Årsrapport 2005 ITUs årsrapport 2005
ITU skal være Norges fremste FoUmiljø i kunnskap om digitale medier i læringsaktiviteter. ITUs årsrapport 2005 2
Innhold Forord av 4 ITUs ansatte og noder i 2005 5 Forskning og utvikling 6 Digitale læringsarenaer (DLA) 7 Status DLA-prosjekter 8 ITU Monitor 2005: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen 12 SITES 2006 13 Knowledge Forum 13 Læringsscenarier Morgendagens skole 14 PLUTO (Program LærerUtdanning Teknologi og Omstilling) 15 Policy 16 Utredning: Digital skole hver dag 17 Lærende nettverk 17 Nye læreplaner ressursgruppe for digitale ferdigheter 18 Høringsuttalelser til nye læreplaner 18 Internasjonalt 19 DigEuLit A European Framework for Digital Literacy 20 Formidling 21 IKT-ABC Veiledningspakke for skoleledelse 22 ITU-konferansen 2005 Kreative dialoger 23 Nettstedet www.itu.no 24 ITU-skriftserie 24 Tidsskriftet Digital kompetanse 25 Forskning viser 26 ITU-aktiviteter 27 ITUs årsrapport 2005 3
The prosperity of a nation, geographical region, business, or individual depends on their ability to navigate the knowledge space. (Pierre Lévy) Forord Av ITU Monitor 2005 viser at elever bruker flere og mer avanserte digitale verktøy hjemme enn på skolen. Mange elever utvikler digital kompetanse hjemme. Det chattes om matteoppgaver uten at læreren har oppfordret til dette, det lages fan fiction fortellinger, bilder og animasjoner, det skapes musikk og filmsnutter. Websider om russebusser er avanserte i design, interaktivitet og bloggfunksjoner. Denne produktive og kreative digitale kompetanse kan brukes faglig i skolens læringsituasjon. Visjonen om digital kompetanse for alle i Program for digital kompetanse 2004 2008 (UFD 2004) og høye ambisjoner i enorge 2009 det digitale spranget (MOD 2005) står i kontrast til skolens digitale tilstand. 620.000 elever i grunnskolen skal dele på rundt 65.000 PC-er med til dels svært dårlig linjekapasitet. Dette fører til lite tid med bruk av digitale verktøy og mye kø-ståing. 10.000 elever går på skoler uten Internett i det hele tatt, mens ca. 200.000 av alle elever i grunnskoler har over 12 elever pr. maskin. I deler av grunnskolen kan elever få adgang til tekstbehandling, Internettsøk og dokumentutveksling via LMS. Dette avhenger av om kommunen, skoleleder eller lærer satser på IKT. Det finnes i dag ingen nasjonale anbefalinger for datamaskintilgang pr. elev eller ressursbruk til IKT-drift på skolene, noe som også kan bidra til at skoleeiere og skoler kan tillate seg å nedprioritere utstyrssiden. Norge er det først land i verden med en læreplan basert på digitale ferdigheter. Læreplanens mål forutsetter bruk av digitale verktøy i de enkelte fag. For eksempel skal elever i norsk på første og andre årstrinn bruke "datamaskin til tekstskaping", mens i tredje og fjerde årstrinn skal de foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy. I femte, sjette og sjuende årstrinn skal elevene bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster. I videregående skal elever arbeide med sammensatte tekster; altså også via digitale medier, i fordypningsoppgaven i VG3, allmennfag. Nye tjenester som for eksempel flytting av elevmapper mellom ulike LMS-er og tilgang til digitale læringsressurser, øker behovet for fleksibel tilgang til IKT. En helhetlig utvikling av digital kompetanse krever innsats både nasjonalt og lokalt. I 2005 har ITU gjennom prosjekter, aktiviteter og nettverk gitt et bidrag i det digitale kunnskapsløftet. Vi fortsetter i 2006. ITUs årsrapport 2005
ITU 2005 ITUs ansatte og noder i 2005 ITUs stab Seksjonsleder Avdelingsleder Marianne Skogerbø (vikar fra 1. august) Avdelingsleder Vibeke Kløvstad (permisjon fra 1. juni) Forskningsleder Ola Erstad (frem til 3. september) Rådgiver Trude Haram Frølich (permisjon til 1. august) Rådgiver Ingunn Bremnes Stubdal (vikar frem til 15. september) Overingeniør Geir Ottestad Førstekonsulent Tone Dalegården (permisjon til 1. august) Førstekonsulent Marius Vikene (vikar frem til 1. august) Førsteskonsulent Vibeke L. Guttormsgaard Økonomikonsulent Liv Inger Aass (50%) Stipendiater finansiert av ITU Lars Opdal, InterMedia, Universitetet i Oslo Sonja Mork, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo ITUs konsulenter og bidragsytere i prosjekter Robert Kozma, SRI, USA Guri-Mette Vestby, Norsk institutt for by- og regionskforskning Patrik Hernwall, Stockholms Universitet Sten Ludvigsen, Intermedia, Universitetet i Oslo Ingvill Rasmussen, Intermedia, Universitetet i Oslo Tove Kristiansen, PreFlex Marit C. Synnevåg, mcs:consult Hans Olav Hellem, Making Waves Mia Keinanen, ph.d ITUs fagråd Fred-Arne Ødegård, leder av fagrådet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet Bente Hagtvedt, Utdanningsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo Rita Westvik, SINTEF Teknologi og samfunn Per Hetland, NIFU STEP Solfrid Grøndahl, Røyse barneskole, Hole kommune Kjell Atle Halvorsen, NTNU Torbjørn Moe, Utdanningsdirektoratet (observatør) ITUs årsrapport 2005
Forskning og utvikling Forskning og utvikling ITU skal være ledende innen forskningsfeltet som omhandler digital kompetanse. ITU skal utforske og dokumentere sammenhengen mellom digital kompetanse og læringskvalitet ITUs årsrapport 2005
