 9

10 En måte å måle virkningen av den samlede pensjonsreformen: Hvor lenge må man jobbe for å få 2/3 av livsinntekten i pensjon og hvor lenge blir man da pensjonist? 70 % 10

11 Alder Median alder for oppnåelse av 70% av livsinntekt i pensjon i privat sektor etter kjønn, inntekt, AFP og ikke AFP. Årskull 1953, 1963, 1973 og 1983 i rekkefølge: Hele privat sektor Med AFP Uten AFP Menn Kvinner Lav inntekt Middels inntekt Høy inntekt 11

12 Større spredning i det ikke-tariffdekkede arbeidslivet. Box Whisker diagrammer for de med og uten AFP. Alder for når pensjonsnivået vil være 70% av livsinntekt etter tjenestepensjonsordning. Personer født 1953, 1963, 1973, 1983 Alder når pensjonen tilsvarer 70 % av lønnen. Privat sektor fordelt på type ordning. Med AFP. Alder når pensjonen tilsvarer 70 % av lønnen. Privat sektor fordelt på type ordning. Uten AFP OTP lav høy YTP OTP lav høy YTP OTP lav høy YTP OTP lav høy YTP 61 OTP lav høy YTP OTP lav høy YTP OTP lav høy YTP OTP lav høy YTP

13 År Forventet levetid og pensjonsperiode med 70% kompensasjonsnivå for ulike grupper. Årskullene 1953, 1963, 1973 og Hele privat sektor Med AFP Uten AFP Menn Kvinner Lav inntekt Middels inntekt Høy inntekt Pensjonsperiode med 70% Forventet gjenstående levetid ved 62 13

14 Konklusjon Den utvidede pensjonsreformen løftet privat pensjonsdekning gjennom lov og tariffavtale. Men, (fortsatte) ulikheter i privat pensjonsdekning offentlig sektor og todelt privat pensjonsmarkedet Ulikheter i fremtidige totale pensjonsnivåer drevet av arbeidsmarkedsposisjon (private tillegg) og evne til å forlenge yrkeskarrieren private tillegg avgjørende for akseptable fremtidige pensjonsnivåer. Tydelig generasjonseffekt på pensjonsnivå. Nok i pensjon? offentlig ansatte på (ny) på toppen AFP og god tjenestepensjon Kan noen grupper få (for) lave pensjonsnivåer? Endringer i skatt på pensjon avgjørende Sammenheng mellom pensjonsdekning og mulighet til å forlenge karrieren? Store ulikheter i muligheten for å sikre et tradisjonelt pensjonsnivå på 2/3 av livsinntekten Pensjonsperioder (på et gitt pensjonsnivå) flater ut Offentlig ansvar og folketrygdens rolle Kjønnsperspektivet Stat, marked eller forhandlinger? 14

15 15

16 Publikasjoner i prosjektet Hippe, J. M. & Steen, S. I. (2015). Før tariffoppgjøret 2016: Adgangen til å opprette (brede) felles tjenestepensjonsordninger. Arbeidsrett, 12(2), Midtsundstad, T. (2015), Utviklingen i AFP og tjenestepensjonsrettigheter etter 2000, i Dale-Olsen, H. (red.), Norsk arbeidsliv i turbulente tider. Oslo: Gyldendal akademisk Anniken Hagelund & Anne Skevik Grødem (2016) Build Your Own Pension: Framing Pension Reform and Choice in Newspapers, Journal of Aging & Social Policy, 29:3, , DOI: / Søkelys på arbeidsmarkedet Grødem, A.S. og Hippe, J.M. (2018) Networking, lobbying and bargaining for pensions: trade union power in the Norwegian pension reform. Journal of Public Policy Grødem, A.S. og Hippe, J.M. (2018) The Economists` revolt: The birth of the Norwegian pension reform. Utkast til tidsskriftsartikkel Grødem og Hippe (2018) Pensjonsreformen 2001 til 2018 den lange politiske prosessen. Ikke publisert manus Pedersen, A. W., Hippe, J. M., Grødem, A. S. & Sørensen, O. B. (2018). Trade unions and the politics of occupational pensions in Denmark and Norway. Transfer 2018, 24(1), Grødem, A. S., Hagelund, A., Hippe, J. M. & Trampusch, C. (2018). Beyond coverage: the politics of occupational pensions and the role of trade unions. Introduction to special issue. Transfer 2018, 24(1), Transfer nr : Reforming the public/private pension mix: industrial relations, trade unions and occupational pensions. Editors: Anne Skevik Grødem, Anniken Hagelund, Jon M Hippe and Christine Trampusch 16

17 Median alder for oppnåelse av 70% av livsinntekt i pensjon etter medlemskap i pensjonsordninger i privat sektor. AFP og ikke AFP OTP og AFP lav og AFP Høy og AFP YTP og AFP OTP uten AFP lav uten AFP Høy uten AFP YTP uten AFP

18 Økt pensjonsnivå ved 2 år lengre full jobb (67-69 år) 12% Økt pensjonsnivå ved å stå i arbeid til 69 i forhold til 67 11% 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% Offentlig ny inkl AFP Offentlig AFP og god TP AFP og OTP Uten AFP med god TP Uten AFP med OTP 18