SALG Service og Samferdsel SERVICE REISELIV SAMFERDSEL Hadeland videregående skole OFK ANSVAR LÆRING SAMHOLD UTVIKLING EKSTERN PRAKSIS UB ENTREPRENØRSKAP FAGBREV VS VIDERE STUDIER
I et historisk perspektiv: 1957: Lov om handelsgymnasier og yrkesskoler for handel og kontorarbeid Handelsskole: Lunner /Roa fra 1960-tallet Yrkesskole for handel og kontor, fulltid /dag og kveldsundervisning for de som ønsker «å løse Handelsbrev». (Alternativ: Økonomisk gymnas - eller «Stud-fag» etter vanlig gymnas) 1974: Lov om videregående opplæring («Reform 74») trer i kraft fra 1976: 3-årig videregående skole for handel og kontor på Roa fram til 1994. Store grupper elever valgte denne veien, et slags «økonomisk gymnas» 1994: Reform 94: RVO: «Handel og kontor fjernes med et pennestrøk» Kunnskapsløftet 2002: Vg1 Salg og Service Service og samferdsel og gradvis utvikling til dagens struktur på Vg2-nivå. Lærlingordningen: 2+2 modellen. Det har generelt vært liten interesse i næringene for å ta i mot lærlinger. Vi har merket en noe mer positiv trend det siste året.
På nasjonalt plan: Tabellen viser kun yrkesfag, ikke studiespesialiserende og studieforberedende. Sysselsatte i Norge innen Salg og serviceyrker: 557.000 = 22 % av alle sysselsatte. Tot. ant. søkere til v.g.s. var 78.000. Søkere til Service 3.600 dvs bare 4-5 %
Elever i Oppland 2014 Nivå Kl. Nord G Mesna Gjøvik Lena Hadel. Dokka Sum VG1 SS 18 30 19 14 47 0 128 VG2 IKT 12 18 8 38 Elevtall 2014: RLV 12 13 25 SSS 7 22 24 16 69 TRL 13 15 28 SUM 50 82 43 29 76 8 288 Karaktersnitt: Oppland, alle utd.program 3.65 Service og samferdsel: 3.43 Fagprøver: Inneværende år ca. 70 avlagte prøver i hele Oppland (OFK: Melding om Kvalitet og aktivitet 2014, side 105)
RLV LÆRLINGER FRA HVS: Mange fra utdanningsprogrammet SSA generelt ønsker studiekompetanse /Påbygging. Noe av forklaringen til dette er å finne i den historiske utviklingen, plansje 2. Innen reiselivsfaget er det svært få muligheter til læreplass. Vi har kun avgitt to reiselivslærlinger (til Norwegian). En trend er at bedriftene er noe mer positive til å ta i mot elever i praksis / tilknyttet PFO og lærlinger nå. M.h.t. resepsjonlærlinger, avgir vi en del lærlinger fra Hadeland til andre fylker (spesielt til Oslo og Akershus /Gardermoen) Eks. fra 2013: En lærling til Plaza (Oslo), 3 lærlinger til hoteller på Gardermoen (Akershus) og 1 lærling til Klækken (Buskerud) - samt en reiselivsmedarbeider til Norwegian (Oslo).
SSS LÆRLINGER FRA HVS: Den senere tid har det vært en jevn fordeling mellom elever som velger påbygg og elever som velger læreplass. De som har størst fokus på arbeid med UB er også de som i størst grad velger påbygg. Flere kontorlærlinger har de siste årene fått læreplasser i Forsvarets mediesenter og noen har gått til Oppland Fylkeskommune. Nå fins også mulighet er i kommunene. Innen salgsfaget er det noen matbutikker i nærmiljøet som tar imot lærlinger men vi trenger flere salgsjobber som passer bedre til elevenes interesser og ønsker. M.h.t. sikkerhetsfaget er dette den vanskeligste bransjen å finne lærlingplasser. Her opplever vi ofte at elever må vente på grunn av alder og at det er få bedrifter i nærheten som velger lærlinger.
Lærlinger Service og samferdsel, Oppland: Service & Samf Søkere 2012 Fikk plass Søkere 2013 Fikk plass Søkere 2014 Fikk plass Ant. plasser IKT-Serv 40 28 36 30 35 32 90 Kont Adm 15 13 12 10 17 15 38 Logistikk 0 0 2 2 2 2 4 Reiseliv 1 1 3 0 6 2 3 Resepsjon 4 4 8 7 6 4 15 Salg 19 13 17 12 12 11 36 Sikkerhet 6 3 2 0 4 3 6 Yrk. sjåfør 25 19 23 21 22 19 59 SUM S&S 104 91 103 82 104 88 261 PROSENT 88 % 80 % 85 %
Strategi for å få flere til lærefagene: OUY-rådgivning, motivasjon og elevsamtaler Flere praksisdager /uker i programfag og PFO Besøke yrkesmesser for å høre om lærefagene Tidligere elever på besøk for å snakke om fag Invitere bedrifter og fagopplæringskontorer Bedriftene tar sin del av samfunnskontrakten Hva slags kompetanse trenger Hadeland, Oppland, Norge, Europa? Til refleksjon: Forholdet mellom fagbrevkompetanse og høgskolekompetanse Lønn og arbeidsvilkår i bransjen i dag og i framtida Språkkunnskaper, allmennkunnskaper, mobilitet Arbeidsmarked og evne til omstilling i framtida Hva kreves av en leder innen bransjens ulike yrker