Forskning og utvikling Digitale læringsarenaer (DLA) ITU Programleder: Koordinator: Geir Ottestad Samarbeidspartnere: HiB, UiO, HiF/Norut, NTNU Periode: Januar 2004 desember 2005 www.itu.no/prosjekter/dla/view Det tverrfaglige forskningsprogrammet DLA er et grunnlag for videre nasjonal satsing innen Program for digital kompetanse. ITU startet initiativet på grunnlag av behovet for en nasjonal satsing knyttet til akademisk forskning innen feltet digitale læringsarenaer. Målet med programmet var å bidra til å utvikle kunnskap om den digitale læringsarena og fremme utviklingen av digital kompetanse. Følgende fem prosjekter deltok i programmet: Siida, spillet om fortiden kampen om fremtiden Dillemma, en interaktiv multimedierik applikasjon til bruk i lærerutdanningen Dramaturgi i distribuert læring, personlig publisering og mediekompetanse Genreutvikling i digitale læringsarenaer, multimediale hypertekstintroduksjoner som ny mediesjanger/teoriutvikling VVV- Viten Videre i Verden, utvikling av webapplikasjonen Viten til moduler tilpasset LMS-er Prosjektene har gjennomført en workshop sammen med ITU i juni. Hensikten med workshopen var å samle erfaringer fra prosjektene for å skape synergier på tvers innen programmet. Prosjektene leverte et faglige paper i forkant av workshopen, og hadde som oppgave å kommentere hverandres bidrag. Angela McFarlane bidro med faglig innspill. Alle prosjektene er nå i sluttfasen. Grunnet omlegging fra ITUs skriftsserie til tidsskriftet Digital kompetanse, vil endelige faglige artikler fra programmet presenteres i løpet av 2006. Prosjektene i DLA har i løpet av 2005 dokumentert sin aktivitet på følgende måter: Presentasjon på ITU-konferansen (Alle prosjekter, både i felles diskusjonssesjon og i hands-on framvisning av produktene) Papers og presentasjoner på andre konferanser; (Dramaturgi i distribuert læring, Genreutvikling i digitale læringsarenaer) Vitenskapelige artikler i tidsskrifter: (Dramaturgi i distribuert læring, Genreutvikling i digitale læringsarenaer.) Populærvitenskapelige artikler på ITU.no (alle) Statusmøter med programmets ledelse ved ITU (alle) ITUs årsrapport 2005 7
Forskning og utvikling Status DLA-prosjekter Siida spillet om fortiden kampen om fremtiden. Høgskolen i Finnmark (HiF) Prosjektleder: Torun G. Ekeland (torune@hifm.no) Kontaktperson: Britt Kramvig (bk@samf.norut.no) Samarbeidspartnere: Norut Samfunnsforskning Tromsø v/britt Kramvig, Orgdot as v/gunnar Solheim www.siida.com Siida har til formål å utvikle et forskningsbasert digitalt læringsspill med utgangspunkt i nordområdet. Prosjektet skal også undersøke de potensialer spillet utløser i læringssituasjoner i to flerkulturelle skoleklasser en i Alta og en i Oslo. Et produkt av prosjektet Siida vil bli en åpen nasjonal standard for online kunnskapsformidlende flerbruksspill, samt å akkumulere kunnskap på implementering av digitale læringsspill i undervisningen i forhold til fagdidaktiske mål. A) Feltarbeid: Mai: 6 elever sammen med prosjektgruppa gikk gjennom sekvenser på en prototyp i lokalene til Orgdot AS. Undersøkelsen fungerte som en testing på forskningen med designbasert metode. Oktober: Feltarbeid gjennomført i to skoleklasser, Sandfallet skole i Alta og Hersleb skole i Oslo. Det har også blitt foretatt intervjuer av prosjektdeltakerne for å få tilgang til flere data om prosessen i prosjektet. Rapport i form av artikkel til ITUs tidsskrift er levert. B) Status spillutvikling: Siste fase av ferdigstillingen ble startet opp 6. januar og sluttleveransen er 3. mars. Viten Videre i Verden (VVV) NTNU og UiO Prosjektleder: Alex Strømme (Alex.Stromme@bio.ntnu.no) Kontaktpersoner: Doris Jorde (Doris.Jorde@ils.uio.no) Samarbeidspartner: Sonja Mork (s.m.mork@ils.uio.no) og Naturfagsenteret www.viten.no Prosjektet bygger videre på programmet Genteknologi på viten.no, et FoU-prosjekt og nettsted med gratis programmer i naturfag for skolen. Mens det opprinnelige programmet kjøres i en proprietær plattform åpner man i VVV-prosjektet opp innholdet slik at det kan brukes mer fleksibelt i for eksempel læringsplattformer som it s learning og Classfronter. Dette gjør at lærere kan tilpasse programmet og/eller bruke innholdselementer fra det i nye undervisningsopplegg. På sikt vil det også muliggjøre at man som utvikler kan integrere eksternt utviklede verktøy i undervisningsopplegg. Den forskningsmessige målsetningen er tredelt: 1. Undersøke i hvilken grad bruk av Genteknologi-programmet i LMS-er gjør at lærere tilpasser Genteknologi-programmet og/eller fører til nyskapning. 2. Utarbeide en modell for utvikling av digitale læremidler 3. Komme med eksempler som underbygger denne modellen Prosjektet er i avslutningsfasen der det nå jobbes med produksjon av artikler. Det er tidligere gjennomført preintervju, fokusgruppeintervjuer, klasseromsstudier og ITUs årsrapport 2005 8
Forskning og utvikling postintervjuer med forsøkslærerne. All empiri er innhentet. Dialoger og observasjoner er transkribert og analysert. Hele programpakken Genteknologi og læringsobjektene kan nå brukes både i it s learning og Classfronter. Følgende områder innen den teknisk utvikling regnes for ferdige: design, synliggjøring av kvalitetssikring/krediteringsløsning av forfattere/utviklere/samarbeidspartnere, synliggjøring av rettigheter (Creative Commons-lisens) og AICC-kommunikasjon med LMS. Naturfagsenteret er i gang med å tilrettelegge for registrering/presentasjon av hele programmet og dets elementer/læringsobjekter i sitt emnekartbaserte repositorie naturfag.no. Dette inkluderer tagging mot de nye læreplanene. Læringsobjektene er oversatt til engelsk i forbindelse med samarbeid med EU-prosjektet ReCoil. Prosjektet er blitt presentert på følgende konferanser: ITU-konferansen og det 8. nordiske forskningssymposium i naturfag (Danmark). For øvrig har de deltatt på ulike seminarer og verksteder arrangert av estandardprosjektet, Intermedia og ReCoilprosjektet. Dramaturgi i distribuert læring HiB, Mediesenteret og UiB, Intermedia Prosjektleder: Morten Fahlvik (mfa@hib.no) Kontaktpersoner: Jon Hoem (jon.hoem@hib.no) Rune Baggetun (rune.baggetun@intermedia.uib.no) Samarbeidspartnere: Websys A/S http://pingvin.hib.no:8080/ddl/ Dramaturgi i distribuert læring er et samarbeid mellom HiB, Mediesenteret og UiB, Intermedia. Partene har samarbeidet om å utvikle fleksible verktøy for personlig publisering og teste dette på ulike nivå i skolen. Prosjektperioden har vært to år og har omfattet feltstudier gjennomført i samarbeid med Hordaland fylkeskommune (videregående skole) og Bergen Kommune (grunnskole). En vesentlig del av grunnskoleprosjektet har vært knyttet til teknologiutvikling og uttesting av tekniske løsninger i praksis. Utviklingsarbeidet har skjedd i samarbeid med Websys A/S. Prosjektet er på vei inn i en avsluttende fase med ferdigstilling av sluttrapport. Selv etter at studiene om hvordan elevene i grunnskolen benytter elogg er avsluttet, er verktøyet fremdeles i bruk ved to av skolene. Vi får til stadighet spørsmål om eloggs fremtid og om skolene og elevene kan benytte elogg også neste år. For å møte dette ønsket har vi satt i gang videreføring av erfaringene fra elogg og er i gang med å bygge en ny versjon basert på et Open Source system, plog. Vi ser at personlige publiseringsløsninger, som elogg, har andre egenskaper enn de mest brukte LMS-ene på det norske markedet. Der systemet tas i bruk får det konsekvenser for hvilken didaktikk lærerne kan ta i bruk. Det er en sammenheng mellom hvilke digitale læringsomgivelser som benyttes og de tekstene som elevene produserer. Artikler/papers: Hoem, Jon & Ture Schwebs 2005: Personal Publishing and Media Literacy. Designing a virtual learning arena based on weblogs and wikis 8. IFIP World Conference on Computers in Education, WCCE 2005, 5. juli 2005, Cape Town, Sør-Afrika. ITUs årsrapport 2005 9
Forskning og utvikling Schwebs, Ture & Hanne Opedal 2005: Å lage en design: Funksjon og form i elogg Artikkel innlevert til fagfellevurdering i tidsskriftet Digital kompetanse Dilemma Prosjektleder: Intermedia, Universitetet i Oslo Bjørn Skaar (bjorn.skaar@intermedia.uio.no) www.intermedia.uio.no/prosjekter/dilemma/dilemmaframe.html Applikasjonen Dilemma er en digital læringsressurs til bruk i lærerutdanningen som forutsetter høy grad av studentaktivitet, og en direkte relasjon mellom handlingsforløp og teoretisk refleksjon. Lærerstudentene som arbeider med applikasjonen møter virkelighetsnære og praksisnære audiovisuelle situasjoner fra skolehverdagen. Den digital fortelling viser elever i en 9. klasse som starter opp med et nytt prosjektarbeid. Det overordnede temaet er Holocaust. Læreren blir aldri vist i applikasjonen, men fortellerstandpunktet er nettopp hans/hennes subjektive opplevelse av det som skjer. Studentene, som går inn i den digitale fortellingen, skal identifisere seg med læreren, gjøre valg og ta beslutninger, ofte i vanskelige situasjoner. Og lærerstudentene må også gi læreren en stemme. Arbeidet med utvikling av teori- og analysegrunnlag er hentet fra flere fagfelt og berører læringsdesign, didaktikk, faghistorie, etikk og dramaturgi. I utprøvingene av applikasjonen er det nyttet videoobservasjon av arbeidet i studentgruppene, og det er gjennomført gruppeintervjuer umiddelbart etter endt arbeidsøkt. Applikasjonen Dilemma er ferdig utviklet, slik at den kan nyttes i lærerutdanningen. Det har vært gjennomført utprøvinger i to studentgrupper ved Høgskolen i Telemark (Notodden) og to studentgrupper fra ILS, UiO. I det foreløpige arbeidet synes det som om intensjonene og forhåpningene til applikasjonen i noen grad blir oppfylt. Dilemma og tilsvarende applikasjoner kan trolig være en funksjonell digital læringsomgivelse i lærerutdanningen. Det arbeides også med å finne andre bruksområder for den tekniske motoren i applikasjonen. Genreutvikling i digitale læringsarenaer IMK, Universitetet i Oslo Prosjektleder: Gunnar Liestøl (gunnar.liestol@media.uio.no) Samarbeidspartnere: Svein Østerud (UiO), Terje Rasmussen (UiO), Kando Eriguchi (Tamagawa Gauken University, JP), Larry Friedlander (Stanford University), Guillaume Lacino (TotallyHip Software), Hans Magnus Nedreberg (UiO) www.media.uio.no/personer/gunnarl/gidl/indeks.html Prosjektet har som formål å utvikle en digital genre for bruk i prosjektbaserte læring på alle trinn i utdanningen. Genren foreligger eksemplifisert som en funksjonell prototype utviklet i forprosjektfasen, og er implementert og testet i forhold til et begrenset fagfelt. Hensikten er å videreutvikle prototypen slik at den kan danne ITUs årsrapport 2005 10
Forskning og utvikling grunnlaget for en vedvarende genre av læringsobjekter til bruk i prosjektbaserte studier og undervisning. Læringsobjektene som utvikles består av multilineære og interaktive AV-sekvenser (introer) som både introduserer et sentralt tema og samtidig viser til relevante læringsressurser. På denne måten utgjør de digitale multilineære sekvensene sentrale veier og knutepunkt innen digitale læringsarenaer: de formidler mellom det innledende og fordypende, det elementære og det avanserte, det sekvensielle og det distribuerte, mellom instruksjon og konstruksjon, og mellom individuelt og kollektivt arbeid. I utviklingen av de multilineære og multimediale introduksjonene vil det særlig bli lagt vekt på å gjøre humanistisk og medievitenskaplig kompetanse og kunnskap relevant for design- og videreutvikling av digitale læremidler. Hovedfokus i 2005 har vært å konvertere den grunnleggende programvaren (Introspilleren) fra QuickTime til Flash og samtidig opprette en XMLbasert organisering av innholdselementene for å forenkle produksjonen og redigering av Introer. Med utgangspunkt i den nye programvaren ble det i mai gjennomført en ukes heltidsprosjektarbeid med 4. klasseelever ved Høvik skole. Det har også vært vært prioritert å publisere erfaringer fra prosjektet. Conducting Genre Convergence for Learning in International Journal for Continued Education and Life-long Learning. Geneve: Inderscience Publishing, forthcoming 2006, (17 p) Combinary Competence. Reflections on Multidisciplinary Approaches to digital Media and Learning in Proceedings of the ICCE '2005, Singapore, December 2005. Sammensatte tekster og digital kompetanse, foredrag på Aschehougs kursserie om nye læreplaner, Asker, Trondheim, Bergen og Kristiansand, høsten 2005. ITUs årsrapport 2005 11
Forskning og utvikling ITU Monitor 2005: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU Prosjektleder: Vibeke Kløvstad til juni, Marianne Skogerbø fra august Forskere/forfattere: Ola Erstad, Tove Kristiansen, Vibeke Kløvstad og Morten Søby Samarbeidspartner: TNS Gallup, Universitetsforlaget, Læringslabben Periode: 2002 2007 URL http://www.itu.no/itu_monitor/1127716502.31/ ITU Monitor 2005 er den andre Monitor-undersøkelsen som er gjennomført. Sentralt i denne undersøkelsen er det å tegne et bilde av elevers og læreres digitale kompetanse, samt vurdere betingelsene for utvikling av digital kompetanse i skolen. I ITU Monitor 2005 er det forsøkt å finne noen indikasjoner på hvor langt vi faktisk er kommet når det gjelder utviklingen av digital kompetanse både på individ-, gruppeog skolenivå. Samtidig avdekker undersøkelsen et sett med betingelser som må være til stede for at skolen skal være en arena for utvikling av digital kompetanse hos lærere og elever. I ITU Monitor 2005 ser vi på forskjeller og likheter, og endringer siden ITU Monitor 2003. Dette utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for i neste omgang å kunne diskutere hvilke betingelser som må være til stede for at elever og lærere skal kunne utvikle digital kompetanse. Hovedfunnene i ITU Monitor 2005: Det er økende digitale skiller mellom grunnskolen og videregående skole IKT er lite integrert i fagene Elevene bruker IKT mer avansert hjemme enn på skolen ITU Monitor har blitt presentert i ulike sammmenhenger: Hovedfunnene ble presentert i en egen sesjon under ITU-konferansen i oktober. Resultatene har også blitt presentert på en rekke andre konferanser. Boken ITU Monitor 2005. På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen, ble lansert 2. desember. Utfordringer knyttet til hovedfunn er presentert for politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet. ITU Monitor 2005 er trykket i et opplag på 1400 eksemplarer og er til salgs i bokhandlere og direkte fra Universitetsforlaget. ITUs årsrapport 2005 12
Forskning og utvikling SITES 2006 ITU Prosjektleder: Koordinator: Geir Ottestad NRC: Ola Erstad (ola.erstad@ped.uio.no) Samarbeidspartnere: IEA Periode: Høst 2005 høst 2007 www.itu.no/prosjekter/1124947644.89 SITES 2006 (Second Information Technology in Education Studies) er er en internasjonal undersøkelse hvor ca. 20 land deltar, initiert av The International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA). Undersøkelsen er en kvantitativ studie som fokuserer på bruk av IKT i undervisnings- og læringspraksis og man ønsker å finne ut i hvilken grad og hvordan IKT brukes i forhold til pedagogisk praksis. De ulike landene vil bidra med informasjon fra representative utvalg av skoler om hvordan de organiserer sin undervisning og læring, hvilke IKT-fasiliteter de har til rådighet, hvordan de bruker IKT og hvilke problemer og hindre de opplever i relasjon til teknologien. Slik informasjon vil gi bedre kunnskap om aktuell pedagogisk praksis, og hvordan bruken understøttes av ulike teknologier. Resultatene vil gjøre det mulig for praktikere og beslutningstagere innenfor utdanningssektoren å få et bedre inntrykk av hvilke områder det må fokuseres på i arbeidet med IKT og utdanning. I SITES 2006 vil lærere som underviser i matematikk og natur- og miljøfag, på 8. trinn, samt skoleledere og IKT-ansvarlig delta. Forundersøkelsen, som omfattet 25 ungdomsskoler i Norge, ble gjennomført høsten 2005. Hovedundersøkelsen, som starter opp våren 2006, vil omfatte lærere, skoleledere og IKT-ansvarlige ved 400 ungdomsskoler. Knowledge Forum Prosjektleder: Koordinator: Samarbeidspartnere: ITU Ola Erstad (ola.erstad@ped.uio.no) Geir Ottestad OISE, University of Toronto, Jordal skole, Ringstabekk skole Periode: 2005 www.itu.no/prosjekter/1124947644.89 Knowledge Forum er et prosjekt som tar utgangspunkt i et digitalt grupperom designet for å støtte kunnskapsbyggingsprosesser (Knowledge Building). Slik kan grupper dele informasjon, gjøre undersøkelser og bygge nettverk av nye ideer i fellesskap. Knowledge Forum bygger på Knowledge Building-prinsippene utviklet av Institutte for Knowledge Innovation and Technology (IKIT) hvor blant andre Marlene Scardamalia og Carl Bereiter er sentrale. ITU etablerte kontakt med IKIT og har satt i gang utprøving av Knowledge Forum ved Jordal og Ringstabekk skole. Mia Keinanen skrev grunnlagsnotat for forskningsdesignet i Knowledge Forum. Prosjektet er flyttet til PFI ved UV-fakultetet, Universitetet i Oslo. ITUs årsrapport 2005 13
Forskning og utvikling Læringsscenarier Morgendagens skole ITU, SINTEF Teknologi og samfunn Prosjektleder: Rita Westvik, seniorrådgiver i SINTEF og medlem i ITUs fagråd. Kontaktpersoner: Rita Westvik, Trude Haram Frølich Samarbeidspartnere: SINTEF Teknologi og samfunn Periode: 2005 2006 Prosjektet Morgendagens skole tar utgangspunkt i spørsmålet hvordan vil norsk skole se ut i 2020? Intensjonen er å opparbeide og sikre faglig og økonomisk fundament for et fremsynt FoU-prosjekt omkring morgendagens læring for aldersgruppen 13 19 år. Prosjektets intensjon er ikke å fremskaffe forskningsbasert og generisk kunnskap om læring, men å bidra til engasjement, motivasjon, ny læringspraksis, økt bevissthet og bedre fundament for strategiske beslutninger om fremtidens læringsformer og skolens rolle i kunnskaps- og opplevelsessamfunnet. Fremsyn som en del av skoleutvikling kan bidra til: bedre forståelse av fremtidig kontekst og kultur for læring bedre forståelse av skreddersydd pedagogikk for individuell og kollektiv læring sterkere fokus på hva de unge trenger å lære for og mestre samtid og fremtid økt debatt om faglig innhold større risikovilje/toleranse til å utforme og prøve ut nye former for læring på nye arenaer utvikling av mer langsiktige perspektiver på skolens rolle i et lærende samfunn bedre evne til navigasjon og ledelse i usikkerhet og kompleksitet økt forståelse for utvikling fra enhets- til mangfoldsskole mer globalt fokus på læring og internasjonalisering av læring (inkl. lære av andre lands erfaringer) oppjustering av skolens status og betydning for kunnskaps-norge Forprosjektet hadde oppstart i desember 2005 og leveres 1. mars 2006. INDIGO, Østfold Østfold Fylkeskommune Prosjektleder: Fredrik Norland (renor@ostfold-f.kommune.no) Kontaktpersoner: Marianne Skogerbø Samarbeidspartnere: UNINETT ABC, USIT (UiO) Periode 2005 2006 http://info.ovgs.no/ Prosjektet, INDIGO, Østfold, skal legge til rette for bruk av IKT som læringsverktøy, slik det framgår av Program for digital kompetanse og enorge 2009 det digitale spranget. Prosjektet skal gi tilgang til nye, digitale tjenester for nærmere 10 000 elever og 2 000 lærere i Østfolds videregående skoler. Prosjektets hovedmålsetting er 3-delt og man skal: a) implementere de tjenester som framgår av strategisk plan for videreutvikling av Østfold fylkeskommunes undervisningstjeneste for IT. b) implementere FEIDE for alle elever og lærere i de videregående skolene i Østfold. ITUs årsrapport 2005 14
Forskning og utvikling c) sørge for at tjenestene over tas i bruk i undervisningen i stort omfang, og ellers bidra til å legge til rette for bruk av IKT som læringsverktøy slik det framgår av Program for digital kompetanse og enorge 2009 det digitale spranget. Samarbeidsprosjektet består av prosjektdelene teknologiske forhold og pedagogisk bruk. ITU er representert i prosjektgruppen for pedagogikk, ved Marianne Skogerbø. Denne prosjektgruppen skal ivareta nødvendige pedagogisk-faglige funksjoner knyttet til utvikling og bruk av de tjenester som inngår i samarbeidsprosjektet, og pedagogisk bruk av IKT-løsninger i fylkets videregående skoler i sin alminnelighet. PLUTO (Program LærerUtdanning Teknologi og Omstilling) Sluttrapporten fra PLUTO-programmet: Modeller på reise: en analyse av endringer i lærerutdanningen ble skrevet av Sten Ludvigsen og Ingvill Rasmussen, InterMedia, UiO. Rapporten ser på hvordan vi kan forstå reformer, omstillinger og endringer i utdanningssektoren. Resultater og erfaringer fra PLUTO gir god kunnskap om en rekke forhold som er avgjørende for å lykkes med å endre læringsmiljøet. Endringene må ses i sammenheng med nye perspektiver på læring knyttet til bruk av IKT i en helhetlig omstilling. PLUTO besto av ti prosjekter fra åtte institusjoner, og hadde som hovedmål å utvikle pedagogiske og organisatoriske modeller for tilrettelegging og gjennomføring av studie og læringsvirksomhet. Felles for alle prosjektene i PLUTO var at IKT skulle bidra til alternative arbeids- og vurderingsformer og bidra til å skape nye modeller for hvordan læringsvirksomhet kan organiseres. ITUs årsrapport 2005 15
Policy Policy ITU skal være en nasjonal premissleverandør i forhold til utdanningspolitiske handlingsalternativer innen feltet IKT i utdanning ITUs årsrapport 2005
Policy Utredning: Digital skole hver dag Arbeidsgruppens leder: Arbeidsgruppe: Sekretariatsleder: Medvirkende ITU: ITU Pål Riis, Ullern videregående skole, Trine Halvorsen, Kila barne- og ungdomsskole, Mattias Øhra, Høgskolen i Vestfold, Anders Isnes, Naturfagsenteret, UiO, Heidi Arnesen Austlid, IKT-Norge, Frank Emil Moen, Dalane videregående skole, Tove Kristiansen, PREflex AS Marit C. Synnevåg, mcs:consult Tone Dalegården, Trude Haram Frølich, Ingunn B. Stubdal, Geir Ottestad, Marianne Skogerbø Med utgangspunkt i gjeldende mandat for ITU, ITUs strategiplan for 2005 samt ITUs forskningsprogram for 2004 2008, ønsket ITU å få utarbeidet en utredning om digital kompetanse. Utredningen bygger på visjonen, Digital kompetanse for alle, slik den er formulert i Program for digital kompetanse 2004 2008, i enorge 2009-planen det digitale spranget. Den følger også opp målsetningene i St.meld. nr. 30 Kultur for læring og den nye læreplanen for grunnopplæringen. «Digital kompetanse for alle» er et langsiktig samfunnsprosjekt som krever en helhetlig forståelse av hvordan digitale verktøy skal bli integrert i skolen hver dag. Dette vil innebære omstillingsevne, strategisk planlegging og ressursmessige opptrappingsplaner fra sentrale utdanningsmyndigheter, fra skoleeiere og fra skolen selv. Utredningen foretar en begrepsmessig drøfting av digital kompetanse og vurderer ulike implikasjoner av å integrere digital kompetanse i grunnopplæringen. Det fokuseres på både lærere og elever i det 13-årige løpet, lærerutdanningen og skoleledelse. Utredningen trekker opp alternative utviklingsforløp og gir konkrete anbefalinger for hvordan digital kompetanse kan implementeres og hvilke konsekvenser dette har i og for grunnopplæringen. Utredningen Digital skole hver dag er en veiviser for utvikling av digital kompetanse. Anbefalingene som gis viser hvilke faktorer som må være til stede for at skolen skal være en arena for utvikling av digital kompetanse hos skoleledere, lærere og elever. Utredningen ble første gang presentert på ITU-konferansen i oktober og er siden presentert på en rekke konferanser og i ulike foredrag. Utredningen er trykket opp i 4000 eksemplarer og sendt til relevante fagmiljøer, samtlige kommuner og en rekke skoler. Lærende nettverk Ola Erstad har sittet i Faggruppen for Lærende nettverk, som ledes av Utdanningsdirektoratet. Lærende nettverk er et nasjonalt prosjekt bestående av 21 nettverk, med lærerutdanningen ved en regional høgskole som nettverksleder, med ca. 10 praksisskoler i nettverk. Faggruppen har hatt regelmessige møter, både med nettverksledere og Utdanningsdirektoratet. ITU har også bidratt med foredrag og innlegg i nettverkets møter. ITUs årsrapport 2005 17
Policy Nye læreplaner ressursgruppe for digitale ferdigheter Som en del av oppfølgingen av Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring har Utdanningsdirektoratet ledet arbeidet med å utvikle nye læreplaner. har vært representant i ressursgruppen for digitale ferdigheter. Gjennom arbeidet i gruppen har ITU bidratt med innspill og kommentarer til de ulike læreplanutkastene. Høringsuttalelser til nye læreplaner Koordinator: ITU Ingunn Bremnes Stubdal Geir Ottestad Marius Vikene Periode: Vår 2005 http://www.itu.no/meninger/1115625547.0/view Våren 2005 la ITU ned et betydelig arbeid i høringsuttalelser til utkast til nye læreplaner. ITU argumenterte da for at digital kompetanse måtte sterkere begrepsfestes og operasjonaliseres i læreplanene, at statiske tilstandsbeskrivelser ga få holdepunkter for progresjonsbasert kompetanseutvikling og for at bruk av digitale verktøy i liten grad var integrert i tradisjonelle faglige aktiviteter. Tendensen i de ulike utkastene som ble framlagt var også kritikkverdig da formuleringene om utvikling av digitale ferdigheter og bruk av digitale verktøy gikk fra å være relativt spesifikke til å bli meget generelle og samtidig færre. ITUs formelle høringsuttalelse konkluderte med at den femte grunnleggende ferdigheten var tilfeldige innslag i læreplanen. Digitale ferdigheter var ikke integrert i kompetansemålene, ikke knyttet til fagene på fagenes premisser og heller ikke differensiert i forhold til årstrinn. De foreliggende, sluttbehandlede læreplanene er interessante og er på mange måter oppløftende i forhold til utkastene som gikk til høring. Flere av ITUs betenkeligheter ble tatt til følge, og bruk av digitale verktøy ble tettere forankret i konkrete faglige ambisjoner. ITUs årsrapport 2005 18
Internasjonalt. Internasjonalt ITU skal være en internasjonal aktør og en attraktiv og interessant samarbeidspartner innen feltet IKT og læring ITUs årsrapport 2005
Internasjonalt DigEuLit A European Framework for Digital Literacy Prosjektleder: Kontaktperson: Partnere: Prosjektperiode: 2003 2006 www.digeulit.ec/ EUs elearning programme Allan Martin, Glasgow University CNRS, University of Lyon, Technical University of Lodz (Polen), Kainuu Vocational College (Finland), Reid Kerr College, West Lothian College (Skotland), ACU, CVU, Sønderborg Handelsskole (Danmark) Prosjektet er støttet av EUs elearning program med 146 579. Målene for prosjektet: to identify previous and ongoing projects, actions, and research relevant to digital literacy, and to analyse the results of such projects and actions; to map the conceptual landscape of digital literacy and define concepts and to prepare a framework for digital literacy, onto which existing and planned digital literacy schemes and programmes throughout Europe can be mapped; to identify examples of positive practice in the digital literacy area; to identify the elements of a toolkit to assist digital literacy providers in using the framework, and create exemplars of some of the proposed tools; and then demonstrate successful use of the framework and the sample tools with a range of target groups; to identify steps to sustain the framework and develop the toolkit beyond the project and finally to disseminate the those and other products throughout Europe. ITU skal arbeide med å kartlegge begrepet digital literacy i en europeisk kontekst. Prosjekter og forskningsresultater fra feltet digital literacy skal analyseres og oppsummeres. I tillegg ønsker man å spesifisere deler i et verktøyssett som kan anvendes av de som arbeider med digital kompetanse. ITUs årsrapport 2005 20
Formidling Formidling ITU skal bidra til økt kunnskap og dialog i det offentlige rom om bruk av IKT i utdanning. ITUs årsrapport 2005
Formidling IKT-ABC Veiledningspakke for skoleledelse Prosjektleder: Kontaktpersoner: Samarbeidspartnere: Periode: ITU, Making Waves AS, IBIS-IKT AS Ingunn Bremnes Stubdal/Trude Haram Frølich Trude Haram Frølich Making Waves AS, IBIS-IKT AS www.iktabc.no 2002 IKT-ABC er et veiledningsprogram i strategisk skoleledelse. Det er utviklet av ITU i samarbeid med Making Waves. Målet med IKT-ABC er å veilede skoleledere gjennom en prosess for å lage en godt forankret IKT-strategiplan for sin skole. Arbeidet med å utvikle en slik strategiplan er organisert i fem innsatsområder: Pedagogisk bruk av IKT, lærernes digitale kompetanse, elevenes digitale kompetanse, organisering og tilrettelegging, infrastruktur og programvare. Making Waves har gjennomført kurs for 69 skoler og IBIS-IKT AS har gjennomført kurs for 10 skoler i 2005. 79 skoler har altså laget sin egen helhetlige og skreddersydde IKT-plan. ITU har deltatt på en rekke konferanser, samlinger og kurs i regi av kommuner, fylkeskommuner og andre arrangører for å informere om IKT-ABC. Dette har gitt resultater i form av en økende interesse og pågang. Det er trykket en brosjyre som deles ut på tilsvarende arrangementer, og det er publisert annonser i Skolemagasinet, Skolelederen m.fl. Behovet for å satse systematisk, målrettet og helhetlig på implementering av IKT er økende i norsk skole etter at digital kompetanse er skrevet inn i læreplanen som blir gjeldende fra høsten 2006. Det er derfor behov for å koble flere leverandører til IKT- ABC. Forhandlinger med kursleverandører er igangsatt, og dette arbeidet vil fortsette i 2006. ITUs årsrapport 2005 22
Formidling ITU-konferansen 2005 Kreative dialoger ITU Prosjektleder: Vibeke L. Guttormsgaard Prosjektgruppe: Geir Ottestad Tone Dalegården www.itu.no/itukonf2005 ITU-konferansen er en viktig arena for resultater og teorier innen digital kompetanse, og en møteplass for forskere, utdanningssektor, policymakere og næringsliv på feltet IKT i utdanning. Konferansen finner sted hver høst, og har blitt arrangert siden 1997. Konferansen ble avholdt 20. 21. oktober i Universitetsbiblioteket på Blindern, UiO, som den niende konferansen i rekken. Det var til sammen 240 deltakere på konferansen. Kreativitet var hovedtema under årets konferanse. Kreativitet er en drivende kraft i unges digitale praksis, og er sentralt i utviklingen av digital kompetanse. Med ITUkonferansen 2005 ønsket ITU å skape dialoger, diskusjoner og refleksjon rundt barn og unges bruk av digitale medier. Lawrence Lessig var konferansens avslutningskeynote, og engsjerte med sitt foredrag om kreativitet og opphavsrettsproblematikk. Åpningskeynotes var Colin Lankshear og Michele Konbel. Avril Loveless var invited speaker, og Steven Fawkes fra BBC presenterte satsningen i Storbritannia. ITU presenterte nye funn fra ITU Monitor under konferansen, og utredningen Digital skole hver dag ble både delt ut og presentert. Samtlige konferansedeltakere fikk også ett års gratis abonnement på det kommende tidsskriftet Digital kompetanse. ITUs kreativitetspris ble delt ut under åpningen av Kreative dialoger, og ble med det lansert som en årlig pris. Prisen skal deles ut til skoler som arbeider kreativt og nyskapende med IKT i læringsarbeidet. Den første prisen gikk til Sandnes skole i Bjugn for prosjektet Heimsnekra hits. Åmot ungdomsskole og Huseby skole fikk hederlig omtale. Det var over 40 bidrag i konkurransen. Også i år ble konferansen dekket av elever fra Åmot ungdomsskole. Ved god bruk av digitalt utstyr publiserte de fortløpende artikler og bilder på konferansens hjemmesider. ITUs årsrapport 2005 23
Formidling Nettstedet www.itu.no Redaktør: Redaksjon: Periode: ITU Geir Ottestad Vibeke Guttormsgaard, Tone Dalegården, Marius Vikene (fram til mai) Løpende http://www.itu.no/ ITU.no er ITUs portal på Internett, og skal formidle alle aspekter ved ITUs virksomhet. I 2005 har ITU.no blitt drevet videre med en stabil vekst av nytt stoff, med vekt på nyheter og prosjektrelatert innhold, utvikling av emnekartet og strukturforbedringer i informasjonsarkitekturen. Forsiden har blitt redesignet, og synliggjør bedre variasjonsbredden i stoffet på ITU.no. Malsettene for vanlige sidevisninger har blitt endret, blant annet etter konklusjoner fra et mindre usability-studie redaksjonen gjennomførte. I snitt hadde ITU.no i underkant av 300 unike besøkende pr. dag i 2005. Hver besøkende så i snitt på 3 sider hver, og brukte i overkant av 6 minutter på siten. Oktober og november er perioden der trafikken er størst, med ca. 25% fler besøkende pr. dag. Dette er knyttet opp til ITU-konferansen. ITU.no har på den tekniske siden fått en oppgradering av programvaren for sidegenerering, Zope og programvaren for emnekartorganisering, Zope Topic Maps. I dette ligger det blant annet RSS-syndikering og søk i innholdet i PDF-filer. ITU.no er også et case for bruk av teknologien emnekart (Topic Maps) i formidling av fagrelatert stoff. ITU-skriftserie ITU Koordinator: Geir Ottestad Samarbeidspartnere Unipub forlag A/S Periode: 1999 2005 www.itu.no/dokumenter/rapporter/t1005734937_04/view ITUs skriftserie omhandler ulike tekster som tar opp utfordrende perspektiver relatert til IKT og utdanning. ITU ønsker gjennom skriftserien å bidra til systematisk kunnskap om IKT og utdanning, samt å skape refleksjon og debatt i feltet. Skriftserien kom med én utgivelse i 2005, knyttet til prosjektet IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst. Skriftserien er gitt ut av ITU, med Unipub forlag A/S som samarbeidspartner. Skriftsserien ble formelt lagt ned i 2005, og tidsskriftet Digital Kompetanse har nå tatt over som ITUs hovedkanal for formidling av forskingsresultate Guri-Mette Vestby og Patrik Hernwall Kultur for forandring? ITU skriftserie 29, Unipub, Oslo 2005 ITUs årsrapport 2005 24
Formidling ITUs utredningsserie: Koordinator: Samarbeidspartnere: Periode: ITU Geir Ottestad Unipub forlag A/S 2005 (avsluttet) http://www.itu.no/dokumenter/rapporter/t1026121774_27/ view Beskrivelse: ITUs utredningsserie består av tekster av en noe lettere sjanger. Siste utgivelse i utredningsserien var nr. 4 2005, "Digital sjangerlek på nye læringsarenaer". Tidsskriftet Digital kompetanse tar fra og med 2006 over som ITUs hovedkanal for faglig formidling. Utgivelser: Øystein Gilje. "Digital sjangerlek på nye læringsarenaer." ITU Utredningsserie 4, Unipub Oslo 2005 Tidsskriftet Digital kompetanse ITU Redaktør: Koordinator: Geir Ottestad Samarbeidspartnere: Universitetsforlaget Periode: Etablert vår 2005, første nummer prosjektert Q1 2006 http://www.itu.no/tidsskrift/ Våren 2005 ble beslutningen om å etablere et eget faglig tidsskrift ved ITU tatt. Tidsskriftet, Digital kompentanse/nordic Journal of Digital Literacy, har følgende formål: Stimulere til innovasjon i faglig og pedagogisk bruk av IKT i læring og utdanning i grunnopplæringen og lærerutdanningen. Dokumentere sammenhenger mellom digital kompetanse og læringskvalitet. Bidra til økt kunnskap og dialog i det offentlige rom om bruk av IKT i utdanning. Bidra til utvikling av et nasjonalt kunnskapsgrunnlag om utvikling av elevers, studenters og læreres digitale dannelse og kompetanse. Informere om internasjonale utviklingstrekk innen feltet digital kompetanse. Fungere som et forum for innspill og debatt. Ta over oppgaven som ITUs hovedkanal for forskingsformidling fra den avsluttede ITU skriftsserie. Tidsskriftet skal formidle aktuell forskning og bidra med kunnskap og kritisk refleksjon til den utdanningspolitiske debatten, gjennom fagfelevurderte artikler, faglige essays, kommentarstoff og presentasjon og anmeldelse av bøker og publikasjoner etc. ITUs årsrapport 2005 25
Formidling Målgrupper for tidsskriftet vil være forskere, skolemyndigheter, skoleledere i grunnskole og videregående skole, faglærere ved høgskoler og universiteter og andre som er opptatt av utdanning og skole. Forskning viser Redaktør: Redaksjon: ITU Ingunn Bremnes Stubdal/Trude Haram Frølich Tone Dalegården, Geir Ottestad, Marius Vikene www.itu.no/emnekategori/1084535301.9/forskningviser/view Forskning viser er en kortfattet og lettlest samling av forskningsresultater innen feltet IKT og utdanning. ITU ønsker med Forskning viser å formidle forskningsresultater ved å ta utgangspunkt i ulike temaer som er relevante for skoler som satser på en helhetlig bruk av IKT. Intensjonen er at dette skal være med på å gi nyttige innspill og ideer til hvordan man kan ta i bruk IKT på nye og varierte måter i undervisningssammenheng. I 2005 ble to nummer av Forskning viser sendt ut til alle norske skoler. Temaene var: IKT i flerkulturelle skoler Oslo indre Øst og Digitale skiller. ITUs årsrapport 2005 26
ITU-aktiviteter ITU-aktiviteter Publikasjoner Blog som kulturelt fenomen, Skolemagasinet 2/2005 Den digitale døråpneren?, Skolemagasinet 4/2005 Digital skole hver dag om helhetlig skoleutvikling (ITUutredning, Oslo, 2005) Expanding Possibilities: Project Work Using ICT. Artikkel i Human Technology: An Interdisciplinary Journal on Humans in ICT Environments ITU Monitor 2005 (Universitetsforlaget, Oslo 2005) Digital kompetanse i skolen (Universitetsforlaget, Oslo 2005) Geir Ottestad Geir Ottestad m fl Ola Erstad Ola Erstad, Vibeke Kløvstad, Morten Søby Ola Erstad Foredrag Digital kompetanse, Fagpedagogisk dag, Universitetet i Oslo. 4. januar Digital kultur for læring, REN-konferanse, Universitet i Oslo. 9. februar Foredrag om IKT-ABC i Tromsø, 21.februar Digitale læringsressurser, konferanse Høgskolen i Vestfold/Statens kartverk. 7. mars Digital kompetanse nye læreplaner, Utdanningsetaten i Oslo, konferanse 17. mars Digital agenda Rosingprisen, Den Norske Dataforeningen. Oslo, 25. april Digital kompetanse, Polyteknisk Forening, Oslo 18. april Cyborgs reflections on digital literacy, Explorings Digital Artefact: ICT and Humanities Summer School, Stockholm. 8. juni Digital kompetanse, Abelia, Oslo. 28. september Digitalt veikart, mer, videre, fortsett, fortsett, ITUkonferansen, 20. oktober ITU monitor, ITU-konferansen, 20. oktober Digital skole hver dag, ITU-konferansen, 20. oktober ITU-konferansen 2005, Digitale læringsarenaer Rundebordsdiskusjon med DLA-prosjektene, 21. oktober Digital kompetanse muligheter og utfordringer, Skolelederkonferansen, Lillestrøm, 17. november 2005 Foredrag om Lærende Nettverk, Skolelederkonferansen, Lillestrøm 17. 18. november Ingunn Bremnes Stubdal Geir Ottestad Ola Erstad ITUs årsrapport 2005
ITU-aktiviteter IKT-ABC, i samarbeid med Utdannningsetaten i Oslo og Ulsrud vgs, Skolelederkonferansen, 17. 18. november Fremtiden er nærmere enn du tror om digitale læringsressurser, VOX-konferanse, 17. november ITU monitor på vei mot digital kompetanse, IKTkonferansen i Troms, 24. november Digital kompetanse er viktig, men til hva? Røstadseminaret, 25. november IKT-ABC, i samarbeid med IBIS-IKT og Nesna vgs, IKT-konferansen i Troms, 25. november Fremtidens skole, Workshopen Krystallkula ved NTNU i Trondheim: 1. 2. desember Digital Kompetanse og L06, Førde, 6. desember IKT-ABC, Buskerud fylkeskommune, 13. desember Trude Haram Frølich Marianne Skogerbø Trude Haram Frølich Trude Haram Frølich Geir Ottestad Trude Haram Frølich Verv Medlem av ressursgruppen for digitale ferdigheter for utvikling av nye læreplaner, Utdanningsdirektoratet World Summit Award Norway, medlem av styret og juryen Medlem av elit2005 International Committee Filmklagenemnda, Statens filmtilsyn SANU samordningsprosjektet for nasjonale utdanningsportaler NKUL- programkomite HØYKOM-programstyre, 2005 2007 Faggruppen i Lærende Nettverk Ola Erstad (vara) Geir Ottestad Tone Dalegården Tone Dalegården Marianne Skogerbø Ola Erstad ITUs årsrapport 2005 28